"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at du ikke kan si noe om medisin, har fått en følelse av at han og begynner å bli lei"oss", spesielt etter et utdagn fra han idag da han sa han vae lei mine reaksjoner.sa senere at gan elsker meg, men jeg føler sterrk at han og er frustrert, har ikke vært seg selv de siste dagene, barnslige kommentarer osv.. Han sa han var lei mine reaksjoner etter at han spurte hvordan d gikk med meg at jeg har vært så trist, og jeg svarte at du vet hvorfor. Han er nå pp tur med en kamerat og jeg håper han betror seg til kameraten, kanskje han kan se min side og.. Føler du noe ang hva jeg har skrevet nå.. 💚

Anonymkode: 6f666...987

Hvordan i all verden kan jeg nå inn til han.. Han vil jo ikke forstå.. 💚

Anonymkode: 6f666...987

[AnonymBruker]

jeg har spurt tidligere i tråden, men er annet spørsmål nå

jeg er ferdig student til sommer 2020. vil jeg bli lykkelig med jobben utdanningen gir? (helse)

tror ikke jeg kommer til å klare jobben, så etter jeg er ferdig med studiet tenkte jeg å ta fag der jeg kan drive for meg selv. slik jeg får en roligere hverdag. (er også innen helse) vil jeg klare det? vil jeg ende opp lykkelig karriere messing om ikke altfor mange år?

Anonymkode: a508b...eb9

[AnonymBruker]

Kvinne 43. De to siste årene har vært vanskelige. Vil det bedre seg? Hva med forhold/sexlivet? 

Anonymkode: 34545...a88

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han vet ikke hva han vil. Han har følelser for deg men holder igjen av en grunn. Dere kan ha en fremtid men jeg ser en litt kronglete vei. Vet du selv hva som holder han tilbake?

Lykke til 

Anonymkode: 4b496...35b

Tusen takk for svar! Dette var spennende. Jeg vet ikke helt. Føler det alltid er jeg som tar iniativ til å møtes, men han er alltid positiv til det og vi har det veldig fint sammen når vi treffes. Siden han er dårlig på å ta kontakt føles det som at han ikke er så interessert. Vet han har mye å gjøre med jobb og barn fra et tidligere forhold, men synes selv jeg har vært forståelsesfull for hans situasjon.

Kvinne 25 år

Anonymkode: e45be...ac6

[AnonymBruker]

Kvinne, 34 år. Har hus, bil, barn, jobb, lån. 

Han er mann 25 år, har ikke hus, bil, barn, lån, men jobb 😉

Fått følelser for en flott person der vi har veldig sterk kjemi, har forsøkt å overse det grunnet tanker om at vi er på ulike steder i livet, men viser seg at vi kanskje er mer lik enn jeg trodde og at vi ønsker mye det samme og har like verdier. Jeg har kommet over aldersforskjellen, og så smått begynt å tørre å håpe på noe mer enn vennskap. Treffes gjennom felles venner. 

Hva tenker du? Er følelsene gjensidig? Er dette noe jeg burde satse på og gi det tid til å utvikle seg videre, eller er det skivebom fra min side? 

 

På forhånd takk 

Anonymkode: d14a4...628

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 30

Kan du se om helse? (Har ikke noen alvorlige sykdommer/diagnoser men sliter litt fordeom)

Anonymkode: 21633...b34

Jeg ser hva du sliter med, men kan dessverre ikke kommentere for mye om helse. Jeg vil be deg om å ta opp dette med din fastlege, da jeg tror du kunne hatt nytte av å sette ord på det som er vanskelig for deg. 

5 timer siden, aiba skrev:

Kvinne 37. Ble jeg ditchet av min iranske bestevenninne pga min schizoaffektive/bipolare lidelse? Orket hun ikke mer? Eller var det sant at hun ikke hadde tid lenger pga jobb barn og kjæreste 

Det er en kombinasjon. Hun har ikke tid, men hun syns også at det tidvis ble krevende å være din venn. Ikke bruk din energi på dette, du vil få nye gode venner som står støtt gjennom stormene. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 42. Enke, barnløs. Sliter med å knytte meg til evt ny partner. Har en diffus mann i livet mitt som er litt «han det aldri ble» - det har aldri passet at det ble oss, likevel greier jeg ikke slippe ham. Han føles så trygg, og jeg trenger den tryggheten. 

Så...er det noe der med denne mannen? Og vil jeg evt tørre å satse igjen?

Anonymkode: 63679...a53

Forstår deg. Han er en god mann med et stort hjerte. Jeg forstår hvorfor du tiltrekkes ham og ikke klarer gi slipp. Han er snill og en mann som ville passet deg godt. Denne mannen har gått videre, selvom han tenker på deg av og til. Om det skal bli mer med dere, må du legge alle kort på bordet og fortelle ham hva du føler. Den sjansen kan du velge å ta, eller du kan la det være og vente til du møter en annen. Noen ganger, mitt råd, må man faktisk ta en sjanse. Du har ikke noe  å tape. Og ja, du vil satse igjen, men jeg ser frykten din. Ingen grunn til det, du skulle hatt mye mer tro på deg selv, du er et flott menneske med en nydelig utstråling. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ❤️ Selv om det ikke var helt det jeg håpte på!

Kan jeg spørre om jeg har en sjelevenn da? Vil jeg møte han?

Anonymkode: f3b76...a17

Jeg ser ikke at du har en sjelevenn pr i dag, men han kommer. Det kan ta noe tid, innen utgangen av 2020 har du møtt ham. Ønsker deg alt godt, ting ordner seg for deg, en ting om gangen. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper det er greit, men jeg har et spm til. (Kvinne 36. Du svarte meg tidligere at du så en mann med brunt hår og brungrønne øyne ift kjærlighet/forhold).

Jeg lurer på om du kan se noe om bosituasjonen min? Jeg leier en leilighet jeg ikke trives så godt i og leter etter noe annet. Drømmen er selvfølgelig å kjøpe, men ble ufør tidligere i år så det skal vel godt gjøres mtp økonomien dessverre. Uansett, ser du noe endring i boligsituasjonen min fremover? 

Anonymkode: ca8b3...3bd

Jeg ser ingen umiddelbar endring, men på sikt. Dette fordi du innleder et forhold til en mann, og boligsituasjon vil bli et tema. Lykke til

2 timer siden, Syvende sans skrev:

Tusen takk!

Blir rørt av det du får opp av min situasjon.

Jeg har virkelig innsett mine feil, og kan ikke forstå at jeg var i en slik negativ spiral og ikke tok imot hennes kjærlighetserklæring til meg. Ett ord som du virkelig traff meg med (Du vet det nok), var et ord ho ettertrykkelig sa til meg flere ganger.

Jeg prøver virkelig å ta hensyn til hennes nye tilværelse no, vil ikkje såre henne mer. Alikavel føler eg det fortsatt er noe mellom oss, er veldig godt at du også kan «se» det.

Jeg prøver å vere ydmyk og har gitt uttrykk for min anger, vil fremover lytte til ditt råd om å vise henne at jeg virkelig ønsker at vi muligens kan finne tilbake til hverandre.

Jeg har opplevt sterk personlig sorg også, så vet at dette livet her på jorden er veldig skjørt (Du skjønner kanskje hva jeg mener).

 

Det siste du skriver, ja jeg har fått den muligheten, men det er dette og alt som har skjedd som gjør til at jeg ikke har hatt energi til å satse på dette frem til no.

Du er virkelig flink❤️

Tusen takk for din skjønne tilbakemelding. Det varmet. Ja jeg vet du har innsett dine feil, og jeg vet du vil nå inn til henne på et tidspunkt. Selvom det kan se vanskelig ut nå, så vil det røre henne om du er oppriktig og ærlig om dine følelser. Det er grunn til håp.

Ja livet er skjørt og det er vondt du har måttet erfare det du har, men det har gjort deg til et reflektert og godt menneske. Jeg ønsker deg masse lykke til med denne kvinnen som du er så glad i og jeg heier på at dere finner sammen igjen. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da vil jeg og gjerne få prøvd meg.  

Dame 35 år, singelmamma. 

Er egentlig ikke på utkikk etter en partner og har vel kanskje ikke ønske om det heller men lurer på om du får "opp" noe angående det. Eller sånn generelt, hvordan blir livet fremover?

Anonymkode: 2adb8...2bb

Du er laidback og tar livet som det kommer. Det er en god egenskap og kan virke tiltrekkende. Det er en i dag som har deg i sikte men du får det ikke med deg, for du er ikke helt "koblet på". begynn å se deg rundt  Du trenger litt mer omsorg i livet ditt, selvom du har mange som er glade i deg. Det er noe som "mangler" og innerst inne kjenner du dette. Derfra kommer også ditt spørsmål. Og jeg ser du kommer til å bli lykkelig og tilfreds. Jeg ser også en utfordring med et barn, som vil snu til det bedre. 

All grunn til å være optimist. 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Dette var spennende. Jeg vet ikke helt. Føler det alltid er jeg som tar iniativ til å møtes, men han er alltid positiv til det og vi har det veldig fint sammen når vi treffes. Siden han er dårlig på å ta kontakt føles det som at han ikke er så interessert. Vet han har mye å gjøre med jobb og barn fra et tidligere forhold, men synes selv jeg har vært forståelsesfull for hans situasjon.

Kvinne 25 år

Anonymkode: e45be...ac6

Takk for at du bekreftet for meg at han har et barn, jeg så dette men våget ikke skrive det, var faktisk redd jeg bommet. Men for meg var dette en flott bekreftelse. Der har du også svaret på hva det er som holder ham igjen. Hold fast på det du vet, han ER travel med jobb og barn og har mye å tenke på. Snakk sammen om dette. Våg å ta det opp, dersom du virkelig liker ham. 

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 34 år. Har hus, bil, barn, jobb, lån. 

Han er mann 25 år, har ikke hus, bil, barn, lån, men jobb 😉

Fått følelser for en flott person der vi har veldig sterk kjemi, har forsøkt å overse det grunnet tanker om at vi er på ulike steder i livet, men viser seg at vi kanskje er mer lik enn jeg trodde og at vi ønsker mye det samme og har like verdier. Jeg har kommet over aldersforskjellen, og så smått begynt å tørre å håpe på noe mer enn vennskap. Treffes gjennom felles venner. 

Hva tenker du? Er følelsene gjensidig? Er dette noe jeg burde satse på og gi det tid til å utvikle seg videre, eller er det skivebom fra min side? 

 

På forhånd takk 

Anonymkode: d14a4...628

Du vet selv hvor landet ligger. Skivebom er det ikke, men han strever med aldersforskjellen. Du er kommet over det, men han trenger tid. Han liker det, men er ikke heeelt der enda at han ønsker innlede et forhold. Men gi det tid, det kan være verdt det, han er en god mann. Lykke til

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg har spurt tidligere i tråden, men er annet spørsmål nå

jeg er ferdig student til sommer 2020. vil jeg bli lykkelig med jobben utdanningen gir? (helse)

tror ikke jeg kommer til å klare jobben, så etter jeg er ferdig med studiet tenkte jeg å ta fag der jeg kan drive for meg selv. slik jeg får en roligere hverdag. (er også innen helse) vil jeg klare det? vil jeg ende opp lykkelig karriere messing om ikke altfor mange år?

Anonymkode: a508b...eb9

Husk at studiet du tar, gir deg flere muligheter og ikke bare nødvendigvis en jobb på et bestemt sted. Du er litt fastlåst i tankene dine om hvor du kommer til å jobbe. Å ta fag for å drive for deg selv kan være smart, men husk at det er krevende å starte for deg selv. Men jeg ser du trenger en roligere hverdag, av forskjellige grunner, og det er bra at du tar hensyn til det.

Du kommer til å klare dette, det kommer til å bli bra for deg, men du må bare se tingene med litt nye øyne  

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 43. De to siste årene har vært vanskelige. Vil det bedre seg? Hva med forhold/sexlivet? 

Anonymkode: 34545...a88

Ja det har vært vanskelig, men det skal ikke forbli slik. Du er lei deg for de to årene, føles på mange måter som borkastede år, men hvis du kjenner etter så vet du at du har lært mye og blitt sterkere. Det vil bli bedre, en av tingene som har vært vondt, vil løsne helt og ikke lenger være en utfordring. 

Du kommer til å møte et menneske som du blir god venn med. Dette kan utvikle seg til noe mer. Sexlivet.....jeg anbefaler deg å ikke gå for "tilfeldige forhold", da det vil gi deg mer smerte enn glede. Sexlivet kommer på gli det også, når ting faller på plass for deg

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

TS her. Jeg vil herved prioritere spørsmål fra nye brukere, og ikke gi gjentatte svar til en og samme person. Det tar for mye tid og krefter og det er mange spørsmål her. Noen oppfølgingsspørsmål vil jeg svare på, men ikke på alle. 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Kvinne, 23. Jeg er snart ferdig utdannet med en bachelorgrad i reiseliv. Mangler kun ett fag som jeg skal ta i september/oktober. Kommer jeg til å bestå dette faget? 

Per i dag har jeg en liten deltidsstilling som jeg har hatt ved siden av studier, men dette er ikke nok til å leve av. Jeg har søkt på jobb i Disney World i Florida (ett års-program). Her har jeg jobbet tidligere, men er så enormt usikker på om jeg får komme tilbake og jobbe ett år til. Min samboer har også søkt denne jobben - tror du det ordner seg slik at vi får dra dit sammen og jobbe sammen? 

Og hvis du vil svare helt generelt - ordner det seg jobbmessig for meg? Jeg er så stresset og redd for å ikke klare å betale leie uten nok inntekt. 

Anonymkode: f4981...88e

[AnonymBruker]

Mann 53! Kommer butikken min til å doble omsetningen neste år og kanskje selges etterhvert ?

Anonymkode: c99b6...8a6

[Syvende sans]

Tusen takk, dine ord gir meg håp❤️

[AnonymBruker]

Kvinne 53. Jeg sliter en del med psyken og det å komme meg ut av huset. Vil dette bedre seg? 

Anonymkode: a0f38...255

[AnonymBruker]

På 4.8.2019 den 1.29, AnonymBruker skrev:

Ok jeg skal være veldig ærlig med deg. Du har gått og håpet så lenge, så lenge, og når du nå sier at du kom hjem og fikk en følelse av at mannen din har gått i seg selv ang problemene deres, så er dette bare noe som gjentar seg og gjentar seg. Dette har du følt før, du har håpt det mange ganger, men blir skuffet gang på gang. Han tar seg kanskje sammen og møter deg ifht dette en liten stund, men så sklir ting ut, du blir skuffet og du får atter en gang tanker om å gå fra han. Men du finner unnskyldninger hele tiden. Hvorfor? fordi du innerst inne elsker ham. Du syns han er en god mann, men problemet dere har,frustrerer deg maksimalt og gjør deg trist. Og han skjønner virkelig ikke at det er så stort problem som du skal ha det til. Men det er det, det du savner er viktig for deg, og jeg tenker at det er på tide å se fremover. men en siste sjans må han få, for han ER en god mann, og det vet du. Si det til ham, at nå har du gått så lenge med dette, prøvd så mye, håpt så lenge, at nå klarer du ikke mer. Du må fortelle ham det, så han forstår det. Ikke tomme trusler, men du mener det faktisk. Og jeg tror det må bli slik, du trenger en "ny vår", om du skjønner, du trenger revitaliseres. Men du er livredd for økonomi, det ene barnet, hvordan han vil ta det,venner og familie...og de vil lure og du ønsker ikke si hva som er hovedårsaken, og det trenger de heller ikke vite. det er veldig privat. Men ikke gå slik i årevis og lur på dette, ta et valg, men gi ham EN siste sjanse, det fortjener han. Lykke til. 

 

Han elsker deg, men du kommer ikke til å bli lykkelig uten tydelige tegn på hengivenhet nei. Det er noe du trenger sårt og inderlig og dette må du ta til etterretning. Gratulerer med første barn forresten - du kommer til å bli en super mamma, som stresser og passer på og knoter litt i starten, men det går seg til. Snakk med mannen om dine behov! 

Barn kommer, men jeg kan ikke gå nærmere inn på det med barn. Ta den praten - og ta det derfra  

Det kommer ikke til å skje snarlig at du får samme lønn som han, men det kan skje om noen år. Da ser det ut som noe endrer seg ifht jobb. Ja, du vil bli en god mor, men du må passe på så du ikke gjør de feilene du mener din egen mor gjorde. Du vet hva det er, men du har i deg alt du trenger for å være en god og kjærlig mamma. Lykke til

Det er mye jobb i starten. Det vil løsne. Dere vil finne ut av en måte å balansere det på. Du vil komme deg videre med en bedre jobb etterhvert, uavhengig om du tar den videreutdanningen eller ei. Lykke til og gratulerer med kjærligheten. 

Du må snakke med ham om det, litt etter litt. Er han den rette for deg så vil han forstå og ta det i mot. han ser ut til å være en mann som klarer bære hele deg og det er viktig for deg. Ta den praten nokså raskt, det er viktig for forholdet. Jeg har tro på et godt forhold her, men du må slippe litt av frykten og gå i tillit.

Du har fått hinsides dårlige svar. At du bør ta selvmord? seriøst, det er det drøyeste jeg har hørt og det skal du overhode ikke ofre en tanke en gang. Aldri, det skal du ikke gjøre! Du har livet foran deg, du har mange muligheter og det er gode sjanser for deg! Bare gi det litt tid og husk at om det ikke funker de første månedene, så finnes det litt drahjelp å få. Skriv det bak øret. Men du kommer til å bli glad

Du tenker en del på dette med barn pga alderen din. Jeg kan ikke gå for mye innpå barn, da dette er svært sensitivt. Men jeg ser barn i livet ditt. Hvordan kan jeg ikke si så mye om, men du vil bli beriket av det. Ja det er mulighet for samboerskap men grunnet din bakgrunn bør du ta tiden litt til hjelp og ikke rushe. Snakk mye sammen om det som er vondt. Jobb får jeg ikke opp, annet enn om to år - da skjer det en endring. 

Dette er vanskelig for jeg kjenner på en kompleks situasjon, som om han ikke er fullt og helt din? jeg vet ikke helt hva dette kommer av. Er han på et eller annet vis litt "låst"? Han føler mye for deg, men jeg er usikker på om dette er rette veien å gå videre. Det er antakelig ikke dette du vil høre, men det er mulig det er bedre å gi slipp. Tillit vil komme tilbake, kjærligheten vil komme og forbli. Men ta deg tid. Alene kommer du ikke til å være lenge, uansett hva du velger. 

Ja, det vil dukke opp noe du ser på som et kupp. Slik du har det nå går utover din trivsel så vær på jakt og ha tro på at det løser seg, for det gjør det. Lykke til

Anonymkode: 4b496...35b

Hei og takk for tilbakemeldingen.Du har rett i at det går utover min trivsel å bo der jeg bor nå,det er veldig bråkete døgnet rundt.Jeg ble glad at du er så positiv så jeg håper din intuisjon er riktig.

Anonymkode: 40007...bbd

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett spørsmål: mannen jeg møtte på ferietur som jeg følte likte meg også, burde jeg reise tilbake neste år? Altså, følte han den samme tiltrekningen for meg, eller var han bare snill mot meg pga jobben hans og alt det? Jeg var så dum at jeg reiste meg fra benken og gikk uten å få kontaktinfoen hans og finner han ikke på facebook, så den eneste måten jeg kan møte han igjen er å komme dit neste år og han sa jeg burde komme tilbake, men som sagt vet jeg ikke om han sa det fordi han likte meg på den måten eller om han bare var en utrolig grei fyr. 

Anonymkode: 2f99e...25d

[AnonymBruker]

På 6.8.2019 den 0.10, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 23. Jeg er snart ferdig utdannet med en bachelorgrad i reiseliv. Mangler kun ett fag som jeg skal ta i september/oktober. Kommer jeg til å bestå dette faget? 

Per i dag har jeg en liten deltidsstilling som jeg har hatt ved siden av studier, men dette er ikke nok til å leve av. Jeg har søkt på jobb i Disney World i Florida (ett års-program). Her har jeg jobbet tidligere, men er så enormt usikker på om jeg får komme tilbake og jobbe ett år til. Min samboer har også søkt denne jobben - tror du det ordner seg slik at vi får dra dit sammen og jobbe sammen? 

Og hvis du vil svare helt generelt - ordner det seg jobbmessig for meg? Jeg er så stresset og redd for å ikke klare å betale leie uten nok inntekt. 

Anonymkode: f4981...88e

Du kommer til å bestå men det krever en del av deg. 

Mest sannsynlig ordner det seg slik at dere kan dra sammen. Det kan se slik ut. 

Jobbmessig vil det være litt krøkkete og jeg forstår bekymringen din. Du må ta en liten "omvei" som du ikke forutså, men det vil løse seg likevel  

På 6.8.2019 den 1.10, AnonymBruker skrev:

Mann 53! Kommer butikken min til å doble omsetningen neste år og kanskje selges etterhvert ?

Anonymkode: c99b6...8a6

Ikke dobles nei, men øke. Det vil ta tid å komme dit at det dobles, men du er på god vei. Ikke selges med det første, gi det litt mer tid. 

På 6.8.2019 den 11.36, AnonymBruker skrev:

Kvinne 53. Jeg sliter en del med psyken og det å komme meg ut av huset. Vil dette bedre seg? 

Anonymkode: a0f38...255

Dette kan bedre seg, men kun hvis du tar i mot hjelp og jobber aktivt med å bli bedre selv. Ønsker deg alt godt. 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bare ett spørsmål: mannen jeg møtte på ferietur som jeg følte likte meg også, burde jeg reise tilbake neste år? Altså, følte han den samme tiltrekningen for meg, eller var han bare snill mot meg pga jobben hans og alt det? Jeg var så dum at jeg reiste meg fra benken og gikk uten å få kontaktinfoen hans og finner han ikke på facebook, så den eneste måten jeg kan møte han igjen er å komme dit neste år og han sa jeg burde komme tilbake, men som sagt vet jeg ikke om han sa det fordi han likte meg på den måten eller om han bare var en utrolig grei fyr. 

Anonymkode: 2f99e...25d

Jeg tenker at du skal avvente. Ett år frem i tid er lang tid. Han var hyggelig og høflig pga jobb men også fordi han likte deg. Men det er for risikabelt å sette alt på vent for denne mannen. Om et år er situasjonen nokså annerledes og du vil ha en annen i sikte da. Så ikke planlegg nye ferie dit enda  

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

På 5.8.2019 den 21.46, AnonymBruker skrev:

Hvordan i all verden kan jeg nå inn til han.. Han vil jo ikke forstå.. 💚

Anonymkode: 6f666...987

Han har forstått det for lenge siden men det er et svært betent tema og han blir såret /skuffet hvergang du tar det opp. Du har gjort alt du kan.

Gi medisinen sin tid nå og se om det kan funke. Gjør det ikke det er det forståelig om du velger å gå. Han vil bli svært lei seg men innerst inne forstå. Ønsker deg alt godt! 💚

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Skrev til deg i slutten av juni. Det gjelder denne mannen jeg har truffet i snart ett år. Her bar spørsmålet og svaret du ga:

«Truffet en flott mann for snart ett år siden. Kjemien er der og vi har det veldig bra! Vi treffes flere ganger i uken og kan prate om alt, vi ringes også nesten daglig. Dessverre er det visse omstendigheter som gjør ting vanskelig. Synd, for vi er så like, både i hva vi liker og meninger, tiden står stille når vi er sammen og jeg har ett veldig behov for å være nær han. Som sagt, snart ett år er gått og jeg lurer på om det noen gang blir oss. Han er vanntegn og jeg er ildtegn. »

«Jeg ser hindringen. Den er stor og det vil ta tid å overvinne den. Det er opp til han, han rives innvendig fordi han føler det på samme måten    . Det blir dere to til slutt men du må være tålmodig. «

Jeg har vært tolmodige lenge nå. Jeg har fått bekreftet at han føler det samme, dette viste jeg ikke da jeg skrev til deg sist, selvom jeg forsto at han brydde seg. Ham har nå fortalt at følelsene for meg er gjensidig, han er forelsket, men vet ikke om meg og han er riktig. Jeg tror og håper at det er det, jeg føler hvertfall det. Han ba meg gi han mer tid, men jeg spises opp innvendig av usikkerhet. Ser jo at du skrev at det blir oss til slutt, men jeg må være tolmodig. Lurer likevel på hvor mye lenger jeg må vente på en avklaring. Jeg tror det blir oss til slutt, men snakker vi uker, måneder eller år? 

Håper du kan se noe. Tusen takk ❤️

Anonymkode: 03e89...fd7

[AnonymBruker]

Dame 35 år. Jobbet mange år i helsevesenet, men har vært lei lenge. Ønsker meg noe helt annet og ikke turnus. Kommer dette til å skje? Jeg har søkt litt diverse jobber uten hell. 

Anonymkode: fbef5...015

[AnonymBruker]

Jeg er så ulykklig forelsket i min kjære kollega. Vi er begge gifte og han har akkurat blitt pappa. Der kjennes helt håpløst ut og jeg prøver å komme meg videre, men klarer det ikke. Har du noen råd eller ser veien videre?

Dame 44🤷🏻‍♀️

Anonymkode: d6d6e...bf1