Leviora's engler og demoner

[Leviora]

Toåringen går tydeligvis gjennom en turbulent tid nå, og det begynner å tære på både min tålmodighet og styrke. Alle aldre har sine gleder og utfordringer, men to-treårsperioden er tøff, altså. Han begynner å bli mer selvstendig, men er fremdeles for liten til å klare alt selv, og da blir det fort kræsj. I et øyeblikk spør han gledelig om hjelp, i det andre er det katastrofalt om jeg bare spør  Han forstår mye, men likevel ikke alt, og når han ikke forstår, er det ubegripelig trist og frustrerende. Og så skal han selvfølgelig teste hvor langt han kan strekke strikken for å få viljen sin, og da er det noe dritt å ha en prinsippfast og konsekvent mamma. I dag hadde han en skikkelig dårlig start på dagen og jeg måtte levere han fra meg i barnehagen mens han gråt. Det er skikkelig sårt når man som mamma gjør alt en kan for å rette opp i hva enn det er som er galt, uten å lykkes  

Vi hadde et tilfelle her forleden hvor vi kræsjet fullstendig og jeg får vondt i magen bare av å tenke tilbake på det. Etter sikkert 20 beskjeder fra ulike vinkler om å avslutte leken i barnehagen, ga jeg ham én sjanse til, hvis ikke måtte mamma legge på plass leken og ta ham med ut. It happened. Og det smalt. Fytti katta. Det var ikke bare-bare å sjonglere mellom en vimsete storesøster og en sønderknust lillebror på tur ut. Det tok oss sikkert 15-20 minutter å komme oss ut, da han mistet evnen til å gå og skulle IKKE bæres. Bilturen hjem er kort, men det føltes som en evighet! Da jeg omsider fikk tatt han opp fra bilsetet fikk vi endelig møtt hverandre på en god måte, reparert skaden og avsluttet med en gjensidig, varm klem. Jeg skjønte at det var dypt fornærmende å frata han den muligheten til å gjøre det selv, for det var det eneste han ville da han først skjønte at jeg mente alvor, og da jeg sa unnskyld fra hele mitt hjerte så jeg at han lettet med en gang. Vi lærte i det minste noe begge to. Når mamma henter i barnehagen må lillebror legge leken på plass, ikke mamma. Når jeg nå gir ham det ultimatumet får han det plutselig travelt med å gjøre det selv  Det er lett å være etterpåklok og tenke at jeg hadde spart oss for masse gråt og fortvilelse om han bare fikk gå tilbake, plukke opp leken på nytt og legge den tilbake selv, men igjen, det er dette med å være konsekvent og stå for det man sier  "Alt dette fordi han ikke fikk putte en leke tilbake i en kasse?" Jepp. Velkommen til toåringenes verden. It will pass. Må minne meg selv på det.

 

Spørs om jeg skal slepe meg ut døra og se om jeg får klipt plenen før jeg henter i barnehagen - nå ser det ut som det ikke bor folk her... Kroppen fikk sjokk etter å gjort noe tyngre fysisk arbeid i går. I dag er sentralnervesystemet ute og kjører, så det er vondt å sitte, ha på klær og få klem  Det verste er at jeg ikke er overrasket over hvilke ting som skjer med kroppen min lenger. Har for lengst akseptert at den finner på mye rart  Desto viktigere å ut og røre seg i dag, så den ikke får viljen sin (ligge lat i sofaen).

[Leviora]

Deilig å våkne med dundrende hodepine. Håper det gir seg utover dagen, for jeg har vært så glad for å ha hatt flere smertefrie dager på rad!

I går bestemte jeg meg for å gå tur. Selv om hodepinen har vært fraværende har stress, angst og ubehag preget de siste dagene, og jeg måtte ut for å prøve å roe det ned. Det var visst en lur idé, for 10 000 skritt i marka gjorde underverker  Dørstokkmila er lang, og hver gang jeg kommer meg ut er en seier. Håper bare ikke det er fysisk aktivitet som har trigget hodepinen, men heller dårlig søvn.

Lillebror våknet da vi la oss og endte opp i vår seng. Der fant han ikke roen og jeg ble vekket flere ganger av spark i ryggen. Mannen tok ham med på stua, så de sov resten av natta på sofaen og hadde det riktig så koselig. Leggetid og søvn er en av de største utfordringene vi har for tiden. Krysser fingrene for at det er en fase og at det går over snart. 

Har ny legetime i dag, og får mest sannsynlig prøve en ny medisin. Føler meg rimelig ambivalent. Gleder meg til å se om dem fungerer, men er livredd for alle de fæle bivirkningene. Det er stor sjanse for kraftig forverring i starten. Er glad jeg leste meg opp om medisinen og er forberedt på hva som kan skje. Frykter det verste og håper på det beste.

Hvis jeg i det hele tatt kommer meg til legen. Nå kjennes det mer og mer ut som migrene. Blæhr.  

 

Edit: TMI  Nå skjønner jeg absolutt ingenting av denne menssyklusen. Hadde EL rundt den 16, og fikk plutselig en liten blødning den 20. Brunlig slim  Jeg tenkte som så at «åja, enda en forsinket EL, dette var sikkert eggløsningsblødning». Men så startet en lett, rosa blødning i går, og i dag virker det som mensen allerede er her. Ikke har det skjedd rett etter sex heller  Nå krisemaksimerer jeg og tenker at nå MÅ jeg ha vært gravid!  Var det festeblødning?  Jeg har aldri hatt tull i syklusen uten å gå på prevensjon før, så dette er noe nytt. Tenker at det ikke bare kan være stress heller, for jeg har jo hatt krise dårlige perioder i ungdomstiden også. Spørs om jeg må ta opp dette hos legen i dag  

En ting som dukker opp i tankene er PCOS (typisk meg å anta noe sånt). Det forklarer mye av det som foregår i kroppen, egentlig. Men er det ikke vanlig å ikke få EL i det hele tatt da? For dét kan jeg skrive under på at jeg har  🐌🐌🐌

Endret 26. september 2019 av Leviora

[Leviora]

Må bare skryte litt mer av vikarlegen altså. Snakk om snill og bedagelig type! Vi fikk snakket litt om hvordan formen har vært og om løst og fast. Setter alltid pris på uhøytidelige leger med humor, og det er fint å kunne komme hos en lege som får deg til å dra på smilebåndet føle at livet ikke er så halvgærent likevel. Jeg nevnte det med menssyklusen og han var snar med å sende en henvisning til gynekolog. Der blir det tatt en grundig undersøkelse og livmorhalsprøve samtidig. Sånne plutselige mellomblødninger i en ellers stabil syklus er verd å sjekke ut. 

Det begynner å hope seg opp med avtaler på diverse sykehus nå. Håper ikke neste avtale kræsjer med en annen 😛 

Jeg koser meg med strikking i dag. Hodepinen gikk heldigvis over, så jeg nyter å kunne sitte inne med kreativt arbeid uten å kjenne på hverken angst, smerter eller dårlig humør  

[Leviora]

Vi har klart å bli forkjøla. Igjen  Jeg og Lillebror hoster hvert sekund og jeg har fått stemmen til en hes, gammel mann. Lillebror får hosteanfall, våkner og er tilsynelatende utrøstelig. Helt til morsinstinktet klinker til med sin intuisjon. Alltid et triks på lur!

Jeg tror unger er lagd sånn at de skal være på sitt desidert søteste og fineste midt på natta for at foreldre ikke skal gå av skaftet. Lillebror, altså... 😂😍 Jeg smelter! Jeg har ledd, jeg har grått tårer av glede, stolthet og kjærlighet på én gang og tenkt at søvn kan vente - disse timene er fantastiske, og de får vi ikke tilbake. Sove kan vi gjøre på sofaen sammen i morgen  

Jeg ble ferdig med pannebåndet til Storesøster i dag og har dermed fullført et strikkeprosjekt for første gang. Stolt  Det bli ikke veldig pent sydd sammen, men det ble mye bedre enn jeg hadde trodd. Herregud, jeg snakker om et pannebånd. Unger strikker jo det på barneskolen  Oppvarming før prosjekt Genser fullført.

... og der startet hostingen på naborommet igjen. Føler med ham!

[Leviora]

Å stelle i stand lekerommet ble litt av en suksess! Ungene storkoser seg nede og det var utrolig deilig å få samlet lekene på ett sted. Rommet er kombinert peisstue og lekerom, så vi kan bli med ned og leke eller sitte i sofaen og bli servert "is" og "pannekaker". I dag satte de i gang med å leke brannmann, mens jeg og mannen var tilskuere i sofaen. Storesøster spilte rollen med innlevelse til fingertuppene mens Lillebror ble beordret hit og dit og måtte prøve å henge med så godt han kunne. Måten alt utspilte seg på, alt som ble sagt og gjort...  Vi måtte begrave oss ned i sofaputene for å skjule at vi lo oss forderva. En toåring og en fireåring sammen er fantastisk underholdning til tider  

Jeg har tenkt å male rommet, men står bom fast når det gjelder fargevalg  Fargen bør oppleves som varm, men må ikke kræsje med den mørkegrå sofaen og mørkegrått gulv. Rød/oransje-toner er utelukket, blått er helt uaktuelt, jeg vurderer grønt, men det er vanskelig å finne en som oppleves som varm uten å gå over i gult. Jeg får ta en tur i fargehandelen og skaffe noen prøver så jeg kan få sett fargene på veggen.

[Leviora]

Lillebror våknet akkurat idet jeg hadde lagt hodet på puta i går kveld. Det ble litt av ei natt med masse gråt, snørr og feberfantasier. Stakkaren falt ut av senga også  Han insisterer på å ligge ytterst, og selv om jeg prøver å klamre ham fast hadde han klart å åle seg ut av grepet mens vi begge sloknet for et øyeblikk. Klokka halv fem sovnet han endelig og sov godt til storesøster våknet klokka 6. Misunner mannen som kan sove gjennom alt. Han visste ikke at Lillebror hadde vært våken i natt, til tross for hyl og gråt bak ryggen hans

Jeg skjønte da han våknet første gangen at enda ei natt med lite søvn garantert ville føre til migrene. Anfallet startet fra morgenen og mannen måtte være hjemme med Lillebror. Dette anfallet holdt på å ta knekken på meg. Fytti katta.

Føles grusomt å være helt ute av stand til å fungere. Høre at han roper "mamma" uten å kunne gå bort og trøste.

Zombiemodus resten av dagen. Hater, hater, hater migrene.

[Leviora]

Oh my f* god...  Hadde jeg visst at den nye medisinen kunne gi meg slike bivirkninger hadde jeg lett takket nei. Herregud! I tillegg viser det seg at det bør "vises forsiktighet ved samtidig bruk av triptaner" og jaggu kan jeg fortelle at man bør være varsom. Og jeg traff blink med å ta en annen medisin som ikke er direkte kontraindisert, men som ga felles bivirkninger en superboost! Gårkvelden, natta og denne morgenen har vært er rent mareritt med de verst tenkelige bivirkninger; ekstrem akatisi, forvirring, angst, hallusinasjoner, skjelvinger, kramper, ekstrapyramidale bivirkninger, ekstrem kvalme og på toppen av det hele er det stor sjans for at jeg har fått seretonergt syndrom. Hurra!

Jeg sto i dusjen og hørte plutselig at mannen kom hjem. Men han kom ikke innom badet slik han pleier, når han hører jeg står i dusjen. Siden ingen kom sto jeg der og var livredd for at noen hadde brutt seg inn. Trodde jeg skulle besvime av skrekk! Jeg skrudde av dusjen, og hørte ikke en lyd. Bare innbilning. Så ble jeg overveldet av den ene katastrofetanken etter den andre. Morsomt! "That's it", tenkte jeg. Jeg vil tilbake til mitt gamle liv   Legen er borte i dag, så jeg bestilte time hos KRY så jeg får høre hva jeg kan jeg gjøre videre. Nå vil jeg tilbake til den gamle medisinen så fort som mulig, men da er det greit å få konsultert med lege først.

Litt av en dag  

[Mumsy]

Huff så grusomt 

Håper det ordner seg med ny/gammel medisin fort!! 

klem til deg.

[Leviora]

13 timer siden, Mumsy skrev:

Huff så grusomt 

Håper det ordner seg med ny/gammel medisin fort!! 

klem til deg.

Takk!  

[Leviora]

«Huffda, ha deg på legevakten om du ikke kommer inn på legekontoret ditt!» var beskjeden fra KRY-legen. Flaks at jeg slapp å betale for den timen  Jeg kom endelig gjennom til legekontoret og vikarlegen ble forferdet og sa jeg måtte komme med én gang. Da kom vi heldigvis fram til en løsning. Nå er det bedre, ligger bare og hoster på meg sixpack, ellers bra

Lillebror er fremdeles hjemme med hoste og feber. Han er tapper, den karen, det skal han ha! Vi har fyret opp i peisstua/lekerommet og det er ikke med måte på hvor vi kosær vårs. Nå ligger jeg igjen og spekulerer om hvilken farge jeg vil ha på veggen. Og jeg sa til mannen at han må snakke med en murer som kan fikse muren bak peisen. Det er altså så kjekt å ha en håndtverker som samboer! Ekstra kjekt når han samarbeider tett med andre flinke håndverkere av alle slag  

[Leviora]

Fortsatt ikke i sovemodus. Får håpe noen kaffekopper redder morgendagen  

I kveld startet jeg med å strikke min første genser. Det er helt vilt! Har hatt lyst til å gjøre det i en evighet, og nå er jeg endelig i gang  Det er heldigvis et sånt type garn hvor feil ikke er så lett å oppdage  Det ble en telefon til svigermor i løpet av kvelden, men ellers går det veldig bra! Kanskje ikke den beste vrangborden som noen gang er strikket, men er man nybegynner, så er man nybegynner. Skylder litt på garnet også, for det er ikke så lett å se på maskene om jeg har strikket rett eller vrang. Med min ikkeeksisterende hukommelse strikker jeg en maske og må se tilbake på den om den var r eller vr  Blir godt å bli ferdig med vrangborden, da er det plankekjøring helt frem til jeg må dra hos svigermor og få hjelp når det skal felles masker til armer. Det er visst ikke å bare felle av sånn ca der man tror de skal sitte  

 

Mensen kom plutselig, hurra! Det var selvfølgelig lite vits med katastrofetanker om graviditet og trillinger denne gangen også. Men fra å bare «heisann, der er du, ja, trenger jeg en ibux denne gangen?», har jeg plutselig fått tilbake tenårenes menssmerter fra helvete. Skjønner ingen verdens ting. Jeg blir så oppgitt av denne kroppen  Vi var på butikken i dag og jeg måtte knele mellom hyllene - så ille, faktisk! Og hva skjedde da? Jo, den posituren åpnet krana og jeg fossblødde gjennom den lyse buksa. Håper jeg rakk å komme meg inn i bilen før noen så det, og takk og lov for at vi har skinnseter  

Neida, så. Har ikke hatt migrene i dag, da  Og fikk gjort masse fint til tross for monstermensen og febertrøtt unge  

[Leviora]

Jeg vil bli frisk!  Nå er det nok. Ny magekatarr på toppen av alt. Nei og nei, dette har vært noen fine dager  

Jeg stortrives derimot med å nyte utsikten hjemme. Elsker høsten! Gleder meg til formen er bedre, så jeg kan dra ut og gå tur igjen. Sist var det helt magisk

Har endelig fått begynt på den gamle medisinen igjen og kjenner en etterlengtet virkning. Ah, søvn  Gjett om det skal bli godt å kunne få sove så fort jeg legger meg under dyna i kveld. Jeg er tydeligvis ikke en sånn som tåler søvnmangel  

Ellers har jeg spilt masse piano i det siste. En fin distraksjon fra smerte og tanker. Strikking slår ikke piano når det gjelder avkobling! Jeg hører mye på låta «Just like any other» ❤️❤️❤️❤️ av Foy Vance og elsker å spille den (den som vil høre den må søke på live-versjonen!), og jeg har begynt å øve inn flere julesanger da repertoaret har vært relativt lite i alle år. «Nordnorsk julesalme» er den nye favoritten. Nå skal jeg søke opp flere julesanger på piano for inspirasjon   

Endret 3. oktober 2019 av Leviora

[Leviora]

Dette "bli ny"-prosjektet i form av å leve et bedre liv går trått. Det er faktisk enda mer frustrerende å ha dårlige dager når jeg nå har lært meg delvis hvordan å takle det. Det er som om jeg sitter med ei flis i foten og pinsett i hånda, men evner bare ikke å ta det steget med å plukke ut den jævla flisa. Det er noe som stritter i mot, og i det siste har det ballet på seg med så mye negativitet, smerter, sykdom og drit at jeg ender opp med å ligge på sofaen og bare stirre i taket, apatisk og handlingslammet.

Fun times.

[Leviora]

I kveld fikk jeg et skikkelig stikk i mammahjertet  Huff. Storesøster har jo brukt litt lengre tid enn sine jevnaldrende på det ene og det andre, og det er helt OK, men hun er utrolig selvbevisst og i kveld ble det helt tydelig hvor mye det faktisk plager henne  Språk har vært en utfordring, hun blir stadig bedre, men R-lyden er vanskelig og vi har sett henne synke sammen når hun prøver og ikke får det til. I kveld leste vi eventyr, et Storesøster kan utenat, og da hun tok ordet var hun SÅ nær med å uttale rulle-R! Jeg ble kjempeglad og ga henne masse skryt for det, og etterpå motiverte jeg henne til å prøve en gang til. Da hørte hun selv at det ikke gikk, og hun ble så lei seg  Jeg spurte om hun ble lei seg for at hun ikke får det til, og da så jeg at tårene begynte å trille mens hun sank sammen i senga  Opp i fanget for en kjempeklem  og enda mer skryt og oppmuntring for at hun er flink og prøver. Jeg forklarte også at det er kjempemange barn som ikke klarer å si R, og at det går helt fint å ikke kunne det enda - men poengterte samtidig at det er viktig å ikke miste motet og gi opp hvis noe er vanskelig, det finnes mange ting mamma også synes er vanskelig, osv. Så sier hun: "Men alle vennene mine klarer det. Jeg får det ikke til " Jeg får så vondt av henne!

Jeg vil så gjerne hjelpe henne, men vil samtidig ikke gjøre det til en greie hvor hun føler seg presset til å gjøre noe hun ikke får til. Det er jo langt i fra noen hast å lære R-lyden, hun er bare 4, men det må føles utrolig vondt for henne å være den "eneste" som ikke får det til  Kanskje det er best å ikke fokusere på det i det hele tatt, og satse på at det kommer av seg selv? Det var jo sånn hun ble bleiefri  Hadde ikke fått beskjed om å gå på do på månedsvis, helt til hun plutselig tok initiativet selv og var tørr etter en uke. Hmm...  

[Leviora]

Lillebror har fått for seg at han skal stå opp uten mål og mening midt på natta. Prøve en matbit, kanskje? Yoghurt? Ja. Yoghurt høres bra ut. Får yoghurt. Spiser ikke yoghurt. Slår seg totalt vrang og vræler om å få spise yoghurt når vi går fra bordet. Akkurat den gåten jeg er lysten på å løse kl 1 på natta  Nå er det pappa sin tur til å lure toåringen i seng. Hører han leser en bok for tredje gang. Alle gode ting er tre?  

[miore]

Vår fireåring får ikke til rulle-R i alle fall! Hun har aldri tenkt på det før nå i sommer, men plutselig begynte hun å skarre over natten. Og ikke "normal" skarring heller, hver R tar ca 1.5 sekund å uttale, og er det mer enn én R i et ord er det umulig å høre hva hun prøver å si over all skarringen  Vi prøver å ikke gjøre noe nummer ut av det. Tenker det ikke er krise om hun fortsetter å skarre, og blir det kjipt for henne selv tenker vi at hun kan prøve logoped - men det er uaktuelt før hun er større, minst skolealder.

[Leviora]

2 timer siden, miore skrev:

Vår fireåring får ikke til rulle-R i alle fall! Hun har aldri tenkt på det før nå i sommer, men plutselig begynte hun å skarre over natten. Og ikke "normal" skarring heller, hver R tar ca 1.5 sekund å uttale, og er det mer enn én R i et ord er det umulig å høre hva hun prøver å si over all skarringen  Vi prøver å ikke gjøre noe nummer ut av det. Tenker det ikke er krise om hun fortsetter å skarre, og blir det kjipt for henne selv tenker vi at hun kan prøve logoped - men det er uaktuelt før hun er større, minst skolealder.

Kanskje det plutselig begynner å skarres her også, for ut av det blå kan hun legge om til nordnorsk dialekt eller sunnmøring (fra barne-tv) Det er ikke noe tvil om at hun har et godt språkøre, i alle fall 😅 Tungemotorikken er litt vanskelig, bare. Jeg stresser heller ikke med det, men jeg blir utrolig trist på hennes vegne når hun er så selvbevisst og dømmende mot seg selv  

[Leviora]

Feberfrysninger og ekstreme magesmerter igjen. Nå gleder jeg meg til å finne ut hvorfor 😭 Fint å nyte helga i fosterstilling og kramper i tide og utide. Mannen fant ut at det også var et perfekt tidspunkt å stikke av for å spille golf. Da blir det iPad og film mens mamma ligger låst i sofaen med varmeflaske  Blæhr. Håper det blir bedre til i morgen. 
 

Norli har forresten tilbud på Dyreatlas for barn! Sparte 149kr  Jeg lurer på hvem av oss som vil bli mest begeistret over den boka. Jeg elsker å lese mange rare fakta om dyr 😅

[Leviora]

 Hjelpes. Det har vært en del nye (mye) inntrykk i det siste, og jeg er helt uslitt. Har plutselig begynt i arbeidstrening (det gikk fort!) og jeg har møtt opp, noe motvillig, på et lavterskeltilbud for å kjenne litt på hvordan det er å være sosial  Gir meg selv en klapp på skuldra for at jeg dro selv om noe inni meg skrek "NEI DU KOMMER TIL Å SETTE KAFFEN I HALSEN, HOSTE TIL DU BREKKER DEG OG DØ AV ANGST". 

Angsten var der for fullt, men den tok ikke livet av meg. Holdt derimot på å sette kaffen i halsen, ikke bare én, men to ganger. Reddet meg fort inn igjen, dog. Puh! Før jeg dro var jeg utrolig nervøs for hvordan jeg kom til å takle det å sitte blant andre mennesker med vidt forskjellig bakgrunn, sosiale antenner og utfordringer. Jeg blir vanvittig nervøs og ukomfortabel rundt sosialt klønete mennesker. Men etter litt brå og tøff oppvarming under frokosten klarte jeg å senke skuldrene bittelitt, og det ble noe lettere å svelge kaffen innimellom ville konspirasjonsteorier, ukvemsord og fullstendig ufiltrert informasjon om enkeltes privatliv. Jeg får i det minste en solid dose eksponeringsterapi for sosial angst  Til syvende og sist er det en utelukkende positiv erfaring å ta med seg videre. Man blir kjent med mennesker som blir stigmatisert og sett ned på av flertallet i samfunnet, og man lærer overraskende mye nytt om seg selv. Jeg visste at jeg hadde tvilsomme fordommer mot slike lavterskeltilbud, men at jeg kunne ta så feil var jeg ikke forberedt på. Det var anstrengende, men fint!  

[Leviora]

Jeg er fullstendig tappet for energi etter denne uka. På fredag hadde jeg teori med en gruppe. Teori var gøy, og det var ei skikkelig trivelig gruppe mennesker!  Hjernen er underernært og har gått i slow motion i mange år, så det er ikke så rart at jeg ble sliten etter å plutselig måtte løse gange- og delestykker som ble glemt ut dagen jeg gikk ut vgs  Men det var fint med litt hjernetrim, det savner jeg!

I dag dro vi og overrasket mamma og pappa på hytta. Storesøster kjenner veien og sprang i fra oss 😅 Da hun kom frem var visst hverken mormor eller morfar der. Morfar var fremdeles på jakt og mormor sto et sted ute i skogen med bærplukkeren i hånda og rumpa til værs. Men plutselig hadde hun hørt en kjent stemme ljome gjennom skogen: «MORMOOOOOR!»  Da hadde hun visst løpt gjennom lyngen i gledesrus. Gamla fikk fart på seg 😂

Vi hadde det så fint på hytta, det er noe helt spesielt med den plassen, altså 😍 Da vi dro ned for å spise middag ble Lillebror syk, helt plutselig. Slapp, hoste og feber  Helt ut av det blå! Han som nettopp ble frisk  Stakkar. Får håpe det går over fort