Leviora's engler og demoner

[Leviora]

Stakkar Lillebror I dag har han virkelig fått kjent på hvordan det er å være syk. Feberen har ikke gått helt ned med paracet og det ser ikke godt ut når den plutselig når over 40 grader. Stakkaren har så vidt klart å holde seg stående! Huff  I natt hadde han kastet opp også, sikkert pga. slim og hoste. Ikke så lett å være en som brekker seg lett - det vet jeg 😫 Under kveldsstellet ville jeg skylle nesen med saltvann og det er noe av det verste han vet. Men jeg fant en måte å gjøre det på, uten protest! Man kommer langt med kos og en god del tull og moro 😅

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir nedbrutt hver gang ungene er syke. Spesielt nå, når det bare er noen få uker siden sist. Spørs om jeg har nok av bekymringer og stress  Satser på at det går bedre i morgen. Fælt å se at ungene er syke  

[Leviora]

Da har jeg plutselig byttet fastlege! Føles helt vilt å gjøre det midt i denne prosessen jeg er i nå, men etter jeg diskuterte det med Nav ble jeg faktisk anbefalt å bytte. Mye positivt å si om den forrige, men når han ikke evner å ha orden på noe som helst og ikke evner å gjøre jobben sin ordentlig er det en dårlig lege å ha i ryggen under all utredningen og kartleggingen jeg står i  Den nye legen har jeg erfaring med fra tidligere og vet hun er veldig flink! Håper det blir et bedre samarbeid med fastlegen nå fremover  

Lillebror er fortsatt syk. Høy feber om kvelden og natta  I går kveld la jeg en kald klut på pannen hans uten å ane hvordan han ville reagere. Først skvatt han til, men så slappet han av og sa «aaahhh»  Det gjorde visst godt. Da vet vi det! Kald klut er gull  «Mere kald» sa han da kluten ble varm. Den ble varm på null komma niks, pannen var jo som en koketopp 🥵

Jeg har også greid å bli smittet på nytt. Har gått ut av tellingen over hvor mange ganger jeg har vært forkjøla de siste månedene 🙈 Nå synes jeg det er på tide med en pause snart 😅

[Leviora]

Krise i heimen. Mannen har også blitt pjusk! Storesøster hostet litt i natt og vi står i fare for å være nede for telling alle mann om ikke lenge. Topp stemning  Syke barn er ekstra vanskelig å takle både fysisk og psykisk for tiden. Syk mann i tillegg...  

Toppet seg med migrene i går ettermiddag, som jeg kjenner ligger og murrer fremdeles. Alltid like spennende de gangene medisinen ikke kurerer 100%. Vil det gå over med litt hvile? En Red Bull? Vil det vare i 3 dager? 14?  

Lillebror ser ut til å være litt piggere i dag. Satser på at han nådde toppen i går og er på bedringens vei nå. I går var jeg faktisk litt bekymret 😨 Men han er glad og våken innimellom, feberen går ned og han viser ikke tegn til å ha vondt noe sted, så det er nok bare ei tøff forkjølelse. Er det sånn at immunforsvaret er litt svekket rett etter sykdom? Kanskje derfor han er ekstra dårlig denne gangen, det tok jo bare to uker før han ble syk etter forrige runde  

[Leviora]

Det er nok influensa som har inntatt heimen  Mannen har aldri vært så syk og i dag har Storesøster vært apatisk og fjern med høy feber. Slørete blikk, ikke spist noen ting og hostet til hun kastet opp  Lillebror er heldigvis mye bedre, og er så godt som frisk. Vi gikk ut en tur for å leke i snøen som kom i dag tidlig  Det var stas!

Håper formen til Storesøster bedrer seg fort, for det ser forferdelig ut å være henne akkurat nå. Jeg hadde influensa i mars, så jeg har en teori om at jeg er delvis immun og dermed bare har fått lette forkjølelsesymptomer. Veldig glad for det!

I morgen skal jeg på «jobb», og det blir spennende å se hvor lenge/mye jeg klarer før jeg kaster inn håndkleet. 

[Leviora]

Her går det unna, gitt. Sykdom er endelig på hell og dagene flyr forbi nå som jeg fått sysselsatt meg med både det ene og andre. Jeg har jo startet på et nytt jobbtiltak, så nå har jeg noe nytt og givende å stå opp til tre ganger i uka. Liker veldig godt det sosiale, og det er nok dét som har overrasket meg mest. Hvor ble det av den sosiale angsten, liksom?  
 

Merker det er enkeltpersoner i gruppa som gjør det mer anstrengende, men ellers går det mye bedre enn forventet. Jeg blir skikkelig nervøs rundt mennesker som fremstår «høy i rang». Heldigvis er det flertall av trivelige mennesker som er greie å snakke med. Det føles fantastisk å være en del av et slags fellesskap igjen  Hadde aldri trodd at nivået av mestringsfølelse kom til å bli så høyt etter knappe to uker.

Tiltaket består av undervisning to ganger i uka og det er uten tvil der jeg trives best. Nok en overraskelse!
 

Mest av alt er jeg glad for at det ikke har vært alt for tøft hverken psykisk eller fysisk. Jeg har til nå kommet meg opp om morgenen, og bare dét er jo en seier i seg selv. Burde kanskje ikke juble alt for høyt. Plutselig kommer det en dag hvor jeg våkner med migrene, går inn i en ræva periode og jeg føler meg mislykket og udugelig nok en gang. Story of my life.

Men i dag er ikke en sånn dag, snarere tvert i mot! Det er det faktisk verd å juble for  

 

[Leviora]

Femte kveldrn jeg prøver å skrive et innlegg nå. Har sovnet hver gang  

«Mamma! Æ like fjeset ditt!» Storesøster vet å gi de beste komplimentene   Jeg har prøvd ut noen nye teknikker og farger på sminkefronten og Storesøster var rask med å avgi sin dom. Artig å prøve noe nytt  

Tre aktiviteter i uka har vært helt topp. Litt trøtt og sliten, men ikke så mye at jeg er sengeliggende, heldigvis. På mandag var det fullt kjør fra halv 9 til mannen kom hjem kl 17. En helt vanlig dag for de fleste, men for meg er det helt utrolig å ha klart en sånn dag uten smertestillende  Jeg har fryktelig vondt i ryggen og nervesystemet har gått bananas igjen, men jeg satser på at kroppen venner seg til oppgavene etterhvert. Migrenen følger med som vanlig, men den holder seg enda unna når jeg trenger å være pigg. 

Det er typisk at formen blir bedre først, og langt verre en stund etter oppstart av ny aktivitet, om det er jobb, trening eller hobby. Vanvittig kjedelig, og så nekter NAV å se det store bildet og sender meg hit og dit, inn og ut av diverse tiltak. «Dette går jo kjempebra!» *3 mn etter* «Uffda. Da prøver vi noe nytt - du er jo så frisk når du ikke er syk!» No shit 🙃

Jeg var redd for å gå på en smell igjen, da slike tiltak setter i gang en slags «reboot»-prosess hvor jeg føler mestring, håp og bedring, helt til kroppen stritter i mot og jeg faller sammen, sønderknust og skuffet over at det ikke gikk denne gangen heller. I dag følte jeg det sånn, og begeret rant over. Tårene trillet ukontrollert. Det har vært helt fantastisk å være en del av et fellesskap, jeg regner mattestykker og diskuterer fag, gjør research og en masse annet som har satt i gang hjernen. Det har vært en uvurdelig bekreftelse på at jeg får til noe, og det jeg gjør er fornuftig og nyttig.

Men så kommer dagen hvor jobb står på planen, og da skjer det noe i hodet og kroppen som gjør at alt låser seg og jeg kjører hjem kvalm, svimmel, gråtkvalt og med pulserende smerte i halve hodet. Da blir jeg såå motivert og selvfølelsen skyter til værs 🙃 Drit.

Hjelper ikke at magen har blitt verre heller. Denne uka har jeg ved flere tilfeller hatt så vondt at jeg har vært på nippet til å ringe legevakta. Vet ikke om jeg skal le eller grine mer, for nå begynner det å bli latterlig mange plager som hemmer meg i det daglige. 

November og desember blir fylt med en rekke avtaler på sykehus og til min nye fastlege. Får bare håpe at all dritten blir lagt igjen i 2019 og trer inn i et nytt tiår fylt med mange oppturer. Og der kom ordet «håp» igjen, ja. Vi får se...

[Leviora]

 Lillebror var utrøstelig i hele natt og frem til lunsjtid. Det er så fælt og frustrerende når du ikke aner hvorfor 😫 Mistenkte at han var sinnsykt trøtt, men rastløs og fant ikke roen  Mannen og jeg byttet på å være oppe med ham, for begge holdt ikke ut mer en en time av gangen. Opp og ned, hit og dit, konstant gråt. Kan han virkelig være syk igjen? Hatt løs mage, men vært i toppform ellers  Han får uansett bli hjemme i morgen. Håper virkelig ikke på reprise i natt, for jeg fikk jo attpåtil migrene, sånn for å sørge for at hele dagen ble et slit. 

Nå synes jeg det har vært nok sykdom for en stund  

[Leviora]

Lillebror blir hjemme i karantene frem til torsdag, minst. Han har hatt latterlig mye fravær i det siste  Det virker heldigvis ikke som om denne sykdomsrunden påvirker han i like stor grad. "Bare" litt dårlig magen, liksom. Vi andre har holdt oss friske, men det har blitt en tradisjon vinterstid (og hele sommeren i år, for så vidt!) for meg å trippe rundt i konstant engstelse for at telefonen ringer og "Barnehagen" lyser opp på skjermen. Er på hugget hvert sekund for å se etter de minste symptomer på omgangssyke. Har funnet ut at det faktisk er noe som heter emetofobi - fobi mot oppkast. Der har du meg  

Tragisk at det har gått så langt som det har gjort, for det har nådd et punkt hvor det rett og slett går utover alt i hverdagen. Renslighetsmani, katastrofetanker og sterk angst. Jeg har til og med sluttet å glede meg til jul  Jul som alltid har vært årets høydepunkt, glede og iver når den første snøen kommer, kos og hygge med familie, julefrokost, lek og nostalgi. Nå har jul blitt ensbetydende med stress, sykdom og angst. Vi har hatt omgangssyke i desember tre år på rad, en gang tett opp mot jul og i fjor spydde Storesøster jula inn. Aner ikke hvor mange ganger jeg bare har sunket sammen og grått i fortvilelse over å være så angstpreget. Helt forj@vlig. 

Og jeg spør meg selv samtidig hvorfor jeg har så mye migrene. Vel, det er jo egentlig åpenbart... 

[Leviora]

For en tid tilbake beskrev jeg hvordan det føles å slite med tilbakevendende depresjon; en konstant drakamp med et beksvart hull i midten. Jeg drar og sliter helt til jeg blir tom for krefter. Trikset er visst å bare slippe tauet. Det har jeg ikke lært enda, og i dag vant depresjonen igjen. Leken seier.

Skammen og den verkende dårlige samvittigheten blir bare verre for hver gang. I dag føles kroppen tung som bly, pusten stopper i brystet og kroppen roper at den helst skulle gått i dvale og ikke våknet før til våren. Jeg får sette meg ned ved pianoet og ta fatt på mitt nye prosjekt; lære å spille Nocturne Op. 9 No. 2 av Chopin. Har hatt en drøm om å kunne spille den siden jeg var liten. Og nå har jeg endelig klart å si til meg selv at det er oppnåelig 💪🏻 Er egentlig ganske ambivalent når jeg kaster meg ut i dette. Tanken om å kunne spille Nocturne er fantastisk, men jeg er livredd for å ikke få det til. 

Helt ut av det blå bestemte jeg meg også for å lete opp pris på cello og oppsøke tutorials på youtube. Så nå har jeg plutselig begynt å spare til en cello  Det irriterer meg at jeg ikke kan spille et instrument som lyder så fint. Neste blir sikkert saksofon  Panfløyte må også i hus!

Nå er det tid for lørdagspizza 

[miore]

Håper livet blir litt  lysere snart  

Nocturne er nydelig! Du får det til  Bare å øve og øve. Ingen får det til perfekt på første (eller tjueførste) forsøk! Jeg synes piano er det aller flotteste å høre på, men det er muuligens farget av at det er deg jeg har spilt selv   

[Leviora]

12 timer siden, miore skrev:

Håper livet blir litt  lysere snart  

Nocturne er nydelig! Du får det til  Bare å øve og øve. Ingen får det til perfekt på første (eller tjueførste) forsøk! Jeg synes piano er det aller flotteste å høre på, men det er muuligens farget av at det er deg jeg har spilt selv   

Takk  

Kognitivt er jeg på et latterlig svakt nivå, så alt tar jo myye lengre tid enn jeg er vant til  Jeg har aldri vært god på lese noter, spesielt ikke F-nøkkel, og jeg spiller egentlig utelukkende på gehør, så oversetting av noter er et must når det blir vanskelig for øret. Skrive Ab, D og Eb over hele fjøla, huske alle fortegn, se opp for opphørstegn, nistirrer på hver og en note, teller opp og ned og glemmer hva som er over og under A  Jeg har skrevet ut notene til Clair De Lune også, og der skiftes det plutselig fra F til G-nøkkel i tide og utide  Men ja, det er bare å øve og øve!  Piano er uten tvil best  Men anbefaler deg å sjekke ut 2Cellos hvis du ikke har hørt om de før, de er magiske!

[Leviora]

Elsker de dagene jeg har litt overskudd og får gjort husarbeid, og rett og slett bare være et mer oppegående menneske  I går ble jeg overrasket over hvor lite sliten jeg var etter «jobb» og hele ettermiddagskjøret. Å hente i bhg er en fin måte å måle energinivået på, på en skala fra 1-10 over hvor god tålmodighet jeg har  Jeg må prøve å analysere disse dagene og finne ut hva jeg har gjort for at det har gått så bra.

I dag startet jeg dagen med tung og vond kropp, og humøret har vært svingende, men jeg har klart å fungere ganske ålreit likevel. Vasket en svær haug med klær som venter på å bli brettet  Blæhr. The worst.

 

Time for gastroskopi i morgen. Gruer meg helt forjævlig. Litt fordi timen er kl 14 og jeg må faste frem til da 😫 Gå lenge uten mat er en soleklar migrenetrigger. Kan ikke si jeg gleder meg til å ligge der og brekke meg heller. Usj!  Krysser fingrene og håper på det beste 🤞🏻

[Leviora]

Typisk at jeg våkner halv 7 og er skrubbsulten på en dag hvor jeg ikke har lov å spise så mye som en kjeks før etter kl 14. Aner ikke hva jeg skal gjøre for å få tiden til å gå  Binge watch serie og sørge for at jeg ikke bruker mye energi, eller holde meg opptatt med husarbeid, men med større sannsynlighet for å bli enda mer sulten? Før kunne jeg lett gå så lenge uten å spise, men kroppen har blitt mer fornuftig med alderen, og godt er det 🙈

Denne vinteren har ført med seg ekstra mye stress enn vanlig. Det er er så mye å tenke på, og så mye som skjer! Legeavtaler i hist og pist, tiltak og fremtidsplaner, planlegging og tusen gjøremål før jul og pengesluk fra en ende til en annen. Bilen skal på EU-kontroll. Grøss 😬 Og ungene har vokst i rekordfart. Plutselig ser jeg at de to nyinnkjøpte vinterdressene til Storesøster egentlig bør byttes ut i en størrelse større. Dårlig planlagt av meg! Og så har mannen kledd ungene i klær som ikke er bhg-klær når de skal dit, og da er det jo typisk at de skal male eller spise ett eller annet som setter permanente flekker 😖 Ekstra sett med uteklær og nok en runde med innkjøp av «penere» klær, med andre ord. Jeg ble lei meg da jeg hentet på mandag og så Storesøster i sin splitter nye, fine genser - full av tusjmerker og tomatsaus 😭 Litt av et I-landsproblem, men...

Jeg får stå opp og late som jeg nyter en god frokost før jeg setter i gang med noe fornuftig. Egentlig greit å gå rundt med bekymringer for gastroskopien og få en pause fra alle de andre bekymringene 🙈

 

[miore]

Lykke til med gastroskopien!  

[Leviora]

8 minutter siden, miore skrev:

Lykke til med gastroskopien!  

Takk!  

[Leviora]

Jeg overlevde gastroskopien!  Brakk meg bare et lite sekund og pustet deretter rolig gjennom hele undersøkelsen. Jeg fikk mer enn nok beroligende i tillegg, og hadde sikkert sovnet der om jeg måtte ligget i noen minutter til  Jeg slapp unna med hodepine, som antatt, og kjip mageknip da jeg slukte en bigbite etterpå  Veldig lettet over at det gikk så fint!

I dag har jeg gjort masse husarbeid, aner ikke hva som går av meg for tiden  Vet du er kronisk syk når du blir på gråten av å kunne gjøre husarbeid 3 dager på rad 😭😂 Herre min hatt. Det er like før jeg spanderer en blomsterbukett til meg selv.

Fortsetter jeg i dette tempoet har jeg et kjempeforsprang til jeg for alvor begynner med julevasken  Eller så går jeg tom for energi like raskt som den kom og ender på etterskudd 🤔 Får ta det som det kommer 😅

 

Endret 20. november 2019 av Leviora

[Leviora]

#~€$fh:@!! Irriterer meg grønn over et mattestykke jeg skulle løse i dag. Nå husker jeg hvorfor jeg hatet matte på skolen  Jeg har kommet til likninger med brøk og jeg står bom fast. Å lese fasiten gjorde meg bare mer forvirret! 

1:8 - x:2 = x:6 - 1:12

Jeg har regnet ut på to forskjellige måter og svaret blir 5 = 16x, altså x = 0,3125. Men det henger jo ikke på greip  Husker ikke fasiten, men den sto i brøk!  Klarer ikke legge det fra meg og vente til i morgen  Aarrgh. Hater å sitte bom fast med noe! Like før jeg hiver hele boka i ovnen. Kanskje lurt å gå og finne på noe annet 😅

[miore]

Godt å høre at gastroskopien gikk bra Fant de noe?

Your friendly neighbourhood mattenerd med sykt mange studiepoeng i matte får samme svar som deg, x = 5/16. Jeg er sikker nok på at jeg har lært mye mer avansert matte enn de som har gitt deg problemet til å rope "feil i fasit". Som i, 100 % totalt mega bombesikker   Utrolig dust når målet er at du skal få litt mer tillit til egne evner.

[Leviora]

10 minutter siden, miore skrev:

Godt å høre at gastroskopien gikk bra Fant de noe?

Your friendly neighbourhood mattenerd med sykt mange studiepoeng i matte får samme svar som deg, x = 5/16. Jeg er sikker nok på at jeg har lært mye mer avansert matte enn de som har gitt deg problemet til å rope "feil i fasit". Som i, 100 % totalt mega bombesikker   Utrolig dust når målet er at du skal få litt mer tillit til egne evner.

Alt så normalt ut, så jeg må nok forberede meg på å gå inn andre veien. Tror egentlig jeg vil takle det bedre, men det er heller forberedelsen som er kjip! Det ble tatt prøver for å utelukke cøliaki, men det hadde de egentlig ikke trengt. Baderomsvekta roper ikke akkurat "næringsfattig"  

Åh, TAKK! Det har faktisk vært flere feil i fasiten før, så jeg tenkte det kanskje var det. Men! Jeg har ikke tenkt på å skrive svaret som brøk på samme måte som du har gjort, så kanskje er det riktig likevel Flaut. Blir spennende å lese fasiten i morgen  Det er sant det du sier, helt dust å gi oss bøker med flust av feil i fasit når det er flere som ikke tør å spørre, og vi er der for å vekke lærelyst og føle mestring!

[Leviora]

Ikke feil i fasiten denne gangen. Takk, @miore 😅 Jeg slet sånn med de resterende oppgavene at jeg ga opp 🙈 Når jeg ikke klarer å dele opp 10/15 til 2/3 og ikke klarer å skille mellom 36 og 38 - da er det greit å ta tidlig helg  

Da jeg kom hjem kjente jeg igjen følelsen av at jeg var nære på å møte veggen. Skjelvninger, kvalme, jeg ble svimmel og tungpustet. Og da passet det så bra da mannen ringte og sa han måtte jobbe overtid  Vel, det gikk som det måtte gå. Tror jeg har presset meg for hardt i det siste. Kvalmen ble akutt verre på kvelden, jeg skalv ukontrollert og pulsen gikk i hundre. Gikk ned og la meg på gjesterommet for å kunne sove ut i fred. Hjalp ikke noe særlig  

Jeg blir så skuffet og lei meg  Denne uka har jeg vært veldig nære på å fungere som en normal og frisk person. Og dette er prisen jeg må betale. Det føles så urettferdig 😔 Jeg prøver å lete etter en forklaring og kan kanskje legge skylda på crazy PMS. Men det kan forklare hvorfor jeg har det sånn uka før mensen. Ikke de tre ukene utenom...

«Ja, hva vil du bli når du blir stor?» spør læreren humoristisk.

«Frisk», svarer jeg alvorlig.