Leviora's engler og demoner

[miore]

Jeg må bare si det til meg selv igjen og igjen: "Det er forskjell på rent og nyvasket. Det er forskjell på rent og nyvasket. Det er forskjell på rent og nyvasket "

[Leviora]

46 minutter siden, miore skrev:

Jeg må bare si det til meg selv igjen og igjen: "Det er forskjell på rent og nyvasket. Det er forskjell på rent og nyvasket. Det er forskjell på rent og nyvasket "

Sant! Men til oss går det fra nyvasket til svinesti på tre minutter  Jeg tror det har litt å gjøre med at huset egentlig trenger litt oppussing, for det føles på en måte aldri fint og rent nok. Motivasjonen til å holde det ved like så godt som mulig er større når gulv og flater er penere i utgangspunktet, og skitt/rot vises bedre. Husker jeg plutselig begynte å vaske kjøkkenet ofte av egen vilje etter vi hadde pusset opp da jeg var tenåring  Og jeg kan ikke si jeg var særlig ryddig av meg på den alderen  

[Mumsy]

Hele alfabetet, wow! Jeg er meget imponert over lillebror 😀

Knerten kan ikke en eneste bokstav, han kan å si tallet syv...

(Måtte forresten Google for å finne ut om det skrives syv eller sju.. Begge deler var lov om flere lurer. Ikke rart han ikke kan alfabetet når moren lider av analfabetisme 😂 neida..)

Endret 21. juni 2019 av Mumsy

[Leviora]

1 time siden, Mumsy skrev:

Hele alfabetet, wow! Jeg er meget imponert over lillebror 😀

Knerten kan ikke en eneste bokstav, han kan å si tallet syv...

(Måtte forresten Google for å finne ut om det skrives syv eller sju.. Begge deler var lov om flere lurer. Ikke rart han ikke kan alfabetet når moren lider av analfabetisme 😂 neida..)

Vi tenkte jo ikke på å lære Storesøster bokstaver da hun var på den alderen en gang, så han har fått god hjelp av å ha en søster som er mer engasjert i sånne ting  Alt hun gjør, skal jo han være med på også  Ellers er han en svamp som tar til seg alt. Blir satt ut av alt han plutselig viser at han kan  "Har du masse mat i magen din, mamma?" - Lillebror da han pekte på foodbaby'n min etter dagens middag  

Analfabet du, liksom  Jeg får frysninger når jeg hører noen si syv (no offence, dere i sør)  

[Leviora]

I dag snakket jeg med både bestyrer og primærkontakten til Lillebror angående et barn i barnehagen som siden høsten har vært en del ugrei med Lillebror. Mitt beger rant over i går da jeg hentet ungene og fant Lillebror med et aldri så lite merke etter noe som måtte ha gjort fryktelig vondt. "Heldigvis" var det så vondt at Lillebror gråt, så de voksne kunne komme til unnsetning, for det er mye av grunnen til at jeg ville snakke med dem - han synes det er vanskelig å si i fra. Det var godt å få snakket med dem og hørt hvordan de håndterer situasjonen i dag og hva de skal gjøre mer av fremover for å forhindre at sånt skjer. Det gjør godt både for meg som mamma til Lillebror, og som en omsorgsperson som får vondt av å se at et annet barn sliter med å uttrykke seg.

Mens vi er inne på det...

Det er så mange barn som blir satt i "slem"-båsen, og jeg får så vondt av de. Det er jo ikke deres feil. Jeg har vært der selv! Da jeg gikk i barnehagen hadde jeg ingen venner og eide null sosiale antenner. Jeg lekte hest og hund. Alle vet at hesten sparker, og hunden biter. Jeg var dødssjalu på enkelte barn og gjorde ekle ting mot dem bare fordi. Det var ikke før i 1-2 klasse jeg innså at det var feil, da samvittigheten og empatien slo inn. Hjemme ble jeg godt oppdratt i å vite forskjellen på hva som var lov og ikke lov. Følelser, derimot, var tabu eller noe som kunne repareres ved å le eller tulles bort. Med så mange vanskelig følelser, uten å vite hvordan å håndtere dem på riktig måte, det er én av hovedingrediensene i en oppskrift på Drittunge. Å vite at noe ikke er lov, og at noe er galt, er to kritiske forskjeller jeg selv glemmer når det kommer til mine barn. Flere ganger har jeg møtt meg selv i døra når jeg har tatt ungene i å gjøre noe som alvorlig galt - og innsett at de overhode ikke vet hvorfor jeg har mast i evigheter om hvor lite lov det er  

Ikke vet vi årsaken til at det mangler riktig veiledning hjemme, heller. Som jeg pleier å si; en trenger ikke være dum bare fordi man ikke vet bedre  

 

Lillebror er uansett strålende fornøyd i barnehagen og det er alltid en fornøyelse å stå utenfor det gjerdet og se en blid og fornøyd gutt som leker og koser seg  Han og Storesøster pleier ofte å sitte sammen, og i det siste har han fått god kontakt med en jevnaldrende som han har mange og lange samtaler med  Hva de snakker om er ikke alltid så lett å forstå, men det viktigste (og morsomste) er at de forstår hverandre  

Måtte skrive under på flere papirer ang. Storesøsters utredning også, men tar det med på mandag. Vært nok løvemamma for i dag 

Endret 21. juni 2019 av Leviora

[Leviora]

To syke barn i kveld. Virker som alle rundt oss har vært eller er rammet av omgangssyke, men det er heldigvis ikke dét vi har! *bank i bordet* Stakkar barna våknet samtidig av sitt eget og den andres hosteanfall, gråt og skrek om store smerter i halsen. Får håpe det går fort over. Akkurat nå hadde jeg ikke noe mer som lindret enn vann med isbiter og sitronskiver i  

Krysser fingrene for rask bedring. Og null omgangssyke.

[Leviora]

Ungene er klar for barnehage i dag. Litt hoste, men formen er heldigvis fin  Alle mann var hjemme i går og jeg hadde en kjempedag. Våknet fullstendig smertefri, ikke noe trykk i hodet og med nok energi til å hoppe ut av senga og danse ut i stua  Jeg hadde gledet med til å ha ordentlig kvalitetstid med mannen på kvelden, siden det ikke kan kalles ordentlig kvalitetstid når formen er blæhr og det eneste man har lyst til er å koble helt ut fra omverdenen og håpe på bedre tider. Men så ville han stikke og spille golf, og lovte å ta det igjen etter han kom hjem. Selvfølgelig kom migrenen sekundet han kjørte inn i gården  Det var litt dritt, men han fikk i det minste gjøre noe godt for seg selv  Fortsatt trykk i hodet i dag, men krysser fingrene for at det ikke blir alt for ille.

Et av våre sikreste tegn på sommer kom i går. Vi har hester i hagen! Jeg har gått og ventet på det, og i går så jeg tilfeldigvis at de kom. Lyden av en stor flokk hester galopperende over enga som torden i det fjerne er startsignalet på sommerferie  Gjett om det er kos å våkne til lyden av fuglesang og hester som pruster og koser seg rett utenfor vinduet. Noen ganger blir jeg litt satt ut over at vi faktisk bor her. Drømmehjemmet!

Siste uka før fire uker ferie. Det blir mange hytteturer, forhåpentligvis bading og mye lek ute. Samt en god dose hest. Gulrot-budsjettet må opp, for å si det sånn  Ellers har vi planlagt en sommergave til barna og penger som de kan få disponere selv (med veiledning, selvsagt). Spent på hva fireåringen kommer frem til. Bøker? Leker? Vi skal forsøke å lære henne forskjellen på kort og lang glede for pengene. Er 2 pakker med småis mer verd enn en god bok hun kan ha glede av i mange år, for eks?  Vi får se! 

Endret 25. juni 2019 av Leviora

[Leviora]

Usj. Skulle ikke friskmeldt så fort  Lillebror har feber og Storesøster er pjusk med enda mer hoste og besvær. De hadde visst vært i fin form i bhg, men det er jo tøffe dager og visstnok litt for tøft mtp formen. Vi koser oss hjemme noen dager til, kanskje er det greit å bare ta ferie nå

 

I det siste har jeg følt meg deprimert på en måte som føles litt ukjent. Det bunner liksom i noe annet. Jeg har vært mye nedfor på grunn av all migrenen, men det har vært noe som har tynget meg enda mer. Jeg har kommet frem til at det er på grunn av at jeg ikke får brukt hodet nok, og å bruke meg selv til noe annet enn å være mamma eller pusle med noe «meningsløst». Sudoku og kryssord er liksom ikke løsningen 🙈 

Det er vanvittig frustrerende å vite at jeg har potensiale til å gjøre mye, være en ressurs, uten få gjøre det! Jeg føler jeg har så mye å gi, jeg er sulten på ny kunnskap, og som mannen sa det så fint da jeg prøvde å forklare det til ham: «du er som en jakthund som ikke får brukt nesen sin». JA! Jeg vil ut og bruke nesen min. Spørsmålet er hvor og hvordan jeg kan få det til i den tilstanden jeg er i nå. Jeg blir skremt av hvor død hjernen min kjennes ut 😩💩🧠

Jeg tegner, fotograferer, skriver, spiller gitar og piano, men det gir utløp for kreativitet, ikke direkte kunnskap/intellekt. Noen som har tips til noe jeg kan «studere»? Jeg elsker alt som har med naturen, dyr og kroppen å gjøre. Tips til gode bøker? Har lest «Hjernen er stjernen» og slukte den rått. Hjernen min er sulten og trenger mat 🥺 Det får holde med noe jeg kan leke og lese om på egenhånd før kroppen er skrudd sammen riktig og jeg er klar til å gjøre litt ekstra nytte av meg  

Endret 25. juni 2019 av Leviora

[Mumsy]

Hva med et slags kurs eller studie på nett? Som du kan ta i eget tempo ut i fra hvordan formen er. Tror det finnes mange alternativer som feks noe med mat/ernæring, helse, økonomi, design osv. Eller hvis du er litt alternativ kan du jo ta kurs for å bli dyretolk. Mulig å tjene litt på det å hvis man er interessert 

[Leviora]

31 minutter siden, Mumsy skrev:

Hva med et slags kurs eller studie på nett? Som du kan ta i eget tempo ut i fra hvordan formen er. Tror det finnes mange alternativer som feks noe med mat/ernæring, helse, økonomi, design osv. Eller hvis du er litt alternativ kan du jo ta kurs for å bli dyretolk. Mulig å tjene litt på det å hvis man er interessert 

Takk for tips!  Dyretolk har jeg vært lenge, men det er mange år siden jeg drev med det aktivt. Hadde flere bestillinger hver eneste dag et år hvor det hopet seg opp og etter det fikk jeg nok av det for en periode 🙈 Absolutt noe jeg kunne ha startet med igjen, men det er ikke noe jeg er veldig komfortabel med å reklamere høyt om 😅

[Leviora]

Da har jeg plutselig startet prosjekt Lære meg programmering og bli god på webdesign  Youtube er genialt. HTML kan jeg jo en del om fra før, men det er noe helt annet å bygge noe fra scratch   Jeg får leke meg og lage mange liksom-hjemmesider fremover  

Jeg har også lyst å lære å sy. Men jeg ser for meg at jeg fort blir utålmodig fordi jeg ikke klarer å lage mye annet enn små lappverk i starten 🙈 Gardiner, kanskje? Det finnes jo så mye fint stoff rundt omkring! Og penklær i lin til barna 😍 Nei, jaggu. Kanskje jeg bare burde kjøpe ei symaskin 😮😁

[Leviora]

Friske unger. Sendte dem til svigers med mannen så jeg får vasket huset. Og litt (mye) fordi vi trenger avlastning 🙈 Ferien har så vidt startet, og jeg lurer på hvordan vi skal gripe an dette uten at det går på helsa løs  Begge er i en periode hvor det testes grenser, egen vilje står sterkest, og det er så mye krangling og drama at jeg blir GAL 🥵 Puuhh. Tell til 10. 100. Pust.

I går var jeg så dum og kjøpte to forskjellige bøker. Ungene er programmert på en måte slik at alt den andre har, skal han/hun også ha. «Storesøster, vil du lese Bukkene bruse på badeland?» NEI!!» «Neivel. Lillebror, vil du lese den?» «Jaa.» Storesøster: «NEEEEI JEG VIL HA DEN!!!!» Hvilken som helst bok, leke, ALT - det som er i den andres besettelse skal robbes. Nærmeste vi har kommet aksept av å vente på tur er raseri. Ellers fungerer vi som bodyguards som konstant er på vakt for å hindre den ene i å slå den andre  Og deling? Niks. Hvis mamma eller pappa skal lese bok til begge er det en kamp om å sitte nærmest. Helst blokkere utsikten til den andre. 

Før jeg vasker hus blir det litt googling etter artikler om søskenkrangling. Hjælp!

[Leviora]

Ungene har sååå lyst til å overnatte til mamma og pappa i helga   Det var avtalt før ferien, da. Det blir stas for alle mann! Været er, og har vært helt forferdelig, til og med ungene synes regn, stiv kuling og 6 grader er god grunn til å være inne istedenfor. Dermed har starten av ferien vært noe turbulent med mas, krangling, skriking, roping og annet bråk 🤪

Jeg holder på med siste finpuss på kontoret vi begynte å pusse opp alt for lenge siden. Det eneste som mangler nå er å pusse og male ferdig døra  Og skaffe kontormøbler, selvfølgelig. Det har blitt så fint!

Når ungene er hos mamma og pappa skal jeg male en vegg på stua og gangen oppe. Vi eksperimenterte litt med farger for en stund siden og jeg innså for lenge siden at det ble total kræsj. Bort med kontrastveggen, og på med lyse vegger i gangen som harmonerer mer med resten. Bare synd at denne stueveggen er over trappehullet og at det er pingla meg som har fått jobben med å male. Klandrer ikke mannen for å nekte å male den veggen for tredje gang  Spent på om jeg klarer å holde balansen på noen ikke HMS-godkjente planker/stillas OG unngå å grise med maling  

Prikken over i’en blir en ny lampe. Gleder meg til alt er ferdig! Små forandringer kan utgjøre så mye for helhetsinntrykket 😁

[Leviora]

I've been waiting for answers
I've been waiting a long, long time
If I open the door won't you come inside

 

My heart's begging for mercy
How much longer can I sit still and be
Hopeful and doubting and torn inside

 

And all this time
I've been staring at the minute hand
Oh what a crime
That I can't seem to understand that life is in the waiting

 

I've been working on patience
Trying to trust in the timing of my tiny existence
I come alive

I sat still in the twilight
I found peace in the quiet things
How could I wish away all the in between

 

 

Alltid godt å ha en artist som ikke bare har en nydelig stemme og som lager musikk i din smak, men som også skriver tekster som på en eller annen måte treffer så dypt at de endrer livet ditt. Bare litt. Men nok.

Kina skrev denne som ufrivillig barnløs. De prøver fremdeles. Etter 2,5 år. Sangen handler om å ha tillit til livet, til prosessen, og å verdsette livet her og nå. Life is in the waiting. Ikke i en drøm en ser for seg i fremtiden.

Og i dag traff det meg sånn, da jeg lyttet ekstra godt etter. Hvor er jeg? Hvor er tankene mine? Vel, de er både frem og tilbake i tid, men sjelden her og nå. Fordi her og nå er det alt for vanskelig, så vondt, at jeg vil helst drømme meg bort til en bedre dag.

Men i dag er en gave. Jeg har jo all grunn til å smile. Men det krever mot å ha vende det vonde ryggen. Takk og lov for at jeg ikke er en sånn som går lei av sanger, og kan bruke Kina som en reminder og inspirasjon igjen, igjen og igjen.

Det var nattas grublerier.

[Leviora]

Den følelsen når du våkner i senga med mannen klokka halv 9 om morgenen og bare kan ligge der. Så lenge du vil. Uten dårlig samvittighet. Deilig! Ungene er hos mamma og pappa og har det visst helt topp. Vi er hjemme så vi får malt litt, og ungene kommer ikke hjem før i morgen   Uheldigvis skadet mannen hånden sin da han spilte golf i går, så vi får se om vi finner på noe lurt. Må se om jeg finner en bandasje av noe slag, og minne ham på å ta homøopatmedisinen jeg sverger til ved slike skader. Tror ikke det er brudd, heldigvis. Men en forstuing kan det absolutt være. Stakkar!

Måtte stikke ut på beitet til hestene i går for å hjelpe en stakkar som hadde rullet seg halvveis ut av et dårlig festet dekken som hang på halv tolv. Tror den var høyst takknemlig  Jeg ble plutselig veldig trist etterpå, noe så lite minnet meg på hvor mye jeg savner jobben/hobbyen min og at det er så vanskelig å starte på nytt. Kunne tatt mer initiativ når jeg er frisk nok, men av en eller annen grunn sitter det langt, langt inne. Vil ikke være til bry, redd for å bare være i veien, tror jeg er en byrde for alt og alle osv. Beleilig å ha ukentlige timer til psykolog, da. Burde ta opp dette. Må skrive huskelapp.

Apropos psykolog. Jeg fikk hjemmelekse i å lete etter bøker om ACT (Acception and Commitment Therapy). Har bestilt en bok og tripper etter å få den hjem i postkassen.  Hun mente dette burde være perfekt for meg, men hun var dessverre lite oppdatert på området og det virket som hun gledet seg til å lære mer om det via meg  Latskap og dårlig skikk spør du meg, lån en bok og lær det selv?  Men det er greit. Jeg lærer best av å lære andre. Det blir spennende å se om vi kommer lenger med denne ACT-greia  

Da jeg satt der på torsdag hadde jeg en full breakdown. Hele pakka med gråt, kvelningsfølelse, panikk, hyperventilering og sjokk. Snakk om å finne riktig knapp. Det skal hun ha! 👏🏻 Etter det har det tatt litt tid med å bli meg selv igjen. Vært tom og apatisk siden. Nå føler jeg meg derimot mye bedre. På tide å hoppe ut av senga og finne frem maskeringstape. Fordi maskering er det morsomste som fins og ikke grunnen til at jeg har ventet så lenge med å stå opp  

[Leviora]

Ungene har hatt det som plommen i egget til besteforeldrene. Overnatting er null stress! De var til og med så heldige som fikk dra på hytta og ro båt! Aldri vært i båt før  «Hei hei, kaptein Morfar!» Storesøsters utrop var visst så morsomt at pappa holdt på å miste årene  Det frister tydeligvis med gjentakelse og jeg gleder meg til å bli med  

Helgas oppussing har gjort underverker. Virker som vi har fått et nytt hus! Elsker effekten bare en annen farge har på humøret  

Endret 10. juli 2019 av Leviora

[Leviora]

«Den som forteller deg all den dritten der får jeg lyst til å klaske til. Sånn skikkelig!»

Hun visste at det var meg, da. Og det visste jeg også. Psykologer kan også fyres opp av dumskap. Jeg fikk hjemmelekse i å skjerpe meg. Med andre ord, gi meg selv fingeren når jeg setter meg i husarrest og stenger meg inne med destruktive handlinger og selvmedlidenhet. Vi tok hverandre i hånden på det. For sikkerhets skyld. Det ville vært pinlig å komme tilbake i august uten å ha gjort leksene mine. Hun er streng sånn.

Noen ganger synes jeg hun er for aggressiv. Andre ganger, som i dag, er det helt perfekt. Dønn ærlig. Styggen på ryggen skal frem i lyset og skjelles ut til han krymper og gjemmer seg med halen mellom beina. Men han er jo en luring. Får meg til å synes synd på ham. Tar ham med inn i varmen igjen. Det føles jo tryggest sånn, med en så kjent og trygg følgesvenn. En stemme jeg kjenner til, og har lyttet til i alle år. Og nå skal den bort.

Startet med å krangle om hva jeg skulle gjøre og føle da jeg kjørte hjemover. Jeg vant. Jeg sang «Born this way» for full hals og smilte. Æddabædda.

Nå har jeg lest ferdig en bok, og etterpå, etter jeg har spilt og sunget «For now» av Kina Grannis skal jeg høre podcast og le mens jeg gjør husarbeid. Æddabædda!

[Leviora]

Prøver å pønske ut en plan for i morgen. Mannen er garantert fyllesyk etter kveldens konsert og da gjelder det å komme seg ut av huset i frykt av å bli passivt alkoholforgiftet av ånden hans 🙃 Neida (joda). Fyllesyke og unger er dårlig kombo Stakkars mannen må få være i fred. Det er meldt strålende vær i morgen, hele 13 grader! Overskyet, men null regn  Godt utgangspunkt for utelek. Med vindjakke og fleece 👍🏻✌🏻Tuller ikke når jeg sier at jeg har elsket denne sommeren. Solsteik og varme er blææhr. 

Kanskje vi drar på en skogstur! Vi får se hvor langt i fra huset vi kommer med en liten gutt og ei ikke så lita jente som går ett skritt frem og ti tilbake. Life is the journey, not the destination osv.

 

Har hørt på masse musikk i dag. Spilt en del gitar. Storesøster likte Fields of Gold, Sound of Silence og Blood Bank. Kelly Clarkson: not so much. Jenta si, det. 

[Leviora]

Mann og barn stikker på fjellet i morgen og blir der i to netter. Jeg får være hjemme og kose meg med migrenen min. Trofast følgesvenn som stråler hver gang været snur. Og her vi bor har vi jo alle fire årstider på en og samme dag 🙃👍🏻 Virker som jeg er forbi det verste nå, men orker ikke tanken på å være dårlig på ei hytte langt pokker i fjellet med svigers døgnet rundt, uten noe slags tilfluktsrom. 

Jeg har begynt å abonnere på Storytel og aner ikke hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere! Plutselig har jeg begynt å gjøre mye mer husarbeid 😅 Podcast ble for mye mas. Nå har jeg lagt til et par krimbøker av Kepler og biografien til Michelle Obama. De eneste romanene jeg har lest er av Erlend Loe og ønsker gjerne tips til noen gode fra andre forfattere 🙏🏻 «Helvete» var morsom og absurd. Kort, men god

I kveld fikk jeg lurt inn ei treningsøkt. Magisk når migrenen er fraværende en liten stund. Redd kroppen fikk sjokk og jeg ender opp med 10x verre migrene senere, men satser på at vinninga går opp i spinninga  Lei av å drasse på alt for tung kropp. Har gått opp 10 kg det siste året og det har for alvor påvirket selvfølelsen 😣 Har ikke noe mål for når jeg vil oppnå ønsket vekt/fasong, men jeg skal dit, om det så tar et år eller kanskje to 🙈

[Leviora]

Ungene ville ikke hjem fra hytta, så de ble en natt til. Kjenner det skal bli godt at de kommer hjem i dag! Stillhet er godt etter en slitsom dag, men i lengden blir det bare rart og nesten ekkelt. 

Jeg har endelig fått nok motivasjon til å trene igjen, og har fått til to økter på ei uke! Det er faktisk ikke så verst  Jeg hadde nok hatt flere om jeg ikke blir så støl. Kanskje det er et hint om at jeg burde gå ned på motstanden/vektene nå i starten så jeg ikke ender opp med å bryte kroppen mer ned isteden for å bygge opp. Ellers er jeg nysgjerrig på hvordan magemusklene vil utvikle seg fremover. De er fortsatt delt og jeg merker godt at det er vanskelig å få god kontakt med selve kjernen. Treningsprogrammet går mest på kjernemuskulatur, sete og skuldre, der hvor jeg er svakest. Med treningsstrikk og kettlebells får jeg en god variasjon med øvelser  Trening har faktisk blitt noe jeg gleder meg til!

 

Det gjenstår én uke med ferie før barnehagestart og jeg har begynt å bekymre meg over ny bemanning på avdelingene. Storesøster er ikke særlig fan av forandringer og vi har nettopp startet en prosess hvor det er viktig for både henne og oss foreldre å ha noen vi stoler på, og som kjenner Storesøster godt i barnehagen. Det første jeg må gjøre er nok å be om et møte med den nye primærkontakten for å snakke om Storesøster og det vi går gjennom. Viktig å få gitt god informasjon og bli kjent så fort som mulig, tenker jeg. Deretter er det bare å vente på å få svar ang. henvisning, og bli en del av det kjøret alle "løvemammaer" klager sånn over. Krysser fingrene for at det ikke blir sånn for oss, og at vi slipper endeløs venting, avslag, klager og mas. I mellomtiden gleder vi oss over alle de små tingene Storesøster mestrer mer og mer, som mange andre foreldre tar for gitt.

I det siste har jeg også møtt på en vanskelig problemstilling. Siden Storesøster har enkelte utfordringer, vil det selvfølgelig være best for henne å bli møtt med forståelse og tilrettelagt veiledning. Men hvor åpen skal man egentlig være om det? Om det viser seg at hun har et særtrekk som hun vil bære med seg hele livet, er det å bli definert av dette særtrekket det siste jeg ønsker for henne. Jeg vil gjøre alt for at hun skal omfavne alle egenskaper hun har, som noe spesielt som gjør henne til den fantastiske jenta hun er. Jeg vil at folk skal beundre og elske henne for den hun er, ikke ta henne inn i varmen som en skadd fugleunge. Det er i det minste det jeg ville ha ønsket selv. Folk er raske til å trekke konklusjoner og fordømmer andre så fort de får vite enkelte ting, og det må være utrolig vondt å bli dømt ut i fra en brøkdel informasjon. Dette er vanskelig. Jeg er åpen, og brenner for å bryte tabuer, men dette gjelder noen andre enn meg. Jeg kan ikke bestemme over Storesøster om hvor åpen hun skal være om seg selv, men samtidig er det mitt ansvar å sørge for at hun får oppfølgingen og forståelsen hun trenger, ergo - være åpen om utfordringene hennes.

Nå er det ikke 100% sikkert at Storesøster har noe slags diagnose eller livslang utfordring, kanskje blomstrer hun sent og godt, men som bekymret mor går jeg selvfølgelig og tenker på det verste scenarioet og reflekterer over alle valg jeg bør og ikke bør ta i fremtiden. Slitsomt. Og helt sikkert unødvendig. Men det er ungen min, og bare tanken på at hun vil ha det vanskelig knuser meg  Ah, nå kan jeg nesten ikke vente til de kommer hjem så jeg får holde tett, tett rundt henne.