Gå til innhold

Leviora's engler og demoner


Leviora

Anbefalte innlegg

I dag hadde jeg flaks! Var hos en venninne da det plutselig begynte å murre i hodet. Med det samme jeg satte meg i bilen på tur hjem kom migrenen for fullt. Takk og pris for at mannen var på kontoret akkurat i dag, og at det bare var en liten strekning dit! Jeg hadde ikke klart å kjøre helt hjem 😳 Spent på om dette anfallet kommer til å gå over i løpet av natta eller om dette blir en ny runde status migrene på ukesvis. Ikke særlig godt tegn når medisinen bare tar toppen av isberget. Frister ikke med en ny toukers med sykehusinnleggelse, altså.

Og der kommer smerten igjen, ja. Dette blir ei spennende natt :sjenert: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I helga har jeg virkelig pushet på, og overgått meg selv. Men til hvilken pris? :vetikke: Migrenen har enda ikke sluppet taket og jeg merker den er på tur til å toppe seg igjen i dag. 17. mai gikk greit for seg med nok smertestillende, i likhet med helgas utflukter. Med nok tabletter innabords går det an å late som, i det minste.

Men herregud. Hva driver jeg med? Dette er ikke bra. Jeg våknet av at jeg måtte kaste opp. Hele kroppen er stiv, tung og nummen. Hodet dunker og veier 200 kg. På tide å ha seg til legen og prøve å stoppe det her. Smertestillende tar det ikke uansett, og jo mer jeg tar, jo verre blir det.

Krysser fingrene for at legen finner en løsning. For en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legebesøk og ny kur. Dette bør funke! Så langt ikke særlig bedring, men nok til at dagen ikke blir helt ødelagt. Klarte å ta en lunsj ute til og med! Alltid kos å dra ute og spise med mannen :hjerte: Ikke like kos etter vi kom hjem, men de få timene må vi ikke glemme 😄 I morgen har jeg planlagt å gjøre masse, så jeg krysser fingrene for bedring.

Denne runden har vært en stor psykisk påkjenning i tillegg, kjenner jeg. Jeg blir så redd og fortvilet for fremtiden. Når jeg har disse ekstreme periodene svartner alt. Takk og pris for at jeg har barna i livet mitt, de lyser opp selv de mørkeste kriker og kroker!

 

Jøss, trøtt og døsig allerede klokka halv to. Kanskje får jeg sove godt i natt 😁

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kanskje gjort en tabbe ved å ta beroligende/søvndyssende medisin klokka halv ett på natta. Spørs om det blir zombiemodus i morgen 😅 Men seriøst. Nå prøver jeg alt. Kroppen er i helspenn pga. den konstante smerten og jeg klarer ikke slappe av. Enn om dette er løsningen! Skulle kanskje aldri sluttet med den medisinen. Den forebygget jo migrene i form av å gi bedre søvn, i det minste. 

Vi har en kattugle rett utenfor vinduet nå og den hutringen er ikke like søvndyssende, for å si det sånn. Elsker å bo landlig, men i blant kan dyrelivet være til bry :fnise: Håper den flytter på seg snart. 

 

Jeg og mannen har ligget i senga i timesvis og mimret. Snart 10 år sammen og det er så mye å se tilbake på. Jeg liker spesielt de første få månedene. Romeo og Julie. Nyforelska, spent og klin gæren. Så unge vi var!

Jeg er så takknemlig over å ha en så fin mann, og er innmari stolt av forholdet vårt. Fordi det har jaggu fått testet seg! Vi står gjennom alle stormer sammen og kommer oss sterkere utav det. Bestevennen min! Godt å mimre litt. Kommer noen glimt av forelskelse innimellom den vante, gamle hverdagstralten :klemmer:

Wow, den tabletten virket fort. Hallelujah - søvn :hjerte: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag våknet jeg migrenefri! :strix: Jeg håper og tror jeg har funnet rett behandling nå og at denne onde sirkelen er brutt. Jeg er sliten, men føler meg bra! Bestemte meg for å ta en økt med yoga før frokost og det gjorde virkelig underverker. Føler jeg puster mye bedre og fikk løst opp i en del spenninger. Dét må jeg prøve å bli flinkere til fremover, for jeg vet jo hvor god virkning det har på meg.

Det har blitt sommer sånn helt plutselig, og jeg har så dårlig samvittighet over at jeg ikke fikk gjort alt jeg skulle i hagen :( Bare én plenflekk ble raket, resten av tomta ser ikke ut. Fullt av ugress, plenen er full av grus, løv og dødt gress, jeg har enda ikke fått plantet blomster i de nye krukkene og den fine, nye blomsterkassen på inngangspartiet. Det er surt. Vel, jeg får fokusere på blomsterkassen først og fremst og se hvor langt jeg kommer, rent økonomisk. Blomster er dyrt 😱 Gleder meg til det blir gjort. Rart hvor glad man blir av å ha blomster og grønt rundt seg :biggrin: 

 

Behandleren min har enda ikke kommet tilbake og nå begynner jeg å bli utålmodig. Akkurat nå trenger jeg en del råd og veiledning for å klare å holde hodet oppe. Ting fra fortiden påvirker underbevisstheten min og gjør meg deprimert uten at jeg kan sette fingeren spesifikt på hva som plager meg. Én ting er sikkert: migrenen og sykdom generelt setter en klar demper på humøret, og der og da føles ting helt håpløst. I dag er det annerledes. Heldigvis! Jeg skal prøve å nyte denne dagen så godt jeg kan, uten å bli alt for gira, for da ligger jeg vel langflat i senga i morgen igjen 🙈 

Etter helga skal jeg kjøpe blomster. Fint å ha noe å se frem til :jepp: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ubeskrivelig deilig å endelig komme ut av den onde migrenesirkelen. De siste dagene har vært veldig fine :jepp: I går hadde jeg til og med nok energi og vilje til å gå en tur. Typisk meg å legge ut på langtur når jeg først kommer over dørstokkmila :rolleyes: Jeg valgte ei rute på 9,4 km, hvor siste strekning på 1,5 km er bratt oppoverbakke. Jeg velger å gå motsatt vei neste gang :fnise: Veldig fornøyd med å ha gått tur, og ekstra stolt over distansen. Denne kroppen er så dårlig stelt at det var jo på grensa til uforsvarlig. Har litt problemer med å gå i dag, men det tåler jeg! Får gjøre litt yoga i morgen, det gjør nok susen :)

Lillebror i huset har en fase hvor han tester oss foreldre konstant. Later plutselig som han er døv, og gir oss dét lure smilet i tillegg :rolleyes: Gjør ting han vet ikke er lov for å se reaksjonen vår, og gjentar til det uendelige :bond: Han står opp 10 ganger etter leggetid og finner unnskyldninger for å være oppe. Ermet på pysjen er litt for langt frem, han skal rydde(!) osv. Som regel har han plutselig noe «viktig» å si. Disse situasjonene er så vanskelige, for han må jo sove, men samtidig er han så utrolig søt og vi vil jo ikke avvise ham totalt heller. Vi får være glad for at han ikke har evigvarende tantrums 😅 Sett i perspektiv er det jo bare morsomt og helt normalt for en toåring. Skulle ønske jeg var like god til å tenke sånn når jeg har satt meg i sofaen og lengter etter stillhet og ro 🙈

Sånn ellers ble jeg tatt for å være gravid i dag. Det er litt av en følelse. Når du har fått så stor mage at den virkelig skiller seg ut. Tror jeg skal begynne å gjøre vane utav den ruta jeg gikk i går :sjenert: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har klart å pådra meg tidenes gnagsår som nå har blitt betent. Rett før en helligdag. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg frem til jeg får kjøpt noe å behandle det med, typisk at vi er tomme når jeg trenger det :rolleyes: Aldri hatt et betent sår før. Ante ikke hvordan jeg skulle gripe det an før jeg innså hvor mange sår jeg har stelt på hest. Det kan da ikke være noe forskjell :vetikke: Må huske å kjøpe tea tree-olje. Vidundermiddel på sår! På hest, i alle fall. 🤔🦄

 

Ah. Det er godt å endelig kjenne at jeg er trøtt når jeg legger meg. Bare synd denne medisinen har så mange andre bivirkninger. Man får sjelden i både pose og sekk, sier du? Jeg har innsett at 10+ kg ekstra og mindre migrene er bedre enn å holde «trivselsvekt» og gå med migrene hver dag. Forhåpentligvis får jeg nok energi til å trene litt fremover :jepp: Skulle så gjerne flyttet inn i favorittbuksene igjen :sjenert: 

Og der ble det vanskelig å holde øynene åpne. Spørs om jeg bør sove litt :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne helga har vært fantastisk! Jeg har blitt hyret inn som stylist og fotograf hos venninna mi som skal selge leiligheten sin, og det har vært utrolig morsomt å være med å kjøpe diverse interiør og planlegge hvordan det skal se ut 😁 I tillegg er det herlig å være så mye sammen med henne, siden vi ikke treffes så ofte. Hun overnatter her, og etter vi er ferdige i morgen drar hun hjem igjen. 

Ungene har overnattet hos mamma og pappa, og vi var egentlig litt nervøse mtp. hvordan det har gått de gangene de har overnattet hos svigers. Lillebror har bare grått og holdt hele huset våkent gjennom natta. Men! Da vi satt og spiste middag fikk vi melding om at barna hadde sovnet etter en liten halvtime tull og herjing. Altså... What? 😳 Jeg trodde ikke det var sant! Det er jo bedre enn hva vi får til hjemme 😂 Middagen var forresten magisk. Mannen var ute med en kompis, så de ble med oss på favorittrestauranten vår i byen. Oss 4, akkurat som i gamle dager 😄 Dét er lenge siden, og så koselig det var! Herregud, dette lever jeg lenge på. Må gjentas. Og det er det stor sjanse for nå som det ikke er noe problem for barna å sove borte :nigo: 

Som alltid synes ungene det er morsomt å ha venninna mi på besøk. Hun er et sånt menneske alle blir glad i, og Storesøster som egentlig er ekstremt sjenert kaster seg rundt henne og drar henne med for å leke med en gang. Det er så fint å se 😍 Det blir trist når hun reiser tilbake i morgen. Håper det ikke blir lenge til neste gang :hjerte:

Jeg har pakket kamera og er klar for siste etappe i morgen. Vil starte tidlig! Spørs om min barnløse venninne setter pris på å bli vekket av to spirrevipper kl 7 i morgen tidlig? Jeg er redd det ikke er til å unngå 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi (vi kaller henne Thea her) har dratt hjem og nå kjenner jeg hvor sliten jeg er etter 3 dager med shopping, styling og fotografering 😅Men disse dagene har virkelig vært helt fantastiske. Jeg har fått vært sammen med beste dama på jord, samtidig som jeg har jobbet med noe jeg elsker! Bildene ble fine, og nå har jeg akkurat sendt dem over. Er fryktelig spent på hva hun synes. Håper hun blir fornøyd :jepp:

Det første Storesøster sa til mannen da han hentet barna i barnehagen i dag var "Hvor er Thea?" :ler: Det er så morsomt at hun er helt besatt av henne. Etter Thea dro tok det ikke lang tid før Storesøster begynte å spørre om hun skulle komme på besøk igjen snart. Og det gjør hun! Helt plutselig :biggrin: 

Det skal bli godt å slappe av nå, kjenner jeg. Det har foregått mye oppe i hodet de siste dagene 🤪Heldigvis bare positive ting, men stress er stress og konsekvensene kommer uansett om det er positivt eller negativ. Får håpe det blir et pingleanfall så jeg får dratt på fisketur i morgen :nigo: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pingleanfall ble det altså ikke. Todagers med smertetopp fra helvete i dag 😒 Lenge siden jeg har følt meg så dårlig. Kroppen føles... ødelagt.

Rart hvordan jeg aldri skal få ha noen fine dager uten å bli straffet senere. Det blir jo så jeg ikke tør å ha det moro lenger.

Må prøve å sove litt til, selv om jeg allerede har sovet hele ettermiddagen. Formen bør være bedre i morgen. Jeg er lei! :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig med besøk av venninne :) Sånne dager trengs virkelig jevnlig for å få litt påfyll. Ekstra gøy når ungene også trives så godt med personen. Leit å lese at du er så plaget med migrene, håper virkelig noen finner en løsning på smertene.:smilyblomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Mumsy skrev:

Koselig med besøk av venninne :) Sånne dager trengs virkelig jevnlig for å få litt påfyll. Ekstra gøy når ungene også trives så godt med personen. Leit å lese at du er så plaget med migrene, håper virkelig noen finner en løsning på smertene.:smilyblomst:

Ja, hun er som en del av familien og hele gjengen blir løftet ti hakk når hun er her :hjerte: Hun er hjertelig velkommen, for å si det sånn!

På tide å finne en annen løsning på migrenen. Satser på at legen min får henvist meg videre igjen snart 🙈

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommer. Alt for varmt. Er jeg og mannen de eneste som klager? :ler: Ungene kom hjem til båtbane og plaskebasseng, og det var visst stor stas. Gleden er stor når man får løpe naken rundt i hagen, plaske, hyle og leke med vann i varmen :nigo: Det er dét jeg husker var det beste med sommeren da jeg var liten! Tatt seg ut om vi gjorde det samme nå :fnise: 

Mannen og barna skal på hytta i helga, jeg får alenehelg. Frister ikke å reise bort når formen er som den er. Hva skal jeg finne på, mon tro? Netflix og husvask? Spørs om det blir ei husmorhelg. Så godt det lar seg gjøres 😅

Våknet med migrene, men nå har den endelig sluppet taket. Godt å slippe smerter, men formen er blææhhr. Været hjelper ikke akkurat. Høy- og lavtrykksendringer påvirker meg veldig. Ser ut som mange er plaget med torden, dét har jeg derimot ikke noe i mot! Synes det er så fascinerende, og vi har enorm utsikt over landskap som er disponert for mye lyn. Panoramautsikt mot lyn! SO EXCITED! :hoppe: :ler: Storesøster deler samme fascinasjon, men synes det er litt skummelt når det dundrer skikkelig. Skrekkblandet fryd 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Æsj. Nå er jeg redd for at jeg har vært litt dust. Sendte nettopp melding til barnehagen om at Storesøster har ødelagt genser/skjorte nr. ørtogførti pga. maling. Jeg spurte om de kunne passe på henne litt ekstra, til vi finner noe hun kan ha på seg for å beskytte klærne. Er det innafor? :klo: Følte plutselig at det ble teit. Jaja. Det er nå sendt 😅 Jeg blir like lei meg hver gang, for det er alltid et litt finere plagg. Ikke så fint at det ikke passer til bhg-bruk, men fint til hverdags, liksom. 

Noen som har tips til hva vi kan bruke? Er de «frakkene» fra Ikea store nok til en fireåring? :vetikke: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mann og barn er på hytta og jeg nyter stillheten og å ha huset helt for meg selv :pinar: Det er nesten helt sant. Jeg er husredd og la meg ikke før 4 i morges :fnise: Jeg bestemte meg for å se Chernobyl-dokumentaren i går og endte opp med å se hele serien på en kveld. Den kan sammenlignes med å se en god skrekkfilm, for jeg hadde like høy puls og ble like paranoid etter å ha sett skrekkfilm alene :bond: Uansett, den kan jeg trygt anbefale. I kveld kjører jeg kun good-vibes og har tv i bakgrunnen for å bryte stillheten. Det gjør underverker hvis man er husredd :jepp:

Mannen og barna ringte på Facetime i kveld og de er så fine :grine: :hjerte: De storkoser seg på hytta og snakket i munnen på hverandre om hva de hadde gjort. Lillebror kunne fortelle at han hadde spist kokkporn. Den går i gullkorn-boka :fnise: Ellers har det visst gått mye bedre enn forventet, ungene har lagt seg raskt og sovet hele natta. Satser på at det går like bra i natt :)

 

Behandleren min har ENDELIG kommet tilbake og vi starter med samtaler igjen neste uke. Ikke en dag for tidlig - føles som jeg har ventet i månedsvis! Vent... Det har jeg, jo :rolleyes: Håper det ikke blir som å starte på nytt. Er veldig spent på hvordan det går fremover. Gleder meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med NAV-kontakten min og vi har avtalt å ha et møte etter sommerferien med både fastlege og DPS-behandler tilstede. Jeg sitter som et stort spørsmålstegn akkurat nå. Det plager meg at jeg ikke vet hva vi kan presentere på det møtet. Er det håp? Er det tvil? Blir det konkludert med at jeg mest trolig vil være arbeidsufør uten håp om bedring i fremtiden?

Frem til det møtet var det et ønske om at jeg og behandleren min kom såpass langt med samtaler at behandleren hadde nok grunnlag til å kunne si noe om fremtidsutsiktene. Føler jeg er under stort press nå. Må huske å være åpen og ærlig, ikke snakke meg bort. Trekke frem alt som måtte være relevant for min psykiske helse. Heldigvis er dette et samarbeid med det jeg tror er en meget dyktig behandler, men selv de beste klarer vel ikke å stille de riktige spørsmålene hvis de ikke tror det er grunnlag for det. Akkurat nå føles tankene og følelseslivet som et enormt, floket garnnøste av en million forskjellige tråder. Å nøste opp i det krever at man trekker i de rette trådene.

Den forrige behandleren var flink og god. Jeg har sjelden følt meg så trygg med et annet menneske. Dessverre ble det valgt feil tråd hele veien og min nye behandler beskriver de 6 månedene som nærmest bortkastet.

Jeg har et rom i mitt innerste. Det mørkeste. Døren sørger jeg for å holde stengt. Bare å gløtte inn nøkkelhullet kan være nok til å fremkalle en reaksjon. Det rommet inneholder det mest smertefulle. Minner. Følelser. Tanker. Et glimt av dem, og jeg kjenner det skjærer i meg. Av og til, en sjelden gang, blir jeg minnet på hva som gjemmer seg der inne, og jeg går meg vill. Assosiasjoner og tilbakeblikk. Jeg blir trukket nærmere døren, og mens tankene vandrer befinner jeg meg plutselig i rommet med døren på vidt gap. Jeg blir slukt av et mørke og en smerte så uutholdelig at jeg gråter til jeg mister pusten, gisper etter luft, kniper hardt i hva enn som er rundt meg for å komme tilbake til virkeligheten, slår for å beskytte meg fra det, og i verste fall: negler borrer seg inn i huden, en intens og sviende smerte som distraherer meg fra det jeg føler på innsiden. Så må jeg puste. Finne veien ut. Lukke døren.

Den forrige behandleren stusset på hvordan jeg kunne fortelle om smertefulle tanker og opplevelser én etter én, fullstendig uberørt. Jeg fortalte om dette rommet, som jeg har blitt godt kjent med. «Døren er stengt, men jeg vet hva som finnes der inne. Jeg står utenfor og forteller. Å gå inn er farlig.»

Hun insisterte på at jeg skulle lære å åpne døren uten å bli overfalt av det som befant seg på innsiden. Det skjedde ikke. Vi åpnet forsiktig, men lukket så fort hun så at jeg tviholdt i armlenet på stolen og mistet kontakt med henne. Og dette repeterte vi, uke etter uke.

«En kan ikke stikke hånden i en flamme gang etter gang og forvente at man en dag vil slutte å brenne seg», sa min nye behandler. Sant, så sant. «Vi må slukke denne flammen.»

Hva slukker man en sånn flamme med, da? Jeg håper vi finner svaret etterhvert.

Endret av Leviora
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hadde time til behandler i dag. Gikk sånn ca. ræva. Håper bare det har vært noen misforståelser og feiltolkninger, og ikke at behandleren er ei passiv aggressiv kjerring som etterhvert vil kjefte på meg fordi jeg ikke bruker verktøyene hun klasker meg i fleisen med og at jeg sløser tid med å være stakkarslig og evneveik. Kanskje hun hadde PMS i dag? Forsovet seg og levert en mindre medgjørlig unge i bhg? :vetikke: 

Apropos medgjørlig unge. Lillebror ga meg tidenes bitchslap i dag. Nummer to for dagen, om vi leker med metaforer fra timen med McSnurp. Han ville kle seg naken på parkeringsplassen da vi dro fra barnehagen og jeg var skikkelig dust og sa nei. Den fortjente jeg! Vel, jokes aside: det er en tøff alder. Jeg forstår frustrasjonen, han ville så veldig gjerne kle av seg og skjønte ikke hva som var galt med det. Han ble veldig lei seg da han forstod hva han gjorde og ga klem og sa unnskyld etterpå. Slåingen har heldigvis avtatt, det hender svært sjeldent nå, men vi (foreldre) har enda mye å gå på når det gjelder å lære (bort) følelsesmestring! 

I morgen må vi sørge for å finne på noe gøy. Jeg stemmer for å gå tur, enten til beitet til en flokk kviger eller til fine sauer og lam. Barna får bestemme :nigo:

Endret av Leviora
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en dag vi hadde i går 🤩 Jeg hadde akkurat nok energi til å bli med ut. Vi gikk tur langs veien og hilste på forskjellige dyr. Ungene storkoste seg :nigo: Etter middag så jeg meg lei av død-tiden frem til leggetid, så jeg sa vi kunne dra og bade. Det ble litt sent, men det er lov på en lørdags sommerkveld ;) Mannen var så glad for at jeg tar slike initiativ i blant. Jeg tenker at vi begge må bli flinkere til det! Vi blir så vant til å være passive på grunn av sykdom at vi glemmer å finne på ting når formen faktisk tillater det.

I dag er en typisk migrenedag. Da passer det dårlig med 28 grader innendørs 🥵 Ungene virker heldigvis upåvirket. Jeg ble kjempeglad av å se tunge regnskyer dekket himmelen i ettermiddag :ler: Synes faktisk 17 grader og sporadisk sol er suverent sommervær :Nikke: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid gøy når et migreneanfall ender med tur på legevakta. I dag trodde jeg at jeg hadde blitt alvorlig syk med pusteproblemer, hjertebank og forvirring. Men så var det «bare» bivirkninger! Godt å vite. Nå må jeg lete etter nye medisiner igjen.

Det virker som om jeg er stuck i et evig migrenemaraton og har mistet motet totalt når det gjelder alt jeg har planlagt og gledet meg til i sommer. Å ligge med migrene går jo forsåvidt greit når ungene er i barnehagen. Men de fire ukene med ferie vil jeg virkelig nyte, og skape den beste sommerferien for barna så godt som mulig. 3 dager har jeg og mannen planlagt å være alene, ute på telttur med fiskestanga på et fantastisk sted. Er så redd den turen må avlyses, eller blir helt ødelagt av migrene :( Jeg har jo for alvor tatt opp fiske som hobby nå, og gleder meg masse. Mannen er fornøyd med at jeg har begynt å fiske, og ikke drive med hest igjen. Hest er så dyrt. Og hva har han startet opp med igjen? Joda... Golf :rolleyes: 💸 

Jeg prøver å reparere formen etter alle kunstens regler så jeg kan være så frisk som mulig i morgen. Har noen viktige ærender som helst ikke bør avlyses. Krysser fingrene! 🤞🏻

Endret av Leviora
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg vært frisk nok til å kjøre en tur for å kjøpe maling, og hente barna alene i barnehagen! I tillegg var jeg alene med barna i ettermiddag og kveld, og det gjør så godt å ha sånne kvelder alene med barna når jeg føler det ikke er noe som hindrer meg i å være 100% mamma :hjerte: Spesielt når jeg har en sånn periode hvor formen er så dårlig. Vi leste Lady og Landstrykeren, og jeg klarte endelig å fange oppmerksomheten deres godt ved å improvisere litt :nigo: Storesøster faller i fra ganske fort, så det gjelder å fortelle historien på en måte hvor hun klarer å følge med. 

De ville ikke sove uten å si natta til pappaen sin, så vi ringte ham mens han spilte golf. Ut av det blå spør Lillebror: «Sparker du fotball, pappa??» :ler: Jeg elsker at han har begynt å snakke aktivt, og han er så flink med ord! Storesøster blir forlegen når hun innser at uttalen ikke er riktig og gir opp, mens Lillebror er stikk motsatt og gir seg ikke før han sier seg fornøyd - og da er som regel uttalen upåklagelig for en toåring :jepp: Jeg er fortsatt overrasket over at han har lært seg så og si hele alfabetet. Hjelper å ha en storesøster som er glad i bokstaver og tall, hun er jo hans største forbilde :biggrin: 

I morgen er det vaske- og ryddedag. Likt som i går. Aaarhh, det plager meg at hus med småbarn aldri holder seg rent og pent mer enn én dag 😭😝

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...