Jeg har blitt abortmotstander

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Død hest lider ikke

Anonymkode: 4df0e...ac7

Tidenes motto.

Anonymkode: 449e7...9a7

[linsejesus]

34 minutter siden, venus24 said:

Hvilke rettigheter da, og hvordan skulle disse rettighetene fungere i praksis?
På samme måte som at man ikke kan tvinge noen til å donere en nyre, kan man ikke tvinge noen til å gjennomføre graviditet og fødsel. Det ville vært enormt uetisk.

Men vi tvinger jo alle som finner ut at de vil ha abort etter den grensen vi har i Norge, til å gjennomføre graviditet og fødsel. Er ikke det like uetisk?

[venus24]

8 minutter siden, linsejesus skrev:

Men vi tvinger jo alle som finner ut at de vil ha abort etter den grensen vi har i Norge, til å gjennomføre graviditet og fødsel. Er ikke det like uetisk?

De fleste er enige om at man må ha en grense for når fosteret kan betraktes som et selvstendig liv, og ikke en del av kvinnens kropp - i Norge er abortgrensen satt til 12 uker (18 uker i noen tilfeller og lengre dersom det står om kvinnens liv). Jeg mener grensen burde utvides til 18 eller 20 uker uten abortnemd. De aller, aller fleste aborter gjennomføres før uke 9, og det er veldig få som "finner ut" at de vil ha abort etter uke 18.

[linsejesus]

26 minutter siden, venus24 said:

De fleste er enige om at man må ha en grense for når fosteret kan betraktes som et selvstendig liv, og ikke en del av kvinnens kropp - i Norge er abortgrensen satt til 12 uker (18 uker i noen tilfeller og lengre dersom det står om kvinnens liv). Jeg mener grensen burde utvides til 18 eller 20 uker uten abortnemd. De aller, aller fleste aborter gjennomføres før uke 9, og det er veldig få som "finner ut" at de vil ha abort etter uke 18.

Ja, saken er jo at vi må ha en grense. Problemet er at det ikke er åpenbart hvor denne grensen går. Derfor blir det meningsløst å snakke om at man skal "tvinge" noen til å være gravid og føde, for det forutsetter at det er en enighet om når fosteret er et selvstendig liv.

[Oppgitt78]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du en demon? Oppriktig spørsmål.

Anonymkode: bf711...438

Sååå....     ..det er altså kun demoner som ikke utvikler følelser for en klump med celler...? 

Kan du vise til forskning på dette? 

Hva er det som gjør demoner så følelsesmessig avstumpet? Gjelder dette alle demoner, eller bare noen få?

Er alle demoner for abort? 

Sliter du ofte med demoner i hverdagen? 

Oppriktige spørsmål!

Endret 9. april 2019 av Oppgitt78

[venus24]

1 time siden, linsejesus skrev:

Ja, saken er jo at vi må ha en grense. Problemet er at det ikke er åpenbart hvor denne grensen går. Derfor blir det meningsløst å snakke om at man skal "tvinge" noen til å være gravid og føde, for det forutsetter at det er en enighet om når fosteret er et selvstendig liv.

Poenget mitt var at det er kvinnens kropp, og derfor kvinnens valg - innenfor rammene som loven setter.

[AnonymBruker]

På 19.2.2019 den 9.10, wintergirl skrev:

Eller kanskje de skal begynne å knipe igjen beina. Eller eventuelt fjerne livmor og eggstokker. 

Eller hva med at endelig mannfolka kan ta sin del av problemene! Sterilisere seg? Kanskje verden kan lage spesielle piller slik at de ikke kan gjøre dama gravid? Alt hviler på kvinnens skuldre...mensen, utflod, Pms/Pmdd (for de som har det), p-piller og diverse prevensjon, graviditet, fødsel, amming...

Knipe igjen bena? Da blir jo mennene sure. Og aldri fornøyd med noe. 
 

Anonymkode: 8225c...9ff

[herzeleid]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Comeback fra hva? Jeg har ikke skrevet i denne tråden tidligere. Hadde dog lett tatt abort om jeg ble gravid. Det må være verre å vokse opp med foreldre som ikke vil ha deg enn å bli abortert.

Anonymkode: 4df0e...ac7

Gitt at de aller fleste velger livet fremfor å ta livet sitt, når de selv kan velge, blir den påstanden vanskelig å argumentere for med mindre en mener å vite bedre enn individet selv. De fleste uønskede barn velger faktisk livet, og å late som en ville gjort dem en tjeneste ved å ta livet av dem før de ble født fremstår i beste fall som selvbedrag. 

[wintergirl]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller hva med at endelig mannfolka kan ta sin del av problemene! Sterilisere seg? Kanskje verden kan lage spesielle piller slik at de ikke kan gjøre dama gravid? Alt hviler på kvinnens skuldre...mensen, utflod, Pms/Pmdd (for de som har det), p-piller og diverse prevensjon, graviditet, fødsel, amming...

Knipe igjen bena? Da blir jo mennene sure. Og aldri fornøyd med noe. 
 

Anonymkode: 8225c...9ff

Så kvinnene må spre beina for at menn skal bli fornøyde? Samme om de blir sure. Lov å tenke selv, ikke bare skylde på omgivelsene.

[wintergirl]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller hva med at endelig mannfolka kan ta sin del av problemene! Sterilisere seg? Kanskje verden kan lage spesielle piller slik at de ikke kan gjøre dama gravid? Alt hviler på kvinnens skuldre...mensen, utflod, Pms/Pmdd (for de som har det), p-piller og diverse prevensjon, graviditet, fødsel, amming...

Knipe igjen bena? Da blir jo mennene sure. Og aldri fornøyd med noe. 
 

Anonymkode: 8225c...9ff

Uff ja, stakkars oss. Vi er ofre som må ha dette på våre skuldre. 

[linsejesus]

12 hours ago, venus24 said:

Poenget mitt var at det er kvinnens kropp, og derfor kvinnens valg - innenfor rammene som loven setter.

Joda, men meninger om når denne delen av kvinnens kropp er blitt en egen kropp, er ikke vanskelig å finne. Gode begrunnelser for de forskjellige meningene er derimot vanskeligere å finne. Hva er det som gjør at at du tenker fosteret er en av kvinnens kroppsdeler i utgangspunktet, og hva er det som gjør det til en egen kropp i uke 20?

[venus24]

1 time siden, linsejesus skrev:

Joda, men meninger om når denne delen av kvinnens kropp er blitt en egen kropp, er ikke vanskelig å finne. Gode begrunnelser for de forskjellige meningene er derimot vanskeligere å finne. Hva er det som gjør at at du tenker fosteret er en av kvinnens kroppsdeler i utgangspunktet, og hva er det som gjør det til en egen kropp i uke 20?

Jeg mener at fosteret er et selvstendig liv når det kan overleve utenfor livmoren. I Norge er den grensen satt til uke 24.

innlegget du først siterte meg på handlet forøvrig om hvorvidt mannen skal ha rettigheter når det gjelder abort.

[linsejesus]

3 hours ago, venus24 said:

Jeg mener at fosteret er et selvstendig liv når det kan overleve utenfor livmoren. I Norge er den grensen satt til uke 24.

innlegget du først siterte meg på handlet forøvrig om hvorvidt mannen skal ha rettigheter når det gjelder abort.

Når fosteret/barnet kan leve utenfor livmoren kommer an på tid og sted. I Kongo i dag, eller i Norge for ikke så mange år siden, ville en som fødes så tidlig nesten sikkert dø. Så jeg synes det blir rart å si at det er det som gjør om noen er et selvstendig individ.

Når det gjelder fedrene, bør de jo i prinsippet ha noe de skulle ha sagt, altså rettigheter og ikke bare plikter, men det vil selvsagt ikke la seg gjøre å la dem bestemme selv hvorvidt de skal få barn. Men jeg tenker at de i det minste bør kunne frasi seg både rettigheter og forpliktelser til barnet innen abortfristen, så får moren velge om hun vil lage et farløst barn eller ikke. Hvis hun vil det, er barnet 100% hennes ansvar.

[Monica1968]

På 8.4.2019 den 22.11, hind skrev:

Ja, selvfølgelig. Det er derfor jeg er for abort. Hensynet til den som allerede har et liv hun prøver å leve går først. Så godt som alle setter seg selv først. De som ikke gjør det er enten selvdestruktive, martyrer eller hyklere.

Hensynet til den som allerede har et liv hun prøvde å leve, gir kvinner i fertil alder enhver rett til å forebygge svangerskap ved å benytte seg av tilgjengelige prevensjonsmidler(som er meget effektive om de anvendes på korrekt vis. Dessuten finnes det nå prevensjonsmidler som ikke gir risiko for feilbruk, som p - stav og spiral). På tidspunktet hvor et svangerskap er et faktum, er det imidlertid ikke kun ett liv å ta hensyn til lengre. Det er, på et rent biologisk nivå, forholdsvis enkelt å argumentere for at livet starter ved unnfangelsen. Da eksisterer det altså to liv. Hvilken verdi vi tillegger et menneskeliv som kun er i sin aller tidligste fase, kan selvsagt diskuteres. Det er ikke nødvendigvis åpenbart at det kan sidestilles med kvinnens liv på dette tidspunktet. En påstand om at det kun finnes ett liv å ta hensyn til i abortdebatten, finner jeg imidlertid underlig. Om et embryo(og senere, et foster)innen utgangen av 12. Svangerskapsuke ikke er et menneskeliv, når går da dette embryoet/fosteret over til å bli et menneskeliv? 

Endret: At man skal sette hensynet til seg selv først, uavhengig av om det går på bekostning av et annet liv, kan også brukes som argument for senaborter i tredje trimester. Videre kan man generelt bruke dette som argument for en gjennomgående hensynsløs livsstil, hvor man ikke tar hensyn til konsekvensene egne valg har for andre.

Endret 10. april 2019 av Monica1968

[Monica1968]

På 8.4.2019 den 21.44, hind skrev:

Det har jeg vondt for å tro. Jeg mener jeg er et normalt empatisk menneske og jeg er mer glad i barn enn de fleste jeg kjenner, men jeg føler virkelig null connection til slik en blodig liten klump. Det er jo bare en celleklump. Som en koagel under mensen omtrent, bare andre typer celler.

Du viser noen svært underlige holdninger i denne debatten. Den åpenbare forskjellen på et embryo, selv i sin aller tidligste fase, og en koagel under menstruasjon, er at embryoet vil bli til et foster, som vil bli til et barn. En eggcelle som går til spille under menstruasjon vil aldri bli noe annet enn en eggcelle. At eggceller og sædceller potensielt kan danne et nytt liv sammen, er irrelevant, ettersom det faktisk ikke har skjedd før det er dannet et embryo. Når et embryo blir til, er dette endret. Embryoet vil nemlig bli til et barn med tiden. Det er et menneskeliv, uavhengig av om du tillegger dette livet verdi. Så enkelt, og så vanskelig, er det. 

Nei, jeg er ikke en veldig engasjert abortmotstander, men jeg håper virkelig ikke dine holdninger er representantative for dem som er aborttilhengere. Jeg skal medgi at jeg finner tankene dine regelrett skremmende.

[OlsenHansen]

På 9.4.2019 den 4.19, AnonymBruker skrev:

Eller hva med at endelig mannfolka kan ta sin del av problemene! Sterilisere seg? Kanskje verden kan lage spesielle piller slik at de ikke kan gjøre dama gravid? Alt hviler på kvinnens skuldre...mensen, utflod, Pms/Pmdd (for de som har det), p-piller og diverse prevensjon, graviditet, fødsel, amming...

Knipe igjen bena? Da blir jo mennene sure. Og aldri fornøyd med noe. 
 

Anonymkode: 8225c...9ff

Hvem bryr seg om en ubrukelig mann blir sur? Skikkelige menn skulle gjerne hatt kvinner som var trofaste og ikke hadde ligget med halve byen.

[herzeleid]

13 timer siden, Monica1968 skrev:

Du viser noen svært underlige holdninger i denne debatten. Den åpenbare forskjellen på et embryo, selv i sin aller tidligste fase, og en koagel under menstruasjon, er at embryoet vil bli til et foster, som vil bli til et barn. En eggcelle som går til spille under menstruasjon vil aldri bli noe annet enn en eggcelle. At eggceller og sædceller potensielt kan danne et nytt liv sammen, er irrelevant, ettersom det faktisk ikke har skjedd før det er dannet et embryo. Når et embryo blir til, er dette endret. Embryoet vil nemlig bli til et barn med tiden. Det er et menneskeliv, uavhengig av om du tillegger dette livet verdi. Så enkelt, og så vanskelig, er det. 

Nei, jeg er ikke en veldig engasjert abortmotstander, men jeg håper virkelig ikke dine holdninger er representantative for dem som er aborttilhengere. Jeg skal medgi at jeg finner tankene dine regelrett skremmende.

Mitt inntrykk er at den typen tilnærming er veldig utbredt på den siden som er for retten til abort, som jeg faktisk er selv. "Det er bare en celleklump" osv. er argumenter jeg ser skremmende ofte, og veldig mange virker å ha en veldig lite reflektert tilnærming til abortspørsmålet, og en tilsvarende manglende forståelse for at noen kan mene det er galt å ta det livet, uten at de er kristenfundamentalister osv. Dette, sammen med de ofte håpløse antagelsene om at en gjør barnet en tjeneste ved å ikke la det få leve, gir i alle fall meg, som noe motvillig befinner meg på samme side, inntrykk av at gruppen "aborttilhengere" i veldig stor grad er preget av mennesker som har reflektert veldig lite over de etiske problemstillingene og/eller nekter å forholde seg til disse. 

[Monica1968]

Akkurat nå, herzeleid skrev:

Mitt inntrykk er at den typen tilnærming er veldig utbredt på den siden som er for retten til abort, som jeg faktisk er selv. "Det er bare en celleklump" osv. er argumenter jeg ser skremmende ofte, og veldig mange virker å ha en veldig lite reflektert tilnærming til abortspørsmålet, og en tilsvarende manglende forståelse for at noen kan mene det er galt å ta det livet, uten at de er kristenfundamentalister osv. Dette, sammen med de ofte håpløse antagelsene om at en gjør barnet en tjeneste ved å ikke la det få leve, gir i alle fall meg, som noe motvillig befinner meg på samme side, inntrykk av at gruppen "aborttilhengere" i veldig stor grad er preget av mennesker som har reflektert veldig lite over de etiske problemstillingene og/eller nekter å forholde seg til disse. 

Takk. Jeg har dessverre samme inntrykk som deg: Svært mange aborttilhengere har en lite reflektert tilnærming til emnet(hvor de bla. hevder at embryoet, og detetter fosteret, er en del av morens kropp, og at «det» bare er en celleklump). Som nevnt, er jeg ikke en svært engasjert abortmotstander. Jeg er ikke engang sikker på om jeg ønsker å forby selvbestemt abort, ettersom jeg også ser de negative følgene av en slik lovgivning. Imidlertid stiller jeg meg spørrende til dem som ikke engang vil vedkjenne at menneskelivet faktisk starter ved unnfangelsen, og at en abort er en avslutning av det som, normalt sett, ville blitt til et barn med et liv foran seg. 

Jeg har lagt merke til at en del aborttilhengere hevder at det er bedre å ikke bli født, enn å bli født av en mor som ikke ønsker barnet(til tross for at det altså er fullt mulig å adoptere bort barnet til et par som faktisk ønsker seg barn). Det er et underlig argument. Jeg er født på 60 - tallet, i god tid før selvbestemt abort ble innført. Svært mange av mine jevnaldrende venner og venninner ble født av en mor som ble gravid ved et uhell, og som følgelig «måtte gifte seg». Svært få, om noen, av dem ville hevdet at det ville vært å foretrekke å aldri bli født. Jeg merker at argumentet er en tanke provoserende. Blant oss som er født på 60 - tallet eller tidligere, er det svært mange som ikke var ønsket da svangerskapet ble oppdaget. Svært få ville ønsket at de hadde blitt abortert bort.

[herzeleid]

4 minutter siden, Monica1968 skrev:

Takk. Jeg har dessverre samme inntrykk som deg: Svært mange aborttilhengere har en lite reflektert tilnærming til emnet(hvor de bla. hevder at embryoet, og detetter fosteret, er en del av morens kropp, og at «det» bare er en celleklump). Som nevnt, er jeg ikke en svært engasjert abortmotstander. Jeg er ikke engang sikker på om jeg ønsker å forby selvbestemt abort, ettersom jeg også ser de negative følgene av en slik lovgivning. Imidlertid stiller jeg meg spørrende til dem som ikke engang vil vedkjenne at menneskelivet faktisk starter ved unnfangelsen, og at en abort er en avslutning av det som, normalt sett, ville blitt til et barn med et liv foran seg. 

 

Veldig enig i alt du skriver her, og kjenner meg godt igjen når du beskriver din holdning/tilnærming til spørsmålet. 

 

Sitat

Jeg har lagt merke til at en del aborttilhengere hevder at det er bedre å ikke bli født, enn å bli født av en mor som ikke ønsker barnet(til tross for at det altså er fullt mulig å adoptere bort barnet til et par som faktisk ønsker seg barn). Det er et underlig argument. Jeg er født på 60 - tallet, i god tid før selvbestemt abort ble innført. Svært mange av mine jevnaldrende venner og venninner ble født av en mor som ble gravid ved et uhell, og som følgelig «måtte gifte seg». Svært få, om noen, av dem ville hevdet at det ville vært å foretrekke å aldri bli født. Jeg merker at argumentet er en tanke provoserende. Blant oss som er født på 60 - tallet eller tidligere, er det svært mange som ikke var ønsket da svangerskapet ble oppdaget. Svært få ville ønsket at de hadde blitt abortert bort.

Det er nettopp dette som fremstår så absurd, og likevel er en utbredt holdning. Kanskje er det kun snakk om rasjonalisering, men jeg kjenner jeg blir litt matt når noen bruker argumenter om barnets beste for å ta abort. Jeg har ingen problemer med å forstå at abort er et beleilig valg i en livssituasjon der det overhodet ikke passer med barn, men når en ser spørsmålet preges av holdninger som at det kun er snakk om kvinnens kropp, kun er snakk om en celleklump og at abort er til "barnets beste" tror jeg det vitner om en veldig ideologisk preget og lite reflektert tilnærming til problemstillingen. Godt å se at andre har gjort seg noen lignende tanker

[Monica1968]

11 minutter siden, herzeleid skrev:

Veldig enig i alt du skriver her, og kjenner meg godt igjen når du beskriver din holdning/tilnærming til spørsmålet. 

 

Det er nettopp dette som fremstår så absurd, og likevel er en utbredt holdning. Kanskje er det kun snakk om rasjonalisering, men jeg kjenner jeg blir litt matt når noen bruker argumenter om barnets beste for å ta abort. Jeg har ingen problemer med å forstå at abort er et beleilig valg i en livssituasjon der det overhodet ikke passer med barn, men når en ser spørsmålet preges av holdninger som at det kun er snakk om kvinnens kropp, kun er snakk om en celleklump og at abort er til "barnets beste" tror jeg det vitner om en veldig ideologisk preget og lite reflektert tilnærming til problemstillingen. Godt å se at andre har gjort seg noen lignende tanker

Jeg tror vi er veldig enige. Argumenter som at det er «min kropp, mitt valg» og «en celleklump» får meg til å undre meg over om enkelte aborttilhengere har sovet i samtlige biologitimer. At det er «bedre å ikke bli født, enn å bli født uønsket» blir i realiteten det samme som å hevde at flere prosent, ja, muligens flere titalls prosent, av oss som er født på 60 - tallet eller tidligere, ikke burde vært født. Påstanden om at livet kun er verdt å leve om man blir født av en mor som ønsker barnet, er meget spesiell. Tankene mine leder imidlertid ikke nødvendigvis frem til et ønske om forbud mot selvbestemt abort. Der har jeg ennå ikke konkludert, da spørsmålet er svært komplisert. Jeg misliker imidlertid sterkt at enkelte tar lett på abort, og endatil tillater seg å sammenligne det med å spise et egg...

Det er veldig gledelig at noen har gjort seg noen tilsvarende tenker, ja🙂