Gå til innhold

Jeg har blitt abortmotstander


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

2 timer siden, Monica1968 skrev:

Jeg skulle gjerne ha plusset dette innlegget flere ganger.

Forresten er jeg direkte sjokkert over at noen mener at menn ikke har rett til å uttale seg om abort. Troen på at abort er kvinnesak, og ikke noe som faktisk vedrører begge kjønn, fremstår, for meg, som meget spesiell.

Det vedrører ikke menn fysisk

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

7 minutter siden, Maleficenta skrev:

Det vedrører ikke menn fysisk

At det er kvinner i fertil alder som er i stand til å bli gravide og få barn, burde ikke diskvalifisere menn fra å hevde sine meninger i debatten. Det må to parter til for å skape et nytt liv. Dessuten er spørsmålet om hvorvidt et embry/foster er et liv det er verdt å verne om, og på hvilket stadium det eventuelt blir verdt å verne om, noe som vedrører oss alle. Videre er det selvsagt slik at spørsmålet om juridisk abort kommer opp, som en naturlig konsekvens av at selvbestemt abort er lovlig. At menn har meninger rundt det spørsmålet, burde være svært naturlig. Jeg har ingen problemer med å forstå at noen menn finner det urimelig at ingen kvinne kan tvinges til å bli mor, mens menn altså kan tvinges til å bli fedre.

Jeg er for øvrig for gammel til å bli gravid. Har ikke jeg heller rett til å mene noe i abortdebatten, ettersom spørsmålet ikke vedrører meg fysisk?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Monica1968 skrev:

At det er kvinner i fertil alder som er i stand til å bli gravide og få barn, burde ikke diskvalifisere menn fra å hevde sine meninger i debatten. Det må to parter til for å skape et nytt liv. Dessuten er spørsmålet om hvorvidt et embry/foster er et liv det er verdt å verne om, og på hvilket stadium det eventuelt blir verdt å verne om, noe som vedrører oss alle. Videre er det selvsagt slik at spørsmålet om juridisk abort kommer opp, som en naturlig konsekvens av at selvbestemt abort er lovlig. At menn har meninger rundt det spørsmålet, burde være svært naturlig. Jeg har ingen problemer med å forstå at noen menn finner det urimelig at ingen kvinne kan tvinges til å bli mor, mens menn altså kan tvinges til å bli fedre.

Jeg er for øvrig for gammel til å bli gravid. Har ikke jeg heller rett til å mene noe i abortdebatten, ettersom spørsmålet ikke vedrører meg fysisk?

De må gjerne ha meninger men ikke pokker om de skal ha siste ordet. Du har rett i å mene noe fordi du tidligere gjerne har vært gravid, kunne vært gravid, har tatt abort eller gjerne spontanaborter før. Du som kvinne vet mer hva det går i å gå gravid, eller føde, eller være redd for å bli gravid, osv. Samt kvinners prevensjon gir fare for bivirkninger, noe menns ikke gir. Graviditet påvirker kun kvinners kropp. Menn vet ikke hva det går i. 

Endret av Maleficenta
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Maleficenta skrev:

De må gjerne ha meninger men ikke pokker om de skal ha siste ordet. Du har rett i å mene noe fordi du tidligere gjerne har vært gravid, kunne vært gravid, har tatt abort eller gjerne spontanaborter før. Du som kvinne vet mer hva det går i å gå gravid, eller føde, eller være redd for å bli gravid, osv. Samt kvinners prevensjon gir fare for bivirkninger, noe menns ikke gir. Graviditet påvirker kun kvinners kropp. Menn vet ikke hva det går i. 

Jeg forstår poenget ditt. Det finnes selvsagt et aspekt ved svangerskap, fødsel, prevensjon og angst for uønsket svangerskap som menn ikke har forutsetning for å forstå. Jeg er enig i det. I abortdebatten blir imildlertid det sentrale spørsmålet, til syvende og sist: Hvilken verdi har et menneskeliv i sin aller tidligste fase? Om det ikke har rett en ukrenkelig rett til liv fra unnfangelsen, når inntreffer da denne retten til liv? Og, dersom det er akseptabelt med selvbestemt abort for kvinner, burde da også juridisk abort være akseptabelt for menn? 

Min oppfatning er at menn er like berettiget som kvinner til å ha meninger om de overnevnte spørsmålene. Jeg har vanskelig for å se at abort er et spørsmål om kvinnesak, all den tid det handler om å avslutte et påbegynt menneskeliv. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.4.2019 den 23.35, Monica1968 skrev:

Jeg forstår poenget ditt. Det finnes selvsagt et aspekt ved svangerskap, fødsel, prevensjon og angst for uønsket svangerskap som menn ikke har forutsetning for å forstå. Jeg er enig i det. I abortdebatten blir imildlertid det sentrale spørsmålet, til syvende og sist: Hvilken verdi har et menneskeliv i sin aller tidligste fase? Om det ikke har rett en ukrenkelig rett til liv fra unnfangelsen, når inntreffer da denne retten til liv? Og, dersom det er akseptabelt med selvbestemt abort for kvinner, burde da også juridisk abort være akseptabelt for menn? 

Min oppfatning er at menn er like berettiget som kvinner til å ha meninger om de overnevnte spørsmålene. Jeg har vanskelig for å se at abort er et spørsmål om kvinnesak, all den tid det handler om å avslutte et påbegynt menneskeliv. 

Jeg mener at det fødte liv er mer verdt enn det ufødte liv

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Maleficenta said:

Jeg mener at det fødte liv er mer verdt enn det ufødte liv

Men finnes det en rasjonell begrunnelse for det, er jo egentlig det store spørsmålet.

Anonymkode: ee180...092

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 timer siden, Maleficenta skrev:

Jeg mener at det fødte liv er mer verdt enn det ufødte liv

Hvorfor? Og hvor lenge vedvarer dette, før det fødte og det ufødte liv blir likeverdige? Til uke 12? Til uke 22? Hele svangerskapet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/19/2019 at 8:43 AM, AnonymBruker said:

Jeg kan ikke fatte og begripe at abort er så normalisert og bagatellisert som det er. Var det virkelig dette formødrene våre kjempet for? Nå blir abort brukt nærmest som prevensjonsmiddel. Passer det ikke med barn akkurat nå? Fjern det. 

Jeg tilhører generasjonen som er oppvokst med at abort er lovlig og kurant, og at fosteret i 1. trimester uansett bare er en parasittisk klump med celler, som kvinnen har full råderett over. Jo eldre jeg blir (30 år nå), innser jeg for et sykt menneskesyn dette er. Hva mener du?

Ww18YmU.gif

Anonymkode: bf711...438

Helt enig. Abort til og med uke 12 er greit under tvil slik jeg ser det. Frem til uke 18 slik venstresiden vil er grotesk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On ‎4‎/‎10‎/‎2019 at 9:08 AM, Monica1968 said:

Du viser noen svært underlige holdninger i denne debatten. Den åpenbare forskjellen på et embryo, selv i sin aller tidligste fase, og en koagel under menstruasjon, er at embryoet vil bli til et foster, som vil bli til et barn. En eggcelle som går til spille under menstruasjon vil aldri bli noe annet enn en eggcelle. At eggceller og sædceller potensielt kan danne et nytt liv sammen, er irrelevant, ettersom det faktisk ikke har skjedd før det er dannet et embryo. Når et embryo blir til, er dette endret. Embryoet vil nemlig bli til et barn med tiden. Det er et menneskeliv, uavhengig av om du tillegger dette livet verdi. Så enkelt, og så vanskelig, er det. 

Nei, jeg er ikke en veldig engasjert abortmotstander, men jeg håper virkelig ikke dine holdninger er representantative for dem som er aborttilhengere. Jeg skal medgi at jeg finner tankene dine regelrett skremmende.

Nåvel, det lever jeg fint med. Jeg er bare ærlig. Jeg har gitt mitt bidrag når det gjelder å sette nye borgere til verden, men jeg har også mistet så mange ganger at jeg ikke har noe følelsesmessig forhold til så små embryoer. Overhodet ikke. Det er som en koagel, som en mensklump VS2, og ferdig med det. Hvis det ikke får utvikle seg til et ferdig menneske vil det verken vite om det eller lide. Derfor har jeg vanskelig for  forstå hvorfor enkelte er så opptatt av å verne om klumpen at de mener ønskene til kvinnen som bærer på den må vike. En ting som ingen virker å bry seg om er hva slags liv dette barnet skal få når det vel er født av en mor som ikke ville ha det, ellers som kanskje er for psykisk syk, fysisk syk, ressurssvak eller fattig til å kunne ta seg av det. Hvor mye verre vil ikke hennes liv bli hvis hun blir tvunget til å føde barnet og gi det fra seg, eller til å beholde det selv om hun ikke egentlig er i stand til å ta seg av det? Og hvordan vil barnets liv bli? Av den grunn mener jeg det skal være morens avgjørelse ene og alene, og jeg synes også at abort er det beste valget i mange tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, hind skrev:

Nåvel, det lever jeg fint med. Jeg er bare ærlig. Jeg har gitt mitt bidrag når det gjelder å sette nye borgere til verden, men jeg har også mistet så mange ganger at jeg ikke har noe følelsesmessig forhold til så små embryoer. Overhodet ikke. Det er som en koagel, som en mensklump VS2, og ferdig med det. Hvis det ikke får utvikle seg til et ferdig menneske vil det verken vite om det eller lide. Derfor har jeg vanskelig for  forstå hvorfor enkelte er så opptatt av å verne om klumpen at de mener ønskene til kvinnen som bærer på den må vike.

Men dette kan du si om en hvilken som helst person i dyp koma. Et menneske som ikke er bevisst og tenkende vil ikke vite om det eller lide om du tar livet av det. Men vi ser fortsatt på det mennesket som så viktig at å ta livet av regnes som drap. Det tyder på at vi ikke primært bryr oss om kortvarig lidelse, men også om at dette mennesket vil være et tenkende individ om vi ikke tar livet av det, og således at det har uendelig mye større verdi enn andre "celleklumper". 

Sitat

En ting som ingen virker å bry seg om er hva slags liv dette barnet skal få når det vel er født av en mor som ikke ville ha det, ellers som kanskje er for psykisk syk, fysisk syk, ressurssvak eller fattig til å kunne ta seg av det.

Interessant at du spør, for jeg synes jeg forklarer akkurat dette i hver eneste debatt om abort jeg deltar i, og brukeren du siterer og jeg har allerede vært innom dette i denne tråden: De aller fleste mennesker som ikke var ønsket velger livet når de selv har valget og virker å ønske å leve, heller enn å ikke få leve. Om en vokser opp hos mindre egnede foreldre, eller adoptivforeldre, virker rett og slett de aller fleste å være glade for å leve. Å argumentere med at barnets liv ikke skulle være godt nok om det er uønsket virker dermed urimelig, gitt at det er overveldende sannsynlig at det mye heller vil ønske å leve enn å ikke få leve.

Sitat

Hvor mye verre vil ikke hennes liv bli hvis hun blir tvunget til å føde barnet og gi det fra seg, eller til å beholde det selv om hun ikke egentlig er i stand til å ta seg av det? Og hvordan vil barnets liv bli? Av den grunn mener jeg det skal være morens avgjørelse ene og alene, og jeg synes også at abort er det beste valget i mange tilfeller.

En bedre formulering er nok at abort i en del tilfeller, etter kriterier hver enkelt selv definerer, kan være det beste valget for mor, men ekstremt sjelden for barnet. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, hind skrev:

NNåvel, det lever jeg fint med. Jeg er bare ærlig. Jeg har gitt mitt bidrag når det gjelder å sette nye borgere til verden, men jeg har også mistet så mange ganger at jeg ikke har noe følelsesmessig forhold til så små embryoer. Overhodet ikke. Det er som en koagel, som en mensklump VS2, og ferdig med det. Hvis det ikke får utvikle seg til et ferdig menneske vil det verken vite om det eller lide. Derfor har jeg vanskelig for  forstå hvorfor enkelte er så opptatt av å verne om klumpen at de mener ønskene til kvinnen som bærer på den må vike. En ting som ingen virker å bry seg om er hva slags liv dette barnet skal få når det vel er født av en mor som ikke ville ha det, ellers som kanskje er for psykisk syk, fysisk syk, ressurssvak eller fattig til å kunne ta seg av det. Hvor mye verre vil ikke hennes liv bli hvis hun blir tvunget til å føde barnet og gi det fra seg, eller til å beholde det selv om hun ikke egentlig er i stand til å ta seg av det? Og hvordan vil barnets liv bli? Av den grunn mener jeg det skal være morens avgjørelse ene og alene, og jeg synes også at abort er det beste valget i mange tilfeller.

Man kan selvsagt ha forskjellige meninger, og jeg har ingen problemer med å forholde meg til at langt ifra alle deler mitt syn i denne saken. Det man imidlertid ikke kan ha forskjellige meninger om, er fakta. Helt kalde fakta tilsier at et embryo er et menneskeliv i sin aller tidligste fase, mene en koagel under menstruasjon er en rest fra en ubefruktet eggcelle. At du personlig mener at et menneskeliv i sin aller tidligste fase, ikke har noen verdi, er en annen sak. Det står du fritt til å mene. Du kan derimot ikke benekte at det er starten på et menneskeliv, og at det, normalt sett, ville blitt til et barn med et langt liv foran seg. 

Om du tar liv av en født person mens vedkommende sover, vil vedkommende hverken vite om det eller lide i ettertid. Det et likvel forbudt. Hvorfor? Fordi man blir fratatt retten til liv. Årsaken til at drap er forbudt, er at man blir fratatt retten til liv, ikke at man lider av å være død. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om et embryo, et foster eller et født individ.

Argumentet med at barnet vil få et dårlig liv, er problematisk. Det er mange ufrivillig barnløse som ønsker å adoptere barn som ble født uønsket, og som vil ønske å gi barnet et godt liv. Dessuten vil de færreste som ble født uønsket, ønske at de ikke ble født. Fra vår tidligere diskusjon rundt meslinger, kan jeg konkludere med at du er på min alder eller eldre enn meg. Ettersom selvbestemt abort ikke eksisterte da vi ble født, vil du trolig kjenne mange på din egen alder som ble født uten at svangerskapet var ønsket den gangen det ble oppdaget. Ønsker mange av disse at de ikke ble født? Selv har jeg mange venner, venninner og endatil en ektemann som ble født uten å være ønsket en gang i tiden. Så vidt meg bekjent ønsker ingen, jeg mener ingen, av dem at de ble abortert bort. At abort blir tatt av hensyn til barnet, er en tvilsom påstand.

For å nyansere: Jo da, det eksisterer ekstrme tilfeller hvor abort er det beste valget, også av hensyn til barnet. Om embryoet/fosteret har en diagnose som er uforenelig med liv, er abort bedre enn å la barnet bli født, for å lide i timer og muligens dager før han eller hun likevel dør. Om alternativet er at både mor og barn dør, er abort forsvarlig, selvsagt. Dersom mor kan dø som følge av svangerskapet eller fødselen, er abort forsvarlig med grunnlag i selvforsvar(begrunnet med at drap er galt, men at enhver likvel har rett til å forsvare eget liv).

Endret: Dersom fravær av bevissthet gjør det akseptabelt å avslutte et menneskeliv, kan man også forsvare å ta liv av bevisstløse, mennesker med alvorlig hjerneskade og spedbarn. Sistnevnte er noe enkelte aborttilhengere, med Peter Singer som fremste talsperson, anser som akseptabelt. Jeg må vedkjenne at tankegangen skremmer meg.

 

Endret av Monica1968
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Monica1968 skrev:

 

Endret: Dersom fravær av bevissthet gjør det akseptabelt å avslutte et menneskeliv, kan man også forsvare å ta liv av bevisstløse, mennesker med alvorlig hjerneskade og spedbarn. Sistnevnte er noe enkelte aborttilhengere, med Peter Singer som fremste talsperson, anser som akseptabelt. Jeg må vedkjenne at tankegangen skremmer meg.

 

Jeg synes igrunn det er en like skremmende tankegang når en snakker om abort for barnets beste i tilfeller der barnet er uønsket eller vil vokse opp i et suboptimalt hjem, samtidig som en vet at de fleste uønskede barn ønsker å leve. Da har en på mange måter satt seg til doms over andres liv på en potensielt farlig måte, ved å si at ellers friske mennesker som selv ønsker å leve egentlig ikke burde fått leve i utgangspunktet. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, herzeleid skrev:

Jeg synes igrunn det er en like skremmende tankegang når en snakker om abort for barnets beste i tilfeller der barnet er uønsket eller vil vokse opp i et suboptimalt hjem, samtidig som en vet at de fleste uønskede barn ønsker å leve. Da har en på mange måter satt seg til doms over andres liv på en potensielt farlig måte, ved å si at ellers friske mennesker som selv ønsker å leve egentlig ikke burde fått leve i utgangspunktet. 

Igjen er jeg veldig enig med deg. En meget stor andel av verdens befolkning vil for øvrig havne i kategorien som «egentlig ikke ønsker å leve» om det å være født av en mor som ikke ønsker barnet, skal være synonymt med å få et liv det ikke er verdt å leve.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 hours ago, herzeleid said:

Jeg synes igrunn det er en like skremmende tankegang når en snakker om abort for barnets beste i tilfeller der barnet er uønsket eller vil vokse opp i et suboptimalt hjem, samtidig som en vet at de fleste uønskede barn ønsker å leve. Da har en på mange måter satt seg til doms over andres liv på en potensielt farlig måte, ved å si at ellers friske mennesker som selv ønsker å leve egentlig ikke burde fått leve i utgangspunktet. 

Jeg vet ikke om det at man ikke tar selvmord er synonymt med at man ville valgt livet om man hadde fått bestemme ved livets begynnelse. Det er et drastisk valg å ende livet sitt, og for de fleste ikke en utvei. Det sagt tror jeg de fleste er takknemlige for å få leve, og jeg synes også det er feil å skulle sette seg til herre over hva som er et liv verdt å leve.

Uansett, jeg synes argumentet om at alle barn fortjener å være ønsket blir for enkelt. Jeg tror mange av de som velger abort kunne blitt gode foreldre som ville elsket barnet sitt. Mange velger også barn på et senere tidspunkt. Adopsjon kunne i en del tilfeller vært en god løsning. Ellers tenker jeg at vi, igjen, ikke skal sette oss over hva som er et liv verdt å leve.

Anonymkode: ee180...092

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
På 19.2.2019 den 9.27, AnonymBruker skrev:

Det her. Barnet i magen har NULL verdi. Gatehunder i Spania får mer sympati enn haugene med aborterte foster.

Anonymkode: bf711...438

Barnet i magen? Det har ikke blitt et barn ennå når man tar abort

Anonymkode: 03f26...c55

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes for få tar abort, og som resultat får vi mange psykisk syke mennesker, samt egoistiske drittsekker som psykisk og fysisk mishandler andre mennesker. Hadde flere tatt abort hadde vi hatt færre voksne idioter

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest BangersBeans&Mash
På 19.2.2019 den 8.45, Anonymus Notarius skrev:

Du snakker mot fakta, som er at antall aborter har vært stabilt helt siden det ble legalisert (og egentlig før det også, da man måtte gjennom en nemnd), tallet er ikke økende. Så at folk ser på abort som prevensjon (som jo er en åpenbar selvmotsigelse for øvrig) er rett og slett feil.

Hvis du er imot abort, ikke ta abort.

Jaaa!! :hjerte: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som er i mot abort. Tenker dere noen gang på hvordan det er i for eksempel. u-land hvor man ikke har mulighet til å ta abort? Hva slags liv de 15 barna per mor har det? Litt satt på spissen, men likevel. I Norge er det allerede tusenvis av barn som utsettes for omsorgssvikt. Det er tusenvis som venter på et ordentlig hjem. På verdens basis er det milliarder av barn som ikke har et ordentlig hjem, en familie og som mest sannsynligvis aldri vil få det heller. Hva slags liv er det? Vi har allerede i eget land så mange som er satt til verden og som lider. Trenger vi fler? På en måte synes jeg det er godt at mange uegnede foreldre tar abort, så slipper de å sette flere miserable mennesker til liv på denne jorden. 

Hvorfor vil dere ønske noe som dere mener er et fullverdig menneske noe så vondt? At de skal ankomme verden uønsket? I mange tilfeller til både hjem og foreldre som ikke er klare for det? Mener dere oppriktig at barn skal bli foreldre i de andre tilfellene? 

Anonymkode: 8a945...46e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, AnonymBruker said:

Barnet i magen? Det har ikke blitt et barn ennå når man tar abort

Anonymkode: 03f26...c55

Når blir det et barn da?

Anonymkode: 449e7...9a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, AnonymBruker said:

Dere som er i mot abort. Tenker dere noen gang på hvordan det er i for eksempel. u-land hvor man ikke har mulighet til å ta abort? Hva slags liv de 15 barna per mor har det? Litt satt på spissen, men likevel. I Norge er det allerede tusenvis av barn som utsettes for omsorgssvikt. Det er tusenvis som venter på et ordentlig hjem. På verdens basis er det milliarder av barn som ikke har et ordentlig hjem, en familie og som mest sannsynligvis aldri vil få det heller. Hva slags liv er det? Vi har allerede i eget land så mange som er satt til verden og som lider. Trenger vi fler? På en måte synes jeg det er godt at mange uegnede foreldre tar abort, så slipper de å sette flere miserable mennesker til liv på denne jorden. 

Hvorfor vil dere ønske noe som dere mener er et fullverdig menneske noe så vondt? At de skal ankomme verden uønsket? I mange tilfeller til både hjem og foreldre som ikke er klare for det? Mener dere oppriktig at barn skal bli foreldre i de andre tilfellene? 

Anonymkode: 8a945...46e

Hvordan skal vi vurdere på forhånd hvem som vil få et verdig liv?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...