Far vil ta meg til retten

[Snaskesnusken]

4 minutter siden, Peter007 skrev:

For alle dine innlegg nå. Du har tatt det ut av sin sammenheng. Det er I forbindelse med en god diskusjonjeg har hatt med ViljaH. Det er på sin plass og takke ViljaH. 

Jeg har da lest dialogen mellom dere og dette er et diskusjonsforum alle kan delta i. 

 

[ItchyBitchySpider]

10 minutter siden, viren skrev:

TS jeg har to spørsmål til deg: hvoran har samarbeidet deres vært frem til nå? Hvor ofte har barnet vært sammen med far frem til nå? 

Dersom far opplever at du er vanskelig å samarbeide med, og at han får se barnet sitt svært lite er det godt mulig han rett og slett ikke ser annen utvei enn å gå for 50/50 for å kunne få et godt forhold til barnet sitt. Kanskje det vil være mulig å få til en gradvis opptrapping mot 50/50 over flere måneder som vil fungere for dere alle 3?

De bor jo sammen enda. Hvordan kan mor begrense samvær for far når de bor i samme hus???? 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Snaskesnusken said:

Jeg har da lest dialogen mellom dere og dette er et diskusjonsforum alle kan delta i.

Det hjelper ikke så mye å lese det hvis du ikke forstår det som er skrevet og bare gjør deg opp egne meninger og tillegger andre meninger og tanker de ikke har gitt uttrykk for.

Anonymkode: f0418...072

[Snaskesnusken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hjelper ikke så mye å lese det hvis du ikke forstår det som er skrevet og bare gjør deg opp egne meninger og tillegger andre meninger og tanker de ikke har gitt uttrykk for.

Anonymkode: f0418...072

Selvfølgelig forstår jeg og ser manglende kunnskap hos den ene deltakeren. Akkurat det er ikke så vanskelig å begripe!

[Snaskesnusken]

@Peter007 

https://www.kk.no/mamma/sa-lang-tid-tar-det-a-komme-seg-etter-en-fodsel-fysisk-og-mentalt-63648123

[Peter007]

20 minutter siden, ViljaH skrev:

Du blander her sammen lengde på permisjon, og når den tas ut. Foreldrene kan fint ha like lang permisjon, selv om mor tar først. Det er naturlig at mor tar først, også utover de 6 ukene hun må ha etter fødsel, fordi kroppen hennes skal komme seg + spedbarnet ammer. Om mor tar 6 mnd deretter tar far 6 mnd, så har de like lang permisjon.

Ja jeg er ikke uenig I din forklaring. Men slik det er  går ikke mor I jobb etter hjemkomst fra fødeavdelingen. Nettopp derfor får mor en fordel som du beskriver nå takk.

Endret 15. august 2018 av Peter007

[AnonymBruker]

16 minutter siden, viren skrev:

TS jeg har to spørsmål til deg: hvoran har samarbeidet deres vært frem til nå? Hvor ofte har barnet vært sammen med far frem til nå? 

Dersom far opplever at du er vanskelig å samarbeide med, og at han får se barnet sitt svært lite er det godt mulig han rett og slett ikke ser annen utvei enn å gå for 50/50 for å kunne få et godt forhold til barnet sitt. Kanskje det vil være mulig å få til en gradvis opptrapping mot 50/50 over flere måneder som vil fungere for dere alle 3?

Ts her. 

Samarb frem til nå har nok vært preget av at far opplever mwg som kontrollerende og sjefete og reagerer med å nekte å forholde seg til meg og/eller bli sint. Eks på det han mener er sjefete/kontrollerende er om jeg spurte om han eller jeg skal gi kvelds. Han mener jeg da legger føringer for hva han skal gjøre med barnet, og at han se selv når det trengs. Enda jeg har vært hjemne hele dagen og vet når det ble spist sist. Jeg har brukt fin tone-vært bevisst på det etter tid med han. 

Jeg forsøker å samarbeide, synes jeg selv. Men når jeg spør far om noe om barnet nå, så nekter han å svare. Eks om barnet spiste mye til kvelds/har sovet godt.

Når han kommer hjem fra jobb prøver jeg å trekke meg unna og la de få tid sammen.

bf krever plutselig å samsove med henne halvparten av tida ( til nå kun vært meg)-det føles litt vondt for meg, men jeg krangler ikke på det.

jeg fotsetter å bo her, frem til alt er løst. Tar ikke med meg barnet og «flykter»

på mekling snakket vi om at jeg på sikt ser for meg 50/50 og at jeg vil trapoe opp samvær. Det var ikke intr. Han mener VI har like stor rett nå. 

 

Får ikke skrevet så mye/svart alle. Men vil si takk for alle fine svar og gode råd! Takk❤️

Anonymkode: 06afc...696

[Rotemor]

Det er mye som tyder på at far er sint og i sorg og frykter framtiden. Jeg håper dere finner ut av det etterhvert som tiden går, det er tid dere trenger!

 

[Snaskesnusken]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Samarb frem til nå har nok vært preget av at far opplever mwg som kontrollerende og sjefete og reagerer med å nekte å forholde seg til meg og/eller bli sint. Eks på det han mener er sjefete/kontrollerende er om jeg spurte om han eller jeg skal gi kvelds. Han mener jeg da legger føringer for hva han skal gjøre med barnet, og at han se selv når det trengs. Enda jeg har vært hjemne hele dagen og vet når det ble spist sist. Jeg har brukt fin tone-vært bevisst på det etter tid med han. 

Jeg forsøker å samarbeide, synes jeg selv. Men når jeg spør far om noe om barnet nå, så nekter han å svare. Eks om barnet spiste mye til kvelds/har sovet godt.

Når han kommer hjem fra jobb prøver jeg å trekke meg unna og la de få tid sammen.

bf krever plutselig å samsove med henne halvparten av tida ( til nå kun vært meg)-det føles litt vondt for meg, men jeg krangler ikke på det.

jeg fotsetter å bo her, frem til alt er løst. Tar ikke med meg barnet og «flykter»

på mekling snakket vi om at jeg på sikt ser for meg 50/50 og at jeg vil trapoe opp samvær. Det var ikke intr. Han mener VI har like stor rett nå. 

 

Får ikke skrevet så mye/svart alle. Men vil si takk for alle fine svar og gode råd! Takk❤️

Anonymkode: 06afc...696

Hva sier de på mekling da far hevder at han har like stor rett på barnet? 

[Peter007]

2 minutter siden, Rotemor skrev:

Det er mye som tyder på at far er sint og i sorg og frykter framtiden. Jeg håper dere finner ut av det etterhvert som tiden går, det er tid dere trenger!

 

Ja jeg er enig med deg her. Du har til og med fått poeng fra meg. Det er klart han ser og vet hvordan det tradisjonelt blir. Dette skaper situasjoner. Jeg ser også TS.situasjon. Hvis en tar bort mor far og sier foreldre så er reaksjonen der hos begge. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Snaskesnusken said:

Hva sier de på mekling da far hevder at han har like stor rett på barnet? 

De burde si at det er en selvfølge

Anonymkode: f0418...072

[Dr. A. Kula]

 

Jeg observerer at det ikke er vist til en eneste forskningskilde i denne tråden. Det er derimot flere ganger vist til heftet utgitt av BUFDIR ( @Snaskesnusken) som er skrevet av fagmiljø i Norge. Heftet viser til forskning, men oppgir ingen forskningkilder. Det er litt spesielt.

Edit: Linken fra @Snaskesnuskenvar til brosjyren til FOSAP - som også omtales av Farskamp -  og er denne https://www.psykologforeningen.no/content/download/49675/808032/version/2/file/Fosap+A5+2017+web.pdf

Etter å ha lest linken til @RoH på side 4 (om monotropi, skrevet av Farskamp) fant jeg i artikkelen (bloggen) en link til en annen artikkel på samme sted som tar for seg nettop heftet til BUFDIR (link: http://farskamp.blogg.no/1422480164_kilder_til_forvirring.html). Man skal selvsagt også være kritisk til hva som her er skrevet, men forfatteren kan i det minste viste til kildehenvisninger.

En av disse kildene er Warshak, 2012 (link: http://www.chess.su.se/polopoly_fs/1.166729.1392279984!/menu/standard/file/Warshak-Social Science and Parenting Plans for Young Children final ms distribution copy.pdf ) som i stor grad har ankepunkter til kildene som brukes i heftet til BUFDIR. Verdt å merke seg er oppsummeringen på side 2: Synes dette gir diskusjonen en ny dimensjon.

Sitat

Abstract

Two central issues addressed in this article are the extent to which young children’s time should be spent predominantly in the care of the same parent or divided more evenly between both parents, and whether children under the age of 4 should sleep in the same home every night or spend overnights in both parents’ homes.

A broad consensus of accomplished researchers and practitioners agree that, in normal circumstances, the evidence supports shared residential arrangements for children under 4 years of age whose parents live apart from each other.

Because of the well-documented vulnerability of father-child relationships among never-married and divorced parents, the studies that identify overnights as a protective factor associated with increased father commitment to child rearing and reduced incidence of father drop-out, and the absence of studies that demonstrate any net risk of overnights, policymakers and decision makers should recognize that depriving young children of overnights with their fathers could

compromise the quality of the developing father-child relationships.

Sufficient evidence  does not exist to support postponing the introduction of regular and frequent involvement, including

overnights, of both parents with their babies and toddlers. The theoretical and practical considerations favoring overnights for most young children are more compelling than concerns that overnights might jeopardize children’s development.

Endret 15. august 2018 av Dr. A. Kula
Lagt til link til FOSAP brosjyre

[Trikken]

Hadde jeg vært ts hadde jeg prøve å snakke med faren på nytt. Fortalt at på sikt høres 50/50 ut som en fin ordning og så lenge barnet trives med en slik ordning kan de ha det. 

Nå vet ikke jeg hvor mye tid far har med barnet. Men han må jo se selv at å brått starte med annenhver uke hos far og da må starte i barnehage ikke er en gunstig ordning. Ville tilbydd han mer tid med barnet etter jobb, så hadde mor hatt barnet på natten. Så på sikt starte med en natt hos far og se hvordan det går. 

Far er nok frustrert og truer for han føler det er det han kan gjøre for å få gjennom noe. Både brudd og få barn er en stor påkjenning for de fleste, og her har mor hatt barnet som «trøst» mens han ikke. Sier ikke dette er sikkert, men mange føler det slik og at det er urettferdig. 

Jeg tror at når ting blir gjort gradvis og med bra samarbeid har det ikke så mye å si for barnet. Om et par med små barn drar på ferie og mor ikke kan komme før 3 dager ut i ferien tviler jeg på at er 14 mnd gammelt barn tar skade av 3 dager alene med far. Hvorfor er far en dårligere omsorgsperson enn mor. Tenker på praksisen Norge har med beredskapshjem o.l , men når det kommer til fordeling av omsorg er det veldig fokus på hvilke skader barnet kan få. Alle barn er forskjellige, oppmerksomme foreldre kjenner barna sine godt nok til at de vet hva som vil fungere. 

Til HI vil aldri far få gjennom 50/50 på nåværende tildspunkt om det ikke er annen grunn enn at han skal ha lik tid som mor med barnet. Nesten ingen barn man snakker med liker 50/50 ordningen. Mye bedre at barnet har en base, er annen hver helg og 1-2 ukedager og annenhver ferier. Men det må folk se selv, men aldri om mine barn skal en uke hit så en uke dit. Om det er jeg eller partneren som er basen vil ikke ha så mye å si, men om ikke jeg var den ville jeg nok vært innom ofte til barnet ble stort nok til å dra hvor det vil selv.

[Snaskesnusken]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De burde si at det er en selvfølge

Anonymkode: f0418...072

Nei, de gjør ikke det når mor er barnets primær omsorgsperson.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Trikken skrev:

Hadde jeg vært ts hadde jeg prøve å snakke med faren på nytt. Fortalt at på sikt høres 50/50 ut som en fin ordning og så lenge barnet trives med en slik ordning kan de ha det. 

Nå vet ikke jeg hvor mye tid far har med barnet. Men han må jo se selv at å brått starte med annenhver uke hos far og da må starte i barnehage ikke er en gunstig ordning. Ville tilbydd han mer tid med barnet etter jobb, så hadde mor hatt barnet på natten. Så på sikt starte med en natt hos far og se hvordan det går. 

Far er nok frustrert og truer for han føler det er det han kan gjøre for å få gjennom noe. Både brudd og få barn er en stor påkjenning for de fleste, og her har mor hatt barnet som «trøst» mens han ikke. Sier ikke dette er sikkert, men mange føler det slik og at det er urettferdig. 

Jeg tror at når ting blir gjort gradvis og med bra samarbeid har det ikke så mye å si for barnet. Om et par med små barn drar på ferie og mor ikke kan komme før 3 dager ut i ferien tviler jeg på at er 14 mnd gammelt barn tar skade av 3 dager alene med far. Hvorfor er far en dårligere omsorgsperson enn mor. Tenker på praksisen Norge har med beredskapshjem o.l , men når det kommer til fordeling av omsorg er det veldig fokus på hvilke skader barnet kan få. Alle barn er forskjellige, oppmerksomme foreldre kjenner barna sine godt nok til at de vet hva som vil fungere. 

Til HI vil aldri far få gjennom 50/50 på nåværende tildspunkt om det ikke er annen grunn enn at han skal ha lik tid som mor med barnet. Nesten ingen barn man snakker med liker 50/50 ordningen. Mye bedre at barnet har en base, er annen hver helg og 1-2 ukedager og annenhver ferier. Men det må folk se selv, men aldri om mine barn skal en uke hit så en uke dit. Om det er jeg eller partneren som er basen vil ikke ha så mye å si, men om ikke jeg var den ville jeg nok vært innom ofte til barnet ble stort nok til å dra hvor det vil selv.

Jeg vet ikke om jeg har skrevet det, men jeg har allerde foreslått annenhver helg( starte med lørdag til søndag) og så mange ettermiddager/kvelder han ønsker.  Bare barnet kan sove hos meg. Han kan legge det om han vil, jeg kan gå ut av leil. Også åpen for at om det finker, så kan vi ha en dag fast hver uke.

dette er egt mye mer og raskere enn jeg er komfortabel med, men det var uansett ikke godt nok. Forslaget hans var minst 10 overnattinger første mnd. Og han var ikke intr i å være med barnet i min bolig.

 

forstår at han er redd og sint og lei seg. Men det er jwg og. Og det er litt tøft å være den som prøver å prate vanlig foran barnet når han overser meg (foran barnet).

Anonymkode: 06afc...696

[Snaskesnusken]

12 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

 

Jeg observerer at det ikke er vist til en eneste forskningskilde i denne tråden. Det er derimot flere ganger vist til heftet utgitt av BUFDIR ( @Snaskesnusken) som er skrevet av fagmiljø i Norge. Heftet viser til forskning, men oppgir ingen forskningkilder. Det er litt spesielt.

Etter å ha lest linken til @RoH på side 4 (om monotropi, skrevet av Farskamp) fant jeg i artikkelen (bloggen) en link til en annen artikkel på samme sted som tar for seg nettop heftet til BUFDIR (link: http://farskamp.blogg.no/1422480164_kilder_til_forvirring.html). Man skal selvsagt også være kritisk til hva som her er skrevet, men forfatteren kan i det minste viste til kildehenvisninger.

En av disse kildene er Warshak, 2012 (link: http://www.chess.su.se/polopoly_fs/1.166729.1392279984!/menu/standard/file/Warshak-Social Science and Parenting Plans for Young Children final ms distribution copy.pdf ) som i stor grad har ankepunkter til kildene som brukes i heftet til BUFDIR. Verdt å merke seg er oppsummeringen på side 2: Synes dette gir diskusjonen en ny dimensjon.

Linken som jeg la ut er fra psykologiforeningen som i seg selv er en seriøs kilde. 

 

[Dr. A. Kula]

En løsning her der mor er i permisjon, ville jo vært at hun har barnet på dagtid og mannen har ansvar for barnet kveld/natt. Spesielt nå som de fortsatt bor sammen gir dette en god fordeling og rikelig med tid for barnet til begge foreldrene.

Denne løsningen kan jo også fortsette når den mor flytter ut (synes å være mest trolig scenario) og barnet vil da få like mye tid med begge to. Da unngår jo også barnet å bryte opp fra kjent miljø (barnerommet), noe som kommer barnet til gode.

[Trikken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg har skrevet det, men jeg har allerde foreslått annenhver helg( starte med lørdag til søndag) og så mange ettermiddager/kvelder han ønsker.  Bare barnet kan sove hos meg. Han kan legge det om han vil, jeg kan gå ut av leil. Også åpen for at om det finker, så kan vi ha en dag fast hver uke.

dette er egt mye mer og raskere enn jeg er komfortabel med, men det var uansett ikke godt nok. Forslaget hans var minst 10 overnattinger første mnd. Og han var ikke intr i å være med barnet i min bolig.

 

forstår at han er redd og sint og lei seg. Men det er jwg og. Og det er litt tøft å være den som prøver å prate vanlig foran barnet når han overser meg (foran barnet).

Anonymkode: 06afc...696

Om det er tilfellet er han veldig urimelig. Blir veldig vanskelig når det blir slik. 

Da mener jeg at du har prøvd å strukket deg langt, om han ikke er villig til å møte deg på halvveien burde du si at du har tilbydd han mange alternativer og kommer ikke til å strekke deg lengre. Det er snakk om barnets beste og så får han bare bråke så my han vil, men ta det gjennom offentlige distanser for du vil ikke ha den konstante diskusjonen og uenigheten rundt deg. Og at all kranglingen til slutt bare vil gå ut over barnet.

[Snaskesnusken]

6 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

En løsning her der mor er i permisjon, ville jo vært at hun har barnet på dagtid og mannen har ansvar for barnet kveld/natt. Spesielt nå som de fortsatt bor sammen gir dette en god fordeling og rikelig med tid for barnet til begge foreldrene.

Denne løsningen kan jo også fortsette når den mor flytter ut (synes å være mest trolig scenario) og barnet vil da få like mye tid med begge to. Da unngår jo også barnet å bryte opp fra kjent miljø (barnerommet), noe som kommer barnet til gode.

Trådstarter har skrevet et innlegg litt lenger oppi tråden om hvordan samarbeidet er dem i mellom.

[Snaskesnusken]

30 minutter siden, Peter007 skrev:

Ja jeg er enig med deg her. Du har til og med fått poeng fra meg. Det er klart han ser og vet hvordan det tradisjonelt blir. Dette skaper situasjoner. Jeg ser også TS.situasjon. Hvis en tar bort mor far og sier foreldre så er reaksjonen der hos begge. 

Han ser hvor tradisjonelt det blir? Mor er den som har hatt største delen av ansvaret for barnet, primær omsorgsperson. Barnet er mest knyttet til mor. Hvilken faglig kompetanse har du egentlig som opphøyer deg til ekspert på område? Kanskje du kan hjelpe til med å utdype dette med trygg- og utrygg tilknytning etterfulgt av sosialiseringsprosessen samt utviklingspsykologi? Dette burde jo være enkelt for en ekspert.

Du rakker tom ned på fagmiljøet uten evne til å vise til en eneste kilde.