Far vil ta meg til retten

[Dr. A. Kula]

7 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

I dette tilfellet er det mor som primær omsorgsperson. Våkn opp!!!!

Nei, de er begge likeverdige omsorgspersoner. De har begge bodd med barnet fra fødselen og deltatt på lik linje. Barnet er like trygg på begge to.

En artikkel fra Dagbladet er ingen forskningskilde. Du fortsetter å bruke uegnede kilder for å underbygge dine argumenter. Så lenge du bare fremmer synsing, er det ikke lenger noe poeng i å diskutere. Vi blir uansett ikke enige. Jeg foreslår du leser deg opp litt også påforskning og ikke bare veiledere og tabloidaviser.

Endret 15. august 2018 av Dr. A. Kula
skrivefeil

[AnonymBruker]

2 timer siden, Outlander skrev:

Fordi det er ikke til deg og oss kvinnes fordel?  Folk i alle andre land som har veldig lite permisjon har nok ikke denne "jeg er primære omsorgsperson og derfor eier jeg barna" innstillingen når de skal gå inn på fordelings saker.  

Nå må du gi deg. Hva slags syn har du på kvinner? Det du skriver sier bare noe om deg. Vil være på mennenes lag. Men har ikke fått med seg at diskusjonen/problemstillingen hverken handler om kjønnslag eller å eie barnet. Men barnets beste! Om mor så tvang igjennom mest permisjon er det uvesentlig! Det er barnets beste som er saken her.

 

Anonymkode: 06afc...696

[jenta7]

På 13.8.2018 den 20.16, AnonymBruker skrev:

Og det tror du det er fordi? 

Kan opplyse om at vi er mange kvinner som har råd til å ta et års permisjon uten lønn hvis vi vil.

Anonymkode: 73da1...071

Helt enig. Og mange har også i bakhodet at de kan bli forlatt og en plan hvordan de kan forsørge seg selv og barnet. Det med det pengemaset må ta slutt snart. Det går faktisk an å ha sparepenger for en periode. Og jobb kan man også finne. 

En annen ting er at mor gir et godt forslag til samvær. Å øke det gradvis er best for alle. Faren må også venne seg til å være med barnet en hel dag. Ikke bare barnet. Det er ikke bare bare å passe på et lite barn. De har sine behov som bør bli dekket. Og det er en viss jobb. 

[ViljaH]

6 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

 

Jeg observerer at det ikke er vist til en eneste forskningskilde i denne tråden. Det er derimot flere ganger vist til heftet utgitt av BUFDIR ( @Snaskesnusken) som er skrevet av fagmiljø i Norge. Heftet viser til forskning, men oppgir ingen forskningkilder. Det er litt spesielt.

Edit: Linken fra @Snaskesnuskenvar til brosjyren til FOSAP - som også omtales av Farskamp -  og er denne https://www.psykologforeningen.no/content/download/49675/808032/version/2/file/Fosap+A5+2017+web.pdf

Etter å ha lest linken til @RoH på side 4 (om monotropi, skrevet av Farskamp) fant jeg i artikkelen (bloggen) en link til en annen artikkel på samme sted som tar for seg nettop heftet til BUFDIR (link: http://farskamp.blogg.no/1422480164_kilder_til_forvirring.html). Man skal selvsagt også være kritisk til hva som her er skrevet, men forfatteren kan i det minste viste til kildehenvisninger.

En av disse kildene er Warshak, 2012 (link: http://www.chess.su.se/polopoly_fs/1.166729.1392279984!/menu/standard/file/Warshak-Social Science and Parenting Plans for Young Children final ms distribution copy.pdf ) som i stor grad har ankepunkter til kildene som brukes i heftet til BUFDIR. Verdt å merke seg er oppsummeringen på side 2: Synes dette gir diskusjonen en ny dimensjon:

Abstract

Two central issues addressed in this article are the extent to which young children’s time should be spent predominantly in the care of the same parent or divided more evenly between both parents, and whether children under the age of 4 should sleep in the same home every night or spend overnights in both parents’ homes.

A broad consensus of accomplished researchers and practitioners agree that, in normal circumstances, the evidence supports shared residential arrangements for children under 4 years of age whose parents live apart from each other.

Because of the well-documented vulnerability of father-child relationships among never-married and divorced parents, the studies that identify overnights as a protective factor associated with increased father commitment to child rearing and reduced incidence of father drop-out, and the absence of studies that demonstrate any net risk of overnights, policymakers and decision makers should recognize that depriving young children of overnights with their fathers could

compromise the quality of the developing father-child relationships.

Sufficient evidence  does not exist to support postponing the introduction of regular and frequent involvement, including

overnights, of both parents with their babies and toddlers. The theoretical andpractical considerations favoring overnights for most young children are more compelling than concerns that overnights might jeopardize children’s development.

De sier hovedtemaene er om barnet bør bo mest hos den ene, og om barnet bør overnatte mest i ett hjem. Så mangler de studier som sier noe om det, så derfor bør det velges løsninger som sikrer fars involvering og kontakt, hvor overnatting er et godt redskap. Går de noensinne inn på å svare på de sentrale temaene? Ellers har ikke dette særlig verdi.

Ingen som sier at barn aldri skal overnatte hos far, eller aldri tilbringe tid hos far.

Et viktig poeng er barnets alder, og der opplever jeg det i hovedsak er enighet om at små barn bør skjermes fra for mye pendling, mens større barn kan pendle mer. Ofte er det også slik at barn vender seg mer og mer mot far jo eldre de blir. Så jo eldre barnet er, spesielt gutter, jo mer aktuelt at barn bor mest hos far. (Hvis far er en god far, og ikke en subb)

[Minlillelykke]

4 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

Jo jeg argumenterer for barnets beste. Vi er bare ikke enige om hva det er.
Selvsagt er det beste for barnet å vokse opp med to foreldre (som ikke er i konflikt), men det er jo ikke det vi diskuterer her. Nå har ikke TS skrevet noe sted hvem som har valgt å avslutte forholdet (så her bare spekulerer du) og selv om vi visste det, så kan årsaken like gjerne ligge på den andre part (Den som ønsker å avslutte gjør det fordi den andre har vært utro).

Barnet blir ingen kasteball om det sover der det er kjent (hos far om mor flytter ut) og mor har barnet om dagen. Da får far ettermiddag/kveld/natt og mor hele dagen. Traumet hos barn skyldes i hovedsak kranglingen og utryggheten det medfører, ikke det å være hos en trygg, nær, kjent persom (som begge foreldrene er når de har bodd med barnet fra fødselen).

Jeg er Enig med @Snaskesnusken og veldig mange andre. Ett barn på 14 måneder har ikke tidsperspektiv og bør ikke være uten noen av foreldrene i så lang tid. Når det engang er slik at foreldrene skiller lag bør barnet få bo fast med den forelderen barnet er tryggest på og tilbringer mest tid med. Det kunne like gjerne ha vært far, men i dette tilfellet er det mor. Mor har også gitt far mange muligheter til å se barnet når han  vil, og ts er jo ikke imot 50/50 på sikt. Ført å fremst må fokusert være å trygge barnet i en ny situasjon, hvor en forelder er borte mye av tiden. Ett så lite barn har ikke tidsperspektiv og vil tro primær omsorgs person  har forlatt han/henne. Dette må man ta alvorlig. Ingen dommer vil heller dømme 50/50 til far på ett så lite barn. Om man har barn selv vet man at barnas usikkerhet øker jo lenger man er borte, min blir det, selv 3 åringen. 

[Snaskesnusken]

3 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

Nei, de er begge likeverdige omsorgspersoner. De har begge bodd med barnet fra fødselen og deltatt på lik linje. Barnet er like trygg på begge to.

En artikkel fra Dagbladet er ingen forskningskilde. Du fortsetter å bruke uegnede kilder for å underbygge dine argumenter. Så lenge du bare fremmer synsing, er det ikke lenger noe poeng i å diskutere. Vi blir uansett ikke enige. Jeg foreslår du leser deg opp litt også påforskning og ikke bare veiledere og tabloidaviser.

Hvem har vært mest med barnet? Hvem har tatt ut ulønnet permisjon for å ta seg av barnet? Igjen viser du manglende kunnskap på området. 

[Snaskesnusken]

Slik jeg ser det har enkelte her inne mer fokus på de voksne enn på barns ve og vel. Brukere uten fornuftig tankegang og utdannelse på område ønsker at vranglæren deres skal bli vedtatt og akseptert! Takk og lov for at det finnes fagfolk som vet bedre enn disse brukerene.

[AnonymBruker]

On 8/13/2018 at 9:01 AM, AnonymBruker said:

Hvis jeg ikke går med på 50/50 for vårt barn på 14 mnd😟

Jeg er hjemme i permisjon uten lønn med barnet. Far har hatt pappapermisjon, men er tilbake i jobb nå.

Han sier at hvis jeg ikke går med på lik deling så vil han ha daglig omsorg/fast bosted. Og «lykke til til meg, nå har jeg skaffet meg en uvenn for livet»...

Vi skal til mekling, men jeg antar det ikke fører noe sted. Får helt vondt i magen. Hvor lenge må man vente på evt rettsak?

Anonymkode: 06afc...696

Jeg får assosiasjoner til historien om kong Salomos avgjørelse.

Hva er til barnets beste her? Kanskje foreldrene bør begynne å samarbeide? Selvsagt er far like mye forelder til barnet som mor. Det er ikke lenger snakk om å gi barnet brystmelk, antar jeg, det er i alle fall ikke nødvendig. Så da er det ingen opplagte fysiologiske ting som tilsier at ikke far er en like egnet forelder som mor.

Anonymkode: 398da...24a

[Snaskesnusken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får assosiasjoner til historien om kong Salomos avgjørelse.

Hva er til barnets beste her? Kanskje foreldrene bør begynne å samarbeide? Selvsagt er far like mye forelder til barnet som mor. Det er ikke lenger snakk om å gi barnet brystmelk, antar jeg, det er i alle fall ikke nødvendig. Så da er det ingen opplagte fysiologiske ting som tilsier at ikke far er en like egnet forelder som mor.

Anonymkode: 398da...24a

Du bør vel heller lese deg opp på dette før du skribler i vei. 

[Dr. A. Kula]

2 timer siden, ViljaH skrev:

De sier hovedtemaene er om barnet bør bo mest hos den ene, og om barnet bør overnatte mest i ett hjem. Så mangler de studier som sier noe om det, så derfor bør det velges løsninger som sikrer fars involvering og kontakt, hvor overnatting er et godt redskap. Går de noensinne inn på å svare på de sentrale temaene? Ellers har ikke dette særlig verdi.

Ingen som sier at barn aldri skal overnatte hos far, eller aldri tilbringe tid hos far.

Et viktig poeng er barnets alder, og der opplever jeg det i hovedsak er enighet om at små barn bør skjermes fra for mye pendling, mens større barn kan pendle mer. Ofte er det også slik at barn vender seg mer og mer mot far jo eldre de blir. Så jo eldre barnet er, spesielt gutter, jo mer aktuelt at barn bor mest hos far. (Hvis far er en god far, og ikke en subb)

Hva legger du i begrepet "de sentrale temaene" som du etterspør? De avviser Monotropi og viser til at begge foreldre er like betydningsfulle når det er vokst opp med begge fra fødselen av, slik som i HI. Artikkelen har fokus på barn under 4 år ( 0-4 år) så den er høyst relevant for et barn på 14 mnd. 

Jeg har ikke ivret for at barnet skal pendle. Les hva jeg skriver. Barnet sover i huset hos far, og tilbringer dagtid med mor, siden hun likevel er i permisjon. Dette vil kunne vare frem til barnet er ca 2 år og da kan delt bosted nyttes.

23 minutter siden, Minlillelykke skrev:

Jeg er Enig med @Snaskesnusken og veldig mange andre. Ett barn på 14 måneder har ikke tidsperspektiv og bør ikke være uten noen av foreldrene i så lang tid. Når det engang er slik at foreldrene skiller lag bør barnet få bo fast med den forelderen barnet er tryggest på og tilbringer mest tid med. Det kunne like gjerne ha vært far, men i dette tilfellet er det mor. Mor har også gitt far mange muligheter til å se barnet når han  vil, og ts er jo ikke imot 50/50 på sikt. Ført å fremst må fokusert være å trygge barnet i en ny situasjon, hvor en forelder er borte mye av tiden. Ett så lite barn har ikke tidsperspektiv og vil tro primær omsorgs person  har forlatt han/henne. Dette må man ta alvorlig. Ingen dommer vil heller dømme 50/50 til far på ett så lite barn. Om man har barn selv vet man at barnas usikkerhet øker jo lenger man er borte, min blir det, selv 3 åringen. 

Hvor lenge er "...så lang tid..."? Du argumenterer mot deg selv når du sier at barnet ikke skal være vekke fra noen av foreldrene i så lang tid (men det er tydeligvis greit å være lenger borte fra far enn mor?). Har du forstått mitt forslag til tidsbruk i dette tilfellet, for det virker ikke slik?

Jeg gjentar til det kjedsommelige, barnet er like trygg på begge foreldrene ettersom de alle tre har bodd sammen fra fødselen til barnet. Dersom en av foreldrene ikke hadde vært tilstede mellom fødsel og brudd (ikke bodd sammen/vært i fengsel/etc) ville saken selvsagt vært annerledes. Da måtte det en gradvis og tilpasset tilvenning til. Det er jeg enig i. Far har vært med barnet i pappapermisjon (er vel minimum 10 uker da han tok det ut, men her har ikke TS utdypet) Ved å starte med en skjevdeling i denne situasjonen, fratar man barnet tid fra den ene forelderen, noe som ikke er til barnets beste. 

18 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Hvem har vært mest med barnet? Hvem har tatt ut ulønnet permisjon for å ta seg av barnet? Igjen viser du manglende kunnskap på området. 

- God dag mann!
- Økseskaft.

3 timer siden, jenta7 skrev:

Helt enig. Og mange har også i bakhodet at de kan bli forlatt og en plan hvordan de kan forsørge seg selv og barnet. Det med det pengemaset må ta slutt snart. Det går faktisk an å ha sparepenger for en periode. Og jobb kan man også finne. 

En annen ting er at mor gir et godt forslag til samvær. Å øke det gradvis er best for alle. Faren må også venne seg til å være med barnet en hel dag. Ikke bare barnet. Det er ikke bare bare å passe på et lite barn. De har sine behov som bør bli dekket. Og det er en viss jobb. 

Du har ikke fått med deg at faren til barnet har vært hjemme med barnet i pappapermisjon? Da er det neppe nødvendig for verken barn eller far å venne seg til å være med barnet en hel dag. Hadde faren ikke hatt kontakt med barnet etter fødselen, stiller jo saken seg annerledes, men det er altså ikke tilfellet her i HI.

31 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Slik jeg ser det har enkelte her inne mer fokus på de voksne enn på barns ve og vel. Brukere uten fornuftig tankegang og utdannelse på område ønsker at vranglæren deres skal bli vedtatt og akseptert! Takk og lov for at det finnes fagfolk som vet bedre enn disse brukerene.

Vi har alle fokus på barnets beste. Merkelig hvordan du snur det til fars beste når argumentene ikke sammenfaller med din oppfattelse. Vi er bare uenige om hva som er barnets beste. Vi er uenige om barn som fødes inn i en familie der mor og far bor sammen er underlagt Monotropi.

Jeg har linket til forskning, det har ikke du eller dine meningsfeller. Så hvem er da forkynnere av vranglære?

[Minlillelykke]

11 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Hva legger du i begrepet "de sentrale temaene" som du etterspør? De avviser Monotropi og viser til at begge foreldre er like betydningsfulle når det er vokst opp med begge fra fødselen av, slik som i HI. Artikkelen har fokus på barn under 4 år ( 0-4 år) så den er høyst relevant for et barn på 14 mnd. 

Jeg har ikke ivret for at barnet skal pendle. Les hva jeg skriver. Barnet sover i huset hos far, og tilbringer dagtid med mor, siden hun likevel er i permisjon. Dette vil kunne vare frem til barnet er ca 2 år og da kan delt bosted nyttes.

Hvor lenge er "...så lang tid..."? Du argumenterer mot deg selv når du sier at barnet ikke skal være vekke fra noen av foreldrene i så lang tid (men det er tydeligvis greit å være lenger borte fra far enn mor?). Har du forstått mitt forslag til tidsbruk i dette tilfellet, for det virker ikke slik?

Jeg gjentar til det kjedsommelige, barnet er like trygg på begge foreldrene ettersom de alle tre har bodd sammen fra fødselen til barnet. Dersom en av foreldrene ikke hadde vært tilstede mellom fødsel og brudd (ikke bodd sammen/vært i fengsel/etc) ville saken selvsagt vært annerledes. Da måtte det en gradvis og tilpasset tilvenning til. Det er jeg enig i. Far har vært med barnet i pappapermisjon (er vel minimum 10 uker da han tok det ut, men her har ikke TS utdypet) Ved å starte med en skjevdeling i denne situasjonen, fratar man barnet tid fra den ene forelderen, noe som ikke er til barnets beste. 

- God dag mann!
- Økseskaft.

Du har ikke fått med deg at faren til barnet har vært hjemme med barnet i pappapermisjon? Da er det neppe nødvendig for verken barn eller far å venne seg til å være med barnet en hel dag. Hadde faren ikke hatt kontakt med barnet etter fødselen, stiller jo saken seg annerledes, men det er altså ikke tilfellet her i HI.

Vi har alle fokus på barnets beste. Merkelig hvordan du snur det til fars beste når argumentene ikke sammenfaller med din oppfattelse. Vi er bare uenige om hva som er barnets beste. Vi er uenige om barn som fødes inn i en familie der mor og far bor sammen er underlagt Monotropi.

Jeg har linket til forskning, det har ikke du eller dine meningsfeller. Så hvem er da forkynnere av vranglære?

Hvor lenge vil jeg si er individuelt. Men mine barn blir usikkre etter 24 timer. De trenger mamma og pappa kontiuelig. Dette har ts gitt barnefar mulighet til. Men å være borte fra den personen som har vært desidert mest med barnet i en uke omgangen er altfor lenge! 10 uker pappa permisjon blir langt fra det samme som over ett år kontinuelig med mamma. Jeg prøvde å få min mann til å ta mer permisjon med begge våre, han ønsket ikke det. Derfor er barna mer knyttet til meg i sårbare situasjoner. Situasjonen i denne tråden anser jeg som sårbar. Mine barn hadde mistet tillit og blitt meget utrygge av å miste daglig kontakt med meg helt i starten. Etterhvert blir samvær hos far mer aktuelt. Nå er vi lykkelig gift, men jeg hadde ikke gått med på 50/50 når se er så små heller. Ikke før skolestart.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Snaskesnusken said:

Slik jeg ser det har enkelte her inne mer fokus på de voksne enn på barns ve og vel. Brukere uten fornuftig tankegang og utdannelse på område ønsker at vranglæren deres skal bli vedtatt og akseptert! Takk og lov for at det finnes fagfolk som vet bedre enn disse brukerene.

Takk og lov for at vi begynner å bevege oss bort fra tankegangen mor-og-barn-og-mor-og-barn. Når et lite barn har hatt mest (eller kun) kontakt med en av foreldrene over noen tid, er det klart at en endring i situasjonen bør skje gradvis, om dette er mulig. Men det finnes drøssevis av eksempler på at spedbarn har måttet ta til takke med plutselig omsorg fra ukjente slektninger, uten at dette har medført uhelbredelige skader. At barnet da kan ivaretas av en, for det, kjent far, er helt opplagt.

Anonymkode: 398da...24a

[Outlander]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Nå må du gi deg. Hva slags syn har du på kvinner? Det du skriver sier bare noe om deg. Vil være på mennenes lag. Men har ikke fått med seg at diskusjonen/problemstillingen hverken handler om kjønnslag eller å eie barnet. Men barnets beste! Om mor så tvang igjennom mest permisjon er det uvesentlig! Det er barnets beste som er saken her.

 

Anonymkode: 06afc...696

Nå må du ta deg en bolle - det er hverken deg, eller andre i tråden, som skal fortelle meg hvilken tråder jeg får delta i eller ikke.  Hva slags syn har jeg på kvinner? Kvinner generelt? Sterke, fantastiske flott mennesker.  Hva slags syn har jeg på kvinner som vil ta barna fra fedre og bruker de som midler til å få makt (eller straff) på eksene - ja, de dommer jeg, som burde dere andre. 

Jeg har flere barn med utrolig stor vennekrets og har vært vitne til noe av det styggeste som kan skje mellom foreldre som bruker sine barn som tennisballer -  mødre som vil ta hevn på fedrene og bruker barna for alt de er verdt.  Er virkelig lei av dere kvinner som ødelegger deres barn fra tidlig av ved å føler at dere EIER barna - barn har veldig godt av å ha to oppegående, respektfulle mennesker som er veldig glad i barnet, som ikke krangler, og som gjør absolutt alt som er best for barna...og det er til å ha begge i livet til skilsmisse barn, like mye, så tidlig som mulig.  Undrer meg ikke at deg, og flere som har like syn som deg, støtter kvinner for å ha størst delen av omsorg uansett at det er bra å ha en god far inni bildet.   

Endret 15. august 2018 av Outlander

[Snaskesnusken]

33 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Hva legger du i begrepet "de sentrale temaene" som du etterspør? De avviser Monotropi og viser til at begge foreldre er like betydningsfulle når det er vokst opp med begge fra fødselen av, slik som i HI. Artikkelen har fokus på barn under 4 år ( 0-4 år) så den er høyst relevant for et barn på 14 mnd. 

Jeg har ikke ivret for at barnet skal pendle. Les hva jeg skriver. Barnet sover i huset hos far, og tilbringer dagtid med mor, siden hun likevel er i permisjon. Dette vil kunne vare frem til barnet er ca 2 år og da kan delt bosted nyttes.

Hvor lenge er "...så lang tid..."? Du argumenterer mot deg selv når du sier at barnet ikke skal være vekke fra noen av foreldrene i så lang tid (men det er tydeligvis greit å være lenger borte fra far enn mor?). Har du forstått mitt forslag til tidsbruk i dette tilfellet, for det virker ikke slik?

Jeg gjentar til det kjedsommelige, barnet er like trygg på begge foreldrene ettersom de alle tre har bodd sammen fra fødselen til barnet. Dersom en av foreldrene ikke hadde vært tilstede mellom fødsel og brudd (ikke bodd sammen/vært i fengsel/etc) ville saken selvsagt vært annerledes. Da måtte det en gradvis og tilpasset tilvenning til. Det er jeg enig i. Far har vært med barnet i pappapermisjon (er vel minimum 10 uker da han tok det ut, men her har ikke TS utdypet) Ved å starte med en skjevdeling i denne situasjonen, fratar man barnet tid fra den ene forelderen, noe som ikke er til barnets beste. 

- God dag mann!
- Økseskaft.

Du har ikke fått med deg at faren til barnet har vært hjemme med barnet i pappapermisjon? Da er det neppe nødvendig for verken barn eller far å venne seg til å være med barnet en hel dag. Hadde faren ikke hatt kontakt med barnet etter fødselen, stiller jo saken seg annerledes, men det er altså ikke tilfellet her i HI.

Vi har alle fokus på barnets beste. Merkelig hvordan du snur det til fars beste når argumentene ikke sammenfaller med din oppfattelse. Vi er bare uenige om hva som er barnets beste. Vi er uenige om barn som fødes inn i en familie der mor og far bor sammen er underlagt Monotropi.

Jeg har linket til forskning, det har ikke du eller dine meningsfeller. Så hvem er da forkynnere av vranglære?

Igjen responderer du med uvitenhet. 

[Snaskesnusken]

8 minutter siden, Outlander skrev:

Nå må du ta deg en bolle - det er hverken deg, eller andre i tråden, som skal fortelle meg hvilken tråder jeg får delta i eller ikke.  Hva slags syn har jeg på kvinner? Kvinner generelt? Sterke, fantastiske flott mennesker.  Hva slags syn har jeg på kvinner som vil ta barna fra fedre og bruker de som midler til å få makt (eller straff) på eksene - ja, de dommer jeg, som burde dere andre. 

Jeg har flere barn med utrolig stor vennekrets og har vært vitne til noe av det styggeste som kan skje mellom foreldre som bruker sine barn som tennisballer -  mødre som vil ta hevn på fedrene og bruker barna for alt de er verdt.  Er virkelig lei av dere kvinner som ødelegger deres barn fra tidlig av ved å føler at dere EIER barna - barn har veldig godt av å ha to oppegående, respektfulle mennesker som er veldig glad i barnet, som ikke krangler, og som gjør absolutt alt som er best for barna...og det er til å ha begge i livet til skilsmisse barn, like mye, så tidlig som mulig.  Undrer meg ikke at deg, og flere som har like syn som deg, støtter kvinner for å ha størst delen av omsorg uansett at det er bra å ha en god far inni bildet.   

Du har kommet med fordummende innlegg over hele linjen.

[Snaskesnusken]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk og lov for at vi begynner å bevege oss bort fra tankegangen mor-og-barn-og-mor-og-barn. Når et lite barn har hatt mest (eller kun) kontakt med en av foreldrene over noen tid, er det klart at en endring i situasjonen bør skje gradvis, om dette er mulig. Men det finnes drøssevis av eksempler på at spedbarn har måttet ta til takke med plutselig omsorg fra ukjente slektninger, uten at dette har medført uhelbredelige skader. At barnet da kan ivaretas av en, for det, kjent far, er helt opplagt.

Anonymkode: 398da...24a

Forhold deg til tema! 

[Dr. A. Kula]

2 minutter siden, Minlillelykke skrev:

Hvor lenge vil jeg si er individuelt. Men mine barn blir usikkre etter 24 timer. De trenger mamma og pappa kontiuelig. Dette har ts gitt barnefar mulighet til. Men å være borte fra den personen som har vært desidert mest med barnet i en uke omgangen er altfor lenge! 10 uker pappa permisjon blir langt fra det samme som over ett år kontinuelig med mamma. Jeg prøvde å få min mann til å ta mer permisjon med begge våre, han ønsket ikke det. Derfor er barna mer knyttet til meg i sårbare situasjoner. Situasjonen i denne tråden anser jeg som sårbar. Mine barn hadde mistet tillit og blitt meget utrygge av å miste daglig kontakt med meg helt i starten. Etterhvert blir samvær hos far mer aktuelt. Nå er vi lykkelig gift, men jeg hadde ikke gått med på 50/50 når se er så små heller. Ikke før skolestart.

Ja, og en løsning der barnet bor (sover) hos far og tilbringer dagtid med med mor vil gi barnet tilnærmet lik tid med begge foreldrene, kun ca 8 timer adskillelse (pluss sovetid) og beholde den trygge etablerte basen det allerede har (TS har antydet at hun vil flytte ut). Hva er problemet med denne løsningen? Som bonus vil den gi far en opplevelse av 50/50 og det vil igjen dempe konflikten som igjen kommer barnet tilgode.

Mor har (sannsynligvis) ikke vært et år sammenhengende (kontinuerlig) i permisjon. Far har jo hatt sin innimellom. Slutt å fabrikér fakta. At barna dine er mer knyttet til deg enn til din mann er på grunn av lengden på permisjonen er en løgn du forteller deg selv for å tilpasse situasjonen et narrativ som setter deg i et bedre lys slik at du kan argumentere for at du skulle hatt barna mer frem til skolestart om deres forhold ble slutt. Forskningen viser derimot at barna knyttes like mye til begge foreldrene når de begge bor med barnet. Du vil få problemer med å finne forskning som viser at barna har bedre av å bo mer hos den ene forelderen i en slik situasjon.

[Outlander]

4 minutter siden, Snaskesnusken said:

Du har kommet med fordummende innlegg over hele linjen.

oooh- good comeback! Oppgulpet ditt her har ikke vært noe bedre.   Men, uansett hva vi alle synes om temaet kommer denne faren til  å kjempe for alt han er verdt for å få 50% samvær med sitt barn.  Bra for han da og håper dette gir andre fedre mot til å kjempe mot flere mødre! 

[Outlander]

8 minutter siden, Snaskesnusken said:

Forhold deg til tema! 

Takk 

 

[Minlillelykke]

18 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Ja, og en løsning der barnet bor (sover) hos far og tilbringer dagtid med med mor vil gi barnet tilnærmet lik tid med begge foreldrene, kun ca 8 timer adskillelse (pluss sovetid) og beholde den trygge etablerte basen det allerede har (TS har antydet at hun vil flytte ut). Hva er problemet med denne løsningen? Som bonus vil den gi far en opplevelse av 50/50 og det vil igjen dempe konflikten som igjen kommer barnet tilgode.

Mor har (sannsynligvis) ikke vært et år sammenhengende (kontinuerlig) i permisjon. Far har jo hatt sin innimellom. Slutt å fabrikér fakta. At barna dine er mer knyttet til deg enn til din mann er på grunn av lengden på permisjonen er en løgn du forteller deg selv for å tilpasse situasjonen et narrativ som setter deg i et bedre lys slik at du kan argumentere for at du skulle hatt barna mer frem til skolestart om deres forhold ble slutt. Forskningen viser derimot at barna knyttes like mye til begge foreldrene når de begge bor med barnet. Du vil få problemer med å finne forskning som viser at barna har bedre av å bo mer hos den ene forelderen i en slik situasjon.

I en perfekt verden vil det fungere. Barnet til ts samsover med henne, ergo er ta også tryggheten på natt. Om barnet våkner på natten og tryggheten er borte er ikke dette bra for barnet. Det skaper unødvendig stress. Fatter virkelig ikke at du ikke forstår at barna oppfatter slike ting som stressende. Selv for tidlig barnehage start kan skape unødig mye stress for se minste barna, dette er noe veldig mange familier ikke kan styre, da dagens samfunn er lagt opp til to inntekter. Men å velge å trygge barnet på hjemmebane er noe vi kan velge, og bør stå høyest på prioriteringslisten. Det er tydelig at du er opptatt av å fronte fars beste og ikke barnet. Jeg gir meg derfor her. Min støtte går til ts og datteren hennes som har det vanskelig. Og vanskeligere blir det for barnet om mot plutselig blir borte halve døgnet. Endel av døgnet hvor barnet er vandt til å sove og få trygghet og nærhet av mor. Selvsagt har lengden av permisjon noe å si. Den som har mest permisjon blir primær omsorgsperson. Den personen barnet anser som det tryggeste stedet i verden. Jeg jobber turnus og merker tydelig forskjell på barna mine, til tross for at de har en flott og engasjert far, som også vil barnas beste. Måten man tilbringer tid med barna er og essensielt. Når jeg er med barna er jeg med dem, jeg fokuserer ikke på å gjøre andre ting, slik pappaen gjør. Jeg tror nok du lurer deg selv, den som har vært mest med barnet er nok viktigst for barnet de første årene. Å bruke mine barn var kun ett eksempel.

Endret 15. august 2018 av Minlillelykke