Far vil ta meg til retten

[ViljaH]

6 timer siden, Peter007 skrev:

Bias mor ved  samvær og  barnefordelingsaker. Bias mor ved at den som har mest tilknytning får bostedet. Far måtte slutte jobbe når barnet ble født hvis det skulle være kjønnsnøytralt.  Hvem skal forsørge familien ? Skal mor sendes I jobb etter fødselen og far være hjemme. Da har bias vært far ved et samlivsbrudd. Men slik er blant annet permisjonensystemet laget. Derfor er det alltid bias mor.

På den andre siden har en Barnelova med andre lover som er gjerne er langt mer kjønnsnøytrale. 

Men dette hjelper ikke når barnepsykologer favoriserer den ENE som har vært mest hjemme. 

Hva om begge foreldrene var hjemme?  Hva ville barnepsykologer skriv ?

Bias er her ikke mot mor. Det er å ivareta barnets eksisterende tilknytning og trygghet. Du må klare å skille på de to. Av de tre interessentene mor, far, barn så er det mest kjønnsnøytralt og gir mest likhet for loven å prioritere barnet. Hvem det lille barnet har som primær omsorgsperson vil variere fra tilfelle til tilfelle. At det er overvekt av kvinner, er ingen grunn til å endre på den underliggende formelen, DET ville vært å introdusere bias.

Permisjonssystemene er laget slik at mor og far har i de aller fleste tilfeller anledning til å dele tiden ganske likt. Unntak er hvis ikke begge er i lønnet arbeid.

Normalsituasjonen er at kvinnen er i lønnet arbeid, og får permisjonspenger så hun fortsatt deltar i å forsørge familien som før. Far får normalt ikke noe større ansvar for forsørgelse enn mor når de får barn. Det ser du også ved hvordan beregning av bidrag regnes ut, den er kjønnsnøytral. Den vekter kun mot ulikhet i lønn, uavhengig av hvilket kjønn som har hvilken lønn.

Så de generelle systemene er kjønnsnøytrale og gir like muligheter.

Hvis folk velger å praktisere på en ubalansert måte, f.eks at far tar minst mulig permisjon, er opp til hver enkelt familie.

[Peter007]

4 minutter siden, ViljaH skrev:

Bias er her ikke mot mor. Det er å ivareta barnets eksisterende tilknytning og trygghet. Du må klare å skille på de to. Av de tre interessentene mor, far, barn så er det mest kjønnsnøytralt og gir mest likhet for loven å prioritere barnet. Hvem det lille barnet har som primær omsorgsperson vil variere fra tilfelle til tilfelle. At det er overvekt av kvinner, er ingen grunn til å endre på den underliggende formelen, DET ville vært å introdusere bias.

Permisjonssystemene er laget slik at mor og far har i de aller fleste tilfeller anledning til å dele tiden ganske likt. Unntak er hvis ikke begge er i lønnet arbeid.

Normalsituasjonen er at kvinnen er i lønnet arbeid, og får permisjonspenger så hun fortsatt deltar i å forsørge familien som før. Far får normalt ikke noe større ansvar for forsørgelse enn mor når de får barn. Det ser du også ved hvordan beregning av bidrag regnes ut, den er kjønnsnøytral. Den vekter kun mot ulikhet i lønn, uavhengig av hvilket kjønn som har hvilken lønn.

Så de generelle systemene er kjønnsnøytrale og gir like muligheter.

Hvis folk velger å praktisere på en ubalansert måte, f.eks at far tar minst mulig permisjon, er opp til hver enkelt familie.

Hva legger du I bias? 

Du forteller om den offisielle forståelsen av permisjonen for foreldrene. Dette fungerer bra før et sammenbrudd. Det er ikke dette jeg kommenterer. 

Jeg har kommentert under og etter et samlivsbrudd. Her kommer følgefeil hvis en kan utrykke seg slik.

[ViljaH]

10 minutter siden, Peter007 skrev:

Hva legger du I bias? 

Du forteller om den offisielle forståelsen av permisjonen for foreldrene. Dette fungerer bra før et sammenbrudd. Det er ikke dette jeg kommenterer. 

Jeg har kommentert under og etter et samlivsbrudd. Her kommer følgefeil hvis en kan utrykke seg slik.

Bias - at noe vekter feil bevisst eller ubevisst. At for eksempel kvinner gis fordeler i et system, bevisst eller ubevisst. Favorisering er et annet ord for det.

Følgefeil ligger ikke på systemet, men på hvordan folk velger å praktisere systemet. Hvis far ikke har særlig permisjon, og jobber veldig mye når barnet er lite, så er det en konsekvens far må leve med, hans følgefeil om du vil, at han ikke får hovedomsorg. Det er ikke noe systemet skal eller bør kompensere for, ved å vekte far over mor. Det er barnets behov for tid med primær omsorgsgiver som er utslagsgivende hele veien, helt kjønnsnøytralt.

Endret 15. august 2018 av ViljaH

[AnonymBruker]

På 13.8.2018 den 9.15, AnonymBruker skrev:

Svar fra en mann og far: Jeg skjønner egentlig ikke hva du er ute etter? Herregud han er jo FAR til barnet! Det er hans barn også! Og han tilbyr deg egentlig en ganske fair deal, altså 50/50. Hvorfor skal du som mor ha mer rett på barnet???

Jeg kan skjønne om barnet nylig er født, og du ammer osv osv. Men nå er ungen 14 mnd. Vet ikke om du ammer fortsatt, om ungen skal i barnehage og slikt? Men om du ikke ammer lenger, så ser jeg ingen grunn til at du ikke skal gå med på 50/50!

Ja det er tungt å "miste" ungen sin. Med miste så mener jeg at barnet er med faren 50% av tiden og ikke sammens med deg. Men du må forstå at barnet har også en FAR og du må de på barnets beste! Altså tenk på barnets følelser i første rekke! Barnet har absolutt behov for en far som er tilstede!

 

Dessuten er 50/50 deling helt normalt om andre ting ikke ligger til grunn.

 

Anonymkode: 95d97...87b

Anbefales først fra 3 mnd aldre. Og er etter min mening en egotripp fra foreldre. Barn trenger et hjem/en base - ikke å flytte hver uke. Far OG mor bør være så raus at de klarer å tilbringe tid med hverandre, barnet, og samarbeide om ansvar selvom de går fra hverandre. DET er til barnets beste! 

Anonymkode: 5e7f9...576

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Anbefales først fra 3 mnd aldre. Og er etter min mening en egotripp fra foreldre. Barn trenger et hjem/en base - ikke å flytte hver uke. Far OG mor bør være så raus at de klarer å tilbringe tid med hverandre, barnet, og samarbeide om ansvar selvom de går fra hverandre. DET er til barnets beste! 

Anonymkode: 5e7f9...576

Fra tre års alder skulle det stå

Anonymkode: 5e7f9...576

[Peter007]

5 minutter siden, ViljaH skrev:

Bias - at noe vekter feil bevisst eller ubevisst. At for eksempel kvinner gis fordeler i et system, bevisst eller ubevisst. Favorisering er et annet ord for det.

Følgefeil ligger ikke på systemet, men på hvordan folk velger å praktisere systemet. Hvis far ikke har særlig permisjon, og jobber veldig mye når barnet er lite, så er det en konsekvens far må leve med, hans følgefeil om du vil, at han ikke får hovedomsorg. Det er ikke noe systemet skal eller bør kompensere for, ved å vekte far over mor. Det er barnets behov for tid med primær omsorgsgiver som er utslagsgivende hele veien, helt kjønnsnøytralt.

Da har vi samme forståelsen av bias. 

Men hvordan systemet fungerer etter samlivsbrudd er jeg ikke enig med deg I. Det må vektlegges at begge foreldrene hadde permisjon fra jobb hvis det skulle være likere fotutsetninger etteer et samlivsbrudd. 

[ItchyBitchySpider]

11 timer siden, Morten1 skrev:

Hvor mye tid får faktisk far med barnet nå og før alt styret med advokat og rettsak kom opp?

De bor jo sammen enda, så han ser sikkert barnet hver dag? 

[ItchyBitchySpider]

8 timer siden, Peter007 skrev:

Bias mor ved  samvær og  barnefordelingsaker. Bias mor ved at den som har mest tilknytning får bostedet. Far måtte slutte jobbe når barnet ble født hvis det skulle være kjønnsnøytralt.  Hvem skal forsørge familien ? Skal mor sendes I jobb etter fødselen og far være hjemme. Da har bias vært far ved et samlivsbrudd. Men slik er blant annet permisjonensystemet laget. Derfor er det alltid bias mor.

På den andre siden har en Barnelova med andre lover som er gjerne er langt mer kjønnsnøytrale. 

Men dette hjelper ikke når barnepsykologer favoriserer den ENE som har vært mest hjemme. 

Hva om begge foreldrene var hjemme?  Hva ville barnepsykologer skriv ?

Jeg har aldri vært borte i tilfeller der begge foreldre er hjemme hele permisjonen. Men har sett flere tilfeller der far har ferie og mor permisjon samtidig. I de fleste av disse tilfellene hadde far nettopp det - ferie. Fisketur, trening, kompiser. Så der var det fortsatt mor som tok seg mest av barnet. Det er også veldig mange tilfeller der far putter barnet i barnehage når far har permisjon, og pusser opp hus/reiser på festival osv. 

https://www.nrk.no/telemark/_-flere-misbruker-pappapermen-1.11770452

[ViljaH]

30 minutter siden, Peter007 skrev:

Da har vi samme forståelsen av bias. 

Men hvordan systemet fungerer etter samlivsbrudd er jeg ikke enig med deg I. Det må vektlegges at begge foreldrene hadde permisjon fra jobb hvis det skulle være likere fotutsetninger etteer et samlivsbrudd. 

Gjør det ikke det? Hvis begge hadde like mye permisjon?

[Peter007]

54 minutter siden, ViljaH skrev:

Gjør det ikke det? Hvis begge hadde like mye permisjon?

Men slik er det ikke. Mor har mer permisjon. Mor vil skjelden I jobb dagen etter hun har kommet fra fødeavdelingen.

[Minlillelykke]

7 minutter siden, Peter007 skrev:

Men slik er det ikke. Mor har mer permisjon. Mor vil skjelden I jobb dagen etter hun har kommet fra fødeavdelingen.

Mener du mor skal starte å jobbe dagen etter hun blir skrevet ut? Permisjonsreglene tilsier at mor skal ha de tre siste ukene av svangerskapet og de 9? Første etter fødsel. Utover det kan foreldrene dele felleskvoten som de vil.

[ItchyBitchySpider]

14 minutter siden, Peter007 skrev:

Men slik er det ikke. Mor har mer permisjon. Mor vil skjelden I jobb dagen etter hun har kommet fra fødeavdelingen.

Og du synes det er rart? Likestilling eller ikke, en fødsel er stor påkjenning for kvinnekroppen. Barselperioden er 6 uker. Det har overhode ingenting med likestilling eller fars rettigheter å gjøre at mor er hjemme 6 uker etter fødsel. Heller ikke det at mor er hjemme 3 uker før fødsel. 

[Snaskesnusken]

På 13.8.2018 den 16.19, Outlander skrev:

lol-  jeg fikk mannen til å lese denne tråden og helt ærlig, snudde han til meg, ga meg et stort klem og sagt hvor glad han er å være sammen med meg.  Leser noen av dere engang hva dere skriver av og til?  Ja, det er et stort påkjenning på oss å gå gravid og føde et barn. Ja, det første året er tøff da VI har valgt å amme istedenfor å gi flaske og la far ta litt av matingen. MEN, fedre har mange andre måter å få knytte seg til sine barn men ser at mange av dere gir de nok ikke sjans og til slutt, når forholdet går helt i oppløsningen, sier dere at DERE har hatt største omsorg for barna og da er barna egentlig mest deres da. 

Det er beintøft for ALLE partier når en mor og far går fra hverandre.   Men når dere sitte og sier at du tenker på det som er best for barna, og at det som er best er at mor har 100% omsorg og fedre ser barna 2 helger i måneder, NEI, da tenker dere på dere selv.  DET som er best for barna er å ha to oppegående mennesker som gjør alt de kan for å samarbeide på en høflig, respektfulle måte overfor den andre partiet når dere går fra hverandre.  Men ofte havner stakkars barna midt opp i et helvete da fedrene blir sinte og vil ta hevn og mødre bruker barna for å ha makt over fedrene. 

SKJERP DERE.  Oppegående flinke fedre er like viktig til barn som mødre - men det er opp til dere om du vil ha krig eller fred. 

Du har med andre ord ikke lest tråden, hverken du eller mannen din!

[Snaskesnusken]

12 timer siden, Peter007 skrev:

Nå bør du holde deg til denne tråden og ikke svare for alle andre tråder jeg har skrevet i. Du bør heller ikke blande meg inn I andres svar I denne tråden. Jeg har tidligere skrevet to innlegg før jeg nå svarer deg I denne tråden. 

Det foregående innlegget et ganske enkelt. Barnet er I barnehagen hele dagen fra 12 mnd . Dette har ikke barnepsykologer motsagt. Men at barnet er sammen med egen far hele dagen er motsagt av de samme barnepsykologer. Dette bruker norske myndigheter I sine vedtak og retningslinjer. 

Er ikke dette et paradoks? 

Dette barnet er ikke i bhg men hos mor! 

[Snaskesnusken]

På 14.8.2018 den 1.10, Peter007 skrev:

Det  finnes  per  i  dag  ikke  forskning  som  gir oss  entydige  svar  på  hva  som  vil  være  riktig  samvær  for  små  barn.  Det  er  imidlertid mye forskning som indikerer at det er  viktig  for  barn  å  ha  kontakt med begge foreldrene.  I de tilfellene der begge foreldre har etablert en  relasjon til barnet før bruddet, anbefales det at den  relasjon/ kontakt hver av foreldrene hadde til barnet blir videreført etter bruddet i den grad det er mulig.

Hvorfor er det laget en Barnelov som går utover dette. Det vil si gir rettigheter til den som har hatt minst kontakt med barnet etter fødselen og vært på jobb for å gi en inntekt til den nye famliien. Har denne personen ofret seg uten å vite hva det innebærer. Jeg vil påstå denne personen er blitt lurt av et system som favoriserer den personen som føder barnet. Det er bidratt i beste mening for det som er nødvendig for den nye verdensborgeren. Men det er ikke godt nok når det kommer til en konflikt mellom far og mor. 

Har  begge foreldrene vært hjemme med barnet hele tiden siden det ble født har barnepsykologer hatt et alvorlig problem med å skrive anbefalinger ved samlivsbrudd. 

Når det skives om første ovenatting rundt 24 mnd.kunne en like godt vært så ærlig og tatt dette med I Barnelova. Der det ikke er en god tone mellom foreldrene er samvær utelukket for små barn. Det mangler gradivs økende samvær på dagtid før første ovenatting. Når dette gradvise samværet helst skal skje på barnets bopel blir det umulig. Det blir i praksis aldri innledet noen relasjon mellom barn og far når mor ikke er på bølgelengde. Samvær anbefales redusert når forholdet mellom foreldrene ikke er bra.Barn uten ekstra tilknytning fra de er små vil heller aldri trives i samvær. Samvær skal da helst reduseres. Kunne ikke heller barnepsykologer skrive at samvær blir umulig. Men dette er ikke forenelig med det offisielle Norge. Mors avgjørelser er avgjørende for barnet I det hele ksn kontakt med far. Hun er enerådende. Alle har hørt det offisielle Norge si mor alltid er samarbeidsvillig om barnet. Det er faktisk like mange egoistiske slemme mødre som fedre.

Det må være helt lik permisjon på foreldrene, eller endre Barnelova der det står: far betalet barnbidraget og skal være fornøyd med dette. 

Hvofor lage det så konfliktfylt som det er formulert I dag? 

Hvordan ville det løse seg ved lik permisjon hos foreldrene?  Vil barnet bli revet I to? Er dagens ordning et spill for de politiske myndigheter som ikke tørr innrømme sannheten. Er det noen som ikke kan forsvare sin overbevisning og teori?  Noen barnepsykologer ville mistet jobben med dagens retorikk I rapporter.

Anbefalingene kommer fra fagfolk med utdannelse og kompetanse på område. Du har ingen av delene. 

[Snaskesnusken]

36 minutter siden, Peter007 skrev:

Men slik er det ikke. Mor har mer permisjon. Mor vil skjelden I jobb dagen etter hun har kommet fra fødeavdelingen.

Her viser du igjen en manglende kompetanse. 

[Peter007]

39 minutter siden, Minlillelykke skrev:

Mener du mor skal starte å jobbe dagen etter hun blir skrevet ut? Permisjonsreglene tilsier at mor skal ha de tre siste ukene av svangerskapet og de 9? Første etter fødsel. Utover det kan foreldrene dele felleskvoten som de vil.

Du har tatt det ut av sin sammenheng. Det er I forbindelse med en god diskusjonjeg har hatt med ViljaH. Det er på sin plass og takke ViljaH. 

Endret 15. august 2018 av Peter007

[Peter007]

10 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Her viser du igjen en manglende kompetanse. 

For alle dine innlegg nå. Du har tatt det ut av sin sammenheng. Det er I forbindelse med en god diskusjonjeg har hatt med ViljaH. Det er på sin plass og takke ViljaH. 

Endret 15. august 2018 av Peter007

[viren]

TS jeg har to spørsmål til deg: hvoran har samarbeidet deres vært frem til nå? Hvor ofte har barnet vært sammen med far frem til nå? 

Dersom far opplever at du er vanskelig å samarbeide med, og at han får se barnet sitt svært lite er det godt mulig han rett og slett ikke ser annen utvei enn å gå for 50/50 for å kunne få et godt forhold til barnet sitt. Kanskje det vil være mulig å få til en gradvis opptrapping mot 50/50 over flere måneder som vil fungere for dere alle 3?

[ViljaH]

46 minutter siden, Peter007 skrev:

Men slik er det ikke. Mor har mer permisjon. Mor vil skjelden I jobb dagen etter hun har kommet fra fødeavdelingen.

Du blander her sammen lengde på permisjon, og når den tas ut. Foreldrene kan fint ha like lang permisjon, selv om mor tar først. Det er naturlig at mor tar først, også utover de 6 ukene hun må ha etter fødsel, fordi kroppen hennes skal komme seg + spedbarnet ammer. Om mor tar 6 mnd deretter tar far 6 mnd, så har de like lang permisjon.