Far vil ta meg til retten

[Minlillelykke]

Akkurat nå, Minlillelykke skrev:

I en perfekt verden vil det fungere. Barnet til ts samsover med henne, ergo er ta også tryggheten på natt. Om barnet våkner på natten og tryggheten er borte er ikke dette bra for barnet. Det skaper unødvendig stress. Fatter virkelig ikke at du ikke forstår at barna oppfatter slike ting som stressende. Selv for tidlig barnehage start kan skape unødig mye stress for se minste barna, dette er noe veldig mange familier ikke kan styre, da dagens samfunn er lagt opp til to inntekter. Men å velge å trygge barnet på hjemmebane er noe vi kan velge, og bør stå høyest på prioriteringslisten. Det er tydelig at du er opptatt av å fronte fars beste og ikke barnet. Jeg gir meg derfor her. Min støtte går til ts og datteren hennes som har det vanskelig. Og vanskeligere blir det for barnet om mot plutselig blir borte halve døgnet. Endel av døgnet hvor barnet er vandt til å sove og få trygghet og nærhet av mor.

 

[jabx]

På 13.8.2018 den 9.15, AnonymBruker skrev:

Svar fra en mann og far: Jeg skjønner egentlig ikke hva du er ute etter? Herregud han er jo FAR til barnet! Det er hans barn også! Og han tilbyr deg egentlig en ganske fair deal, altså 50/50. Hvorfor skal du som mor ha mer rett på barnet???

Mor bør ha hovedomsorgsrett de første par årene av barnets liv. Barnet er langt mer avhengig av mor enn far da.

I 2-3-årsalderen kan man begynne å se på 50/50.

[Dr. A. Kula]

12 minutter siden, Minlillelykke skrev:

I en perfekt verden vil det fungere. Barnet til ts samsover med henne, ergo er ta også tryggheten på natt. Om barnet våkner på natten og tryggheten er borte er ikke dette bra for barnet. Det skaper unødvendig stress. Fatter virkelig ikke at du ikke forstår at barna oppfatter slike ting som stressende. Selv for tidlig barnehage start kan skape unødig mye stress for se minste barna, dette er noe veldig mange familier ikke kan styre, da dagens samfunn er lagt opp til to inntekter. Men å velge å trygge barnet på hjemmebane er noe vi kan velge, og bør stå høyest på prioriteringslisten. Det er tydelig at du er opptatt av å fronte fars beste og ikke barnet. Jeg gir meg derfor her. Min støtte går til ts og datteren hennes som har det vanskelig. Og vanskeligere blir det for barnet om mot plutselig blir borte halve døgnet. Endel av døgnet hvor barnet er vandt til å sove og få trygghet og nærhet av mor. Selvsagt har lengden av permisjon noe å si. Den som har mest permisjon blir primær omsorgsperson. Den personen barnet anser som det tryggeste stedet i verden. Jeg jobber turnus og merker tydelig forskjell på barna mine, til tross for at de har en flott og engasjert far, som også vil barnas beste. Måten man tilbringer tid med barna er og essensielt. Når jeg er med barna er jeg med dem, jeg fokuserer ikke på å gjøre andre ting, slik pappaen gjør. Jeg tror nok du lurer deg selv, den som har vært mest med barnet er nok viktigst for barnet de første årene. Å bruke mine barn var kun ett eksempel.

Jeg ser du også argumenterer uten link til forskning som understøtter dine påstander. TS skriver at de nå begge samsover med barnet på tur. 

Klassisk argumentasjonsbrist er å bruke egen erfaring for å begrunne i stedet for å forholde seg til forskning. Egne erfaringer er greit for å bekrefte eller avkrefte, eventuelt vise til reelle unntak, men det er aldri godt nok for å basere argumenter. Som ditt eksempel på at tiden din mann bruker med barnet ikke er på barnet kan ikke generaliseres til å gjelde alle/andre menn. Forskningen viser til at menn (generelt) har noe mindre tid pr uke med/på barn enn kvinner (på generelt nivå), men tiden er likevel tilstrekkelig til å etablere den trygge og nære relasjonen på lik linje med moren.

Jo jeg er opptatt av barnets beste, men bruker andre enn dine premisser til å vekte barnets beste (basert på forskning). Du skjønner vel at den kommentaren er lett å speile til deg selv, at du egentlig er opptatt av kvinnens "rett" til barnet gjennom å tviholde på antagelsen om at hun (for alle praktiske forhold) er primæromsorgsperson. Når denne hypotesen tilbakevises, holder du likevel fast på at den finnes slik at barnets beste må samfalle med mors ønsker.

[Snaskesnusken]

4 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Jeg ser du også argumenterer uten link til forskning som understøtter dine påstander. TS skriver at de nå begge samsover med barnet på tur. 

Klassisk argumentasjonsbrist er å bruke egen erfaring for å begrunne i stedet for å forholde seg til forskning. Egne erfaringer er greit for å bekrefte eller avkrefte, eventuelt vise til reelle unntak, men det er aldri godt nok for å basere argumenter. Som ditt eksempel på at tiden din mann bruker med barnet ikke er på barnet kan ikke generaliseres til å gjelde alle/andre menn. Forskningen viser til at menn (generelt) har noe mindre tid pr uke med/på barn enn kvinner (på generelt nivå), men tiden er likevel tilstrekkelig til å etablere den trygge og nære relasjonen på lik linje med moren.

Jo jeg er opptatt av barnets beste, men bruker andre enn dine premisser til å vekte barnets beste (basert på forskning). Du skjønner vel at den kommentaren er lett å speile til deg selv, at du egentlig er opptatt av kvinnens "rett" til barnet gjennom å tviholde på antagelsen om at hun (for alle praktiske forhold) er primæromsorgsperson. Når denne hypotesen tilbakevises, holder du likevel fast på at den finnes slik at barnets beste må samfalle med mors ønsker.

Du bør ikke be andre om å argumentere med link. Innleggene dine viser at du ikke innehar kunnskap om dette overhodet! 

Hva vet du om speiling egentlig? 

Endret 15. august 2018 av Snaskesnusken

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Jeg ser du også argumenterer uten link til forskning som understøtter dine påstander. TS skriver at de nå begge samsover med barnet på tur. 

Klassisk argumentasjonsbrist er å bruke egen erfaring for å begrunne i stedet for å forholde seg til forskning. Egne erfaringer er greit for å bekrefte eller avkrefte, eventuelt vise til reelle unntak, men det er aldri godt nok for å basere argumenter. Som ditt eksempel på at tiden din mann bruker med barnet ikke er på barnet kan ikke generaliseres til å gjelde alle/andre menn. Forskningen viser til at menn (generelt) har noe mindre tid pr uke med/på barn enn kvinner (på generelt nivå), men tiden er likevel tilstrekkelig til å etablere den trygge og nære relasjonen på lik linje med moren.

Jo jeg er opptatt av barnets beste, men bruker andre enn dine premisser til å vekte barnets beste (basert på forskning). Du skjønner vel at den kommentaren er lett å speile til deg selv, at du egentlig er opptatt av kvinnens "rett" til barnet gjennom å tviholde på antagelsen om at hun (for alle praktiske forhold) er primæromsorgsperson. Når denne hypotesen tilbakevises, holder du likevel fast på at den finnes slik at barnets beste må samfalle med mors ønsker.

Ts her. Jeg må bare kommentere. Kan ikke du være så snill å drive med hjertesaken(?) din et annet sted?

Jeg er nemlig helt enig i at far er viktig. Og er god omsorgsperson. Men far har hatt 10 uker perm, hvir jeg jobba korte dager OG hadde ammefri. Barnet har ikke vært fra meg et døgn. Det beste for barnet er ikke om jeg plutselig forsvinner i flere dager. Ja! Far er viktig. Men hans rolle har vært en helt annen enn min. Jeg er ikke nødvendigvis bedre «skikka», men for barnet mitt, akkurat nå, er jeg den det har sterkest tilknytning til. Det vises også tydelig i hverdagen.

Forståelse for at det er leit og «urettferdig» for en far, men sånne hensyn kan ikke tars på bekostning av et lite barn!

Og så lurer jeg på-har du barn selv?

Anonymkode: 06afc...696

[AnonymBruker]

2 timer siden, Outlander skrev:

Nå må du ta deg en bolle - det er hverken deg, eller andre i tråden, som skal fortelle meg hvilken tråder jeg får delta i eller ikke.  Hva slags syn har jeg på kvinner? Kvinner generelt? Sterke, fantastiske flott mennesker.  Hva slags syn har jeg på kvinner som vil ta barna fra fedre og bruker de som midler til å få makt (eller straff) på eksene - ja, de dommer jeg, som burde dere andre. 

Jeg har flere barn med utrolig stor vennekrets og har vært vitne til noe av det styggeste som kan skje mellom foreldre som bruker sine barn som tennisballer -  mødre som vil ta hevn på fedrene og bruker barna for alt de er verdt.  Er virkelig lei av dere kvinner som ødelegger deres barn fra tidlig av ved å føler at dere EIER barna - barn har veldig godt av å ha to oppegående, respektfulle mennesker som er veldig glad i barnet, som ikke krangler, og som gjør absolutt alt som er best for barna...og det er til å ha begge i livet til skilsmisse barn, like mye, så tidlig som mulig.  Undrer meg ikke at deg, og flere som har like syn som deg, støtter kvinner for å ha størst delen av omsorg uansett at det er bra å ha en god far inni bildet.   

Jeg-ts-har aldri villet ta fra far barnet. Tvert i mot ønsker jeg at de skal ses hver dag. 

Makt eller straffe? Ikke interessert i å gjøre noen av delene. Hvor i tråden får du inntrykk av at jeg ønsker det? Og hvordan kan du så skråsikkert si at det er det «de» kvinnene vil oppnå?  (Prata med eksene deres, kanskje?) 

Hva dine barn sine venners foreldre har opplevd.. der må du nesten anta at du ikke sitter på tilstrekkelig info.

JA! Det er godt av å oppleve oppgående, respektfulle mennesker. Og det burde DU tenke litt på.

Anonymkode: 06afc...696

[Rotemor]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg-ts-har aldri villet ta fra far barnet. Tvert i mot ønsker jeg at de skal ses hver dag. 

Makt eller straffe? Ikke interessert i å gjøre noen av delene. Hvor i tråden får du inntrykk av at jeg ønsker det? Og hvordan kan du så skråsikkert si at det er det «de» kvinnene vil oppnå?  (Prata med eksene deres, kanskje?) 

Hva dine barn sine venners foreldre har opplevd.. der må du nesten anta at du ikke sitter på tilstrekkelig info.

JA! Det er godt av å oppleve oppgående, respektfulle mennesker. Og det burde DU tenke litt på.

Anonymkode: 06afc...696

Jeg synes det virker som du har rett fokus og innstilling. Ønsker dere alle lykke til! Der er ikke så lett, men det går seg som regel til så lenge man holder barnet i fokus. 

Jeg hadde en litt humpete vei i starten selv, men ila et års tid så var alle fornøyd. 

[AnonymBruker]

Med et stebarn med tilknytningsforstyrrelse har jeg dessverre sett hvor mye det kan ødelegge å ikke ha en sunn og stabil tilknytning til primær omsorgsperson de første leveår - jeg hadde ALDRI turt å leke med dette. Epikrisene og uttalelsene av behandlerne konkluderer med traumer påført før fylte 3 år, og det kunne med all sannsynlighet vært unngått om primær omsorgsperson hadde vært tilstrekkelig tilstede. Barnet er påført uopprettelige skader, er snart voksen, men kan aldri leve et normalt liv. 

Og selvsagt mener jeg at far er en like god omsorgsperson; jeg er tross alt sammen med faren til barnet, som etterhvert fikk kjempet seg til omsorgsretten. 

50/50 er helt ok, og på sin plass, når barnet er større. 

Anonymkode: e7f8f...57b

[Dr. A. Kula]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg må bare kommentere. Kan ikke du være så snill å drive med hjertesaken(?) din et annet sted?

Jeg er nemlig helt enig i at far er viktig. Og er god omsorgsperson. Men far har hatt 10 uker perm, hvir jeg jobba korte dager OG hadde ammefri. Barnet har ikke vært fra meg et døgn. Det beste for barnet er ikke om jeg plutselig forsvinner i flere dager. Ja! Far er viktig. Men hans rolle har vært en helt annen enn min. Jeg er ikke nødvendigvis bedre «skikka», men for barnet mitt, akkurat nå, er jeg den det har sterkest tilknytning til. Det vises også tydelig i hverdagen.

Forståelse for at det er leit og «urettferdig» for en far, men sånne hensyn kan ikke tars på bekostning av et lite barn!

Og så lurer jeg på-har du barn selv?

Anonymkode: 06afc...696

Hei TS,

 

Takk for oppklaringen om pappapermisjonen.

Litt oppklaring, ettersom jeg tror noe av det jeg har skrevet er "forsvunnet" i diskusjonen rundt forskning og premisser.

Jeg har altså foreslått en deling av barnets tid på dere foreldre som vil gi tilnærmet 50/50 og som burde være en god løsning for dere alle tre. Ettersom far er i arbeid og du i permisjon, vil du ha god tid sammen med barnet deres på dagtid og det utgjør gjerne 8-9 timer daglig, kanskje mer. Far får være sammen med barnet ettermiddag/kveld/natt/morning som i praksis er mindre enn den tiden du selv får med barnet all den tid store deler av tiden til far består av søvn for barnet. Barnet får bli i trygge og kjente omgivelser (nåværende hus/soverom) og får altså like god kontakt med dere begge. Du kan flytte ut nå, far får opplevelsen av 50/50 (men i praksis vil du ha mer tid med barnet i våken tilstand). Far får testet seg som den ansvarlige som du underforstått uttrykker han ikke er og om du har rett vil han høyst trolig oppdage at valgte løsning bør endres. Løsningen vil gjelde mens du har permisjon og må tilpasses/endres når denne opphører. Du bør stille som betingelse til far at du kan ha barnet hos han på dagtid (men selv velge å tilbringe tid hos deg selv om du synes det er mer hensiktsmessig). Du lemper på krav, da må også far gjøre det.
Jeg har altså ikke forfektet at du skal være vekke fra ditt barn "i flere dager" som du antyder. Nei, jeg gir deg et forslag som innebærer at barnet deres ser dere begge hver dag.1

Skulle gjerne likt å høre dine meninger om den løsningen og hva du ser av fordeler og ulemper i den?

Jeg har barn, men ingen under skolealder. Jeg er forøvrig fortsatt gift med barnemoren.

[ViljaH]

7 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

Hei TS,

 

Takk for oppklaringen om pappapermisjonen.

Litt oppklaring, ettersom jeg tror noe av det jeg har skrevet er "forsvunnet" i diskusjonen rundt forskning og premisser.

Jeg har altså foreslått en deling av barnets tid på dere foreldre som vil gi tilnærmet 50/50 og som burde være en god løsning for dere alle tre. Ettersom far er i arbeid og du i permisjon, vil du ha god tid sammen med barnet deres på dagtid og det utgjør gjerne 8-9 timer daglig, kanskje mer. Far får være sammen med barnet ettermiddag/kveld/natt/morning som i praksis er mindre enn den tiden du selv får med barnet all den tid store deler av tiden til far består av søvn for barnet. Barnet får bli i trygge og kjente omgivelser (nåværende hus/soverom) og får altså like god kontakt med dere begge. Du kan flytte ut nå, far får opplevelsen av 50/50 (men i praksis vil du ha mer tid med barnet i våken tilstand). Far får testet seg som den ansvarlige som du underforstått uttrykker han ikke er og om du har rett vil han høyst trolig oppdage at valgte løsning bør endres. Løsningen vil gjelde mens du har permisjon og må tilpasses/endres når denne opphører. Du bør stille som betingelse til far at du kan ha barnet hos han på dagtid (men selv velge å tilbringe tid hos deg selv om du synes det er mer hensiktsmessig). Du lemper på krav, da må også far gjøre det.
Jeg har altså ikke forfektet at du skal være vekke fra ditt barn "i flere dager" som du antyder. Nei, jeg gir deg et forslag som innebærer at barnet deres ser dere begge hver dag.1

Skulle gjerne likt å høre dine meninger om den løsningen og hva du ser av fordeler og ulemper i den?

Jeg har barn, men ingen under skolealder. Jeg er forøvrig fortsatt gift med barnemoren.

Det er i mer slitsomme situasjoner det er tøffest for barnet å være med andre enn primær omsorgsperson. Til kvelden når trøtt og grinete, på morgenen for morgenkos, når våkner om natta. Midt på dagen, uthvilt og opplagt, er den beste tiden for å strekke seg på personer.

Du legger også her opp til at det er barnemor som skal ta alt styret med å få til samvær mellom barn og far. Far skal bare seile ut og inn til dekket bord. 

I tillegg foreslår du at far skal teste seg på om han orker ivareta barnet. Bruke et lite barn som prøvekanin. Jeg ser det er mange som er så villige til å utforske hva små barn tåler. Jeg tenker helt motsatt: man bør holde seg langt innafor barnets tålegrense, opprettholde normalitet mest mulig, ikke påføre skader i sinnet med uvettige krav.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

Hei TS,

 

Takk for oppklaringen om pappapermisjonen.

Litt oppklaring, ettersom jeg tror noe av det jeg har skrevet er "forsvunnet" i diskusjonen rundt forskning og premisser.

Jeg har altså foreslått en deling av barnets tid på dere foreldre som vil gi tilnærmet 50/50 og som burde være en god løsning for dere alle tre. Ettersom far er i arbeid og du i permisjon, vil du ha god tid sammen med barnet deres på dagtid og det utgjør gjerne 8-9 timer daglig, kanskje mer. Far får være sammen med barnet ettermiddag/kveld/natt/morning som i praksis er mindre enn den tiden du selv får med barnet all den tid store deler av tiden til far består av søvn for barnet. Barnet får bli i trygge og kjente omgivelser (nåværende hus/soverom) og får altså like god kontakt med dere begge. Du kan flytte ut nå, far får opplevelsen av 50/50 (men i praksis vil du ha mer tid med barnet i våken tilstand). Far får testet seg som den ansvarlige som du underforstått uttrykker han ikke er og om du har rett vil han høyst trolig oppdage at valgte løsning bør endres. Løsningen vil gjelde mens du har permisjon og må tilpasses/endres når denne opphører. Du bør stille som betingelse til far at du kan ha barnet hos han på dagtid (men selv velge å tilbringe tid hos deg selv om du synes det er mer hensiktsmessig). Du lemper på krav, da må også far gjøre det.
Jeg har altså ikke forfektet at du skal være vekke fra ditt barn "i flere dager" som du antyder. Nei, jeg gir deg et forslag som innebærer at barnet deres ser dere begge hver dag.1

Skulle gjerne likt å høre dine meninger om den løsningen og hva du ser av fordeler og ulemper i den?

Jeg har barn, men ingen under skolealder. Jeg er forøvrig fortsatt gift med barnemoren.

Jeg tror denne løsningen hadde vært bedre om det var motsatt, altså at far var med barnet på dagtid og mor på ettermiddag/natt. Som ViljaH påpeker er barnets behov for primær omsorgsperson større på disse tidspunktene. Det er en løsning som vil ivareta barnets behov, og samtidig bygge et godt og nært forhold til far som er et fundament for å ha et femti/femti-samvær på sikt.

Anonymkode: cd636...7db

[AnonymBruker]

19 hours ago, Rotemor said:

Du trenger ikke ta mitt ord for det. Fra Arbeiderpartiets side:

 

Leser du hva du svarer på eller? Nå begynner jeg å skjønne litt mer hvorfor svarene dine her ikke gir noen mening.

Anonymkode: f0418...072

[Snaskesnusken]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med et stebarn med tilknytningsforstyrrelse har jeg dessverre sett hvor mye det kan ødelegge å ikke ha en sunn og stabil tilknytning til primær omsorgsperson de første leveår - jeg hadde ALDRI turt å leke med dette. Epikrisene og uttalelsene av behandlerne konkluderer med traumer påført før fylte 3 år, og det kunne med all sannsynlighet vært unngått om primær omsorgsperson hadde vært tilstrekkelig tilstede. Barnet er påført uopprettelige skader, er snart voksen, men kan aldri leve et normalt liv. 

Og selvsagt mener jeg at far er en like god omsorgsperson; jeg er tross alt sammen med faren til barnet, som etterhvert fikk kjempet seg til omsorgsretten. 

50/50 er helt ok, og på sin plass, når barnet er større. 

Anonymkode: e7f8f...57b

@Dr. A. Kula 

[Snaskesnusken]

Til alle selverklærte eksperter: https://www.help.no/Fagomraader/Barn/Juridiske-artikler/Samvaer-for-de-minste-barna 

Rart at alle med kompetanse og utdanning på området er uenige med dere.. Hvor lenge skal dere uten utdanning eller erfaring hevde at dere vet bedre enn fagpersoner?

[Snaskesnusken]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leser du hva du svarer på eller? Nå begynner jeg å skjønne litt mer hvorfor svarene dine her ikke gir noen mening.

Anonymkode: f0418...072

Hva er uklart her? 

[Rotemor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Leser du hva du svarer på eller? Nå begynner jeg å skjønne litt mer hvorfor svarene dine her ikke gir noen mening.

Anonymkode: f0418...072

Jeg tror du har tapt dette...

[Blod]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Blod, mod

Edit: Ryddet for personangrep. Edie, adm.

Endret 17. august 2018 av Edie

[jabx]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er da slett ikke mer avhenig av mor enn far på noen som helst måte utenom de første døgnene. Man kan fint skaffe mele-erstatning og gi barnet mat fra flaske (eller falsk pupp). Ignoranse.

Anonymkode: f0418...072

Det er ikke optimalt med noe annet enn vanlig morsmelk.

Men det handler ikke bare om morsmelk, men også trygghet og det å ha en person å forholde seg til som hovedomsorgsgiver i den første og meget sårbare tiden.

Noen la forøvrig ut denne linken:

https://www.help.no/Fagomraader/Barn/Juridiske-artikler/Samvaer-for-de-minste-barna

Sitat: "Frem til barnet er tre år anbefaler de at barnet har en fast base, altså et fast bosted hos en av foreldrene. Hvor mye samvær barnet bør ha med den andre forelderen avhenger blant annet av alderen til barnet."

Sitat 2: "Når barnet har blitt 2-3 år anbefaler de å gå opp til to overnattinger annenhver helg og et dagsamvær annenhver uke. Nå kan en også begynne med kortere ferier fra en langhelg til en uke. De sakkyndige anbefaler å vente med samvær ut over dette til barnet er fylt 3 år."

Så da legger vi den ballen død, ikke sant?

Endret 16. august 2018 av jabx

[Peter007]

https://forskning.no/forebyggende-helse-barn-og-ungdom/2017/03/smabarn-har-godt-av-overnatte-hos-pappa-etter-samlivsbrudd

[AnonymBruker]

På 17.8.2018 den 14.53, Peter007 skrev:

https://forskning.no/forebyggende-helse-barn-og-ungdom/2017/03/smabarn-har-godt-av-overnatte-hos-pappa-etter-samlivsbrudd

Bruker man den logiske delen av hjernen - og ikke mammahjerte - som ikke evner å sette seg selv i sentrum så er dette selvsagt..

problemet her inne på forumet er at det er en bunsh med alenemødre/ selvutnevnte forståsegpåere .. 

Anonymkode: c84b1...fe2