Far vil ta meg til retten

[Sizz-]

2 timer siden, jabx skrev:

Det stemmer ikke. 50/50 kan fungere helt fint med eldre barn.

Det viktigste er hvordan samarbeidet mellom foreldrene fungerer.

Ja, for dem som trives med å fly mellom to hjem annenhver uke. Men tviler på at det er mange som faktisk gjør det. 

Hadde du gjort det frivillig? 

[Peter007]

6 timer siden, jabx skrev:

Her står det ingenting om at mor ikke bør være hovedomsorgsperson den første tiden.

Men det står heller ikke noe om at far ikke bør være hovedomsorgspersonen den første tiden. Ser du hvor latterlig denne diskusjonen er? 

[AnonymBruker]

Slutt og tenk på hva som er best for foreldrene og tenk heller på hva som er best for barna

Anonymkode: 780b3...98e

[Snaskesnusken]

4 timer siden, Peter007 skrev:

Men det står heller ikke noe om at far ikke bør være hovedomsorgspersonen den første tiden. Ser du hvor latterlig denne diskusjonen er? 

Mor er allerede hovedomsorgspersonen i dette tilfellet! Ser du hvor latterlig denne diskusjonen er?

[Peter007]

46 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Mor er allerede hovedomsorgspersonen i dette tilfellet! Ser du hvor latterlig denne diskusjonen er?

Nå var det ikke det jeg svarte AB på. Vanskelig å skjønne? 

[Papirfly]

Tråden er ryddet for nedsettende innhold og brukerdebatt.

Papirfly, mod.

[AnonymBruker]

On 8/13/2018 at 9:51 AM, AnonymBruker said:

kvinnen har gått gravid, født og ammet. Også skal mannen ha de samme rettighetene etterpå.....er faen meg sjukt! snakk om å komme til ferdig dekket bord

Anonymkode: 15cac...29f

Kvinnen tvinger mannen til å få barn mot sin vilje, da det er hun som går gravid, hun kan også drepe barnet hans uten at han skal ha noe å si på det og så skal hun attpåtil ha like rettigheter til barnet når det har kommet ut?! Er faen meg sjukt!

Anonymkode: 63871...790

[AnonymBruker]

On 8/20/2018 at 3:23 PM, Sizz- said:

Typisk svar fra fedre som tenker aller mest på sine egne behov for å være med barna, isteden for å tenke hva som faktisk gagner ungene. 

50/50 er ugunstig for alle barn uansett alder og er ikke for barnets beste overhodet. Ville du flyttet rundt i to ulike hjem annenhver uke i utallige år? Neppe. Synes IKKE en 1-åring skal være nødt til å få en så ustabil start på livet. Det er så urettferdig. 

 

Dette "problemet" ditt kan jo enkelt løses ved at far får omsorgen og så kan mor få se barnet sitt annenhver helg...

Anonymkode: 63871...790

[AnonymBruker]

Hold deg i ro, og la han styre på. Dette er en klassisk situasjon. Far skal ALLTID ha 50-50. MINST. La han bare få det, spill medgjørlig. Jeg lover deg at det ikke går lang tid før han finner ut at det ikke passer å være pappa på halvtid, det blir ALTFOR strevsomt for han...

Anonymkode: 3580b...be5

[AnonymBruker]

På 13.8.2018 den 9.51, AnonymBruker skrev:

kvinnen har gått gravid, født og ammet. Også skal mannen ha de samme rettighetene etterpå.....er faen meg sjukt! snakk om å komme til ferdig dekket bord

Anonymkode: 15cac...29f

Dette gir ikke mor automatisk mer rettighet til barnet enn far. Far er like mye far til barnet som mor er mor til barnet selvom far ikke har gått gravid i ni måneder, pressa det av seg og stappa boopsa sine i kjeften på ungen. Ærlig talt!! Det argumentet der er ingenting!!

Anonymkode: c63a5...20a

[AnonymBruker]

På 18.8.2018 den 21.31, AnonymBruker skrev:

Bruker man den logiske delen av hjernen - og ikke mammahjerte - som ikke evner å sette seg selv i sentrum så er dette selvsagt..

problemet her inne på forumet er at det er en bunsh med alenemødre/ selvutnevnte forståsegpåere .. 

Anonymkode: c84b1...fe2

Du har helt rett om den bunchen av forståsegpåere her inne.

Vil samtidig ta opp en annen tråd her hvor mødrene her inne støtter Ts i at hun skal ha rett til å ha samvær med sin eks stesønn, fordi hun har vært mamma til den gutten i 7 år. Helt sjukt at en stemor skal kunne tru hun har rett til det. Samtidig skriker de samme mødrene at de ikke ønsker 50/50 deling av sitt barn med biologisk far.

Hvor er logikken blandt dere mødre?

Anonymkode: c4a66...fcb

[AnonymBruker]

 

Kjære TS;

Det at far truer deg med å dra deg i retten, og sier at du har fått en uvenn i livet - nemlig han - det sier at han har et høyt fokus på konflikter. 

Er det noe dommere er møkk lei, så er det å kaste bort tiden på bitre fedre. 

Bare la han styre på, TS. Han kommer aldri til å vinne frem med dette. 

Anonymkode: 01af1...1cc

[AnonymBruker]

På 20.8.2018 den 1.22, thejohan skrev:

Bullshit. Det skjer 😉

Link til en sak det har skjedd. Jeg har aldri hørt at det er 50/50 i rettsak noengang, og jeg jobber i bransjen. 

Anonymkode: 01af1...1cc

[Snaskesnusken]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett om den bunchen av forståsegpåere her inne.

Vil samtidig ta opp en annen tråd her hvor mødrene her inne støtter Ts i at hun skal ha rett til å ha samvær med sin eks stesønn, fordi hun har vært mamma til den gutten i 7 år. Helt sjukt at en stemor skal kunne tru hun har rett til det. Samtidig skriker de samme mødrene at de ikke ønsker 50/50 deling av sitt barn med biologisk far.

Hvor er logikken blandt dere mødre?

Anonymkode: c4a66...fcb

Hvor er logikken i innlegget ditt?

[AnonymBruker]

På 2.9.2018 den 19.15, AnonymBruker skrev:

Dette "problemet" ditt kan jo enkelt løses ved at far får omsorgen og så kan mor få se barnet sitt annenhver helg...

Anonymkode: 63871...790

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette gir ikke mor automatisk mer rettighet til barnet enn far. Far er like mye far til barnet som mor er mor til barnet selvom far ikke har gått gravid i ni måneder, pressa det av seg og stappa boopsa sine i kjeften på ungen. Ærlig talt!! Det argumentet der er ingenting!!

Anonymkode: c63a5...20a

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett om den bunchen av forståsegpåere her inne.

Vil samtidig ta opp en annen tråd her hvor mødrene her inne støtter Ts i at hun skal ha rett til å ha samvær med sin eks stesønn, fordi hun har vært mamma til den gutten i 7 år. Helt sjukt at en stemor skal kunne tru hun har rett til det. Samtidig skriker de samme mødrene at de ikke ønsker 50/50 deling av sitt barn med biologisk far.

Hvor er logikken blandt dere mødre?

Anonymkode: c4a66...fcb

Dere glemmer - hele gjengen som pisker på om "fars rett" at dette handler om barnet. I dette tilfellet et svært lite barn. Hvor primær tilknytning er til mor.

Da er det ikke rett - ovenfor barnet  - at det skal enten rulleres femti-femti eller rives vekk fra primæromsorgsperson.

Kjønn i dette tilfellet er totalt uviktig og likegyldig. Hadde far vært hjemmeværende og primær omsorgsperson for dette lille barnet ,så ville det vært han som burde hatt hovedomsorgen for barnet per nå. Det er noe dere evt. unge gutter og menn bør legge dere på minnet, om dere får barn og ikke ønsker å risikere tilknytningen i tilfelle samlivsbrudd - dere må faktisk investere tid i barna deres, spesielt når de er svært unge, spedbarn, for å kunne stå like sterkt som mor.

Når alt dette er sagt. Så er det likevel naturlig - og også TS selv ønsker å ha det med i en avtale - at en etterhvert som barnet vokser til, også begynner å utvide samværet fram mot en framtidig 50-50 deling. Når barnet er litt mer modent, og i stand til å takle det. Så at det snakkes om at mor her bør krever hovedomsorg per nå - så betyr jo ikke det at en er imot at far skal ha 50-50 på sikt - tvert imot, så er det et uttalt mål.

Men det må gå i barnets takt, og på barnets premisser. Ikke de voksnes. 

Kjører far i dette tilfellet steinhardt på "sin rett", som flere av dere terper på her i tråden også, så vil han i verste fall risikere å ødelegge for seg selv. Fordi han med all tydelighet da viser at han:
1) setter seg selv foran barnet
2) ikke er i stand til å sammarbeide med mor

og nr. 2 er grunnlag for at det skal kunne dømmes 50-50, om han drar henne til rettssak. Da kan han også se langt etter utvidet samvær over tid. Noe også gutta her i tråden bør legge seg på minnet. En er i mye bedre posisjon til å oppnå det en ønsker, å få være far for barnet sitt om en faktisk viser at en setter barnets beste først, og at en er i stand til å sammarbeide med barnets mor. 

Både denne saken, og eksempelet med stemoren som gjerne ville videreføre samvær med gutten - ser ut til å være innmari vanskelig å se at begge handler om det samme - hvordan gjøre samlivsbrudd og store omveltninger i unge liv enklest mulig å takle for barna.  

Anonymkode: 18763...fe5

[Snaskesnusken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Dere glemmer - hele gjengen som pisker på om "fars rett" at dette handler om barnet. I dette tilfellet et svært lite barn. Hvor primær tilknytning er til mor.

Da er det ikke rett - ovenfor barnet  - at det skal enten rulleres femti-femti eller rives vekk fra primæromsorgsperson.

Kjønn i dette tilfellet er totalt uviktig og likegyldig. Hadde far vært hjemmeværende og primær omsorgsperson for dette lille barnet ,så ville det vært han som burde hatt hovedomsorgen for barnet per nå. Det er noe dere evt. unge gutter og menn bør legge dere på minnet, om dere får barn og ikke ønsker å risikere tilknytningen i tilfelle samlivsbrudd - dere må faktisk investere tid i barna deres, spesielt når de er svært unge, spedbarn, for å kunne stå like sterkt som mor.

Når alt dette er sagt. Så er det likevel naturlig - og også TS selv ønsker å ha det med i en avtale - at en etterhvert som barnet vokser til, også begynner å utvide samværet fram mot en framtidig 50-50 deling. Når barnet er litt mer modent, og i stand til å takle det. Så at det snakkes om at mor her bør krever hovedomsorg per nå - så betyr jo ikke det at en er imot at far skal ha 50-50 på sikt - tvert imot, så er det et uttalt mål.

Men det må gå i barnets takt, og på barnets premisser. Ikke de voksnes. 

Kjører far i dette tilfellet steinhardt på "sin rett", som flere av dere terper på her i tråden også, så vil han i verste fall risikere å ødelegge for seg selv. Fordi han med all tydelighet da viser at han:
1) setter seg selv foran barnet
2) ikke er i stand til å sammarbeide med mor

og nr. 2 er grunnlag for at det skal kunne dømmes 50-50, om han drar henne til rettssak. Da kan han også se langt etter utvidet samvær over tid. Noe også gutta her i tråden bør legge seg på minnet. En er i mye bedre posisjon til å oppnå det en ønsker, å få være far for barnet sitt om en faktisk viser at en setter barnets beste først, og at en er i stand til å sammarbeide med barnets mor. 

Både denne saken, og eksempelet med stemoren som gjerne ville videreføre samvær med gutten - ser ut til å være innmari vanskelig å se at begge handler om det samme - hvordan gjøre samlivsbrudd og store omveltninger i unge liv enklest mulig å takle for barna.  

Anonymkode: 18763...fe5

Bingo!

[AnonymBruker]

På 13.8.2018 den 9.57, AnonymBruker skrev:

Komme til ferdig dekket bord?

Det er jo bare sånn det er at kvinnen går gravid og føder!

Skulle tro enkelte kvinner ser på bar et som en dukke som de ikke vil dele. Snakk om å være egoistisk.

Jeg er selv en kvinne som er gravid nå, og kunne ALDRI nektet faren til barnet tid! Jeg har jo ikke laget barnet alene.

Anonymkode: 1ab42...ed8

Tipper du hadde tenkt annerledes hadde du opplevd samlivsbrudd og konflikt med eks. 

Anonymkode: ab015...a49

[AnonymBruker]

Som fremtidig barnehagelærer kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er 100 % enig med dem som mener barnet bør være hos mor. Et barn på 14 måneder har overhode ikke behov for 50/50, men å være hos sin nærmeste omsorgperson, som i dette tilfellet er mor. Hadde far vært alene med barnet i like lang tid som mor, så hadde saken stilt seg annerledes og hovedomsorgperson hadde vært far, men nå er det faktisk snakk om mor som har vært alene med barnet i permisjon over såpass lang tid. Da er det jo ikke rart at barnet knytter seg mest til mor. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b0dmv/advarer-mot-delt-foreldrerett-for-barn-under-tre-aar

"– Små barn trenger ro. Hvis et lite barn blir flyttet veldig ofte mellom to bosteder, kan barnet bli stresset. Større barn er mer robuste og tåler dette bedre. Samtidig handler det ikke om å skyve vekk den andre forelderen – han eller hun er kjempeviktig, selv om vedkommende ikke bor med barnet, sier Strand Rolfsen."

https://www.familieverden.no/parforholdet/brudd/er-5050-best-for-barnet/

https://www.kk.no/mamma/hvem-bor-ha-barna-63929826

https://www.help.no/Fagomraader/Barn/Juridiske-artikler/Samvaer-for-de-minste-barna

https://www.bufdir.no/Global/BarnetsBesteVedSamlivsbrudd.pdf

Og en link som taler til fars fordel også (fordi ja, jeg kan se to sider av samme sak og fremdeles ha min egen mening).

https://forskning.no/forebyggende-helse-barn-og-ungdom/2017/03/smabarn-har-godt-av-overnatte-hos-pappa-etter-samlivsbrudd

Anonymkode: 1adc0...2bf

[Gjest Alva V]

On 8/13/2018 at 9:01 AM, AnonymBruker said:

Hvis jeg ikke går med på 50/50 for vårt barn på 14 mnd😟

Jeg er hjemme i permisjon uten lønn med barnet. Far har hatt pappapermisjon, men er tilbake i jobb nå.

Han sier at hvis jeg ikke går med på lik deling så vil han ha daglig omsorg/fast bosted. Og «lykke til til meg, nå har jeg skaffet meg en uvenn for livet»...

Vi skal til mekling, men jeg antar det ikke fører noe sted. Får helt vondt i magen. Hvor lenge må man vente på evt rettsak?

Anonymkode: 06afc...696

Er ikke mye gøy alt dette her styret, som så mange familier går gjennom, eller familier som ikke var gode nok mennesker til å være mor og far til sitt barn, selv om både mor og far og barn bare vil være sammen som en familie og barnet BARE vil bo hos enten mamma eller pappa igjen. Jeg hadde bare en psykisk lidelse, barnevernet fant klart ut at partner ikke hadde særlig antenner til å gi følelser og oppmerksomhet. Husker også gutten, når han endelig kom hit til byen og min bror og svigersøster, han fortalte "hvor koselig det var å sitte rundt frokostbordet", for han hadde bare spist knekkebrød på rommet sitt, og middag var stort sett grillpølser, og eldstesønn i huset syntes en liten unge var bare stress, og virker ikke som rettighetene og behovene til gutten, som ble med til andre siden av landet når jeg fikk et mentalt sammenbrudd, og da ble jeg ikke særlig mer populær i rettsaken jeg ikke maktet å gå i, som en slags reaksjon eller noe for at barnet mitt var sent utviklet, men at han hadde spiseforstyrrelse/morsmelk-erstatning-allergi som baby og senere nesten aldri ville spise uansett hva jeg gjorde, av nyheten om at barnevernet endelig hadde tatt hele knyttneven, etter å ha tilbydd neglen på en lillefinger, og det er hele tiden vært meg og at jeg har bipolar 1 vs en slags Autisme i partner, aspberger tror jeg (Fikk rett til å se barnet 2 ganger 2 ganger i året), samt posttraumtisk stresslidelse siden alt falt sammen i livet i etterkant. Bare helt umulig å føle seg helt trygg uten å ha sønnen min sittende hos meg, og se på han at han ikke tenker på noe fælt, sånn som jeg alltid er redd for, at han er redd og ikke kan snakke om det, når jeg ikke er der, men er glad og tilfreds og vet jeg elsker han.

Det riktig kjiipe er i ditt tilfelle der ene forelderen plasserer seg, ønsker om å sabotere forhold, og hva de vil med barnet på førsteplass, der det ikke finnes noen andre plass. For en drittsekkk. Fungerer det noen gang på noen slags måte å snakke nøytralt til han og si "Vi foreldre" og "Barnets Beste" i samme setning, og med tegn på at han bryr seg eller vil møtes på halvveien på noe som helst punkt?

Jeg håper ting vil bedre seg. Hele verden vet hvor UT AV KONTROLL det norske barnevernet er.


Vondt sug i magen ja. Og så går jo det eventuelle stresset bare ut over barnet ditt og skaper en utrygg atmosfære.

Det varierer med rettsaker, men jeg ville skaffet advokathjelp til å gå gjennom saken din...eller?

Utenom det, ville jeg selv bare svart på fornuftige måter, være moden  selv om han ikke er det, nyte dagene med barnet, og ikke bekymre deg. Det at han har skrevet det der, er jo 1 ting du kan ta opp i retten, at "far synes å sette sine egne behov i livet fremfor samarbeid og å tenke på barnets beste, og nekter å opprettholde engang et platonsk forhold for at barnet skal få lov til å møte både far og mor. " Ved å oppføre meg eksemplarisk og oppriktig ønsker det beste for mitt eget barn, gjorde at min egen eks-samboer fremstod som et mindre ønskelig valg, og at logger fra samtaler var presentert til advokat, gjorde bare at advokaten viste stor forståelse for at dette ikke var en god måte å samarbeide på, så hindret jeg at eks-sambo f.eks fikk mer samvær. Og i etttertid har hintet blitt forstått. At hvis man bare slutter å oppføre seg som to duster, så glem at det noen gang har vært et forhold, lat istedenfor at barnet ble skapt sånn helt på vennskapelig vis og at du selv ønsker at barnet skal få oppleve mer tid med begge foreldre (noe han ser ut til å garantert nekte på å gjøre, siden han sitter fast i et forhold som har gått i stykker, og "uvenn for livet" er SÅ UMODENT! Og fælt sagt, med null tanke på annet ennn seg selv og sine egoistiske ønsker. Så vær så snill å vær tålmodig, selv om veien blir lang. Det barnet kommer ikke til å ønske å bo med en sånn "far"... Minner meg om bryllupet til min bror og stesøster, der mine egne foreldre gikk så lenge og kranglet (men fant ut at "for barnas skyld" skulle de holde sammen og pine meg og bror med skrik og skrål og krangel ("Nei, vi krangler ikke, vi bare diskuterer!") helt til jeg, den yngste, ble 16. Men bryllupet (har ikke lyst å gifte meg noen gang, ikke noe stort hvertfall med sånn familietull): Der nektet konen til far og far å sitte på de anviste stedene, sånn at bror og svigersøster ikke fikk sitte mellom de virkelige foreldrene sine, så hun begynte å gråte.

Ikke snakk tilbake til han på den måten han snakker til deg, men skaff logger som viser at du ikke klikker på han, men er den eneste modne som foreslår positive løsninger for barnet og oppdragelse. Det viktigste er ikke at det er 50/50, eller at han skal prøve røve til seg barnet, men vær ved godt mot og hold hodet høyt oppe, så sant jeg ikke har misforstått, og tenker feil når jeg tror du kan gjøre alt for barnet ditt skal ha det bra, og synes det er trist med tullet til faren. TLF: "HEI DET ER DIN UVENN FOR LIVET, MEN DU, KAN VI IKKE FINNE PÅ NOE MED gutten/jenten sammen i helgen"  - kommer til å fungere dårlig i fremtiden.

Ikke vær usikker på deg selv, men stå på, tenk bare på barnet, og hvordan (foreldre eller besteforeldre til far?) du kan få den dusten til å oppføre seg. Det er ikke verd å la seg frustrere, og du har ingen grunn til å være redd, sånn som denne saken ser ut  for meg...

Lykke til. Det er alltid vanskelig, så ta en dag om gangen. Gled deg over de få, små tingene livet har å by på. Sørg for å skjerm barnet fra eventuell uro med faren. La barnet ta en tlf til faren, om "det" er gammelt nok og la han ikke føle  at det er alt eller ingenting, aldri la frustrasjon ta overhånd, uansett hva som skjer. Du skal klare dette. Jeg ser det på tingene du skriver. Jeg har håp for deg, så håper du håper at det er håp også

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle fine svar❤️nå har far stevnet meg og h.argumenter,sånn jeg oppfattet det fra min advokat, var at barnet skulle fortsette å bo i samme hjem/hus.

jeg flytter ut til helgen og tar barnet med meg(råd fra advokat også).

jeg er så sliten og lei! Det blir haste vedtak om noen uker i tingrett, og jeg tror jeg kan føle meg ganske trygg. Men heg gruer meg jo. Han kommer sikkert til å fremstille meg dårlig,kan ikke se han har så mange andre kort å spille. Og da blur jeg nesten paranoid: «kan to øl på den kvelden-til en tvserie-være nok å stille meg i dårlig lys?». «Kommer han til å si jeg er overbeskyttende?»....

Dette er fælt. Mest for barnet. Vi er sammen hele tiden..Hva om han på en eller annen måte får hovedomsorg? 

TS

Anonymkode: 06afc...696