Vennen sin dagbok

[Vennen]

Min kjæreste venn er borte

22.mars klokka 22:46 måtte Rune gi opp kampen. Selvom han kjempet veldig de siste dagene ble det en fredfull og stille død.

Jeg savner deg så sårt, Rune!

[Gjest gjest1]

Kjære Vennen, dette var forferdelig, forferdelig trist

Jeg klarer ikke å forestille deg hvor vondt du har det nå, men sender deg varme tanker, en , pass godt på deg selv

[Gjest Madeline]

Jeg har fulgt med i dagboka di en stund nå og jeg må si jeg ble lei meg da jeg leste at mannen din var død . Du må ha det utrolig tøft nå. Ta godt vare på deg selv og den lille i magen .

[Mrs. K]

[Gjest gjesta]

Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan du har det nå, bare at det må være helt utrolig tøft. Ønsker deg styrke til å møte dagene som kommer.

[Grooo]

Vil gi deg mine varmeste klemmer, vet ikke riktig hva jeg skal si. Ønsker deg lykke til videre med svangerskapet, håper du har mange rundt deg som tar godt vare på deg i den tunge tiden.

[Gjest Gjesta]

Her er det lenge siden jeg har vært innom. Og det er vondt å lese at din kjære har gått bort . Kondolerer.

Håper du klarer å ta vare på deg selv og den lille i magen oppi alt som skjer nå.

[Vennen]

Tusen takk for alle flotte ord dere har skrevet. Det varmer godt!

Disse dagene har vært utrolig spesielle - det er kort avstand mellom latter og gråt. På grunn av all planleggingen til begravelsen har det ikke blitt så altfor mye tid til å kjenne på sorgen, så jeg gruer meg litt til hverdagen kommer. Men jeg har utrolig mange rundt meg, både familie og venner, og det kjennes enormt godt. For ikke å snakke om babyen som kommer etterhvert - som jeg gleder meg!

Vi hadde minnestund i dag, for familie og nærmeste venner. Ble så flott! Akkurat slik jeg hadde håpet - og litt til. Det føles så godt å samles i sorgen, og se at man faktisk ikke er alene med de følelsene man har. Jeg blir så stolt av å høre alle de flotte tingene folk sier om Rune. Jeg hadde bestemt meg for åpen kiste under minnestunden, og er så glad for at jeg valgte det. Rune var så fin å se på! Så rolig og fredfull - det så nesten ut som han bare sov. Han var overhodet ikke preget av sykdommen. Gode gutten min!

Alle på minnestunden var med å følge Rune til bårehuset. Han hadde blitt så stolt av å se at så mange var med - vi var et følge på over 25 biler.

På fredag er det begravelse. På grunn av minnestunden gruer jeg meg ikke så mye til den. Det blir liksom litt mer forståelig at det faktisk er Rune som ligger i kisten. Tror jeg med salmer, musikk og minnetale har klart å sette et personlig preg på begravelsen.

[Mrs. K]

[Gjest gjest1]

[Vennen]

For et blomsterhav det er her hjemme! Veldig koselig at det er så mange som tenker på oss - og jeg velger nå og tro at det sier veldig mye om Rune også - det er mange som vil savne han.

Har bare slappet av i dag - deilig! Planleggingen er ferdig, og det føles vel som en lettelse. Minnetalen min er også ferdig, håper jeg klarer å gjennomføre uten å gråte altfor mye.

Dødsannonsen til Rune stod i avisen i dag. Så rart å se!

Kristian har vært så aktig i kveld Mamma fikk endelig kjenne, men når pappa skulle ble det helt stille. Tipper Kristian skulle erte bestefar litt

I morgen skal jeg ordne håret mitt, og ut å spise sammen med venninner. Gleder meg til det.

[Gjest gjesta]

[Vennen]

Så trøtt i dag! Jeg tror det er en akrobat som bor i magen min Det var helt huskestue fra 4-7 i natt. Men det er noe veldig koselig da, lå lenge og pratet med han

[Gjest Gjesta]

Alle mine tanker går til deg i morgen

[Gjest gjest1]

Sender deg en og jeg kommer til å tenke på deg i morgen

[Vennen]

Ja, da var begravelsen over. Rart og våkne i dag - det føltes tomt. Disse dagene siden Rune døde har det stortsett gått i planlegging, og det er det jo slutt på nå. Nå kommer hverdagen snikende......gruer meg til det.

Begravelsen ble så fin og høytidelig! Jeg var helt sikker på at det kom til å bli mye mennesker, men ikke at det skulle bli helt fullt. Det var så rørende å se hvor mange som kom for å dele sorgen med oss, og ta farvel med Rune. Og for et blomsterhav det var, kirken var så nydelig pyntet med blomster fra familie, venner og arbeidskollegaer.

Startet begravelsen med trompetsolo; Gabriels obo. Vi hadde den i bryllupet også, og både Rune og jeg synes den er helt nydelig. Før prestens tale sang vi salmen 'Lykksalig, lykksalig'. Med både trompet og orgel ble det virkelig stemningsfullt, synes det er så fin tekst på den salmen. Presten holdt en fantastisk flott tale etterpå, så personelig at det nesten var nifst. Hun snakket som om hun hadde kjent Rune i mange år. Vi satt jo og pratet i flere timer når hun var hjemme hos oss, så å høre at hun i talen trakk fram de tingene som gjorde Rune til Rune var.....ja, jeg har ikke ord. Jeg både gråt og smilte mye. Etter talen til presten holdt jeg min minnetale. Er så glad for at jeg bestemte meg for å gjøre det. Det var så godt å si noen siste ord til vennen min! I tillegg til talen hadde jeg også en sang; 'I cried for You' med Katie Mellua. Den sangen vil for alltid bety noe veldig spesielt for meg.

Både Runes beste kamerat og min mamma hadde også skrevet tale. Mamma leste selv, mens presten leste opp kameraten sin. Utrolig rørende begge talene! Mamma var så flink! Etter talene hadde vi salmene; 'Gud, når du til oppbrudd kaller' og 'Alltid freidig når du går', før det ble avsluttet med 'You'll never walk alone'. Føltes veldig naturlig, både pga den flotte teksten og at Rune var veldig fan av Liverpool.

Og følge kista ut av kirken ble bare fælt....så uvirkelig. Man skjønte at nå nærmer det seg helt slutten selv om man vil eller ikke.

Minnesamværet etter begravelsen ble også veldig koselig. Det føles veldig godt å møtes slik etter en begravelse. Snakke om alle minnene, og både le og gråte litt sammen. Sorgen blir ikke så tung å bære når man er mange som deler den.

[Vennen]

Dette er minnetalen min til Rune:

Kjære gode vennen min!

Jeg blir så stolt når jeg ser hvor mange som har kommet i dag. Det viser hvor mange mennesker du har varmet, og hvor store spor du har satt.

Det er ikke lenge siden vi stod her og lovet å elske og ære hverandre, i gode og onde dager, til døden skiller oss. Hvem hadde trodd på en slik gledens dag at ting skulle bli så annerledes enn vi hadde planlagt. Og jeg kan dessverre ikke holde det løftet jeg ga deg, selv ikke døden kan gjøre noe med følelsene mine for deg – jeg vil alltid elske deg vennen min.

De onde dagene hadde vi vel aldri - livet vårt har kun vært fylt med gode dager – og var det noen onde har vi sammen gjort de gode. Det føles utrolig godt å ha så mange gode minner å se tilbake på.

Du stilte alltid opp, hvis det var noen som trengte hjelp var du alltid der. Og du likte at det var slik – det var aldri et ork. Uansett om problemet var lite eller stort, sa du aldri nei. Det spilte ingen rolle om det var familie, på jobben eller venner – du vil bli savnet av samtlige. Du var fryktelig stolt av å være onkel til ******* og ******. De var to solstråler i livet ditt. Og vi har alltid sett at du har hatt et spesielt forhold til søsteren din, og båndet mellom dere er nok mye sterkere enn vi aner.

Savner så mye ditt gode smil, din latter, glimtet i øyet, klemmen jeg alltid fikk før du reiste på jobben, og din enorme støtte og omsorg for meg. Du var alltid i et fantastisk godt humør, alltid blid....det kunne vel hende at du ble irritert hvis Liverpool eller Vålerenga tapte, men det gikk fort over. Det var bare å se fremover mot neste kamp – da skulle vi ta dem.

Du var min absolutt beste venn, vi kunne snakke om alt. Du likte riktignok ikke å snakke så mye om sykdommen din, men det gikk på hvordan du valgte å leve livet ditt – og det beundrer jeg deg for. Du levde dine dager til det fulle, så deg aldri tilbake og angret aldri på noe. Jeg kjenner ingen som er så positiv som du var, ingen problemer var for store. ’Det ordner seg, vennen min, ikke bekymr deg over det’ – vet ikke hvor mange ganger du har sagt det til meg. Du har lært meg å være et bedre menneske.

Jeg beundrer deg også for din livsvilje. Du var optimist til det siste, selv når vi fikk de siste dårlige beskjedene så du fremover. Du har virkelig holdt oss andre oppe med ditt gode humør, selv om det burde vært vi som trøstet deg.

Tusen takk for den flotteste gaven du kunne gitt meg. Du gledet deg så utrolig mye til å bli pappa. Men du skal vite at Kristian aldri vil være i tvil om hvilken fantastisk pappa han har.

Vi vil aldri glemme deg, Rune!

[Gjest gjest1]

Det var en nydelig tale. Og utrolig godt gjort av deg å klare å holde minnetale selv. Og sikkert også viktig i sorgprosessen din.

Hvordan går det med deg nå når hverdagen har kommet? Tenker på deg og sender deg en

[Vennen]

Takk for det kira! Føler at det går bra. Har flyttet tilbake til leiligheten vår.....hmmm.....min. Klarer ikke helt å bli vant til å snakke i entall.

Har brukt denne uka til å pakke bort tingene hans. Det har egentlig gått greit, prøver ikke å tenke så mye mens jeg gjør det. Ryddet bort alle toalettsakene hans i dag, og ble sittende lenge og lukte på deo'en hans. Det luktet så godt.....så Rune. Vet det ikke er spesielt lurt å holde på slik, men for et lite øyeblikk var det som om han var i rommet sammen med meg. Savner han veldig

Var hos jordmor i dag. Alt er bare bra med babyen, og meg :icon_smile: Fikk høre hjertelyden i dag også - for en fantastisk lyd. Synes tiden går så fort, er allerede 23+5.

Endret 26. april 2006 av Vennen

[Grooo]

Håper du har det bra og at du har en fin påske sammen med de du er glad i og som er glad i deg. Er så fint å høre at lille Kristian i magen er der og trøster deg litt