Rett eller galt?

[Gjest Anonymous]

Regner med at mor passer på gutten sin. Det gjør mødre best uansett.

[Gjest Anonymous]

Regner med at mor passer på gutten sin. Det gjør mødre best uansett.

Tull! Det finnes nok av mødre som ikke er egnet til å ta seg av barna sine, akkurat som det også finnes fedre som ikke er egnet!

[Gjest Anonymous]

Jeg synes at 7 åringer IKKE skal ha mobil. Det er riv ruskende galt.

Du gjorde rett synes jeg.

All kontakt bør gå igjennom den som har hovedomsorgen når barna er så små.

Når far er oppfører seg slik du sier så støtter jeg deg helt 100%.

Hadde han hatt hovedomsorgen og du hadde klikka slik og oppfordret til kontakt bak farens rygg så hadde vel han reagert nogenlunde likt tror jeg.

[Mamma1]

Jeg hadde definitivt tatt telefonen, og sagt at de kunne bruke hustelefonen istedet. Mobil til en 7 åring???? Det er jo drøyt!

Har hatt masse problemer med samvær selv, så jeg vet hvordan det er... Men dersom far ikke er interessert så er det ikke så mye å gjøre..

[Gjest Toantine]

En liten gutt på sju år skal vel ikke ha en mobil, uansett..........

[Gjest Anonymous]

En 7 åring har ikke behov for en mobil. Hvis far er interessert i å prate med sønnen sin, så kan han ringe på vanlig telefon. For hvem vet hva far sier til sønnen sin på mobilen?

Jeg er enig i at en far og barn skal få ha samvær, men når far oppfører seg sånn som dette, ja da hadde jeg tenkt meg om to ganger.

Hadde dette vært faren til mine barn, så burde han ha skjerpet seg skikkelig før jeg hadde latt far og sønn fått være sammen.

Det virker som om at faren har noen problemer med meklingen og kanskje samværet m.m og det bør ordnes opp i først.

Stå på ditt du. Og hvis far som sagt er interessert i å prate med sønnen sin, så kan han ringe på hustelefonen.

[Gjest Pet]

Jeg skønner overhodet ikke hvorfor du vil at sønnen din skal være sammen med noen som stenger ham inne og setter planker foran døra.

[Gjest Toantine]

.....som stenger ham inne og setter planker foran døra.

Finnes det virkelig fedre som gjør sånt...?

:cry:

[Gjest Far til 2]

...Hvis far er interessert i å prate med sønnen sin, så kan han ringe på vanlig telefon. For hvem vet hva far sier til sønnen sin på mobilen?

...

???

Ja hvem vet hva far sier til sin sønn på mobilen ?

Fra tidligere er jo gutten nektet samvær i 5 månder pga en del "klabb og babb" mellom foreldrene. At bostedsforelder gjør sitt ytterste for å nekte gutten å snakke med sin far i mobiltelefonen er "helt naturlig" ettersom gutten kan oppleve savn etter samværsforelder ved slik kommunikasjon.

Far til 2

[Gjest Toantine]

Hvordan kommer du frem til 5 måneder, Far til to?

Jeg klarer ikke det uansett hvor mye jeg regner på det jeg...........

Jeg syns at dersom en mor har mistanke om at det skjer ting som ikke er bra bør hun umiddelbart nekte alt samvær. Man skal jo gjøre alt for å passe på barna sine ikke sant?

[Gjest Far til 2]

hei Toantine.

Regnestykket fremkommer nederst på side 6.

Mht samværet er det ingen tvil om at barnets sikkerhet og behov for trygghet kommer foran alt annet.

Det jeg setter spørsmålstegn ved i denne saken er at etter en del "klabb og babb" (mors beskrivelse av samarbeidsproblemer) nekter hun samvær.

Men viser hun egentlig omtanke for barnet om det har blitt utsatt for store psykiske påkjenninger som hun antar. Hun har tydligvis ikke vært i kontakt med noen instans som er istand til å vurdere barnets oppfattelse av det som har skjedd. Og hun har tydligvis heller ikke tenkt å gjøre noen vurdering av barnets psyke etter det som er hennes argumentasjon. Om hun er en så god mor som hun selv beskriver seg synes jeg det er rart at banets helse ikke vurderes av andre enn henne selv. Isteden gjør hun et nummer av at hun ikke har gjort noe ulovlig.

Samværsavtalen som mangler er tydligvis også et sentralt punkt i den konflikten som pågår.

For meg synes det som at relasjonene til mobiltelefonen i denne saken relaterer seg til voksenkonflikten hele veien. Derfor er heller ikke mobiltelefonen det sentrale i denne saken, men en et resultat av en argumentasjon for andre punkter i saken.

Som også andre antyder i denne diskusjonen er det ting som skurrer. Ikke minst fordi det ser ut til at ny informasjon kommer frem etterhvert som det kommer motargumenter og at denne informasjonen delevis tilpasses hennes situasjon og argumentasjon.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Ang. dette med å komme med flere opplysninger etterhvert; Ja, hva er så rart ved det? Om ting blir (gjerne bevisst!) misforstått, man ikke skjønner, så er det vel helt legitimt å legge til litt flere opplysninger. Det er vel like mye dere som vrir og vrenger på alt.

Og jeg tror neppe man finner de glupeste her inne...Her er det kun snakk om å slenge med leppa, man eier ikke respekt for andre i det hele tatt, og ihvertfall ikke overfor kvinner(mødre).

[Gjest Sissi]

Det er da vel ikke sånn på dette forumet at man først må redegjøre for hele saken med alle dens forgreininger og kompleksiteter? Og så kan man stille et spørsmål?

Det er lov (og gjøres i de fleste debatter her inne!) å legge fram ett konkret problem. Noen ganger ser man at det kom ut litt "feil" i den forstand at andre ikke forstår hva man egentlig mente. Da er det logisk å tilføye/klargjøre (=komme med nye opplysninger) for at de andre skal kunne gi "bedre" svar. Skjønner ikke hvorfor det skal mistenkeliggjøres at "nye" opplysninger kommer til underveis??

Når man står midt oppe i en vanskelig situasjon, en situasjon som har vært vanskelig over lengre tid, så er en selv veldig inne i situasjonen. Da kan det være vanskelig å forklare på en slik måte at andre - som ikke kjenner situasjonen i all dens detaljer - forstår det. Rett og slett fordi en selv har alle detaljer på fingerspissene og dermed kun forteller en bitteliten bit. For en selv er jo dette kun en del av et hele, og man ser ikke alltid at ikke alle andre er like "inni" det.

Dette gjelder såvel arbeidsprosjekter som personlige saker, og det er vel ikke noe poeng i å bite hode av Tex fordi hun "ikke forteller nok"!

[Gjest Far til 2]

Til Sissi.

Det er helt klart ikke meningen "å bite hodet av Tex" (eller noen som helst annen).

Derimot forsøker jeg å sette fokus på voksenkonflikten som hun helt klart har, og som jeg opplever er svært sentral i den problemstillingen som ligger til grunn.

Dessuten synes jeg fokuset hennes er feil, noe jeg også beskriver i tidligere innlegg. Om faren er så ille som det antydes bør hun etter mitt skjønn prioritere barnets behov for sikkerhet og trygghet fremfor om barnet har mobiltelefon eller ikke for å snakke med faren.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Til Gjest kl.23.01.

Som mann i et "forholdsvis sterkt" kvinnedominert diskusjonsfirum må jeg nok tåle litt kjønnsbasert kritikk. Når jeg stikker frem hodet på den måten jeg gjør her inne er nok ikke det til å unngå, og ville sikkert skjedd motsatt vei om kvinner hadde gått inn på mannsdominerte forum. Kjønnene er nok ganske like sånn sett.

Men jeg synes faktisk ikke jeg vrir og vrenger på alt. Jeg har en oppramsing av hva som er sagt og konkluderer deretter. At noen ikke er enig får så være. Jeg endrer gjerne mening om du eller andre kan påvise feil i det resonementet jeg har vist til.

Derfor synes jeg vi også skal holde oss til saken og at mine motdebatanter påviser hvilke feil det er i mine resonement fremfor å påstå at det er jeg som ikke har respekt eller "slenger med leppa" som du sier.

Og det er forøvrig kvinner som ikke er totalt uenig med meg. De fleste vil argumentere for uenigheten for å få frem poengene sine. Husk at det er lettere å argumentere for en tankerekkefølge om en ikke blir sinnt.

Far til 2

[Gjest Toantine]

Men Tex sier jo selv at det IKKE har tatt fem mnd, burde ikke vi (og ikke minst du) stole på det hun sier? Så vidt jeg kan se gikk det kort tid fra hun stoppet samværet til det ble mekling.

[Gjest Anonymous]

hei Toantine.

Regnestykket fremkommer nederst på side 6.

Mht samværet er det ingen tvil om at barnets sikkerhet og behov for trygghet kommer foran alt annet.

Det jeg setter spørsmålstegn ved i denne saken er at etter en del "klabb og babb" (mors beskrivelse av samarbeidsproblemer) nekter hun samvær.

Men viser hun egentlig omtanke for barnet om det har blitt utsatt for store psykiske påkjenninger som hun antar. Hun har tydligvis ikke vært i kontakt med noen instans som er istand til å vurdere barnets oppfattelse av det som har skjedd. Og hun har tydligvis heller ikke tenkt å gjøre noen vurdering av barnets psyke etter det som er hennes argumentasjon. Om hun er en så god mor som hun selv beskriver seg synes jeg det er rart at banets helse ikke vurderes av andre enn henne selv.  Isteden gjør hun et nummer av at hun ikke har gjort noe ulovlig.

Samværsavtalen som mangler er tydligvis også et sentralt punkt i den konflikten som pågår.

For meg synes det som at relasjonene til mobiltelefonen i denne saken relaterer seg til voksenkonflikten hele veien. Derfor er heller ikke mobiltelefonen det sentrale i denne saken, men en et resultat av en argumentasjon for andre punkter i saken.

Som også andre antyder i denne diskusjonen er det ting som skurrer. Ikke minst fordi det ser ut til at ny informasjon kommer frem etterhvert som det kommer motargumenter og at denne informasjonen delevis tilpasses hennes situasjon og argumentasjon.

Far til 2

Så mor skal i dette tilfellet "ordne" opp for at far event. skal få mer samvær? Jeg synes faktisk at det nå er opp til denne faren å sette i gang eventuelle tiltak som viser at barnet f.eks ikke tar skade av å være hos ham, men det virker faktisk ikke som far i dette tilfellet er så interessert i annet enn å lage problemer og forvente seg at mor skal ordne opp slik at barnet skal ha det bra med kontakt med begge foreldre. Man har faktisk litt ansvar selv hvis man ønsker noe, og hadde far skrevet under på en samværsavtale så hadde han faktisk hatt samvær med sitt barn i dag. Men neida, hensynet til egne interesser går visst foran det å ha et regulert og oversiktlig samvær med eget barn. Det viser egentlig bare hvem far tar hensyn til i denne saken, og det er seg selv.

[Gjest Far til 2]

Så mor skal i dette tilfellet "ordne" opp for at far event. skal få mer samvær? Jeg synes faktisk at det nå er opp til denne faren å sette i gang eventuelle tiltak som viser at barnet f.eks ikke tar skade av å være hos ham, men det virker faktisk ikke som far i dette tilfellet er så interessert i annet enn å lage problemer og forvente seg at mor skal ordne opp slik at barnet skal ha det bra med kontakt med begge foreldre.

Nå vet vi faktisk ikke om faren har satt inn tiltak for å endre bostedsforelders "vedtak" for å frata barnet samvær. For alt vi vet kan saken ha kommet langt hos div advokater etc.

Far ønsker tydligvis kontakt med barnet, noe han beviser når han kaller inn til mekling for at barnet og han skal få samvær samt at han i ettertid reiser bort til barnet og overleverer en mobiltelefon til barnet.

Man har faktisk litt ansvar selv hvis man ønsker noe, og hadde far skrevet under på en samværsavtale så hadde han faktisk hatt samvær med sitt barn i dag. Men neida, hensynet til egne interesser går visst foran det å ha et regulert og oversiktlig samvær med eget barn. Det viser egentlig bare hvem far tar hensyn til i denne saken, og det er seg selv.

Javist har man ansvar. BEGGE foreldrene har ansvar for å ivareta barnets behov for samvær med samværsforelder. I dette tilfellet har bostedsforelder fratatt barnet samvær pga en voksenkonflikt.

Mor har i dette tilfellet fratatt barnet og far samvær fordi han ikke aksepterer samværsavtalen han er blitt forelagt. Så langt er jeg enig med deg. Men det fremkommer ingenting om hva avtalen/avtalene går ut på, og for alt vi vet kan avtalen ha klausuler som er helt umulig å akseptere for samværsforelder.

Jeg er enig med Tex at hun ikke blottlegger så mye at saken kan gjennkjennes her på nettet. Men jeg er sterkt uenig med henne i at barnet skal fratas samvær fordi foreldrene har en voksenkonflikt som ikke detaljregulerer samværet. En slik reaksjon går bare utover barnet som ganske sikkert savner faren sin.

Barnet er altså IKKE fratatt samvær pga de alvorlige ovetrampene som er beskrevet i etterkant. Derimot er barnet fratatt samvær pga av "klabb og babb" i den voksenkonflikten foreldrene har seg imellom.

Jeg har stor forståelse for at Tex ønsker en samværsavtale. Men jeg mener hun bruker feil våpen for å trumfe gjennom sine krav. Når hun ikke får far til å akseptere bruker hun det hun har. I dette tilfellet er det barnet som brukes som våpen.

Dette er sansynligvis sterkt delaktig at faren var så sint da han skulle overlevere mobiltelefonen. Barn og far er tross alt fratatt samvær i ca 5 månder, med unntak av 2 treff i denne tiden.

Og hele tiden har gutten blitt en uskyldig part i denne konflikten.

Far til 2

[Gjest Pet]

Det er mye jeg ikke skjønner i denne tråden. Hva er det faren skal kunne si til gutten i en mobiltelefon som han ikke kan si i en hustelefon eller ved samvær? Det blir frarådet å la gutten ha telefonen pga ting faren kan si til ham på den og at det vil være å gå bak ryggen på mor. Hva skiller en mobiltelefon fra en vanlig telefon? Står dere med øret inntil røret eller setter på høyttaler når ungene deres snakker med den andre forelderen i telefonen? Blir samtaler overvåket? Jeg har hatt et elendig forhold til min sønns far under hele oppveksten hans, men jeg har aldri avlyttet samtaler eller drevet utspørring etter samvær...

[Gjest Anonymous]

Men mammaer har ofte en sånn "gefühlen" på ungene sine' date=' og jeg tror det er en grov forsømmelse å anta at unger alltid finner opp ting. Ingen røyk uten ild, som regel.[/quote']Ja da, da er vi inne på et område som gjør det umulig å få til en diskusjon eller saklig løsning. Mor vet best, hun kjenner barnet best, barnet forteller alltid sannheten osv. Ingen andre enn mor kan bedømme situasjonen og hva som er rett eller galt

Det er en kjent sak at barn ofte forteller det de tror foreldrene ønsker å høre. Ja ofte lyver de som rakkern for å tilfredsstille voksne. Det er en masse eksempler på f.eks. saker der noen mistenker seksuelt misbruk av barn, og bare man står på nok overfor barnet får å få bekreftet sin mistanke, ja så begynner barnet til slutt å være med på notene. De forteller om misbruk som aldri har skjedd. Hva da med mor? Det er jo liksom hun som kjenner barnet best, og hun kjenner da ungen sin så godt at klarer å få en person dømt overfor noe som aldri har skjedd. Så godt kjenner en mor sitt barn.