Gjest Anonymous Skrevet 9. desember 2004 #82 Skrevet 9. desember 2004 Det jeg mener er at jeg synes du må "forsvare " deg alt for mye i denne tråden og at du må tåle en del kritikk som jeg synes er lavmål i forhold til hvordan du hånterer din situasjon.
Marpessa Skrevet 9. desember 2004 #83 Skrevet 9. desember 2004 Det jeg mener er at jeg synes du må "forsvare " deg alt for mye i denne tråden og at du må tåle en del kritikk som jeg synes er lavmål i forhold til hvordan du hånterer din situasjon.
Gjest Tex Skrevet 9. desember 2004 #84 Skrevet 9. desember 2004 Ok...... Jeg syns forsåvidt det er helt greit å "forsvare meg" jeg er opptatt av å få et så vidt spekter på dette selv, å utvide min horisont som det så fint heter, og da må en tåle å legge seg flat. Jeg er hundre prosent opptatt av å gjøre det absolutt beste for mitt barn, og da må en tåle skarp kritikk. Dersom jeg var ute etter å bli strøket med hårene ville jeg nok ordlagt meg på en helt annen måte....... For meg blir to spørsmål sentrale: Skal en syvåring ha mobiltelefon, isolert sett? Syns vi at det er greit at så små barn går rundt og er tilgjengelige til enhver tid? OG Hvor langt skal en forelder strekke seg på sitt barns vegne for at samvær skal fungere? Hvor langt skal omsorgsforelderen strekke seg? Hvor langt skal samværsforelderen strekke seg? Og hvem skal avgjøre når det -for barnet- koster mer enn det smaker?
Gjest Anonymous Skrevet 9. desember 2004 #85 Skrevet 9. desember 2004 Ok...... Jeg syns forsåvidt det er helt greit å "forsvare meg" jeg er opptatt av å få et så vidt spekter på dette selv, å utvide min horisont som det så fint heter, og da må en tåle å legge seg flat. Jeg er hundre prosent opptatt av å gjøre det absolutt beste for mitt barn, og da må en tåle skarp kritikk. Dersom jeg var ute etter å bli strøket med hårene ville jeg nok ordlagt meg på en helt annen måte....... Så lenge du synes det er greit -skal vel jeg egentlig ikke blande meg mer- me jeg er forbasuet over at moderatorer lar det gå
Gjest Anonymous Skrevet 9. desember 2004 #86 Skrevet 9. desember 2004 Ok...... For meg blir to spørsmål sentrale: Skal en syvåring ha mobiltelefon, isolert sett? Syns vi at det er greit at så små barn går rundt og er tilgjengelige til enhver tid? OG Hvor langt skal en forelder strekke seg på sitt barns vegne for at samvær skal fungere? Hvor langt skal omsorgsforelderen strekke seg? Hvor langt skal samværsforelderen strekke seg? Og hvem skal avgjøre når det -for barnet- koster mer enn det smaker? Dersom det er dette du er ute etter å diskutere så burde du kanskje skrive en tråd om det konkret. Du bruker saken din til å få svar rett eller galt. Da blir det for alle som er klar over at en sak har to sider helt umulig å ta stilling så lenge bare du - og ikke barnefaren - skriver inn her. Jeg kan godt sette meg inni din sak og se at det er vanskelig dersom det er slik du skriver. MEN vi har jo ikke fars uttalelser, og du har heller ikke sjekket opp de uttalelser din sønn har kommet med. Tror nok at jeg (som deg) ville trodd på barnet mitt, men dersom det noen gang skulle bli rettslig avgjørelse ang samvær så kan det vel være greit å ha opplysninger fra flere hold enn bare barnet. Gir mer troverdighet vet du.
Gjest Far til 2 Skrevet 9. desember 2004 #87 Skrevet 9. desember 2004 Har Far til 2 noen tilhengere? :o Dette er så absurd diskusjon at jeg er fristet til å dra på smilebåndet selv. Og om det er noen trøst er jeg ikke med i disse diskusjonene for å få tilhengere. Derimot håper jeg på respekt for mine meninger som ikke går på annet enn at jeg synes Tex overreagerte da hun nektet barnet samvær pga en konflikt hun og ex'en hadde seg imellom. Og når Tex forsøker å tvinge far til å akseptere avtalen ved å nekte barnet samvær synes jeg jeg har grunn til å mene det jeg gjør. Dette er realitetene i den informasjonen som kom frem på det tidpunktet. Far til 2
Gjest Tex Skrevet 9. desember 2004 #88 Skrevet 9. desember 2004 [....og du har heller ikke sjekket opp de uttalelser din sønn har kommet med. Tror nok at jeg (som deg) ville trodd på barnet mitt' date= men dersom det noen gang skulle bli rettslig avgjørelse ang samvær så kan det vel være greit å ha opplysninger fra flere hold enn bare barnet. Gir mer troverdighet vet du. Jeg gjentar, far har innrømmet de faktiske forhold både pr telefon og under mekling, det samme har fars samboer gjort. Hva slags dukomentasjon trenger du utover det?
Gjest Tex Skrevet 9. desember 2004 #89 Skrevet 9. desember 2004 Så lenge du synes det er greit -skal vel jeg egentlig ikke blande meg mer- me jeg er forbasuet over at moderatorer lar det gå De vet vel at jeg tåler litt.... Jeg er ikke alltid så snill selv heller vettu
Gjest Far til 2 Skrevet 9. desember 2004 #90 Skrevet 9. desember 2004 Hva i all verden er det du driver med her...?? :o Hvem i all verden har prata om fem måneder?? Ikke jeg i alle fall. Jeg har sagt UKER, UUUKKEEERRRR !!! absolutt hele veien, all den dag vi faktisk hadde siste meklingsmøte 1. november. Hold deg til fakta, er du snill. Hvordan kan du få dette til å bli 5 uker TEX ? Sitat fra 6.des.kl.08.40 Min syvårige sønns far og jeg har lenge slitt med å få samarbeidet til å fungere. Etter mye klabb og babb bestemte jeg meg for å kutte alt samvær fordi min sønn kom hjem og fortalte noen helt absurde historier. Anyway, vi gikk til mekling, som ikke førte til noe annet enn krangling,... Du sier altså at dere hadde konflikt som førte til at du nektet samvær. DERETTER gikk dere til mekling. Sitat fra 7.des.kl.19.55 Min syvårige sønn kom hjem og fortalte... ...Som den gode forelderen jeg er bestemmer jeg meg umiddelbart for at mitt barn ikke skal tilbringe tid på et sted der han blir utsatt for den type konfrontasjoner, og setter en effektiv stopper for alt samvær ved å ringe far og fortelle at alt samvær stoppes med umiddelbar virkning. Og i og med det faktum at vi i utgangspunktet ikke hadde noen som helst form for samværsavtale brøt jeg overhodet ingen lov. ...Far fikk klar beskjed om at dersom han var interessert i samvær fikk han kontakte familievernkontoret og be om mekling. Noe han gjorde,... ...Ved tredje mekling stilte far alene. Han var rasende... ...På fem uker hører vi ikke en lyd fra far OVERHODET, før han sist lørdag klokka ti over ti om morgenen står utenfor døra med et surt uttrykk i ansiktet. Samværstreneringen skjedde tydligvis FØR meklingen. For de aller fleste medfører tidspunktet på året at en ikke får mekling umiddelbart. Derfor har jeg anslått at det har gått 6-8 uker før meklingen kunne finne sted. Selve meklingen tar også noen uker. DERETTER sier du at dere ikke hørte fra far på 5 uker. Totalt sett har jeg derfor anslått at hele tidsperioden tilsier at samværstreneringen har skjedd over 5 MÅNDER, med unntak av 2 møter mellom barn og far. Jeg kan naturligvis ha tatt feil, men måten du skriver hendelsesforløpet på tilsier at treneringen har foregått over lang tid. Samtidig starter du hele tråden ved å si at du og faren "har lenge slitt med å få samarbeidet til å fungere". Dette i seg selv gir rom for å se på dette som en voksenkonflikt. Ikke med et ord sier du noe om mishandling/overgrep mot barnet. Jeg håper du også ser at det kan synes som om du har vikarierende argumenter for dine handlinger i denne saken. Om barnet hadde vært det sentrale i problemene vil jeg tro at du refererte til dette. Men du snakker altså om deg og faren. Jeg må tilstå at dette utgangspunktet gir barnet og faren stor sympati. Samværstrenering over så lang tid pga en voksenkonflikt er svært vanskelig å akseptere. At faren etterhvert blir sinnt over denne samværstreneringen har jeg også stor forståelse for. Og mindre blir ikke min sympati når du fratar barnet en telefon som far tydligvis gir gutten for at han skal få opprettholdt kontakten med faren. Far til 2
Gjest Anonymous Skrevet 9. desember 2004 #91 Skrevet 9. desember 2004 Min syvårige sønn kom hjem og fortalte at far hadde stengt ham inne på et soverom med planker foran døra. Fars samboer stod utenfor og hylte og gråt, syvåringen forteller at han var vettaskremt og ikke fikk komme ut. Beskriver ikke dette noe om mishandling/overgrep mot barnet far til to
Gjest Anonymous Skrevet 9. desember 2004 #92 Skrevet 9. desember 2004 Det synes ganske påfallende at det stadig kommer frem mer informasjon som stiller faren i et dårlig lys her. I utgangspunktet ble faren fremstilt som "vanskelig" i forhold til å få til en avtale om samværet. Etterhvert fremstår han definitivt som en barnemishandler. Om det er slik er jo hele debatten fåfengt da han uansett ikke burde få noe omorg for barnet.
Gjest Far til 2 Skrevet 9. desember 2004 #93 Skrevet 9. desember 2004 Beskriver ikke dette noe om mishandling/overgrep mot barnet far til to Den informasjonen forelå ikke da jeg reagerte på samværsnekt. Også derfor mener jeg det tyder på vikarierende argumentasjon. far til 2
Gjest Far til 2 Skrevet 9. desember 2004 #94 Skrevet 9. desember 2004 Og en annen ting. Hvordan kan Tex beskrive handlingen nedenunder som "klabb og babb" ? Min syvårige sønn kom hjem og fortalte at far hadde stengt ham inne på et soverom med planker foran døra. Fars samboer stod utenfor og hylte og gråt, syvåringen forteller at han var vettaskremt og ikke fikk komme ut. Som du selv sier er dette alvorlige overgrep som burde taes opp med fagfolk for å vurdere om barnet har tatt arig skade. Ikke bare nekte samvær for deretter "å overlate barnet til seg selv". Jeg må tilstå at jeg (på samme måte som gjest ovenfor) begynner å se på stadig nye argumneter som rimlig påfallende. Far til 2
Gjest Tex Skrevet 9. desember 2004 #95 Skrevet 9. desember 2004 Hvordan kan Tex beskrive handlingen som "klabb og babb" ? Fordi det for meg ikke var hovedpoenget i hovedinnlegget mitt. Jeg foretar fortløpende vurderinger når det gjelder mitt barns sikkerhet, og har naturligvis ikke med viten og vilje utsatt barnet mitt for noen som helst trussel. Vær du sikker, Far til 2, ingen i verden er bedre skikket til å ivareta omsorgen for mine barn bedre enn meg. Hovedspørsmålet mitt var om folk generellt syns det var riktig eller galt av meg å ta telefonen fra ungen, i denne gitte situasjonen.
Gjest Tex Skrevet 9. desember 2004 #96 Skrevet 9. desember 2004 Den informasjonen forelå ikke da jeg reagerte på samværsnekt. Og hvorfor er det samværsnekten du reagerer kraftigst på? Burde det ikke heller være fars manglende interesse for en samværsavtale? Du som er fedreforkjemper og mener at alle mødre saboterer og at alle fedre er stilltiende lidere...?
Gjest Anonymous Skrevet 9. desember 2004 #97 Skrevet 9. desember 2004 Tex: Vær du sikker, Far til 2, ingen i verden er bedre skikket til å ivareta omsorgen for mine barn bedre enn meg. quote] Uten sammenligning forøvrig så er det nok det de mener de aller fleste som kjemper mot barnevernet også. Jeg synes du svarer mange innlegg utrolig arogant!
Gjest Far til 2 Skrevet 9. desember 2004 #98 Skrevet 9. desember 2004 Fordi det for meg ikke var hovedpoenget i hovedinnlegget mitt... Hovedspørsmålet mitt var om folk generellt syns det var riktig eller galt av meg å ta telefonen fra ungen, i denne gitte situasjonen. Du er sikkert en god mor Tex. Men synes du virkelig det er viktigere å vurdere denne mobiltelefonen fremfor barnets mulige traume over hva som har skjedd ? Og hvorfor er det samværsnekten du reagerer kraftigst på? Burde det ikke heller være fars manglende interesse for en samværsavtale? Du som er fedreforkjemper og mener at alle mødre saboterer og at alle fedre er stilltiende lidere...? Dr..t nå i avtalen og dr..t i far i denne sammenheng (unskyld språket). Det er BARNET som skal ivaretas på best mulig måte. Et stykke papir kan sikkert vær greit å ha, men det er ikke det barnet har behov for. Det ønsker samvær med en oppegående far. Jeg ser at vi to prioriterer helt ulikt. Og jeg sier ikke at jeg prioriterer riktig og du feil. Men fokuset på hva vi mener er sentralt er helt forskjellig. Dermed blir også diskusjonen kansje noe opphetet etterhvert. kansje mobiltelefonen ikke hadde kommet opp som noe stort problem om du OG FAR ! hadde håndtert dette anderledes fra begynnelsen av. Far til 2
Gjest Tex Skrevet 9. desember 2004 #99 Skrevet 9. desember 2004 Du er sikkert en god mor Tex. Men synes du virkelig det er viktigere å vurdere denne mobiltelefonen fremfor barnets mulige traume over hva som har skjedd ? Far til 2 Hvor har du fått det fra at jeg syns mobiltelefonen er viktigere enn mitt barns psykiske helse? Hva vet du om eventuelle fremstøt jeg har gjort på fex PPT, barnevernet, helsestasjonen......... Det er faktisk ikke ALT jeg skriver om her på KG, mitt barns hode velger jeg å diskutere på hjemmebane.
Gullhår Skrevet 9. desember 2004 #100 Skrevet 9. desember 2004 Jeg skjønner meg ikke på deg jeg, Tex. Du tar fra sønnen din mobilen han fikk av sin far, for å kunne passe på ham på best mulig måte. Den er grei, selv om vi er uenig i det. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor du ønsker at far ovehode skal ha samvær med sønnen sin, om det er slik du forteller her; Tex skrev: Min syvårige sønn kom hjem og fortalte at far hadde stengt ham inne på et soverom med planker foran døra. Fars samboer stod utenfor og hylte og gråt, syvåringen forteller at han var vettaskremt og ikke fikk komme ut. Det er der du må inn å gjøre noe! Det er dette du må verne sønnen din mot! Dette er en alvorlig hendelse og du må gjøre jobben din som mor i denne situasjonen! Sitter med en følelse av at du enten dikter opp ting etterhvert som du ikke får medhold, eller så er du naiv.
Fremhevede innlegg