Rett eller galt?

[Gullhår]

I denne tråden mener jeg Tex burde undersøkt saken nærmere før hun gikk til det drastiske skritt med samværsnekt. Isteden gjorde hun seg opp en mening basert på barnets historie og oppfatning av hva som muligens kunne ha skjedd.

Hadde hun undersøkt saken og fått bekreftelse på sin mistanke ville saken stått helt anderledes. Men når hun i ettertid straffer barn og samværsforeldre med samværsnekt er hun tydligvis overasket over at barnefaren reagerer med sterk irritasjon. Det synes jeg ikke hun har grunn til uten å ha undersøkt saken nærmere.

Far til 2

Enig.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Selv om Tex ikke alltid gjør det rette overfor sin x, er dette langt fra ensbetydende med at hun tar feil i forhold til hvordan faren er, reelt sett.

Dessuten - merkelig at det er MORs skyld at FAR nekter å samarbeide - uansett..... Kan det tenkes at fars oppførsel er grunnen til at mor setter ned foten? Er det da helt ok å snu det på hodet og legge alt ansvaret over på mor "må jo skjønne at han ikke orker - hun er jo så vanskelig"?

Til det med mobiltelefon og hemmeligheter: Mitt barn har - i en alder av 4 - kommet hjem og ikke fått lov til å fortelle fra livet hos far. Bl.a. en slik ting som at far hadde samboer skulle ikke sies til mor. Er dette en ok hemmelighet mellom far og sønn? Eller er det muligens noe som far burde informert mor om - da det faktisk har innvirkning på BARNETS situasjon?

Hvordan reagerte ungen? Var selvsagt lei seg og fortvilet og fortalte det til mamma - noe som igjen påførte han dårlig samvittighet. Denne gangen fortalte han det - vet positivt at ting ofte ikke har blitt fortalt.

Hva lærer ungen da? jo - det er greit å lyge. Det er greit å si ting som ikke er sant. Men det er kanskje greit det - så lenge far får viljen sin?

I forbindelse med ringing har også barnet forsøkt å stikke seg unna. På spørsmål om hvorfor "fordi pappa sier du ikke skal høre noe". Neivel, det er altså "hemmelig" at barnet får lov å fortelle om sin hverdag???

Jeg ser at flere her burde tenke litt på hvilke verdier de ønsker å formidle til barna.

Ønsker dere å ha barn som lærer at det er greit å snike og å lyge?

Ønsker dere å ha barn som ansvarliggjøres for de voksnes følelser?

Skal barn vokse opp og lære seg at far alltid har rett - uansett?

Skal barn vokse opp og lære seg at diskusjon/dialog er uvesentlig, man kan ture fram og få viljen sin?

[Gjest Anonymous]

I denne tråden mener jeg Tex burde undersøkt saken nærmere før hun gikk til det drastiske skritt med samværsnekt. Isteden gjorde hun seg opp en mening basert på barnets historie og oppfatning av hva som muligens kunne ha skjedd.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

I denne tråden mener jeg Tex burde undersøkt saken nærmere før hun gikk til det drastiske skritt med samværsnekt. Isteden gjorde hun seg opp en mening basert på barnets historie og oppfatning av hva som muligens kunne ha skjedd.

Far til 2

Er det ikke fint at Tex tar barnet sitt på alvor da? Jeg synes Tex viser barnet sitt at hun tror på han og gjør det en mor skal: nemlig beskytte barnet sitt. Og samværsnekt kan noen ganger være riktig.

[Gjest Far til 2]

...

...

Men i tilfeller hvor far faktisk ikke gir lyd fra seg i 5 uker (OG DET ER INGEN ANNEN ENN FARS EGET ANSVAR; FARS EGET VALG AV ATFERD!) så må det være lov å stille noen kritiske spørsmål. Men det er liksom blitt litt farlig å gjøre det nå, for nå har fedre sin kamp-tid på flere områder (og bra er det for all del! Trenger BRA fedre!) og hvis mødre da i helt reelle tilfeller (for de FINNES!) velger å passe på UNGEN så er hun den klassiske griske egoistiske grusomme alenemoren som ødelegger for far... synes det er litt skummelt jeg, for ungenes del, å la det bli så stigmatisert.

Som jeg har nevnt i en del andre innlegg er det altså ikke snakk om samværsnekt i 5 uker, men i 5 MÅNDER (riktignok har barnet fått lov å treffe far 2 ganger iløpet av denne tiden).

Og det er klart det er lov å stille kritiske spørsmål. Det er akkurat det jeg mener Tex har unnlatt å gjøre, men som hun absolutt burde gjort i dette tilfellet.

hvor du har fått din øvrige beskrivelse av Tex fra vet jeg ikke. Så langt jeg kan se i denne tråden er det ingen som har brukt den beskrivelsen så den må du ha sugd fra eget bryst.

Far har ingenting med å ha skjult kontakt med en 7 åring på mobil. "overvåket"? Ungen er ikke 13, ungen er 7 år. Hadde jeg hatt en tvilsom pappa til ungen min, kunne han sett langt etter å oppføre seg fordekt og gjøre ting i skjul. Hvilket voksent menneske synes sånt er rimelig å utsette barn for?? Han insinuerer så mye usunt ved en slik oppførsel at han utelukkende skader sin egen sak. Enkelte fedre glemmer visst at barna blir voksne - og faktisk vil SE selv med egne øyne hva som er blitt gjort.

Når konfliktnivået er høyt er det slett ikke hyggelig å bli kontrolert f.eks. med hensyn til telefonsamtaler. For om vi skal kalle en spade for en spade er det ikke barnet som kontrolleres med faren (i dette tilfellet).

Jeg har selv opplevd at alle telefonsamtaler med barna er blitt påkrevd å bli ført med høytaler (en sånn høytaler funksjon som er på en del telefoner i dag). Om jeg da ringer en julaften eller bursdag eller i andre sammenhenger hvor jeg vet det er flere tilstede synes jeg slett ikke det er noe hyggelig å bli målt og veiet på denne måten.

Og en periode vurderte jeg selv å kjøpe mob.tlf til ungene. Dette var i en periode da de ble mishandlet (ref tidligere beskrivelse) og samtidig ble nektet å ringe til meg om de følte et slikt behov. Jeg sier ikke at Tex har utsatt gutten for tilsvarende handlinger, men påpeker at det finnes årsaker til at samværsforeldre utstyrer barn med en kommunikasjonsmulighet.

Totalt sett anser jeg dette med mob.tlf. som en liten sak iforhold til 5 MÅNDERS samværsnekt. Og jeg har stor forståelse for pappan som var mildt sagt irritert over det som hadde skjedd.

Når Tex da spør om "Rette eller galt" sier jeg hva jeg mener uten at jeg eller mine meninger skal bli ledd av. Greit nok at hun og du (kansje flere) er uenig, men aksepter i det minste at vi ser problemet forskjellig og sansynligvis også løser problemet forskjellig (om det er interesse for å løse det)

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Jeg ser at flere her burde tenke litt på hvilke verdier de ønsker å formidle til barna.

Ønsker dere å ha barn som lærer at det er greit å snike og å lyge?

Ønsker dere å ha barn som ansvarliggjøres for de voksnes følelser?

Skal barn vokse opp og lære seg at far alltid har rett - uansett?

Skal barn vokse opp og lære seg at diskusjon/dialog er uvesentlig, man kan ture fram og få viljen sin?

Dette er jo interessante spørsmål i seg selv. Men det er i hovedsak en diskusjon om de forbildene voksne skal være for barn og den oppdragelse man skal gi barna.

Kan uenighet om oppdragelse, grensesetting og rollemodeller være grunnlag for samværsnekt?

[Gjest *Fiona*]

Som Sissi er inne på, vi skal HELST ikke sette noe søkelys på dårlige fedres oppførsel overfor barna, ingen standard for oppførsel og oppvisning av holdninger - far skal beskyttes uansett, far kan handle i affekt fordi mor reagerer - og det er helt uinteressant hvorvidt mor har GRUNN til å reagere eller ei, for når mor gjør noe far ikke liker, skal far få reagere.

Dette er faktisk eldgammelt, og det finnes ganske mange par som har denne samlivssituasjonen også. Mannen stikker når kvinnen vil komunisere verbalt - dette har de jo til og med gjort undersøkelser på. Og det fortsetter slik etter et brudd.

Mange mødre er mødre for ungene og evig støttekontakter/buffere for ekser som ikke tar ansvar. Ypperlig fordeling... Enkelte menn kan takke seg selv for den behandling de får.

For ikke å bli beskyldt for generalisering, snakker jeg om den gruppen som sliter med denne type problemer - det er ikke noe NYTT i denne typen problemer. Men å trekke over huet et slør av innbilt rettferdighet og god gammeldags dobbeltmoral, så føler jeg mange gir, mer eller mindre åpenbart, uttrykk for at det finnes mønstre man ikke kan gjøre noe med. Stakkars far, slemme mor...

Har heldigvis sett såpass antall fedre i mitt liv som duger at jeg vet de finnes. Jeg håper de skyttergravskrigene som er i gang i de tusen hjem faktisk fører til mer enn en generasjon ødelagte unger; at de fører til toleranse, storsinn, åpenhet, mer reell likestilling og likeverd i alle relasjoner hvor kvinner og menn samarbeider. Blir skikkelig nedfor av å høre om all idiotien der ute. Men det er vel fordi jeg digger eksen og hans måte å være pappa på, så jeg er vel fullstendig bortskjemt tenker jeg. Og takk for det...

[Gjest Tex]

Får håpe jeg klarer å få med meg alt jeg ønsker å si her nå.....:

Far til 2, jeg fortalte naturligvis far hvorfor jeg stoppet samværet, han bekreftet hendelsesforløpet men mente at episoden ikke var skadelig for ungen. Ved første mekling fikk jeg også bekreftet fra samboeren hans at ungen var vettaskremt og at hun absolutt ikke syns at det var passende oppførsel mot et barn. Jeg fikk også atter engang bekreftet at forholdet mellom disse to voksne er turbulent, og at det oftere enn jeg har visst har vært episoder som er svært uheldige for barn.

Når du snakker om at familievernkontoret på Lillestrøm er "fedrefiendtlig" da må jeg bare riste på hodet...........

Og hvor i all verden har du fått det fra at forholdet mellom meg og far har vært rosenrødt...????!!!?? :o

Vi har jo ikke gjort annet enn å krangle siden jeg gikk fra han.....

Det gode samarbeidet har jeg hatt med hans samboer, stakkars jente som gjør absolutt alt hun kan for at far og sønn skal ha fin kontakt. Hun tilbyr seg til og med å flytte ut av sin egen leilighet (der far bor) for at far og sønn skal få tid sammen uten henne annenhver helg.......

[Gjest Tex]

For meg vitner det om overgrep mot barnet å frata det 5 månders samvær uten rettsak. 5 MÅNDER og ikke uker som det antydes ettersom Tex først nektet samvær, deretter krevde mekling, så gjennomførte mekling og deretter 5uker uten kontakt før faren tilslutt kom ganske irritert å overleverte en mobiltelefon til gutten (som hun forøvrig fratok gutten umiddelbart).

Alt sammen skjedde tydligvis uten at Tex løftet en finger og lot være å undersøke saken nærmere

Far til 2

Hva i all verden er det du driver med her...?? :o

Hvem i all verden har prata om fem måneder??

Ikke jeg i alle fall.

Jeg har sagt UKER, UUUKKEEERRRR !!! absolutt hele veien, all den dag vi faktisk hadde siste meklingsmøte 1. november.

Hold deg til fakta, er du snill.

[Gjest Tex]

Det var snakk om hennes sønn. Har hun to?

Nei, jeg har bare en sønn.

Og en datter.

Og en mamma

og en pappa

Og en ektemann

Og to lillesøstre, men den ene bor hos Gud.

Og dessuten har jeg en halvstoresøster.

Var det noe mer du ville vite...?

[Gjest Tex]

Altså mener du i bunn og grunn at når en pappa ikke gjør det han skal, så skal mamma bruke tida si på å demme opp for og rydde opp etter det far gjør - det er helt rett og rimelig uansett tilfelle?

............

Da må de heller finne faste tider å ringe ham på. Hvis far klarer å forholde seg til det, selvsagt...

Fiona, du sier veldig mye bra

[Gjest Tex]

.....Men barnet må ikke brukes i den kampen som foregår mellom foreldrene.

Kort sammendrag sier altså at:

1. Mor og far har en konflikt, noe som medfører at barnet blir nektet samvær av mor.

Feil. Far og samboeren har så voldsomme konflikter, at mor anser det for utrygt å sende en liten gutt dit.

2. .... Barnet har nå ikke sett faren på 5 uker.

Barnet har ikke sett pappa mer enn to ganger siden sommerferien.

3. Far tropper opp uanmeldt for å treffe sønnen og gi han en mobiltelefon for at skal få ringt pappa om det er noe han vil.

Feil. Barnet får en mobiltelefon slik at pappa kan ringe på den i stedet for å ringe på hustelefonen der han risikerer at mor, eller enda verre, mors ektemann svarer.

4. Dette liker heller ikke mor og inndrar derfor mobiltelefonen.

Riktig. Dette liker ikke mor først og fremst fordi at en syvåring er ALTFOR liten til å ha egen mobiltelefon. Ungen kan jo ikke slå nummer selv på hjemmetelefonen engang....

Og bråket fortsetter.  

Gutten treffer pappan sin og tar tydligvis ikke skade av det.

Feil. Gutten treffer IKKE faren sin for tiden, fordi mor har tatt konsekvensen av at gutten kommer hjem stort sett annenhver søndag og er sur, tverr og lei seg, raser og nekter å fortelle hva det er.

Mor ønsker fortsatt en samværsavtale, noe far nekter. Han vil bare ha samvær med guttungen uten avtale.

Stemmer forbløffende. Han vil nemlig ikke være fast barnevakt som han sier.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Til Tex.

Jeg har tidligere lest innlegg der du skryter samarbeidet mellom dere opp i skyene. Alt var rosenrødt. Jeg var som gjest inne og diskuterte denne saken med deg og satte det litt på spissen og sa at jeg ikke trodde ting kunne bli så rosenrødt - at du bare ønsket å fremstå som perfekt. Du og flere avkreftet og uttalte at jeg var misunnelig for at jeg ikke fikk det til selv.

Det jeg vil fram til her er; hvordan kan et slikt perfekt samarbeid snu så til de grader på så kort tid? Han kan da ikke plutselig være blitt så umulig? Og i og med at gutten tidligere har hatt det så bra hos far, hvordan kan du da nekte samvær nå?

Til Tex: Kunne du tenke deg å svare på dette?

[Gjest Tex]

Hvordan er egentlig far? Vi har kun Tex sin side av ham...

Hun svarer aldri på spm om hvordan dette perfekte forholdet, plutselig ble til dette rottereiret.

Nok engang, hvor har dere fått det fra at det var så perfekt...? :o  

Det jeg leser av Tex sine innlegg, er at hun egentlig ikke ønsker at far skal ha kontakt med sønnen sin, men hun skriver på en slik måte, at hun skal virke så fornuftig og snill. Jeg ser bare egoismen...  

"Jeg er sint på far, det er min sønn og jeg vil ha ham og jeg vil bestemme alt! Jeg vil ha sympati med dere andre, slik at jeg kan lette på den dårlige samvittigheten som ligger å ulmer langt der bak"

Det er hva jeg ser her.

Da syns jeg du bør ta deg en tur til optikeren. Jeg har sagt til far at han kan få en hvilken som helst avtale han måtte ønske, delt omsorg, annenhver helg, to dager i uken, hva som helst, det spiller ingen rolle for meg så lenge ungen er trygg. Mitt eneste absolutte krav, naturligvis ved siden av at ungen skal ha det godt og være trygg- er at far og jeg må forplikte oss skriftelig, med en detaljert avtale der det fremgår datoer, klokkeslett og overleveringssted. Enkelt og greit.

Tex; siden du ler av andres innlegg (som går imot deg), så har du ett til her.

Dette at jeg ler av Far til 2 har også tydeligvis engasjert hans tilhengere. Jeg må innrømme at jeg til stadighet både ler av ham og rister på hodet, og priser meg lykkelig for at det ikke er han som er far til mine barn. Så, nå kan du le litt til du også

[Gjest Tex]

Til Tex: Kunne du tenke deg å svare på dette?

Jeg trodde jeg hadde gjort det mange ganger. Vi har aldri noensinne hatt et bra samarbeid, det har vært så dårlig at det knapt kan kalles samarbeid i det hele tatt. Så hvor du har fått det fra at det skal være så bra overgår min fatteevne.

[Gjest Tex]

Og grunnen til at min sønn har fått være hos far er ene og alene fordi far har en vettug samboer.

[Gjest Anonymous]

Dette at jeg ler av Far til 2 har også tydeligvis engasjert hans tilhengere. Jeg må innrømme at jeg til stadighet både ler av ham og rister på hodet, og priser meg lykkelig for at det ikke er han som er far til mine barn. Så, nå kan du le litt til du også

Ærlig talt. Folk diskuterer utfra informasjonen du kommer med, og så latterliggjør du dem fordi de forsøker å diskutere dette saklig? Kommer du med mangelfull informasjon må du da forstå at det kan oppstå noe som du vil anse som som feilaktige slutninger. Men det er da pokker din feil da du ikke kommer med all informasjonen med en gang.

Hvem som ikke er skikket til å være mor eller far til mine barn, ønsker jeg ikke å kommentere her. Det er lavmål og for usaklig.

[Gjest *Fiona*]

Hvem som ikke er skikket til å være mor eller far til mine barn, ønsker jeg ikke å kommentere her. Det er lavmål og for usaklig.

Fint. Bra du tok deg tid til å skrive noen linjer om det.

Tex, du ser hva som skjer her, og du har sett det i tusentalls tråder før der gjengangere har operert - det renner snart blod ut av ørene på meg, det er lite nytt, ingen nyansering og i høyeste grad subjektivt.

Dette er din situasjon. Når du faktisk har din eks's samboer på din side, burde det være en varselbjelle for hvem som helst.

Men neida... og det bekrefter bare det jeg får følelsen av og til; dårlige pappaer har amnesti for sin oppførsel, og fordommene mot mødre fullstendig politisk korrekt og en takknemlig oppgave å nøre opp om. Særlig nå, som permisjoner og samvær og kjønnsroller er så under debatt i mediene. Her er det fritt frem, ingen tvil. SÅ de kvinnene som REELT har problemer med mangelfullt ansvar hos far, de bør helst holde helt kjeft en stund

Men selvsagt Tex, med fagpersoner og alle personer i din nærhet som er enig med DEG - så er jo selvsagt alle dere like gale, og far den som er helt på nett, ikke sant?

[Gjest Anonymous]

Dette at jeg ler av Far til 2 har også tydeligvis engasjert hans tilhengere. Jeg må innrømme at jeg til stadighet både ler av ham og rister på hodet, og priser meg lykkelig for at det ikke er han som er far til mine barn. Så, nå kan du le litt til du også

[Gjest Anonymous]

Guri malla - for en tråd.

Beklager og måtte si det- men hadde det vært en annen bruker ( regner med at dere skjønner hvem jeg mener) som hadde skrevet her så hadde det blitt skreket Person angrep for lenge siden .

Enig eller uenig med Tex- spiller ingen rolle :o