Gjest Tex Skrevet 7. desember 2004 #21 Skrevet 7. desember 2004 Nå synes jeg du straffer deres sønn altfor hardt Tex. ?? Det er greit at dere har regler hos dere som ikke samsvarer med regler gutten har hos faren. Men å frata han mobiltelefonen slik at han ikke kan ringe er vel litt i hardeste laget. Jeg har igrunn ikke fratatt han noe som helst slik jeg ser det, jeg har bare nektet han å motta den. Jeg hadde tatt den med en gang dersom far hadde gitt ham den med meg til stede. Som andre sier her er det du og faren som har et kommunikasjonsproblem. Ikke bland gutten opp i dette. Når du samtidig med å frata sønnen deres en mobiltelefon også fratar han alt samværet slik du sier grenser dette opp mot en umoden voksenkonflikt hvor barnet brukes for alt det kan være verd. Min sønn kan få bruke hustelefonen akkurat når det passer ham. Desverre for far passer det ham ikke så ofte at det gjør de helt store utslagene på telefonregningen. Ikke fortsett krigen på en måte som går utover barnet slik det gjør i dag. Far til 2 Jeg har aldri laget noen krig, men jeg velger å sette grenser for barna mine, som den eneste sunne foreldren de har. Gudskjelov har jeg en ektemann som ser barnas behov og som støtter meg fullt ut i dette valget. Forøvrig har ikke ungen nevnt telefonen med et eneste ord siden jeg tok den. Han kan som sagt ringe hvem han vil når han vil, han sitter jo ikke i fengsel heller. Men det gjør heller ikke faren, som også kan ringe eller stikke innom akkurat når det passer ham. Forøvrig er ikke far interessert i å snakke med / til meg overhodet, noe som gjør samarbeidet til en umulighet. Og her kommer mitt steile punkt, jeg lar ikke barna mine pleie omgang med folk som ikke kan oppføre seg anstendig. Alt far trenger å gjøre er å i det minste si hei når jeg åpner døra. God folkeskikk har aldri skadet noen, tvert imot.
Gjest allium Skrevet 7. desember 2004 #22 Skrevet 7. desember 2004 Nå synes jeg du straffer deres sønn altfor hardt Tex. Det er greit at dere har regler hos dere som ikke samsvarer med regler gutten har hos faren. Men å frata han mobiltelefonen slik at han ikke kan ringe er vel litt i hardeste laget. Som andre sier her er det du og faren som har et kommunikasjonsproblem. Ikke bland gutten opp i dette. Når du samtidig med å frata sønnen deres en mobiltelefon også fratar han alt samværet slik du sier grenser dette opp mot en umoden voksenkonflikt hvor barnet brukes for alt det kan være verd. Ikke fortsett krigen på en måte som går utover barnet slik det gjør i dag. Far til 2 ??? Har du overhodet lest det Tex skriver ? Gutten får ringe faren når han vil, Tex nekter ikke samvær så lenge faren vil skrive under på en ordentlig samværsavtale. Jeg kjenner mange barn med mobiltelefon de har fått av "den andre forelderen" (det er ikke alltid far). Det fungerer som regel dårlig, og ser i de fleste tilfeller ut til å være et dårlig skjult forsøk på å kontrollere både barnet og den barnet bor hos. Barnet føler seg styrt, og tvunget til å spionere. Og mobiltelefon til en syvåring ? Mener du virkelig at det er ok ? Selvfølgelig skal begge foreldre ha noe å si i så måte, men i dette tilfellet, der far trekker seg unna alle forpliktelser, synes jeg ikke akkurat det er han som har rett til det avgjørende ord.
Marpessa Skrevet 7. desember 2004 #23 Skrevet 7. desember 2004 Tex, ut i fra de forklaringene du kommer med her vil jeg bare si at jeg støtter din avgjørelse 100 %. Du virker moden og reflektert, og ikke minst, du handler ut fra det som er best for barnet. Eksen din virker ikke helt god :evil: og jeg tror det er best for sønnen din at du fortsetter slik du gjør nå. :blomst_opp:
nessi Skrevet 7. desember 2004 #24 Skrevet 7. desember 2004 Jeg skjønner godt at du tok mobilen Tex. Godt at barnet har en foreldre som vil hans beste, og ikke bare vil bruke han i kampen mot den andre av foreldrene.
Gjest Far til 2 Skrevet 7. desember 2004 #25 Skrevet 7. desember 2004 Hei Tule Jeg skal ikke lage noen større diskusjon med deg enn å si at jeg er uenig med deg denne gangen. Mht samarbeidsproblemene mellom Tex og ex'en hennes synes det som om hun fratar barn og far samvær fordi han ikke vil skrive samværsavtale. Ja. Jeg er enig i at dette er tullete av han og at bør revurdere dette. Men hun kan ikke bruke gutten som våpen for å få gjennom et slikt krav. At gutten kan synes i minste laget for mobiltelefon er jeg også enig i. Men Tex kan ikke frata han en gave som ikke synes å være til skade i den grad at han ikke skal få ha den og evt vise den frem for venner etc. Han er sikkert stolt av den og må få lov til å være det. Om gutten sier at han håper faren blir snillere mot kjæresten så er også dette en mulig voksenkonflikt som barnet ikke skal blandes inn i. Å frata barnet samvær og mobiltelefon på et sånnt grunnlag vitner om liten vilje til å løse problemet der det egentlig er. Jeg ser i denne saken ikke annet en voksenkonflikter hvor barnet og barnefaren blir de som straffes. Som nevnt kan det synes som barnefaren bør vurdere andre løsninger enn det ahn har gjort. Alternativt at Tex vurderer andre metoder for å få frem avtaler. Men hun MÅ IKKE bruke barnet til å trumfe gjennom sine krav. Det får hun bruke andre metoder for å få gjennom. Far til 2
Gjest Anonymous Skrevet 7. desember 2004 #26 Skrevet 7. desember 2004 Hei Tule Jeg skal ikke lage noen større diskusjon med deg enn å si at jeg er uenig med deg denne gangen. Mht samarbeidsproblemene mellom Tex og ex'en hennes synes det som om hun fratar barn og far samvær fordi han ikke vil skrive samværsavtale. Ja. Jeg er enig i at dette er tullete av han og at bør revurdere dette. Men hun kan ikke bruke gutten som våpen for å få gjennom et slikt krav. At gutten kan synes i minste laget for mobiltelefon er jeg også enig i. Men Tex kan ikke frata han en gave som ikke synes å være til skade i den grad at han ikke skal få ha den og evt vise den frem for venner etc. Han er sikkert stolt av den og må få lov til å være det. Om gutten sier at han håper faren blir snillere mot kjæresten så er også dette en mulig voksenkonflikt som barnet ikke skal blandes inn i. Å frata barnet samvær og mobiltelefon på et sånnt grunnlag vitner om liten vilje til å løse problemet der det egentlig er. Jeg ser i denne saken ikke annet en voksenkonflikter hvor barnet og barnefaren blir de som straffes. Som nevnt kan det synes som barnefaren bør vurdere andre løsninger enn det ahn har gjort. Alternativt at Tex vurderer andre metoder for å få frem avtaler. Men hun MÅ IKKE bruke barnet til å trumfe gjennom sine krav. Det får hun bruke andre metoder for å få gjennom. Far til 2 Jeg syns ikke det virker som Tex bruker barnet for å trumfe igjennom noe som helst! Hun prøver å gjøre det beste for barnet sitt, og så lenge hun har sagt at han kan ringe sønnen sin når som helst og også få møte han når han vil så syns jeg ikke det hun gjør nå er galt. Men, å bare ville ha en samværsavtale for å slippe unna med et mindre beløp i bidrag, det er galt! Selv om du helt sikkert er en utmerket far Far til 2, så er det dessverre ikke slik at alle fedre er slik, heller ikke alle mødre... Barnet har heller ikke godt av at man ikke setter grenser i håp om at far gidder å ha kontakt!
Gjest Anki Skrevet 7. desember 2004 #27 Skrevet 7. desember 2004 Jeg ser i denne saken ikke annet en voksenkonflikter hvor barnet og barnefaren blir de som straffes. Som nevnt kan det synes som barnefaren bør vurdere andre løsninger enn det ahn har gjort. Alternativt at Tex vurderer andre metoder for å få frem avtaler. Men hun MÅ IKKE bruke barnet til å trumfe gjennom sine krav. Det får hun bruke andre metoder for å få gjennom. Far til 2 Kan ikke se at hun bruker barnet til trumfe gjennom noe som helst. Noen ganger synes jeg du ser ting litt vel mye fra fedrenes side Far til 2... Synes du virkelig at denne faren slik vi får beskrevet han her gjør sitt beste for å få til samarbeidet?... Jeg synes det virker som om han er den som er ute etter å bruke barnet til sin egen fordel: Nemlig få en skriftlig bekreftelse på at han har mer samvær enn han har for å kunne betale mindre bidrag. Hvorfor vil han ellers ikke ha en samværsavtale? Hvis han virkelig ville ha mer samvær med gutten hadde det å få en samværsavtale på plass vært viktigere enn redusert bidrag! Hvordan skal hun få til avtaler på en annen måte hvis han ikke vil gå med på å lage en hos megler?... Jeg synes det var helt riktig å ta fra han mobilen, et barn på 7 år trenger IKKE mobil! Spesielt når far kan ringe når han måtte ønske på hus telefonen, og barnet ringe til sin far. Men det er foreldrene som må bli enige her, og holde barnet utenfor!
Gjest Pet Skrevet 7. desember 2004 #28 Skrevet 7. desember 2004 Er enig i at det høres ut som om denne faren oppfører deg dårlig og umodent, men er ikke sikker på om jeg synes det var riktig å ta fra gutten moblitelefonen. Han vet at mamma og pappa er uvenner. Pappa gir ham en gave som han sikkert synes er veldig fin, mamma tar fra ham gaven. Guttet havner på den måten i skuddlinja, og ja, det er faren som har skapt situasjonen ved å gi ham telefonen, men hadde det ikke vært mulig å la ham beholde den? Det at du tok den er et veldig konkret bevis på konflikten for gutten. Kunne han ikke beholdt den på betingelse av at den f eks kun skulle brukes til å ta i mot telefoner fra faren og at den kun var slått på f eks mellom kl 17 og 20? Sier dette kun som et forslag til å redusere konfliktnivået. Selv om den ene parten starter bråk så er begge ansvarlig for å redusere skaden ungen tar av slike konflikter. En venn av meg var i mekling etter flere års krig med eksen og de ble fortalt på familikontoret at forskning viser at langvarige og store konflikter mellom foreldre kan oppleves som mer traumatisk for barn enn om en av foreldrene dør...
Titti72 Skrevet 7. desember 2004 #29 Skrevet 7. desember 2004 Mht samarbeidsproblemene mellom Tex og ex'en hennes synes det som om hun fratar barn og far samvær fordi han ikke vil skrive samværsavtale. Eller kanskje det er manglende interesse fra far om å ha samvær som er problemet??? Det er da ingen grunn til ikke å ha samværsavtale?! Eller?? Ja. Jeg er enig i at dette er tullete av han og at bør revurdere dette. Men hun kan ikke bruke gutten som våpen for å få gjennom et slikt krav. Hva skal hun ellers gjøre? La gutten dra til far og heller trøste og hjelpe han når han kommer hjem igjen? Er du på barnas parti eller fedrenes? At gutten kan synes i minste laget for mobiltelefon er jeg også enig i. Men Tex kan ikke frata han en gave som ikke synes å være til skade i den grad at han ikke skal få ha den og evt vise den frem for venner etc. Han er sikkert stolt av den og må få lov til å være det. Barn på 7 år hverken trenger eller bør ha mobiltelefon. Hvorfor syns du han burde ha det? For å vise den fram? Tviler på at kompisene hans har mobil også. Og som Tex sa, han har ikke spurt etter den igjen og sutra ikke mer om den en en pakke med tusj fratatt uken før. Om gutten sier at han håper faren blir snillere mot kjæresten så er også dette en mulig voksenkonflikt som barnet ikke skal blandes inn i. Å frata barnet samvær og mobiltelefon på et sånnt grunnlag vitner om liten vilje til å løse problemet der det egentlig er. Hva skal Tex gjøre da? Sende ungen til far som megler? Så kan han heller prate fornuft til pappa og kjæresten? Voksenkonflikt eller ei, det er barnet som deltar i den ved å være der. Kan du forsvare det??? Nå syns jeg du er langt utpå landet Far til 2. Jeg ser i denne saken ikke annet en voksenkonflikter hvor barnet og barnefaren blir de som straffes. Eller kanskje det er faren som skaper en konflikt ved å være vanskelig og ikke klarer og oppføre seg som en voksen når det er barn til stede. Etter Tex sin beskrivelse så virker han ikke "rett navla". Er han det minste intressert i samvær så oppfører han seg ikke på denne måten, og ikke tar hensyn til barnet. Det er ikke meg, meg og så meg selv det dreier seg om!!! Som nevnt kan det synes som barnefaren bør vurdere andre løsninger enn det ahn har gjort. Alternativt at Tex vurderer andre metoder for å få frem avtaler. Som hva? Burde hun ikke på sin sønns vegne kunne stille minstekrav til sitt barns trygghet? Når far ikke klarer det bør vel mor sørge for at gutten har det bra? Men hun MÅ IKKE bruke barnet til å trumfe gjennom sine krav. Det får hun bruke andre metoder for å få gjennom. Trumfe gjennom hva da? At gutten skal ha det trygt og godt? Skal det være noe du syns en bør kjempe igjennom, er ikke det naturlig? Når far ikke ser hva han gjør mot gutten sin, skal Tex bare overse det og la far styre som han vil? Fra og virke som en som bryr seg om barna, syns jeg du har gått over til å bli en som drite i barna og bare vil presse igjennom fedrenes rettigheter. I mine øyne har ikke foreldrene rettigheter. Det er det barne som har. Klarer ikke den ene foreldren å gi trygghet til sitt barn, nei så hold deg pokker så langt unna barnet. Vi snakker ikke om en hamster her!!! Far til 2
Gjest Anonymous Skrevet 7. desember 2004 #30 Skrevet 7. desember 2004 Til Tex. Jeg har tidligere lest innlegg der du skryter samarbeidet mellom dere opp i skyene. Alt var rosenrødt. Jeg var som gjest inne og diskuterte denne saken med deg og satte det litt på spissen og sa at jeg ikke trodde ting kunne bli så rosenrødt - at du bare ønsket å fremstå som perfekt. Du og flere avkreftet og uttalte at jeg var misunnelig for at jeg ikke fikk det til selv. Det jeg vil fram til her er; hvordan kan et slikt perfekt samarbeid snu så til de grader på så kort tid? Han kan da ikke plutselig være blitt så umulig? Og i og med at gutten tidligere har hatt det så bra hos far, hvordan kan du da nekte samvær nå?
Gjest *Fiona* Skrevet 7. desember 2004 #32 Skrevet 7. desember 2004 Far til 2: Som andre sier her er det du og faren som har et kommunikasjonsproblem. Ikke bland gutten opp i dette. Hvem har blandet gutten oppi dette, sa du...? Dette er et jævla typisk eksempel på en situasjon hvor man som mamma må være både mamma og pappa når pappa er udugelig (ja, jeg sier udugelig fordi det virker ikke på Tex sin beksrivelse som om det er gutten som står hjertet hans nærmest) - og når pappa gjør enda mer dumme ting, må mamma fikse, ordne, unnskylde, og i det hele tatt - men ikke nok med det; hun blir selvsagt beskyldt for å være en av de mødrene som lager trøbbel for far. Vel vel. Utfra beskrivelsen støtter jeg Tex. Dere nekter ikke far noen ting; dere forventer normal oppførsel, noe han åpenbart ikke er helt kjent med. (Dette er et av de tilfellene som gjør at jeg synes tvungen deling er problematisk, men det er en annen diskusjon). En sjuåring trenger ikke mobil, det er latterlig. Å dukke opp sent på kvelden slik og herje med både deg og dine foreldre fordi det plutselig passet ham, er også helt på trynet. Hvem oppfører seg slik? Velger han å være fraværende, mister han også privilegier deretter - som for eksempel kontakt med sin sønn. Sønnen din har heldigvis en oppegående mann i sitt liv; din nye mann. Selvsagt erstatter det ikke blodsbånd - men adopterte barn lever vitterlig opp og har det bra uten biologiske foreldre, så HELT umulig er det ikke Jeg har hørt om et tilfelle der moren oppførte seg slik - og min "dom" var akkurat den samme der, så det har ingenting med at det er far å gjøre i dette tilfellet. Foreldre skal oppføre seg som ansvarsfulle folk, og beholde fokus på det barnet de har satt til verden. De som IKKE gjør det, vil oppleve konsekvensen av det. Det er faktisk ikke urimelig å kreve at voksne mennesker tar ansvar for sine handlinger - selv om man kan få inntrykk av at enkelte mener man er urimelig når man som mamma prøver skadebegrensning når pappa ikke duger. Så lenge du er den omsorgspersonen han kan stole på, skal du bare fortsette å VÆRE det. Gutten vil selv se at det er far som svikter, ikke du. Av og til må faktisk pappaer også få ta konsekvensen av egne valg. Som alle vi andre må! Gutten din har et godt hjem hos deg og mannen din. Forholdet til pappaen vil uansett ikke bli særlig bra så lenge pappaen oppfører seg slik han gjør uansett - så når vi snakker om "barnets rettigheter" kan vi vel like gjerne fokusere på barnets RETT til å ha et trygt og stabilt liv med oppegående omsorgspersoner?? Blir så lei av at voksne skal beskyttes for å ta sitt ansvar - ja, konsekvensene går utover barnet, det gjør det jo UANSETT. Så hvorfor ikke fokusere på de løsningene hvor det, tross alt, blir minst "kostnader"? En 7 åring skal ikke måtte ha "ansvaret" for å holde kontakt med pappa gjennom å ha en mobiltelefon - det er direkte stygt å gjøre mot barnet!
Gjest Anonymous Skrevet 7. desember 2004 #33 Skrevet 7. desember 2004 Svarer for Tex: 2 barn, 2 fedre Det var snakk om hennes sønn. Har hun to?
Gjest Anonymous Skrevet 7. desember 2004 #34 Skrevet 7. desember 2004 synes det var rett av deg å ta telefonen fra han. en 7 åring trenger ikke telefon. evt.viss dere klarer å få avtaler når far skal ringe.så slå på telefon i det tidsrommet og la dem prate på den telefonen.men at telefon bare ska være hjemme og på til faste tider. klarer ikke far å godta det, er han neppe intressert i en løsning det skal ikke være lett.stå på ,håper dere kommer til en enighet.for guttens skyld.
Titti72 Skrevet 7. desember 2004 #35 Skrevet 7. desember 2004 Det var snakk om hennes sønn. Har hun to? Ehh... Vet ikke... Men 2 fedre og 2 eller 3 barn... Kjenner ikke så godt til fam. forholdene hennes. Vet at mora hennes er her også da!!! 8)
Polly Ester Skrevet 7. desember 2004 #37 Skrevet 7. desember 2004 Jeg syns ikke det var feil å ta fra gutten mobilen. Tex har ikke tatt fra far retten til å ha kontakt med gutten, hun har tatt fra far retten til å ha kontakt med gutten via mobil. Han kan fint ringe til gutten sin når han vil ellers - på hustelefonen... Jeg syns barn på sju år er for unge til å ha mobil.
Gjest *Fiona* Skrevet 7. desember 2004 #38 Skrevet 7. desember 2004 Altså mener du i bunn og grunn at når en pappa ikke gjør det han skal, så skal mamma bruke tida si på å demme opp for og rydde opp etter det far gjør - det er helt rett og rimelig uansett tilfelle? Hun nevner det er ting som har skjedd som ikke er helt bra ifm gutten. Gutten snakker selv om ting han opplever som mindre bra. Mener du det ikke skal høres i det hele tatt "fordi unger ofte sier det foreldrene vil høre" - så alle tilbakemeldinger på hvordan far er, skal mor bare overhøre? Og omvendt? Du påstår også at det er mor som hindrer samvær. Det er mulig vi leser innlegget til Tex ulikt, men mitt inntrykk er at HAN ikke ønsker å forholde seg til realitetene og ansvaret her. Jeg vet fra dine tidligere innlegg at du mener fedre skal treffe barna sine uansett hva de gjør mot dem, med mindre de er drapsmenn el.l., men å være hovedomsorgsforelder og se ungen din bli skuffa igjen og igjen av en fars udugelighet - vel, jeg synes ikke det er rimelig i det hele tatt å ri prisipper om fars rettigheter når han ikke holder sin del av avtalen, og gjennom dette også skuffer og sårer barnet. Det samme gjelder omvendt - er mor komplett udugelig så er det akkurat like forkastelig - og barnets vanlige hverdag med oppegående stabile mennesker må vel være hovedpri her - uansett? Han har ingenting med å gå bak ryggen på mor og legge ansvaret for kontakten på sønnen - det skal være de voksnes sak. Barn skal ikke settes i situajsoner der de må ta ansvar for voksen-følelser - og det er det han gjør her. Dette kan ikke sammenliknes med et jævla akebrett - et akebrett formidler ikke press slik pågang på telefonen vil gjøre. Far undergraver mor fullstendig, og det er helt feil uansett. Da må de heller finne faste tider å ringe ham på. Hvis far klarer å forholde seg til det, selvsagt...
Gjest *Fiona* Skrevet 7. desember 2004 #39 Skrevet 7. desember 2004 Til far til 2, hvis noen lurte... det kom et innlegg i mellom...
Gjest Far til 2 Skrevet 7. desember 2004 #40 Skrevet 7. desember 2004 Jeg syns ikke det var feil å ta fra gutten mobilen. Tex har ikke tatt fra far retten til å ha kontakt med gutten, hun har tatt fra far retten til å ha kontakt med gutten via mobil. Han kan fint ringe til gutten sin når han vil ellers - på hustelefonen... Jeg syns barn på sju år er for unge til å ha mobil. Sitat fra Tex's hovedinnlegg: "Min syvårige sønns far og jeg har lenge slitt med å få samarbeidet til å fungere. Etter mye klabb og babb bestemte jeg meg for å kutte alt samvær fordi min sønn kom hjem og fortalte noen helt absurde historier." Dette kan sikkert oppfattes på flere måter, men det står faktisk: "...bestemte jeg meg for å kutte alt samvær..." Far til 2
Fremhevede innlegg