Rett eller galt?

[Gjest Embla s]

:-x For en diskusjon!!!

Er så enig med Pjusk i det hun skriver! Jeg skjønner ærlig talt ikke hva Far til 2 holder på med i denne tråden - på meg virker det som om han er meget bitter over noe som har hendt ham også overfører han denne bitterheten til enhver (eks. Tex) som ikke bor sammen med barnefaren.

Syns Tex har vært beundringsverdig tålmodig!! Og jeg syns Far til 2 er ganske frekk som hele tiden skal holde på med å lage bevis for at Tex er en drittsekk-mor som er ond mot far og sønn.

Og hvorfor skal vi diskutere Tex personlig i en slik tråd? Hun lurer på om vi syns det var galt av henne å ta fra sønnen på 7 år telefonen. Hun søker støtte for sin beslutning, men skriver da også at hun er åpen for innspill på det motsatte. Syns det er utrolig flott med folk som er åpen for å vurdere egne handlinger og avgjørelser. Og spesielt når det, som her - gjelder noe som er betent og følelsesladd!

Har lyst til å gi Tex en god klem!!!

Og til spørsmålet: Jeg syns ikke en 7-åring skal eie sin egen mobil. I utgangspunktet. Det er sikkert omstendigheter som gjør det praktisk at en 7-åring kan disponere en telefon, men for meg blir ikke "å ringe far" en slik grunn, spesielt ikke siden 7-åringen står fritt til å ringe far så mye han bare orker uavhengig av denne mobilen.

På meg virker det som om Tex hadde tatt telefonen uansett hvem den hadde vært fra.

Også syns jeg det er merkelig at noen gir et barn en mobil uten at foreldrene (den som har den daglige omsorg) er inneforstått med dette. En normal fyr med gode intensjoner ville vel diskutert dette med Tex i forkant - spurt om hun hadde synspunkter, argumentert for hvorfor han syntes guttungen skal ha tlf etc.

[Gjest Far til 2]

:-x For en diskusjon!!!

Er så enig med Pjusk i det hun skriver! Jeg skjønner ærlig talt ikke hva Far til 2 holder på med i denne tråden ... .

Hei Embla.

Jeg har stor forståelse for at dere som til daglig snakker sammen på disse sidene forsvarer hverandre. Det må dere gjerne gjøre.

Jeg har ingen intensjoner om å fremstille noen som en drittsekk slik du beskriver det. Kansje det er jeg som er drittsekk, men denne gangen gjelder det ikke de avgjørelsene jeg har tatt. Jeg gjør stadig feil selv og synes det er rart om ikke andre også gjør feil innimellom.

Derimot har Tex spurt om råd i en sak og jeg har svart hva jeg mener. Etterhvert har denne tråden utviklet seg slik at jeg har satt spørsmålstegn ved innholdet av noen av de opplysninger Tex har kommet med. Det må jeg ha lov til i en debatt som denne.

Og mht mobiltelefonen er det liten tvil om at dette har skjedd i forbindelse med at barnet ble nektet samvær med faren.

Ditt ønske om at foreldrene burde dikutert dette og andre saker er jeg helt enig i. Men så lenge de ikke har noen kommunikasjon synes det vanskelig å ta dette opp som et tema.

Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg bare fikk lov til å snakke med ungene når høytaleren stod på. Gjerne kombinert med at hun hadde besøk slik at de kunne ha litt underholdning. Dette fikk jeg høre senere da barna fortalte at "de andre satt og smilte hele tiden mens vi pratet". Når tilliten er så liten og kommunikasjonen så dårlig sier det seg selv at far kan gjøre hva som helst for å få til kommunikasjon og samvær med sønnen sin.

Frem til kommunikasjonen igjen er til stede ser det ut til at barnet er uten samvær og kommunikasjon forøvrig med faren. hovedårsaken til dette er den voksenkonflikten som er mellom foreldrene og som gutten ikke skal lide for.

Jeg ser gjerne at vi ikke diskuterer Tex personlig, slik du beskriver dette. Men det er ikke til å unngå at HENNES reaksjon på FARENS løsning ovenfor dere FELLES BARN er og blir et tema når spørsmålet som stilles relaterer seg til personer direkte (ref spørsmålet som var om hun gjorde rett eller galt i denne spesifikke situasjonen).

La oss diskutere problemet på et generelt grunnlag. Jeg er åpen for ethvert innspill som relaterer seg til barns rettigheter og foreldres plikter og muligheter.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg bare fikk lov til å snakke med ungene når høytaleren stod på. Gjerne kombinert med at hun hadde besøk slik at de kunne ha litt underholdning. Dette fikk jeg høre senere da barna fortalte at "de andre satt og smilte hele tiden mens vi pratet". Når tilliten er så liten og kommunikasjonen så dårlig sier det seg selv at far kan gjøre hva som helst for å få til kommunikasjon og samvær med sønnen sin.

Far til 2

Her ser man jo tydelig at du legger dine egne negative erfaringer med mor til grunn for dine svar, og det blir vel ikke helt rettferdig Far til 2?

Tex har sagt at far kan ringe når som helst og hun har da ikke gitt inntrykk av at hun må høre på, du må nesten debattere på grunnlag av dette. Eller lage din egen tråd på mer generell basis.

[Gjest Pet]

Moderator holder oppsyn med denne tråden og har ikke registrert personangrep har. Jeg kan heller ikke forstå hvorfor det skrikes opp om det, dette er da en helt vanlig diskusjon hvor Tex ber om synspunkter og får det. Hvis hun bare ville ha synspunkter på mobiltelefonen hadde hun ikke trengt å legge ut så mye annen info. Folk trodde jo hun hadde trukket seg fra forumet pga denne tråden... Det diskuteres på bakgrunn av ting hun har fortalt her, det er da ikke det samme som å diskutere henne som person! Far til 2 får da mye mer pepper enn Tex i denne tråden!

[Gjest Far til 2]

...

Her ser man jo tydelig at du legger dine egne negative erfaringer med mor til grunn for dine svar, og det blir vel ikke helt rettferdig Far til 2?

Tex har sagt at far kan ringe når som helst og hun har da ikke gitt inntrykk av at hun må høre på, du må nesten debattere på grunnlag av dette. Eller lage din egen tråd på mer generell basis.

Det er nå en gang slik at en diskuterer utifra egne meninger og erfaringer som er bygd opp over flere år.

Dere har sikkert deres bakgrunn for å mene som dere gjør. Jeg har min bakgrunn. Uten forskjellig erfaring og bakgrunn hadde det ikke vært noen diskusjon i det hele tatt.

På disse sidene er så godt som alle meninger, enten de er possitive eller negative, basert på dette.

Noen spør om babymat, andre om barnevogner. Noen har problemer med julepresanger, andre med konfirmasjoner.

Vi må altså innse at de meningene som kommer frem er basert på forskjellig erfaring og/eller ønske. Det er noe av det interesante ved slike diskusjoner. En vet aldri når en får meningsytringer fra personer som har opplevd det stikk motsatte.

Far til 2

[Gjest Embla s]

Hei Embla.

Jeg har stor forståelse for at dere som til daglig snakker sammen på disse sidene forsvarer hverandre. Det må dere gjerne gjøre.

Hei Far til 2! Tex er vel en av de jeg ytterst sjeldent snakker med på kg! Og jo, jeg har møtt henne ved noen få anledninger og liker henne godt, men jeg velger å tro at det ikke er derfor jeg mener og skriver som jeg gjør. (Men hadde jeg ikke kjent henne litt hadde jeg kanskje ikke lest denne diskusjonen i utgangspunktet).

Jeg har ingen intensjoner om å fremstille noen som en drittsekk slik du beskriver det. Kansje det er jeg som er drittsekk, men denne gangen gjelder det ikke de avgjørelsene jeg har tatt. Jeg gjør stadig feil selv og synes det er rart om ikke andre også gjør feil innimellom.

Alle foreldre gjør feil iblant Tror ikke du er noen drittsekk, vet at Tex ikke er det!

Derimot har Tex spurt om råd i en sak og jeg har svart hva jeg mener. Etterhvert har denne tråden utviklet seg slik at jeg har satt spørsmålstegn ved innholdet av noen av de opplysninger Tex har kommet med. Det må jeg ha lov til i en debatt som denne.

Jammen slik jeg leser deg syns jeg du diskuterer helt andre forhold en det Tex i utgangspunktet spør om. Jeg syns det virker som om du leter etter bevis for at Tex behandler far dårlig og at du på en måte forsøker å ta henne for ting som ikke har noe med denne telefonen å gjøre. Du sier blant annet at Tex nekter far samvær med barnet, etc.

Og mht mobiltelefonen er det liten tvil om at dette har skjedd i forbindelse med at barnet ble nektet samvær med faren.

Det virker jo som om Tex ikke syns barnet er stort nok til å ha mobil. Det virker også som at sønnen står fritt til å snakke med far i husets telefon når han måtte ønske. Det er i allefall det Tex sier, og for meg blir det feil å diskutere hvorvidt dette er sant eller ikke. Tex spør da også om andre her på KG syns denne avgjørelsen var riktig eller gal og er interessert i ulike synspunkter på dette.

Ditt ønske om at foreldrene burde diskutert dette og andre saker er jeg helt enig i. Men så lenge de ikke har noen kommunikasjon synes det vanskelig å ta dette opp som et tema.

Hvis saken hadde dreid seg om en radiostyrt bil som far ga sønnen og som Tex konfiskerte, ville jeg syntes det var fryktelig stygt gjort. Men her gjelder det en mobiltlf. Jeg syns ikke man kan dele ut dette til 7-åringer uten at barnets omsorgsperson er informert. Hvorfor kunne han ikke tatt opp dette da han sto på trappa og lurte på hvor sønnen var? Eller han kunne ringt Tex og sagt at han hadde lyst til å diskutere om sønnen skal få en mobiltlf. På meg virker det ikke som om Tex ville slengt på røret eller slått døra i fjeset hans hvis han hadde gjort dette...

Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg bare fikk lov til å snakke med ungene når høytaleren stod på. Gjerne kombinert med at hun hadde besøk slik at de kunne ha litt underholdning. Dette fikk jeg høre senere da barna fortalte at "de andre satt og smilte hele tiden mens vi pratet". Når tilliten er så liten og kommunikasjonen så dårlig sier det seg selv at far kan gjøre hva som helst for å få til kommunikasjon og samvær med sønnen sin.

Skjønner at det må ha vært utrolig trist og grusomt for deg. Det du beskriver er skikkelig dårlig gjort av mor. Men Tex sier ingen ting som indikerer at hun er i nærheten av dette her.

Frem til kommunikasjonen igjen er til stede ser det ut til at barnet er uten samvær og kommunikasjon forøvrig med faren. hovedårsaken til dette er den voksenkonflikten som er mellom foreldrene og som gutten ikke skal lide for.

Enig i at barn ikke skal lide for foreldrenes konflikt!!!! Men Tex beskriver faktisk årevis med forsøk på samværsordninger som ikke har fungert fra fars side. Hun skriver jo også at fars samboer ofte er den som tar kontakt når det er noe og at Tex og henne har fin tone og godt samarbeid. Jeg får rett og slett inntrykk av at Tex ønsker at sønnen skal ha regelmessig samvær med far! Jeg klarer ikke å lese meg til at Tex på noen måte nekter samvær for å straffe far for konflikter de to voksne måtte ha..

Jeg ser gjerne at vi ikke diskuterer Tex personlig, slik du beskriver dette. Men det er ikke til å unngå at HENNES reaksjon på FARENS løsning ovenfor dere FELLES BARN er og blir et tema når spørsmålet som stilles relaterer seg til personer direkte (ref spørsmålet som var om hun gjorde rett eller galt i denne spesifikke situasjonen).

La oss diskutere problemet på et generelt grunnlag. Jeg er åpen for ethvert innspill som relaterer seg til barns rettigheter og foreldres plikter og muligheter.

Far til 2

OK Far til 2, på generelt grunnlag: Når bør barn få egen mobil som foreldrene ikke har kontroll med? Og er det riktig av omsorgsperson å ta kontroll over en mobil som noen andre gir barnet?

[Gjest Toantine]

Jeg trodde også at utgangspunktet her var at Tex spør om syvåringer skal ha mobil eller ikke. Og sammenligningen med radiostyrt bil var bra, for det er vel ikke slik at hun ville ha konfiskert alt mulig fordi at det kom fra far, saken er vel at hun syns syvåringer er for små til å ha en mobil. Og det er vel de fleste enige i.

[Gjest Far til 2]

Det er tydligvis ikke bare jeg som har lange innlegg her inn slik mine innlegg beskrives som

I den grad det er mulig skal jeg forsøke å svare kort.

Jammen slik jeg leser deg syns jeg du diskuterer helt andre forhold en det Tex i utgangspunktet spør om. Jeg syns det virker som om du leter etter bevis for at Tex behandler far dårlig og at du på en måte forsøker å ta henne for ting som ikke har noe med denne telefonen å gjøre. Du sier blant annet at Tex nekter far samvær med barnet' date=' etc.[/quote']

Tex spør om det hun har gjort er riktig eller galt. Jeg mener det er galt i den forstand at det er en overreaksjon på hva som er det reelle problemet - foreldrenes manglende kommunikasjon.

Og Tex har faktisk nektet barnet samvær ihht hennes egen beskrivelse. I første innlegg sier hun bl.a.

"Min syvårige sønns far og jeg har lenge slitt med å få samarbeidet til å fungere. Etter mye klabb og babb bestemte jeg meg for å kutte alt samvær"

Og mht mobiltelefonen er det liten tvil om at dette har skjedd i forbindelse med at barnet ble nektet samvær med faren.

[Gjest Far til 2]

Jeg trodde også at utgangspunktet her var at Tex spør om syvåringer skal ha mobil eller ikke. Og sammenligningen med radiostyrt bil var bra' date=' for det er vel ikke slik at hun ville ha konfiskert alt mulig fordi at det kom fra far, saken er vel at hun syns syvåringer er for små til å ha en mobil. Og det er vel de fleste enige i.[/quote']

Du skal ha ros for at du forsøker å dempe diskusjonen til et "normalt nivå" enten vi er enig eller uenig i denne saken.

Jeg må imidlertid tilstå at jeg står utrolig hardt på mine meniger i denne saken og vurderer derfor å trekke meg ut før det tar helt av.

Jeg mener langt på vei at det er veldig vanskelig å definere hva som er riktig og galt i enhver sammenheng fordi det er så mange utenforstående elementer som det skal taes hensyn til.

Det er det i denne saken også på linje med mange andre.

Jeg forsøker å ordlegge meg som om saken ikke gjelder trådstarter spesielt og isteden diskutere utifra at hvem som helst har kommet med spørsmålet i utgangspunktet.

Jeg håper derfor at mine motdebatanter kan glemme nick i denne saken og isteden ordlegge seg litt generelt.

Men innlegget ditt viser absolutt vilje til konfliktdemping. Det er en viktig egenskap når ting blir litt i heteste laget

Far til 2

[Gjest Embla s]

Far til 2: Tror vi bare må bli enige om at vi er uenige om en del ting her! (ellers blir svarene våre uendelige lange til slutt ) jeg har igrunnen sagt mitt og du har svart ditt og jeg har ikke noen nye argumenter (men jeg mener det jeg mener!)

Ang dette med mobil og barn:

Som jeg har sagt tidligere i denne tråden er jeg enig i at 7-åringer under normale omstendigheter vil ha lite glede av mobiltelefon. Men i hvilken grad skal vi som foreldre bestemme hvilke ikke-skadelige leker barna skal få bruke? Leker de får av andre. Og i hvilken grad er det normalt å nekte barnet samvær med faren ?

Våre barn fikk TV av mine foreldre. Jeg synes de var/er altfor små til å bruke denne også. De kan se på barne-TV i stua vår. Men jeg valgte likevel ikke å beslaglegge TV'n. De får ha den på rommet sitt og kan se på TV der om det er ønskelig. De sitter imidelrtid altid i stua sammen med meg.

Jeg ser for meg en tilsvarende løsning mht mobiltelefonen. La gutten bruke den når han har lyst snakke med pappa'n sin om han føler glede og tilhørighet av det. Isteden har Tex valgt å demonstrere sin makt som bostedsforelder ved å provosere far enda mer.

-----------------------------------------------------------

Jeg mener at barn under normale omstendigheter ikke bør ha mobiltelefon før de er ca 12 år (kansje jeg er litt streng). Men det er altså under NORMALE omstendigheter. Tilfellet som beskrives i denne tråden er ikke normalt. Ikke minst fordi barnet noen månder tidligere er fartatt samværet med far av bostedsforelder.

Om barn under NORMALE omstendigheter skulle få en slik telefon uten foreldrenes samtykke (dvs få den av en utenforstående) synes jeg de bør få bruke den hjemmefra eller i situasjoner hvor foreldrene ser at den ikke blir et leketøy som blir noe som bare skal vises frem for andre barn. Men så lenge "leken" ikke er skadelig kan vi ikke nekte barnet å bruke den.

Far til 2

Det er jo delte meninger ang om mobiltelefon er totalt ufarlig eller ikke. Jeg er kanskje hysterisk, men jeg tror ikke at barnehjerner har godt av å "koke hjernen sin" med mobiltlf. (men dette syns sikkert mange er kjempehysterisk )

Når det gjelder ditt eksempel - besteforeldre gir barna tv selv om foreldrene syns de er for små til å ha tv på rommet - så mener jeg at det er uhørt at besteforeldre gir slike gaver uten å sjekke med foreldrene først. Og hvis du/dere mener de er for små til å ha tv på rommet, ville jeg absolutt byttet inn tv og latt de få det når du/dere syns de er gamle nok! (barna blir sikkert kjempeskuffa, og besteforeldre burde ha vett nok til å skjønne at noe slikt kan skje!).

For veldig mange er tv på rommet eller egen mobil slett ingen "ufarlig" gave, men noe de voksne ønsker å kontrollere og bestemme over!

[Gjest Far til 2]

For veldig mange er tv på rommet eller egen mobil slett ingen "ufarlig" gave' date=' men noe de voksne ønsker å kontrollere og bestemme over![/quote']

Sansynligvis hadde det vært nok "kontroll" å si til gutten at "der skal telefonen ligge slik at vi vet hvor den er om pappa ringer eller om du vil ringe til pappa".

Å bestemme ytterligere over guttens ønske om kommunikasjon med pappan over mobiltelefonen han fikk synes jeg er urimlig kontroll. Ikke minst når vi vet at gutten også er fratatt samværet med faren pga voksenkonflikten.

Far til 2

[Gjest GamlemorTex]

Som jeg har sagt tidligere i denne tråden er jeg enig i at 7-åringer under normale omstendigheter vil ha lite glede av mobiltelefon. Men i hvilken grad skal vi som foreldre bestemme hvilke ikke-skadelige leker barna skal få bruke?

Det er visst her du og jeg er grunnleggende enige. Jeg mener -og støtter meg til all mulig seriøs forskning- at mobiltelefoner er skadelige, og skadelige for barn i særdeleshet. Uansett hvem min sønn hadde fått telefonen av hadde jeg konfiskert den. Hvis min sønn hadde fått noe som faktisk var ikke-skadelig av faren hadde han naturligvis fått beholde det.

[Gjest Anonymous]

Det er visst her du og jeg er grunnleggende enige. Jeg mener -og støtter meg til all mulig seriøs forskning- at mobiltelefoner er skadelige, og skadelige for barn i særdeleshet. Uansett hvem min sønn hadde fått telefonen av hadde jeg konfiskert den. Hvis min sønn hadde fått noe som faktisk var ikke-skadelig av faren hadde han naturligvis fått beholde det.

Og er mobiltelefon en leke? Er det ikke nærmest en voksenting?

Jeg syns man må kunne stå på sine prinsipper selv om man har "delt" omsorg (noe dere ikke har, men visste ikke helt hva jeg skulle kalle det) Om mor og far fortsatt hadde bodd sammen hadde du vel heller ikke tillatt en mobiltelefon til syvåringen, hvorfor skal du ikke få lov å mene det kun fordi far ikke bor sammen med barnet?

[bølla]

Fooolkens.....dere som er aktive her. Noen mere enn andre. Hva om å avslutte denne tråden og bli enige om å være uenige. Det går faktisk an...Tror Tex har fått endel mere innspill enn hun regnet med, og det er fortsatt hennes besluttning som mor, samme hva andre mener! Eneste jeg har å si om saken.

[Gjest Anonymous]

Fooolkens.....dere som er aktive her. Noen mere enn andre. Hva om å avslutte denne tråden og bli enige om å være uenige. Det går faktisk an...Tror Tex har fått endel mere innspill enn hun regnet med' date=' og det er fortsatt hennes besluttning som mor, samme hva andre mener! Eneste jeg har å si om saken.[/quote']

Om du ikke syns saken er interessant lenger så trenger du ikke å lese eller å svare

[Gjest Toantine]

Jeg syns man må kunne stå på sine prinsipper selv om man har "delt" omsorg ..........Om mor og far fortsatt hadde bodd sammen hadde du vel heller ikke tillatt en mobiltelefon til syvåringen, hvorfor skal du ikke få lov å mene det kun fordi far ikke bor sammen med barnet?

[Gjest Far til 2]

Og er mobiltelefon en leke? Er det ikke nærmest en voksenting?

Jeg syns man må kunne stå på sine prinsipper selv om man har "delt" omsorg (noe dere ikke har, men visste ikke helt hva jeg skulle kalle det) Om mor og far fortsatt hadde bodd sammen hadde du vel heller ikke tillatt en mobiltelefon til syvåringen, hvorfor skal du ikke få lov å mene det kun fordi far ikke bor sammen med barnet?

Nei jeg mener bostedsforelder burde akseptert det fordi hun også har fratatt barnet og far samværsmuligheter i flere månder. Nå følger hun opp med å avstenge muligheten for kontakt gjennom barnets egen mobiltelefon.

For meg virker det som om bostedsforelder mer eller mindre forsøker å isolere barnet fra faren. Og hun lykkes tydligvis.

Når hun så spør om det er riktig eller galt synes jeg at jeg har all rett til å si at det er galt.

En annen ting jeg synes er rart er at hun synes overasket over at far blir sint for at barnet og han ikke får kontakt. Kontakt som er avskåret både ved samværstrenering og mobiltelefon.

Det finnes riktignok enkeltrapporter som sier at mobiltelfon KAN være skadelig (men ikke bevist). Derimot synes det bevist gjennom uttallige rapporter at det å isolere barnet fra far eller annen person det er glad i gir langt større skadevirkninger på sikt.

Hadde ikke barnet blitt fratatt samværet hadde det forøvrig heller ikke hatt mobiltelefon. Kansje hun bør takke seg selv.

Far til 2

[Titti72]

Jeg ser ikke å få mobil som et argumet til å ha telefonisk kontakt. Far kan ringe på hjemmetelefonen så ofte han vil, slik hans samboer gjør. Tror ikke det er så ofte noen setter på høytaleren, som i ditt tilfelle, for å lytte til samtalen. Tex har flere ganger fortalt om den gode kontakten farens samboer har med gutten og at de ofte snakker sammen på telefonen. Så min konklusjon er at faren bare er vrang, og ikke selv "gidder/trasser" å ringe gutten på den. For hvis hans samboer kan, hvorfor i alle dager kan ikke faren det da?

Ønsker han å prate med gutten sin, så ringer han. Betyr det ikke så mye for han så lar han være.

Se på Far til 2, han viste at han ble avlyttet og at gjestene til mor hørte på samtalene. Sluttet han å ringe for det? Nei, fordi han oppriktig var intr. i å ha kontakt med barnet (a). At gutten ikke har sin egen mobil er ikke et argument for ikke å ha kontakt med han. Det er bare ondskapsfult og barnslig! Og det går utover gutten, ikke Tex.

[Gjest Litjmæ]

Til Far til 2. Dersom du diskuterer på et GENERELT grunnlag at mødre ikke bør ta fra fedre retten til å kommunisere med barnet sitt - så OK. Den er selvfølgelig grei. Men i dette tilfellet så er det jo åpenbart en grunn til at så skjer.

Jeg mener at man FÅR ingen rettigheter, man må gjøre seg fortjent til dem. Og man må vise i hvertfall et lite snev av samarbeidsvilje for å komme i nærheten av det.

Dette handler ikke om voksenkonflikt som du prøver å argumentere, men om en far som ikke tar ansvar og som oppfører seg direkte skadelig for BARNET. Jeg forstår at du selv har vært i en tilsvarende situasjon og at du selv har opplevd dette urettferdig, men du kan ikke utgå fra at alle andre situasjoner er like og prøve å "straffe" andre mødre ut fra hva du har opplevd.

[Gjest Far til 2]

Hvis bostedsforelder er oppriktig interesert i å ivareta guttens behov synes det rart at ikke HUN kontakter far eller samboer.

Hvis bostedsforelder er oppriktig interesert i å ivareta guttens behov for samvær synes det rart at hun fratar han disse rettighetene.

Hvis bostedsforelder er oppriktig interesert i å ivareta guttens behov for telefonkontakt kan hun se gjennom fingrene på om det ved bruk av mobiltelefon eller vanlig bordtelefon.

For en ukes tid siden hadde Brennpunkt (NRK) et program som het "Far på mors måte". I det programmet ble det også beskrevet hvordan enkelte bostedsforeldre fratar barn samværsmuligheter. Og jeg synes tittelen i programmet er symptomatisk for denne saken også.

I denne saken synes det som om far hele veien skal underkaste seg mors krav om når, hvor og hvordan. Barnet og far er fratatt enhver form for egne rettigheter. Til og med å prate i egen mobiltelefon.

Og mht Litjmæ sitt innlegg:

Det er mulig en ikke FÅR rettigheter, men må gjøre seg fortjent til dem. Hva er det som gjør at gutten ikke er fortjent til samvær med faren ?

Og hvorfor skal en av foreldrene kunne "dele ut" litt rett til samvær utifra egne premisser ? Bør ikke barnets premisser legges til grunn ?

Jeg forsøker slett ikke å straffe mødre slik du beskriver problemstillingen. Jeg forsøker å unngå at barnet blir straffet for den voksenkonflikten som pågår. Bostedsforelder sier jo selv i et av sine innlegg at hun nektet alt samvær pga en del klabb og babb. Det er en voksenkonflikt uansett hvordan du oppfatter den uttalesen.

Far til 2