Rett eller galt?

[Gjest *Fiona*]

Isteden har Tex valgt å demonstrere sin makt som bostedsforelder ved å provosere far enda mer.

Bekrefter enda en gang min følelse av at fedre skal ha noen spesiell rett til å være urimelige bare pga følelser involvert - retorikken her er lett å gjenomskue.

Jeg ville nektet min 7 åring å ha mobil fordi jeg synes det er latterlig at en 7 åring skal løpe rundt med en mobil telefon, dette har med modenhet å gjøre, ikk ehvem som gir ham den. At far viser så liten dømmekraft at han takler ting på denne måten indikerer vel også at han kanskje ikke er helt "på nett" ellers heller, i tillegg til de absurde episodene som er skildret her så synes jeg det er på sin plass å betvile hans evne til å takle helt vanlige situasjoner som ellers ikke burde anta slike proporsjoner i det hele tatt.

For øvrig enig med Litjmæ.

[Gjest Far til 2]

Om du leser mine innlegg en gang til vil du se at jeg foreslår flere løsninger som gjør at gutten slipper "å løpe rundt med en mobil telefon", slik du beskriver det.

Men da fikk jeg et svar om at det ikke var ønskelig med forslag til løsning. Kun svar på spørsmålet om jeg synes det var rett eller galt det som bostedsforelder hadde gjort.

Jeg gir meg likevel ikke

Beste alternativ:

La gutten og far få tilbake samværet de har hatt umiddelbart.

Nest beste alternativ:

La telefonen ligge et forhåndsbestem sted slik at barnet kan opprettholde kontakten med far.

Vi er altså uenig på sentrale punkter.

a) Du mener at far er urimlig som mener gutten skal få opprettholdt kontakten over mobiltelefon.

B) Jeg mener bostedsforelder er urimlig ved å nekte gutten samvær og kontakt over mobiltelefon pga en voksenkonflikt.

c) Du mener far viser så liten dømmekraft at han takler ting på denne måte og ikke er "på nett".

d) Jeg mener det er en overreaksjon å frata barnet samvær og telefonisk kontakt over mobiltelefon pga klabb og babb og voksenkonflikt.

Og jeg mener fortsatt bostedsforelder demonstrer og misbruker sin makt ved å håndtere saken slik den er gjort.

Far til 2

[Gjest *Fiona*]

Du mener, gitt at du har lest alt Tex har skrevet om hva både fars sambo mener og det faren har gjort mens gutten har vært der, at samvær skal opprettholdes for enhver pris, og Tex har ingenting med å prøve å holde oversikten her og kvalitetssikre samværet av hensyn til guttens sikkerhet? Nei, da har du rett - jeg synes barnets sikkerhet og velvære er viktigere enn prinsipper. Der er vi nok evig uenige ja.

[Gjest Far til 2]

Du mener' date=' gitt at du har lest alt Tex har skrevet om hva både fars sambo mener og det faren har gjort mens gutten har vært der, at samvær skal opprettholdes for enhver pris, og Tex har ingenting med å prøve å holde oversikten her og kvalitetssikre samværet av hensyn til guttens sikkerhet? Nei, da har du rett - jeg synes barnets sikkerhet og velvære er viktigere enn prinsipper. Der er vi nok evig uenige ja.[/quote']

Bostedsforelder sier i sitt hovedinnlegg, sitat:

"Min syvårige sønns far og jeg har lenge slitt med å få samarbeidet til å fungere. Etter mye klabb og babb bestemte jeg meg for å kutte alt samvær"

Bostedsforelder og samværsforelder har naturligvis begge et ansvar for å kvalitetssikre samværet. Jeg er imidlertid usikker på om det er riktig å ta en avgjørelse om samværstrenering på et så subjektivt grunnlag når "de i lengre tid har slitt med å få samarbeidet til å fungere". Kansje dette burde vært vurdert av utenforstående som ikke er direkte involvert i denne voksenkonflikten.

Når hun da likevel velger å frata sønnen samværsretten synes det som om det bør være mulig å opprettholde kontakten over telefon. Men, nei. Når far overleverte en mobiltelefon ble "denne fratatt gutten øyeblikkelig".

Jeg setter vel indirekte spørsmålstegn ved samarbeidsviljen til foreldrene for å ivareta guttens behov ettersom det synes viktigere å bevise sin makt fremfor å forsøke å imøtegå hverandre.

Faren har i dette tilfellet i det minste forsøkt å gjennomføre samværet ved å innkalle til mekling. Dette meklingsiniativet gikk imidlertid ikke bra. Sansynligvis fordi far ikke kunne akseptere forutsetningene for samværet slik jeg oppfatter innleggene.

Deretter forsøker far å opprettholde kontakten vha mobiltelefon. Heller ikke dette går bra fordi bostedsforelder fratar barnet telefonen.

Begge foreldrene må gi etter på noen av sine krav slik situasjonen fremstår om barnets behov skal bli fokusert igjen. Da nytter det ikke å trappe opp konflikten ved å frata barnet telefonen det har fått av faren.

Far til 2

[Gjest ii *Fiona*]

Du liker å gå i ring du eller?

[Gjest Far til 2]

Du liker å gå i ring du eller?

Nei.

Men jeg liker å stå for det jeg mener om jeg ikke blir overbevist om noe annet

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Bostedsforelder sier jo selv i et av sine innlegg at hun nektet alt samvær pga en del klabb og babb. Det er en voksenkonflikt uansett hvordan du oppfatter den uttalesen.

Far til 2

Strengt tatt er det vel ikke det. Den episoden hun referer til var jo en episode som slett ikke er bra for barnet OG hun vil ha en samværsavtale som regulerer samværet så det blir mer oversiktlig og forutsigbart for barnet. Man kan ikke bare ture frem og si at ALT samvær er bra for barnet uansett form. Barn har da også godt av å vite at de feks. får se far minst 1 gang i uken, og ikke må lure på når han får møte han neste gang.

Men, vi blir vel ikke enige Far til 2

[Gjest Anonymous]

Nei.

Men jeg liker å stå for det jeg mener om jeg ikke blir overbevist om noe annet

Far til 2

Ha, jeg tror faktisk ikke det går an å overbevise deg om noe annet jeg

[Gjest Pjusk]

Far til 2: Jeg tror du har helt rett når du sier at en del mødre stikker kjepper i hjulene for fars omgang med barna etter et brudd. Men ikke la det føre til at du tolker enhver samværsproblematikk på den måten.

La oss se på fakta her (fritt etter humkommelsen, kan huske feil):

* Far hadde (frivillig) ikke kontakt med gutten frem til han ble fire år. Han er nå syv.

* Når han har samvær etter dette har det vært preget av at han i liten grad har vært tilstede selv, men at hans samboer har hatt den daglige omsorgen for gutten.

* Han holder ikke avtaler han har gjort med gutten.

* Det har vært episoder som barnet har oppfattet som svært skremmende.

* Mor har svært god kontakt med fars samboer. Gutten har svært god kontakt med fars samboer. Samboer synes at far ikke oppfører seg skikkelig overfor sønnen.

* Mor ønsker at far og sønn skal ha mer kontakt, men da må først far ha et stabilt og trygt miljø å tilby. Far kan ringe sønnen så ofte han vil (jeg har ikke hørt det bli nevnt her at mor hører på tlf. høytaler).

Hvis dette hadde vært min sønn, hadde jeg også ønsket å få samværet inn i ordnete forhold. Om noen da velger å si at jeg trenerer samvær eller de voksnes konflikt er ødeleggende for barnet - vel, da hadde jeg blitt kraftig provosert.

[Gjest Litjmæ]

Det er flere som kommer med gode poenger av jentene her. Far til 2. Nok en gang. Du fremhever stadig vekk de samme tingene, og velger å ignorere fakta. Faren har ikke brydd seg og han har dessuten stått for overgrep på gutten. Dette er to fakta som fratar ham retten til å tro at han kan få noe som helst på sine premisser. Tex har jo prøvd det meste for å få til samarbeid, men han har ikke vært villig på noen som helst måte. Hvis du ikke klarer å se det så må du bare innse selv at du er "hjemmeblid" i denne saken.

[Gjest Marianna Panna]

For en ukes tid siden hadde Brennpunkt (NRK) et program som het "Far på mors måte". I det programmet ble det også beskrevet hvordan enkelte bostedsforeldre fratar barn samværsmuligheter. Og jeg synes tittelen i programmet er symptomatisk for denne saken også.

Far til 2

Dette programmet var vannvittig lite nyansert og kun sett fra 1 side. Du som er veldig opptatt av å se fars side i denne saken kan vel umulig ta dette programemt for god fisk? Her var det kun 1 side, fars og overhode ingenting om mors side. Du var vel like kritisk til dette programmet håper jeg som du er til opplysningene som kommer frem i denn saken?

[Gjest Embla s]

Hei Far til 2! Jeg har kuttet litt i innlegget ditt, for jeg vil kun diskutere denne telefonen.

Når hun da likevel velger å frata sønnen samværsretten synes det som om det bør være mulig å opprettholde kontakten over telefon. Men, nei. Når far overleverte en mobiltelefon ble "denne fratatt gutten øyeblikkelig".

Jeg setter vel indirekte spørsmålstegn ved samarbeidsviljen til foreldrene for å ivareta guttens behov ettersom det synes viktigere å bevise sin makt fremfor å forsøke å imøtegå hverandre.

Tex skriver at barnet NÅR SOM HELST kan ringe sin far. Hvorfor trenger han en mobil tlf til dette når han har fri tilgang til husets telefoner?

Hvorfor tolkes det at Tex "øyeblikkelig fratar gutten telefonen" som manglende samarbeidsvilje? JEg syns FAR utviser manglende samarbeidsvilje som gir en 7 år gammel sønn (hadde han vært 17 hadde det vært noe helt annet!!) en mobil uten å ha snakket med Tex om dette først. Han sto jo på trappa og snakket med Tex en halvtime før han ga denne mobilen. Men nevnte den ikke! For meg virker det som at far, ved å gi denne mobilen "i smug" og "sånn at du kan ringe far når du vil" indirekte sier til barnet at "siden mor er så vanskelig" eller "siden mor egentlig ikke lar deg få lov til å kontakte meg åpent kan du nå ringe meg i smug".

(Og jeg mener at mobil kan være skadelig for små barn. Det samme sier Tex at hun også mener. Hvis han gir guttungen en moped i 14 års gave - er det liksom greit og da - uten å ha diskutert det med mor først???!)

Deretter forsøker far å opprettholde kontakten vha mobiltelefon. Heller ikke dette går bra fordi bostedsforelder fratar barnet telefonen.

Vel - etter det Tex skriver trenger ikke denne gutten noen mobil for at far skal kunne opprettholde kontakt!! Far og gutten kan når som helst ringe hverandre, far kan gjerne få samvær bare det skjer i ordnede former. Tex og fars nye samboer har et utmerket forhold og en svært god kommunikasjon - ikke noe i veien for at hun kan slå nummeret og be om å få sønnen på telefonen fordi far vil snakke med ham - hvis det feks er slik at far ikke orker høre Tex' stemme i telefonen    

Begge foreldrene må gi etter på noen av sine krav slik situasjonen fremstår om barnets behov skal bli fokusert igjen. Da nytter det ikke å trappe opp konflikten ved å frata barnet telefonen det har fått av faren.

Far til 2

Å overkjøre den ene foreldren ved å dele ut mobiltelefoner "slik at vi kan ha kontakt" (selv om telefon er mer en tilgjengelig fra før) er i beste fall dumt, i værste fall utspekulert og slemt. Jeg syns det er bra at Tex ikke går på akkord med ting hun mener er skadelig for barnet sitt for å tekkes far. Selvfølgelig må man være smidig og gi og ta, men ting man mener er skadelig og lite bra firer man ikke på som ansvarlig forelder!!

(og på hvilken måte mener du far gir etter for sine krav? Det lille samværet denne gutten har fått ha med sin far er vel takket være at han har en fornuftig mor og en fornuftig stemor, slik jeg leser dette..

[Gjest *Fiona*]

Far til 2: Jeg tror du har helt rett når du sier at en del mødre stikker kjepper i hjulene for fars omgang med barna etter et brudd. Men ikke la det føre til at du tolker enhver samværsproblematikk på den måten.

[Gjest Far til 2]

Her var det mange som ønsker å ha et ord med i laget

Av naturlige årsaker setter jeg spørsmål ved en del som "tilfeldigvis" var uteglemt informasjon.

Jeg vil forsøke å lage et langt svar kort.

Først til "Pjusk":

* Det er mulig du har rett, men jeg finner i farta ingen informasjon om at gutten ikke har hatt samvær frem til han ble 4 år. Om han ikke har hatt det slik du sier er det enda en grunn til ikke å frata han mer samvær.

* Hva som er årsaken til evt manglende samvær før gutten fylte 4 år vet vi ingenting om.

* Det er heller ingenting som sier at det er fars samboer som har daglig omsorg for gutten. Derimot er det samboer og bostedsforelder som har telefonisk kontakt.

det står ingenting om at far ikke holder avtaler han har gjort med gutten. Derimot sier bostedsforelder at det er avtaler gjort dem imellom (nødvendigvis ikke direkte relatert til samværets omfang) som er brudt.

* Ja barnet sier det har opplevd skremmende episoder. Jeg er derimot litt skeptisk til hvordan bostedsforelder har håndtert denne saken ettersom hun ikke har fått vurdert barnet etter hendelsen som beskrives.

* Det er riktig at fars samboer beskriver fars oppførsel som feil ovenfor sønnen.

* "Som den gode forelder hun er" (hennes egen beskrivelse av seg selv) valgte hun å frata barnet BÅDE samvær og mobiltelefon. Jeg mener at barnet hadde fått minimale skader av å få snakke med faren sin med denne telefonen.

Så til "Litjmæ":

Jeg er uten tvil preget av egen erafring. Og tilstår det så gjerne.

Men hvis det er skjedd overgrep mot gutten synes jeg det bør gjøres mer ovenfor gutten enn å forhindre samvær (og telefonkontakt).

Til "Marianna Panna":

Programmet var ikke mer unyansert enn når andre grupper beskriver samværsforeldre som uegnede omsorgsforeldre eller når samværstrenering aksepteres og fremheves som en nødvendighet i reneste halleluja stemning. For ikke altfor lenge siden gikk en gruppe bostedsforeldre ut i Dagbladet og fremstilte fedre generelt som et unødvendig onde som burde holde seg borte fra barna sine. Når en slik gruppe aleneforeldre får gjennom sine ønsker er det kansje ikke rart barn ofte savner sine fedre. Det er kansje heller ikke så rart at mange fedre holder seg borte når også myndighetene støtter en slik ordning for barna.

I det aktuelle TV programmet hadde bostedsforeldrene full mulighet til å kommentere sakene, men valgte å avstå. Alternativet var å fremstille de 3 reelle sakene som "tenkte tilfeller". Hadde det skjedd ville de som motarbeider barn og samværsforeldres rettigheter til samvær kommet med påstander om eventyr, etc.

Det er altså en realitet at samværstrenering skjer i STOR skala. I Norge er det i dag over 60.000 (sekstitusen) barn savner samværsforeldre. Ihovedsak pga flytting/lange avstander.

Til Embla:

Så lenge foreldrene ikke har tillit til hverandre mener jeg det er forstålig at den som blir fratatt samværet gjør sitt ytterste for å opprettholde kontakten. I dette tilfellet vha en mobiltelefon. Foreldrene har i lengre tid slitt med samarbeidsproblemer, noe som bl.a. kan forårsake at den ene forelderen gir barnet en mobiltelefon slik at unødig kontakt mellom foreldrene kan unngåes. dette synes jeg er akseptabelt når vi hører hvilke konflikter som ligger til grunn.

Du sitter tydligvis med langt mer informasjon enn det som har fremkommet i diskusjonen. Bl.a. hvor lenge mor og far snakket sammen på trappa. Det er klart det er vanskelig å argumentere mot informasjon som ikke foreligger for andre enn for noen av debatantene.

Du avslutter med:

"(og på hvilken måte mener du far gir etter for sine krav? Det lille samværet denne gutten har fått ha med sin far er vel takket være at han har en fornuftig mor og en fornuftig stemor, slik jeg leser dette..

Mitt svar til dette er; Javel

men vi skal altså huske at barnet har blitt fratatt samværet i 3-5 månder uten at bostedsforelder har løftet en finger.

Far har kontaktet mekler. Far har kjøpt mobiltelefon.

Det kommer ikke frem noe informasjon om at noen foreldre har gitt etter for motpartens krav (utenom far som måtte gi etter for bostedsforelders krav om at han måtte be om mekling for å få igang samværet igjen, uten at det hjalp noe).

Far til 2

[Gjest Pjusk]

Far til 2:

Vel, hvis Tex er innom her kan jo hun kommentere mitt siste innlegg hvis hun vil mht. rett eller galt. Jeg kan jo ikke argumentere mot deg når vi tydligvis har så forskjellig oppfatning av hva som er OK oppførsel.

[Polly Ester]

* Det er mulig du har rett, men jeg finner i farta ingen informasjon om at gutten ikke har hatt samvær frem til han ble 4 år. Om han ikke har hatt det slik du sier er det enda en grunn til ikke å frata han mer samvær.

* Hva som er årsaken til evt manglende samvær før gutten fylte 4 år vet vi ingenting om.

* Det er heller ingenting som sier at det er fars samboer som har daglig omsorg for gutten. Derimot er det samboer og bostedsforelder som har telefonisk kontakt.

det står ingenting om at far ikke holder avtaler han har gjort med gutten.

Det sto på en av sidene at faren ikke ville ha kontakt i det hele tatt med gutten fra han var 1 til han var 4 år.

Faren har ofte prioritert jobben sin stod det også skrevet av Tex tidligere her - når han hadde gutten, slik at det var fars samboer som var sammen med gutten.

[Gjest GamlemorTex]

Når hun da likevel velger å frata sønnen samværsretten

Jeg har ikke fratatt min sønn samværsretten, jeg har derimot gjort min plikt som forelder, nemlig å beskytte han fra flere skremmende episoder ved å si til far at dersom han vil ha mer samvær må han begynne å oppføre seg på en måte det sømmer seg i samvær med barn, og at vi må ha en skikkelig samværsavtale

Faren har i dette tilfellet i det minste forsøkt å gjennomføre samværet ved å innkalle til mekling. Dette meklingsiniativet gikk imidlertid ikke bra. Sansynligvis fordi far ikke kunne akseptere forutsetningene for samværet slik jeg oppfatter innleggene.

En kan begynne å lure på om du i det hele tatt har vært til stede på et meklingsmøte. De eneste forutsetningene jeg har lagt for samvær er disse:* Far må holde de avtaler som lages

* Far må gå med på at det skal lages en fast og konkret samværsavtale, der alle detaljer om tid og overleveringssted skal være fastslått.

* Far må oppføre seg på en slik måte at barnets behov blir ivaretatt, i tråd med mine, min manns, meklerens og fars samboers syns på god oppførsel når en skal omgås barn.

* Far kan få så mye eller lite samvær han vil.

Syns du virkelig at disse kravene ville være vanskelig å imøtekomme?

[Gjest Anonymous]

?

Jeg ville nektet min 7 åring å ha mobil fordi jeg synes det er latterlig at en 7 åring skal løpe rundt med en mobil telefon, dette har med modenhet å gjøre, ikke hvem som gir ham den.

Ikke sant, det er jo det som er hele poenget.

[Gjest Marianne P]

Til "Marianna Panna":

Programmet var ikke mer unyansert enn når andre grupper beskriver samværsforeldre som uegnede omsorgsforeldre eller når samværstrenering aksepteres og fremheves som en nødvendighet i reneste halleluja stemning. For ikke altfor lenge siden gikk en gruppe bostedsforeldre ut i Dagbladet og fremstilte fedre generelt som et unødvendig onde som burde holde seg borte fra barna sine. Når en slik gruppe aleneforeldre får gjennom sine ønsker er det kansje ikke rart barn ofte savner sine fedre. Det er kansje heller ikke så rart at mange fedre holder seg borte når også myndighetene støtter en slik ordning for barna.

I det aktuelle TV programmet hadde bostedsforeldrene full mulighet til å kommentere sakene, men valgte å avstå. Alternativet var å fremstille de 3 reelle sakene som "tenkte tilfeller". Hadde det skjedd ville de som motarbeider barn og samværsforeldres rettigheter til samvær kommet med påstander om eventyr, etc.

Det er altså en realitet at samværstrenering skjer i STOR skala. I Norge er det i dag over 60.000 (sekstitusen) barn savner samværsforeldre. Ihovedsak pga flytting/lange avstander.

Far til 2

Far til 2:

Poenget er ikke om programmet var mer eller mindre unyansert enn andre programmer eller uttalelser fra andre grupper. Poenget er at programmet kan ikke tolkes som noe annet en kun fra fars side, og kan da umulig gi et riktig bilde. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er så veldig forskjellig enn det fremstilles, men så lenge man ikke hører fra mor (uavhengig om hun ønsker å uttale seg eller ikke) så har man ikke hele bildet. Du er veldig opptatt av å få alle opplysninger i denne saken her, og da vil jeg tro at du kan se poenget mitt ang. dette programmet. Forøvrig kjenner jeg de som har produsert programmet, og programmet var ment å være ensidig!

Det blir litt useriøst for meg når du er veldig opptatt av begge sider i denne saken (eller er det kanskje fars side??) men bruker et så ensidig program som eksempel. Debatten kunne vært så mye mer interessant om du debatterte med litt avstand fra din egen situasjon og faktisk hørte på motargumenter.

Jeg er enig med deg at man skal prøve så godt man kan å la voksenkonflikter være voksenkonflikter og sette barnets behov først. Men, jeg er ikke enig når man skaper unødvendige former for kommunikasjon som med denne mobiltelefonen (når mor faktisk sier at far kan ringe sønnen når som helst!). Og, jeg mener at noe så enkelt som en samværsavtale må man kunne forlange for å få samværet i ordnede former. Jeg er av den oppfatningen at dette også vil komme barnet til gode.

[Gjest GamlemorTex]

Og' date=' jeg mener at noe så enkelt som en samværsavtale må man kunne forlange for å få samværet i ordnede former. Jeg er av den oppfatningen at dette også vil komme barnet til gode.[/quote']

Det tenker jeg også, at hvis han virkelig vil ha samvær så vil han ha en samværskontrakt. Men neida, han skal ikke være barnevakt, skjønner du.......