Irriterende ting barnløse gjør

[AnonymBruker]

Barnløse som sier sånne ting som dette... wow..

Jeg hadde også dyr før da jeg var såkalt barnløs. Jeg elsket hunden min og kattene mine. Da de måtte avlives/døde så var det KJEMPEtrist. Men ikke verdengårunder-trist. Etter at jeg fikk barn så kjenner jeg at verden ville bokstavelig talt stoppet opp om datteren min hadde ja, Gud forby.

Anonymous poster hash: de8f0...e1c

Vet du, for meg så gikk verden under da jeg måtte la begge kattene mine slippe i løpet av en måned. Verden stoppet opp, jeg var i et vakum. Tydelig at du ikke har et matmorhjerte siden du ikke kan sette deg inn i den siden. Det å skulle ta en avgjørelse om å ende et liv er virkelig en tøff avgjørelse, jeg er glad vi ikke har aktiv dødshjelp i Norge når det kommer til mennesker.

Forøvrig viser forskning at de med dyr, og barn som vokser opp med dyr, blir mer empatiske. Om du er representativ for småbarnsforeldre lover det ikke godt for mange.

Anonymous poster hash: 043ac...6a9

[Gjest tsejG]

Jeg har ikke noe imot frivillig barnløse (eller barnfrie, som de så trendy kaller det) i virkeligheten, mens det som skrives fra den kanten her på KG nærmest får meg til å ønske å stappe en bæsj i kjeften på enkelte av de. De er sikkert helt OK folk i RL, mens de her på nett åpenbart går helt amok i kunsten å vrenge ut av seg irritasjonsmomenter helt hinsides alt et normalt menneske kan forestille seg. Og plusser hverandre i fleng, hauser hverandre opp og er såååå enige i alt gørret de presterer å lire av seg.

Av alt som har blitt skrevet de siste dagene i begge leirene skal de såvisst få den tvilsomme æren av å vinne overlegent, og det stiller de jo bare i et enda grellere skjær av lyset de allerede befinner seg i hele gjengen. Også antallet da.... - takk Gud for at dette er et nettsted, og tydeligvis et som tiltrekker seg denne kategorien mennesker som fluer på en dritt, men dog skremmende mtp. at tendensen jo faktisk går i retning av at stadig flere velger en barnfri tilværelse. La oss imidlertid håpe vi ser de verste eksemplene kun her i fremtida også, og ikke på gata, bussen, flyet, restauranten eller ellers i samfunnet, for det hadde jo faktisk vært et direkte sjansespill, kan man få inntrykk av.

Hvorfor blir noen så til de grader fulle av umenneskelighet, hysteri og hat, mot barn og foreldre av sin egen art? Jeg undres, og vemmes....

[AnonymBruker]

For å være skikkelig eplekjekk skal jeg kritisere barneløse som sier de er barnefrie. Jeg ser at barneløs kan ha en negativ klang men ordet barnefei har en minst like negativ klang. Det lyder med en gang "takk gud for at jeg er barnefei, stakkars dere som må slite med den enorme jobben det er å ta vare på de irriterende, masete, snørrete barna". Å være fri fra noe er det samme som å være fri fra noe negativt, vi frigjøres og er fri fra tyrannens makt, vi har fri fra jobb og skole og er sykdomsfrie. Så ordet barnefri legger med en gang en betydning i at man syntes at barn er noe negativt som man er heldig å være fri fra. Det burde gå ann å si at man ikke ønsker barn uten å legge en umiddelbar negativ betydning i det å ha barn.

Hilsen en mamma uten et mammahjerte, men som likevel vil kløyve ord. Anonymous poster hash: 19373...ab0

Det er nettopp derfor jeg sier jeg er barnfri - det er noe positivt Jeg har valgt det selv og har et livsinnhold jeg ønsker, i stedet for en tvangstrøye tredt over hodet. Det er et enormt ansvar og slit med barn, det er naivt å påstå noe annet. Ikke alle ser gleden i det, og det burde være mulig å akseptere.

Anonymous poster hash: 4b0db...8b4

[Sylvari]

.

Endret 23. august 2017 av Sylvari

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe imot frivillig barnløse (eller barnfrie, som de så trendy kaller det) i virkeligheten, mens det som skrives fra den kanten her på KG nærmest får meg til å ønske å stappe en bæsj i kjeften på enkelte av de. De er sikkert helt OK folk i RL, mens de her på nett åpenbart går helt amok i kunsten å vrenge ut av seg irritasjonsmomenter helt hinsides alt et normalt menneske kan forestille seg. Og plusser hverandre i fleng, hauser hverandre opp og er såååå enige i alt gørret de presterer å lire av seg.

Av alt som har blitt skrevet de siste dagene i begge leirene skal de såvisst få den tvilsomme æren av å vinne overlegent, og det stiller de jo bare i et enda grellere skjær av lyset de allerede befinner seg i hele gjengen. Også antallet da.... - takk Gud for at dette er et nettsted, og tydeligvis et som tiltrekker seg denne kategorien mennesker som fluer på en dritt, men dog skremmende mtp. at tendensen jo faktisk går i retning av at stadig flere velger en barnfri tilværelse. La oss imidlertid håpe vi ser de verste eksemplene kun her i fremtida også, og ikke på gata, bussen, flyet, restauranten eller ellers i samfunnet, for det hadde jo faktisk vært et direkte sjansespill, kan man få inntrykk av.

Hvorfor blir noen så til de grader fulle av umenneskelighet, hysteri og hat, mot barn og foreldre av sin egen art? Jeg undres, og vemmes....

Altså, den siste tidens debatter har jo virkelig vist at du har en torn i siden til de barnfrie;)

Anonymous poster hash: 043ac...6a9

[Gjest tsejG]

Heldigvis så stopper ikke verden opp kun fordi barnet dør, livet går videre, for deg og for alle andre.

Hvorfor det? Det er jo logisk, hunden er hun kjent med, har ett bånd med, ett fremmed barn har hun ingen bånd med og derfor verdsetter livet over det hun kjenner mer enn en fremmeds. Det er ikke noe banebrytende eller noe nytt.

Som du selv har påpekt flere ganger, se å pell deg over i din egen tråd. Umenneskelige egenskaper og mangel på medmenneskelighet hører til der, ikke her!

[AnonymBruker]

Når folk sier sånt tenker jeg umiddelbart at de er litt tilbakestående.

Anonymous poster hash: b412a...0c6

Hvorfor det? Folk er forskjellige. Folk redder det kjæreste de har, folk uten barn - men med kjæledyr, velger selvsagt dyrene sine. At noen mener det, bryr ikke meg, men jeg vet med meg selv at jeg hadde reddet det kjæreste jeg har også. Det er barnet mitt, ikke et fremmed barn eller dyr.

Anonymous poster hash: 293d8...059

[Gjest tsejG]

Altså, den siste tidens debatter har jo virkelig vist at du har en torn i siden til de barnfrie;)

Anonymous poster hash: 043ac...6a9

Jaså, kom med eksempler på det takk!

[AnonymBruker]

Som du selv har påpekt flere ganger, se å pell deg over i din egen tråd. Umenneskelige egenskaper og mangel på medmenneskelighet hører til der, ikke her!

Å se så sur han blir.

Anonymous poster hash: 71395...dfc

[Gjest tsejG]

Å se så sur han blir.

Anonymous poster hash: 71395...dfc

Å nei du, en feig AB`er har jeg enda til gode å la meg bli sur av, så prøv igjen lille vennen

[AnonymBruker]

Å nei du, en feig AB`er har jeg enda til gode å la meg bli sur av, så prøv igjen lille vennen

Nå var svaret jeg siterte deg på svar til en med nick da dummen

Anonymous poster hash: 71395...dfc

[AnonymBruker]

Nå sier forskning at det å miste barn (nr 1) partner (nr 2) og skilsmisse (nr 3) er det værte vi mennesker går gjennom av normale livshendelser (altså ikke krig, voldtekst osv. men av det som er en normal del av livet) Det å miste et kjæledyr får ikke på langt langt langt nær like alvårlige konsekvenser i en persons liv som det å miste et barn. Å miste et barn ruinerer hele livet å miste et dyr gir en periode insorg, tung sorg kanskje men det gjør oss ikke arbeidauføre for lenger perioder og gjør livet totalt 100% meningsløst som det å miste er barn er.

De som sidestiller dødsfall av dyr med mennesker kan umulig ha mistet en av sine aller næreste, for de vet tydeligvis ikke hva de snakker om. Jeg er oppvokst med hund, min hund, og gud det var hjerteskjærende når han ble påkjørt plutselig, dramatisk og grusomt. Men når jeg så hvordan mannen min sørga i mange år over å plutselig miste mammaen sin ganske ung er det et dirrekte hån å sammenligne det med når jeg mista min kjæreste hund. Så hvordan det er å miste et barn er helt utenkelig.

Hvorfor benektes det når 1000 med barn som også er humdeeigere (og gjerne var det fram til de fikk barn når de var 38) sier at det ikke kan sammenlignes? Hvorfor er det så viktig at barneløse må elske sine dyr sine sterkt som de med barn elsker sine barn? Vi er biologisk programmert til å knytte oss til barn og mennesker på en helt annen måte enn vi knytter oss til dyr. Jeg vet hvordan det er å elske en hund som var en livsledsager, som sov i semga di og trøsta når du var lei men jeg kan jo ikke sammenligne det med hvordan jeg kjenner for mannen min eller barmet mitt. Jeg hadde klart redda mannen min over hunden min, og barnet mitt før noen andre.

Kan dere hundeeiere virkelig si dere hadde redda hunden fremfor mann, kjæreste, venn, søster eller forelder? Hadde du dødd for hunden din?

Vi vet mange av oss hvor vondt det er å miste et dyr. Selv å ta med rotta mi med alvårlig kreft til avliving var grusomt. Men å sammenligne det med å miste et barn er et enormt stort hån.

Jeg møter foreldre som har mista barn, og barn som har mista foreldre i min jobb. Min jobb er i kommunen og alle med livsvansker, utfordringer, sorg etc kan ta kontakt. Og ikke en eneste gang har vi blitt kontaltet av noen som sier de ikke klarer å utføre livet sitt, jobben sin etc lenger etter en lng tid etter dødsfallet. Vi har ikke SLIKE sorgreaksjoner i etterkant av at dyr dør, og hadde man hatt det ville det være tegn på at noe i livet ikke var som det skjlle. Instinktene er annerledes slik er det bare.

Anonymous poster hash: 19373...ab0

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Folk er forskjellige. Folk redder det kjæreste de har, folk uten barn - men med kjæledyr, velger selvsagt dyrene sine. At noen mener det, bryr ikke meg, men jeg vet med meg selv at jeg hadde reddet det kjæreste jeg har også. Det er barnet mitt, ikke et fremmed barn eller dyr.

Anonymous poster hash: 293d8...059

Jeg tenker at folk som sier slike ting er litt enkle, fordi de åpenbart ikke har gode nok relasjoner til andre mennesker. Snakker ikke nødvendigvis om forholdet til eget barn, men om venner, familie.

Jeg har aldri sagt at jeg ikke tror de mener det.

Anonymous poster hash: b412a...0c6

[Gjest tsejG]

Nå var svaret jeg siterte deg på svar til en med nick da dummen

Anonymous poster hash: 71395...dfc

Funker dårlig her, i så fall måtte du tatt med sitatet til den andre også. Jeg svarer direkte på innleggene jeg mottar, dumogdummere

[AnonymBruker]

Funker dårlig her, i så fall måtte du tatt med sitatet til den andre også. Jeg svarer direkte på innleggene jeg mottar, dumogdummere

Du husker ikke eller klarer ikke å se hvem du svarte så surt og ble så sursinna på? Nei du er jo det stort sett på alle og reagerer som du har fått en tørr pinne i ræven når du diskuterer med folk uansett.

Anonymous poster hash: 71395...dfc

[AnonymBruker]

Du husker ikke eller klarer ikke å se hvem du svarte så surt og ble så sursinna på? Nei du er jo det stort sett på alle og reagerer som du har fått en tørr pinne i ræven når du diskuterer med folk uansett.Anonymous poster hash: 71395...dfc

Han har sikkert blitt holdt søvnløs av ungehyl hele natten. Matmorhjertet mitt blør <3

Anonymous poster hash: 4b0db...8b4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at folk som sier slike ting er litt enkle, fordi de åpenbart ikke har gode nok relasjoner til andre mennesker. Snakker ikke nødvendigvis om forholdet til eget barn, men om venner, familie.

Jeg har aldri sagt at jeg ikke tror de mener det.

Anonymous poster hash: b412a...0c6

Du kan ikke vite hvordan andre mennesker opplever sorg. Sorg er en personlig greie, uansett hvordan du vrir og vender på det. Jeg har ingen problemer med å forstå at folk tenker annerledes enn meg. Barnet mitt betyr mye for meg og mannen og resten av familien, men det er ikke dermed sagt at barnet betyr like mye for andre rundt meg. Det kreves ikke mye for å forstå at andre tenker annerledes, men det er jo ofte de som ikke klarer å forstå at vi ikke nødvendigvis prioriterer de samme tingene som er litt enkle mennesker Enkelte av disse burde heller ikke hatt barn

Anonymous poster hash: 293d8...059

[Gjest tsejG]

Du husker ikke eller klarer ikke å se hvem du svarte så surt og ble så sursinna på? Nei du er jo det stort sett på alle og reagerer som du har fått en tørr pinne i ræven når du diskuterer med folk uansett.

Anonymous poster hash: 71395...dfc

Hehe, skal vi se hvor lenge DU kan holde på før moderatorene kommer og sletter oss?

Dessuten lyser det bergensk av hele innlegget ditt, så jeg tror ikke jeg gidder å ta deg særlig seriøst

[AnonymBruker]

Han har sikkert blitt holdt søvnløs av ungehyl hele natten. Matmorhjertet mitt blør <3Anonymous poster hash: 4b0db...8b4

Må ha vært en lang natt men mitt matmorhjertet blør også

Anonymous poster hash: 71395...dfc

[AnonymBruker]

Min hund vil alltid være mere verdt for meg enn din unge. Du er sikkert ikke enig men følelser for noen er subjektive det må du nesten bare leve med.

Anonymous poster hash: 71395...dfc

Men grunnen til det er ikke at kjæledyr og barn er sidestilt. Jeg ville reddet ett barn fordi jeg selv vet hvordan det er å elske barnet sitt altså ville jeg aldri latt andre foreldre føle noe sånt om jeg kunne noe for det. Også vet jeg Hvordan det er å miste dyr jeg elsket, vondt.

Men jeg vil si med ganske stor sikkerhet at de fleste elsker barna sine høyere enn dyrene sine. Så om du heller vil redde din egen hund så kan jo ingen stoppe deg.. men hadde du hatt barn hadde du KANSKJE tenkt annerledes.

(Men at ditt dyr betyr mer for deg enn min unge er jo selvsagt så klart uansett hva sånn er det jo når man er personlig knyttet til noen. Er noe annet om du tenkte å la ett barn dø for å redde en hund)

Anonymous poster hash: de8f0...e1c