Jul hos svigers - kommer ikke til å gå i kirka

[AnonymBruker]

Spar deg! Jeg er gammel nok til å vite at det kan være taktisk smart å velge sine kamper.

Men jeg ønsker alle som ønsker å gjøre en slik ting til big deal lykke til!

Kamp? Hvorfor i alle dager ønsker du å gjøre dette til en kamp? Hva skulle hensikten med en slik tilnærming være?

Der er ikke snakk om å "gjøre det til" en stor sak, men å innse at det ER en stor sak for mange.

Om du selv har et overfladisk forhold til religion og religiøse seremonier, bør du likevel klare å akseptere ar det ikke er slik for alle.

Anonymous poster hash: 7b1e7...129

[Alice123]

TS kan velge hvordan hun vil se det. Vet om ganske mange andre ting som er værre å gjøre.

Er du seriøs nå? Nei, det et faktisk ikke bare å "velge hvordan man vil se det".

Og ja, jeg kan også komme på ganske mange andre ting som vil oppleves som værre. På samm måte som jeg sånn på rappen kan komme på ganske mange andre ting som er værre enn for eksempel et slag i trynet. Men det er ikke poenget. Poenget, som er til det kjedsommelige gjenntatt i denne tråden av meg selv og andre, er at en gudstjeneste i en kirke faktisk er et religiøst ritual i et gudehus. For noen er dette en koselig tradisjon, men for andre har det, på godt og vondt, en dypere betydning.

Noen har faktisk måtte ta et religiøst standpunkt og tatt avstand fra den religiøse kulturen i samfunnet og familien de er oppvokst i.

Tidligere i tråden nevnte jeg min egen svigerfamilie som er med i en kristen frikirke (voksendåp, tungetale, halleluja, FRIMODIGHET og det hele). Per i dag syntes min mann som i tenårene brøt ut, at det er ubehagelig å gå forbi OKS-misjonister og høre gla'salmer fra den gamle menigheten. Fordi det var smårøfe tider da han en gang i tenårene tok standpunkt å brøt ut (uten å bli fornektet av familien, det skal sies). Da er ikke en gudstjeneste en koselig ritual, og det er ikke bare å "velge hvordan han ser på det".

Du viser så grunnleggende mangel på forståelse i dette temaet og lukker øynene for samtlige argumenter, at jeg anser som vår diskusjon som avsluttet. Det er intet mer jeg kan si til deg, som ikke allerede er skrevet av meg eller andre i denne tråden.

Endret 14. oktober 2014 av Alice123

[AnonymBruker]

Åhh, driver folk og gnåler om dette enda?

Ja fordi det å gå i kirken skulle være avgjørende for om hun i det hele tatt ville feire jul med foreldrene.

Voksne mennesker kan respektere hverandres ulike religioner og livssyn. Og ettersom jeg anser TS og hennes svigerforeldre for å være voksne mennesker tror jeg på at julen til svigerforeldrene ikke blir ødelagt fordi en ike ønsker å gå i kirken.

Om hun blir tvunget til å gå i kirken fordi svigerforeldrene, som du, blir blodig fornærmet om hun ikke gjør det, hadde ikke jeg heller feiret jul hos dem.

Man har ulike livssyn og for noen er faktisk ikke et ønske å gå i kirken, verken resten av året eller under høytider. Og om det er så viktig for svigerforeldrene så klarer de å gå i kirken en time uten at hele familien er der. Jeg gjentar; man går ikke i kirken for andres del, man går der for sin egen del og sitt forhold til hva enn som finnes. Tviler sterkt på at gud hadde vært så blid om alle tvinger hverandre til å gå i kirken, hele poenget blir borte

Anonymous poster hash: 07309...cf2

[AnonymBruker]

Jeg går i kirken hvis jeg absolutt må. Og da regner jeg ikke en "koselig(?)" julegudstjeneste som en av de jeg "må" gå i.

For meg er det ytterst ukoselig å gå i kirken. Enten det er jul eller ikke.

Det er spooky og rart og ekkelt for meg som ateist. Jeg synes det er ekkelt med bønnene (til noe jeg ikke tror på) og ritualene (skal jeg reise meg nå? ser på de andre hva de gjør....)

TS, hvis dine svigers er ekte kristne, dvs. at de følger boka i hht. nestekjærlighet og sånt: da bør det ikke være noe problem for dem at du takker pent nei til å gå i kirken.

Anonymous poster hash: e8f7f...c8c

[fuksia]

Nei, men det kunne hende at det oppleves som skuffende for dem at den "inngiftede" ikke kan innrette seg som gjest.

Men for guds skyld, tvihold på prinsippene uansett hva det koster, bare en får det som en vil. I så fall burte hun holde seg hjemme i julen, så andre slipper.

Men det går jo ikke ut over svigerfamilien at ts ikke blir med i kirken? Jeg skjønner ikke hvordan det kan skuffe eller såre noen?

Om det var sånn at svigerfamilien måtte holde seg hjemme med henne, eller at hun lagde en stor sak ut av at det så hadde jeg skjønt det, men å si at man ikke ønsker å gå i kirken må da være greit? Om svigerforeldrene blir fornærmet av dette er det de som lager det til en større sak enn de egentlig er.

I min familie har vi pinnekjøtt på julaften. Svigersøsteren min liker ikke pinnekjøtt så derfor lager vi ribbe til henne. Det er ingen som blir lei seg eller skuffet av det, og det er jo faktisk noe som også går ut over mine foreldre i og med at de lager ekstra mat.

[Gjest Blubberella]

Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg slipper å feire jul sammen med folk som klamrer seg fanatisk til en sånn "alt eller ingenting"-holdning når de inviterer familie til julebesøk. Jeg synes det er langt mer storforlangende og egoistisk enn å takke nei til å bli med i kirken.

Det som er litt festlig er at svigerforeldrene til TS for alt vi vet ikke har noe som helst problem med at TS ikke blir med i kirka. Kanskje er dette et større problem for mange i diskusjonen her enn for svigerforeldrene til TS.

[Kontormus]

Men det går jo ikke ut over svigerfamilien at ts ikke blir med i kirken? Jeg skjønner ikke hvordan det kan skuffe eller såre noen?

Om det var sånn at svigerfamilien måtte holde seg hjemme med henne, eller at hun lagde en stor sak ut av at det så hadde jeg skjønt det, men å si at man ikke ønsker å gå i kirken må da være greit? Om svigerforeldrene blir fornærmet av dette er det de som lager det til en større sak enn de egentlig er.

I min familie har vi pinnekjøtt på julaften. Svigersøsteren min liker ikke pinnekjøtt så derfor lager vi ribbe til henne. Det er ingen som blir lei seg eller skuffet av det, og det er jo faktisk noe som også går ut over mine foreldre i og med at de lager ekstra mat.

Jeg forutsetter at svigerforeldrene er like bastante i sine meninger som hun selv er (dette er bare hypotetisk, for det er jo ikke sikkert at det er slik det er), eller bare er ubekvemme med å ha fremmede i huset uten at en selv er til stede.

Om min sønn ville ha med en potensiel samboer (som jeg ikke kjente noe særlig siden en så hverandre sjeldent) hadde jeg forventet en bedre forklaring enn at vedkommende er ateist og at jeg som vertinne var den som skulle "ofres" (dvs. den som fikk den "kjipe" behandlingen). Ikke bra for fremtidig sviger-forhold.

Jeg ville aldri ha funnet på noe slikt selv som gjest hos andre. Da heller ha holdt meg unna.Og ferdig med den saken!

[Kamikatze]

Men har saken i det hele tatt vært nevnt for svigerne?

[AnonymBruker]

Jeg går i kirken hvis jeg absolutt må. Og da regner jeg ikke en "koselig(?)" julegudstjeneste som en av de jeg "må" gå i.

For meg er det ytterst ukoselig å gå i kirken. Enten det er jul eller ikke.

Det er spooky og rart og ekkelt for meg som ateist. Jeg synes det er ekkelt med bønnene (til noe jeg ikke tror på) og ritualene (skal jeg reise meg nå? ser på de andre hva de gjør....)

TS, hvis dine svigers er ekte kristne, dvs. at de følger boka i hht. nestekjærlighet og sånt: da bør det ikke være noe problem for dem at du takker pent nei til å gå i kirken.

Anonymous poster hash: e8f7f...c8c

Sant! Et eksempel på et vanlig rituale i kirka er å lese fadervår sammen, i kor. Da skal alle reise seg og lese fadervåret høyt og tydelig, noe som føles helt feil for en som ikke er troende. Man kan jo ikke bli sittende i taushet, det tar seg dårlig ut. Så da står man der og mumler ordene mens man føler seg ille til mote. Jeg synes i hvert fall ikke det er koselig eller gir julestemning. Det gir meg bare en ekkel klump i magen og en følelse av å stå og lyve folk rett opp i øynene.

Så kommer den der obligatoriske "La oss be". Fullstendig stillhet mens de troende bøyer hodet i taus bønn, og de andre tenker på helt andre ting og føler seg som en enda verre hykler. Skal man late som om man ber eller skal man være ærlig å bare bli stående med rett nakke og åpne øyne mens man helt tydelig ikke har tenkt å be? Stirre tomt fremfor seg mens man tenker på julemiddagen og gavene?

For noen føles det sikkert greit å bare være til stede i kirka som en uhøytidelig fripassasjer, mens for andre føles det alt annet enn greit. Det burde være mye enklere og mer naturlig å respektere enn ugjestmilde innstillinger av typen "enten får du bli med i kirka eller så kan du bare bli hjemme!" Snakker om å feire jul med klump i magen og vonde følelser.

Anonymous poster hash: 28d34...1c8

[AnonymBruker]

Om min sønn ville ha med en potensiel samboer (som jeg ikke kjente noe særlig siden en så hverandre sjeldent) hadde jeg forventet en bedre forklaring enn at vedkommende er ateist og at jeg som vertinne var den som skulle "ofres" (dvs. den som fikk den "kjipe" behandlingen). Ikke bra for fremtidig sviger-forhold.

Sorry to say men du høres ikke ut som en særlig åpensinnet og hyggelig svigermor.

Anonymous poster hash: 28d34...1c8

[Gjest Ciegus]

Skjerp deg! Presses på religiøs overbevisning?! Vi snakker om julegudstjeneste, en tradisjon for mange i julen for å komme i stemning. Kall nå spade for en spade!

Og hva får deg til å tro at hun er så ønsket? Hvis jeg oppfatter rett så blir hun med samboer fordi han ser foreldrene sjeldent. Man viser litt respekt hvis hun ønsker et godt forhold til dem i fremtiden.

Skal en ikke gå i begravelser heller fordi de foregår i kirken?

Du kan male den spaden i så mange farger du bare vil, det er fortsatt en spade. Og julegudstjeneste ER forkynning av religion. Det er du som nekter å ta spaden for det den er - en spade, og i stedet vil forkle den som kun tradisjon.

[AnonymBruker]

Jeg forutsetter at svigerforeldrene er like bastante i sine meninger som hun selv er (dette er bare hypotetisk, for det er jo ikke sikkert at det er slik det er), eller bare er ubekvemme med å ha fremmede i huset uten at en selv er til stede.

Om min sønn ville ha med en potensiel samboer (som jeg ikke kjente noe særlig siden en så hverandre sjeldent) hadde jeg forventet en bedre forklaring enn at vedkommende er ateist og at jeg som vertinne var den som skulle "ofres" (dvs. den som fikk den "kjipe" behandlingen). Ikke bra for fremtidig sviger-forhold.

Jeg ville aldri ha funnet på noe slikt selv som gjest hos andre. Da heller ha holdt meg unna.Og ferdig med den saken!

Du som vertinne? I kirka?

Hvordan rammer det en vertinne at noen ikke går i kirka? Det er jo ingen vertinne i kirka. Det må i såfall være Gud selv. Og h*n får vel selv avgjøre om det er kjipt/ikke kjipt.

Anonymous poster hash: e8f7f...c8c

[Gjest Ciegus]

Jeg forutsetter at svigerforeldrene er like bastante i sine meninger som hun selv er (dette er bare hypotetisk, for det er jo ikke sikkert at det er slik det er), eller bare er ubekvemme med å ha fremmede i huset uten at en selv er til stede.

Om min sønn ville ha med en potensiel samboer (som jeg ikke kjente noe særlig siden en så hverandre sjeldent) hadde jeg forventet en bedre forklaring enn at vedkommende er ateist og at jeg som vertinne var den som skulle "ofres" (dvs. den som fikk den "kjipe" behandlingen). Ikke bra for fremtidig sviger-forhold.

Jeg ville aldri ha funnet på noe slikt selv som gjest hos andre. Da heller ha holdt meg unna.Og ferdig med den saken!

Nei altså, hvis det å være ateist ikke er god nok grunn til å ikke ville delta på GUDStjeneste, så vet ikke jeg. :klor: Du høres hvertfall ut som en vanskelig svigermor, fullstendig uten respekt for andres livssyn. Vanskelig å ha et godt forhold til sånne uansett om man blir med i kirka eller ei.

Selv har jeg stor respekt for kirka (pga min oppvekst). Ingen gikk i kirka av kun tradisjon (man måtte hvertfall ikke innrømme det), men fordi det var det riktige å gjøre når man trodde på Gud. Derfor holder jeg meg langt unna når jeg kan, for jeg respekterer kirka så mye at jeg ikke vil sitte der og være en hykler. Kirka er for de troende.

Jeg har større respekt for kirka, enn for en respektløs svigermor.

[Ulveedderkopp]

Hei, jeg skal feire jul med svigers og vi blir ca 10 stk. Alle utenom jeg og kjæresten skal gå i kirka (kjæresten har gått noen år for å slippe unna mas).

De er praktiserende kristne. Jeg gruer meg til å fortelle svigers det. Syns dere det er frekt å ikke gå?

Nei, jeg syntes ikke det er frekt. Er overrasket over at så mange i denne tråden mener at det ER frekt. Hadde de feiret jul hos meg, så hadde ikke jeg reagert på at de ville gå i kirken en liten periode. Det er masse annet en kan gjøre imens.

Jeg har ingen gode assosiasjoner med kirka, bare negative. Kirken gir meg absolutt ikke julestemning, og er noe av det mest ukoselige og mest "ujulete" jeg kan tenke meg.

Når vi feirer jul, feirer vi familien.

[NumberSix]

"Neei, jeg vil ikke gå i kirka, det er ekkelt, kristne er ekle, de vil påtvinge meg sin tro, jeg orker ikke overtroiske mennesker, religion er teit, buhuuu." For noen holdninger. Herrejesus (pun intended), det er ikke som om du blir smittet av en alvorlig sykdom om du går inn i en kirke. Eller et annet gudshus for den saks skyld.

Har vært i både kirker, moskeer og synagoger, og jeg er fremdeles ateist.

Er man så svak i sin tro (eller ikke-tro) at man tror man blir smittet av andres tro ved å oppholde seg i nærheten, ja da har man kanskje større problemer enn å måtte sitte 40 minutter i en julepyntet steinbygning.

[Gjest]

Jeg forutsetter at svigerforeldrene er like bastante i sine meninger som hun selv er (dette er bare hypotetisk, for det er jo ikke sikkert at det er slik det er), eller bare er ubekvemme med å ha fremmede i huset uten at en selv er til stede.

Om min sønn ville ha med en potensiel samboer (som jeg ikke kjente noe særlig siden en så hverandre sjeldent) hadde jeg forventet en bedre forklaring enn at vedkommende er ateist og at jeg som vertinne var den som skulle "ofres" (dvs. den som fikk den "kjipe" behandlingen). Ikke bra for fremtidig sviger-forhold.

Jeg ville aldri ha funnet på noe slikt selv som gjest hos andre. Da heller ha holdt meg unna.Og ferdig med den saken!

Du snakker om å velge dine kamper, men sier at du ville satt deg på bakbena om din svigerdatter ikke ville gått i kirka.

Ville dette virkelig vært en sak du ville valgt å distansere deg fra din egen sønn og hans kjæreste for? Det er nettopp det du risikerer. Dersom svigerdatter er ukomfortabel med din mangel på respekt. så blir det ofte til at de begge kommer sjeldnere på besøk.

Dersom du syns det er bedre at sønnen og datteren holder seg hjemme i stedet for å komme på besøk fordi de ikke vil i kirken... Du vet at et menneskeliv kan ta slutt når som helst? For alt du vet kan den julaften bli den siste dagen du ser din sønn i livet. Å furte over dette syns jeg er helt hinsides. Spesielt i julen som lissom skal være familietid

Dersom svigerdatteren din skulle nå tilfeldigvis være en som hadde et vanskelig brudd med familie pga religiøst press, er denne vanskelige situasjonen virkelig noe du forventer at folk skal buse ut med til folk de ikke kjenner? For de aller fleste er det stort ubehag og både fortelle og være den som mottar særdeles privat informasjon når det gjelder folk de ikke kjenner.

Endret 15. oktober 2014 av ord deling

[Viktualia]

"Neei, jeg vil ikke gå i kirka, det er ekkelt, kristne er ekle, de vil påtvinge meg sin tro, jeg orker ikke overtroiske mennesker, religion er teit, buhuuu." For noen holdninger. Herrejesus (pun intended), det er ikke som om du blir smittet av en alvorlig sykdom om du går inn i en kirke. Eller et annet gudshus for den saks skyld.

Har vært i både kirker, moskeer og synagoger, og jeg er fremdeles ateist.

Er man så svak i sin tro (eller ikke-tro) at man tror man blir smittet av andres tro ved å oppholde seg i nærheten, ja da har man kanskje større problemer enn å måtte sitte 40 minutter i en julepyntet steinbygning.

Jeg ser du har lest tråden nøye.

Det er ikke det at man er redd for å bli kristen, det er vel heller at man enten ikke ønsker å late som, føler ubehag, ikke vil ha noe med kirken å gjøre, ikke ser vitsen eller lignende. Forskjellige folk, forskjellige grunner. Men ærlig talt; man trenger ingen grunner for å ikke bli med i kirken.

Og husk; på seg selv kjenner man INGEN andre.

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig det er mange rare argumenter fra begge sider. På den ene siden er det veldig merkelig at det er bedre å ikke komme til hele feiringen enn å komme, men å ikke dra i kirken. Det blir ekstremt rart for meg. Det er jo mange aktiviteter under en julefeiring ikke man ikke gjør sammen. Pusser dere tennene sammen? Tilbereder ALLE måltidene sammen? Sover dere sammen? Sitter dere å leser en bok på nøyaktig samme tidspunkt? Drikker alle kaffe, eller er det greit at noen foretrekker jule-te?

På en annen side er det ingen direkte forbindelse mellom hvem du er og hva du tror på og det å bli med familien i kirken. Du kan f.eks. bli med på kino dagen etter selv om du ikke liker f.eks. romantisk komedie, eller misliker den ene skuespilleren. Du er jo ikke "merket" som en rom-kom-jente som er forelsket i Hugh Grant bare fordi du ble med svigermor på kino. Du trenger ikke nødvendigvis være en som kler deg i sort med masse metallnagler bare fordi du er må en heavy metal-konsert heller. Du er jo ikke en annen versjon av deg selv etter at gudstjenesten er over.

Når alt kommer til alt mener jeg bestemt at å utøve religion under tvang eller å gi religion et innhold som er veldig tvingende og formanende er feil. Tvang og religion for meg hører ikke sammen (selv om det historisk sett går hånd i hånd). Men så er det julen da, basert på tanken om å komme sammen og ha tid til hverandre, ta litt vare på hverandre og gjøre noe for andre enn seg selv.

Jeg synes det er mye steile meninger som kommer frem, og flere som indikerer at det er kun "den andre siden" som må være tolerant og forståelsesfull. Spørsmålet om religion eller ateisme må settes litt til siden. Heller bør TS, TS' svigerfamilie og andre i samme situasjon fokusere på hva som er viktigst. Å ofre litt av seg selv for å gjøre noen annen glad, eller om egne behov er viktigere enn små bidrag til andres glede. Til syvende og sist er julen en høytid som er veldig viktig for de aller fleste – gudstjenese eller ei. Da koker det ned til hvem som synes raushet og forståelse er en viktig del av julen.

Anonymous poster hash: cdfc0...448

[NumberSix]

Jeg ser du har lest tråden nøye.

Det er ikke det at man er redd for å bli kristen, det er vel heller at man enten ikke ønsker å late som, føler ubehag, ikke vil ha noe med kirken å gjøre, ikke ser vitsen eller lignende. Forskjellige folk, forskjellige grunner. Men ærlig talt; man trenger ingen grunner for å ikke bli med i kirken.

Og husk; på seg selv kjenner man INGEN andre.

Jeg har lest hele tråden Og det jeg har nevnt er eksempler på hva folk har skrevet. Man trenger ikke late som, man trenger ikke føle ubehag. Man kan sitte der og tenke på egne ting. Det er fint med prinsipper, men det å gå i kirka for å holde svigers fornøyd kan være en fin gest når man er gjest i deres hus. Man trenger ikke å ta prinsippkampen der.

[Dolce]

Nei altså, hvis det å være ateist ikke er god nok grunn til å ikke ville delta på GUDStjeneste, så vet ikke jeg. :klor: Du høres hvertfall ut som en vanskelig svigermor, fullstendig uten respekt for andres livssyn. Vanskelig å ha et godt forhold til sånne uansett om man blir med i kirka eller ei.

Selv har jeg stor respekt for kirka (pga min oppvekst). Ingen gikk i kirka av kun tradisjon (man måtte hvertfall ikke innrømme det), men fordi det var det riktige å gjøre når man trodde på Gud. Derfor holder jeg meg langt unna når jeg kan, for jeg respekterer kirka så mye at jeg ikke vil sitte der og være en hykler. Kirka er for de troende.

Jeg har større respekt for kirka, enn for en respektløs svigermor.

Har plusset deg, men her er et ekstra pluss + en

Jeg synes det er atskillig mer respektløst overfor Kirken og de kristne å gå til en gudstjeneste og "late som", enn å holde seg unna.