Hjelpes... Det kommer til å bli litt av et rotehus...!

[AnonymBruker]

Ja der har dere dessverre igjen for å ha skjemt gutten fullstendig bort. Når han aldri har trengt å løfte en finger og likevel loves både odelsrett og får rene klær sammenbrettet inn i skapet så er det jo ikke rart at han nå setter seg på bakbeina. Håper dere klarer å få skikk på ham men det skal vel godt gjøres når levestilen hans har vært akseptert i 19 år, og han har tidenes heiagjeng i nabohuset (besteforeldrene).

Anonymous poster hash: 9f402...58b

[Sissan1]

Hm. Må følge tråden videre, selv om den får meg til å rive meg i håret...

Jeg blir sett som superstreng fordi jeg krever at 6-åringen rydder sine egne klær inn i skapet, rydder etter seg etter mat, legger møkkete klær på vask osv. For meg er det en selvfølge, og hun klager ikke, men andre foreldre mener hun er for liten. Og ja - selvsagt hjelper jeg til med mye for henne enda (flytter ting i oppvaskmaskinen før vi setter den på osv), men det vet ikke HUN, så hun lærer seg å gjøre sitt.

Selv er jeg oppvokst med å handle, vaske hus og ta oppvask på omgang fra jeg var 12 år gammel, og tenker at vi skal gjøre det slik her også (har foreløpig vaskehjelp).

Eldstemann på 10 har nå på egenhånd funnet ut at hun kan ta ansvar for oppvaskmaskinen - og foreslo at hun skulle få penger for det... Vi ble fort enige om at det var kjekkere for henne å fortsatt få det hun trenger og har lyst på etterhvert, hun skjønte at det ble mange oppvasktømminger for å få råd til en kinotur

Jeg syns du er strålende TS. Det å ta ansvar for seg selv - som du gjør nå - må jo begynne et sted, og det at du ikke har gjort det før er ingen grunn for å ikke gjøre det nå. Og jeg ØNSKER meg en sånn hytte som du har!!!!

[Gjest chiki]

Hm. Må følge tråden videre, selv om den får meg til å rive meg i håret...

Jeg blir sett som superstreng fordi jeg krever at 6-åringen rydder sine egne klær inn i skapet, rydder etter seg etter mat, legger møkkete klær på vask osv. For meg er det en selvfølge, og hun klager ikke, men andre foreldre mener hun er for liten. Og ja - selvsagt hjelper jeg til med mye for henne enda (flytter ting i oppvaskmaskinen før vi setter den på osv), men det vet ikke HUN, så hun lærer seg å gjøre sitt.

Selv er jeg oppvokst med å handle, vaske hus og ta oppvask på omgang fra jeg var 12 år gammel, og tenker at vi skal gjøre det slik her også (har foreløpig vaskehjelp).

Eldstemann på 10 har nå på egenhånd funnet ut at hun kan ta ansvar for oppvaskmaskinen - og foreslo at hun skulle få penger for det... Vi ble fort enige om at det var kjekkere for henne å fortsatt få det hun trenger og har lyst på etterhvert, hun skjønte at det ble mange oppvasktømminger for å få råd til en kinotur

Jeg syns du er strålende TS. Det å ta ansvar for seg selv - som du gjør nå - må jo begynne et sted, og det at du ikke har gjort det før er ingen grunn for å ikke gjøre det nå. Og jeg ØNSKER meg en sånn hytte som du har!!!!

Da er vi super super strenge. Her må jenta vår på 3,5 år ta av fatet og glasset sitt etter vi har spist, og hun tar oftr iniativ til å ta av etter oss voksne også. Hun setter alt på kjøkkenbenken. Hun hjelper også til å tømme oppvaskmaskinen, hun tar det hun rekker til å sette på plass, mens vi tar det som skal i øverste skapene.

Hun legger også klærne som er skittne i skittentøyet, hun er så vandt med det nå st hun gjør det som regel av seg selv.

Sko setter hun på skobrettet sitt og jakker henger hun på knaggene sine, hun har knagger i barnehøyde:)

Lekerommet sitt må hun også rydde, men eer hjelper vi ofte til.

[Momseguri]

Hm. Må følge tråden videre, selv om den får meg til å rive meg i håret...

Jeg blir sett som superstreng fordi jeg krever at 6-åringen rydder sine egne klær inn i skapet, rydder etter seg etter mat, legger møkkete klær på vask osv. For meg er det en selvfølge, og hun klager ikke, men andre foreldre mener hun er for liten. Og ja - selvsagt hjelper jeg til med mye for henne enda (flytter ting i oppvaskmaskinen før vi setter den på osv), men det vet ikke HUN, så hun lærer seg å gjøre sitt.

¨¨¨¨

Da er vi super super strenge. Her må jenta vår på 3,5 år ta av fatet og glasset sitt etter vi har spist, og hun tar oftr iniativ til å ta av etter oss voksne også. Hun setter alt på kjøkkenbenken. Hun hjelper også til å tømme oppvaskmaskinen, hun tar det hun rekker til å sette på plass, mens vi tar det som skal i øverste skapene.

Hun legger også klærne som er skittne i skittentøyet, hun er så vandt med det nå st hun gjør det som regel av seg selv.

Sko setter hun på skobrettet sitt og jakker henger hun på knaggene sine, hun har knagger i barnehøyde:)

Lekerommet sitt må hun også rydde, men eer hjelper vi ofte til.

Dette er jo også sånne ting som unger gjør i barnehagen (ikke inn og ut av oppvaskmaskin, men de rydder av bordet etter de har spist). 6 år er ihvertfall ikke for gammelt! Tror nok dere kommer til å få det lettere enn TS i fremtiden

Jeg trodde at alle foreldre videreførte dette hjemme jeg, vi terper jo så mye på det i barnehagen at det bør komme rimelig greit?

[Sissan1]

Dette er jo også sånne ting som unger gjør i barnehagen (ikke inn og ut av oppvaskmaskin, men de rydder av bordet etter de har spist). 6 år er ihvertfall ikke for gammelt! Tror nok dere kommer til å få det lettere enn TS i fremtiden

Jeg trodde at alle foreldre videreførte dette hjemme jeg, vi terper jo så mye på det i barnehagen at det bør komme rimelig greit?

Tror nok mange foreldre går i "raskere å gjøre det selv enn å lære ungene å gjøre det/mase på dem for å gjøre det". Jeg føler meg som en masekjerring i blant. Barnehage-alderen er ikke noe problem, da har begge mine unger syntes det har vært superstas å hjelpe til.

Utfordringen kommer når det ikke lenger er læring for dem (fordi de kan det), og det blir kjedelig å gjøre det.

Da blir ting utsatt, og maset er i gang, samtidig som det OFTE føles som en kamp om hvem som holder lengst. Det som TS gjør har vi praktisert for eldstemann en god stund, hun får f.eks. ikke vasket klær som ligger på gulvet på rommet, hun får ikke letehjelp når noe er rotet bort (dvs. vi hjelper henne å TENKE hvor det kan være - men vi flyr ikke rundt), og jeg nekter å starte middagslaging hvis hun har etterlatt kjøkkenbenken søplete etter sine mellommåltid.

På reaksjonen fra andre barn som er på besøk (og de kommer heldigvis tilbake da) på å måtte rydde av egen tallerken etter middagen for eksempel, antyder at dette ikke er vanlig. Og jeg har fått MANGE kommentarer i forhold til jobbene minstemor har.

Det er ikke det at vi er så "flinke foreldre" eller at vi oppdrar ungene så riktig eller noe som er motivasjonen for våre valg. Det er bare rett og slett ingen av oss foreldre som gidder å være rydde/vaskehjelper for ungene på ting de kan gjøre selv.

[AnonymBruker]

Vi har også opplevd å ha besøk kan forstyrre vår oppdragelse rundt dette. Om jeg ber barnet, som går i barnehagen og som er i fasen at det er moro å protestere på det vi ber barnet om å gjøre, å sette fra seg tallerken/kopp på kjøkkenbenken, men barnet protesterer, så har jeg stadig fått denne kommentaren fra mine egne foreldre eller svigerforeldre:

-Ikke tenk på det, jeg rydder bordet.

Eller som sist, da vi hadde besøk. Vi hadde hatt frem tegnesaker, modelleire og maleutstyr, så var det på tide med barne-TV. Men barnet fikk ikke TVen skrudd på før hun hadde hjulpet oss å rydde opp etter oss. Det ble protester, og da brøt besøket ut med setningen:

-Herregud, AB, det er jo bare et barn! La nå hun få se på TV, tingene forsvinner ikke...

Før jeg rakk å svare, så skrur besøket på TV.

Når vi er alene så er ovennevnte situasjoner helt lik, men protestene varer ikke lenge før barnet rydder etter seg. Det har aldri blitt diskusjoner utover den første protesten og diskusjonen, som kommer bare når barnet er trett eller sulten.

Lurer på hvor mange runder med samtaler vi må ha med barnets besteforeldre, før de respekterer oss.

Anonymous poster hash: 4226e...c82

[AnonymBruker]

Ikke mor og far i hvertfall!!! Blir ikke aktuellt!

Og når det gjelder farmor så skal mannen i huset ha en prat med de i kveld ang hvorfor ting har blitt som de har og at vi og de ikke lenger skal fortsette å ødelegge barna på denne måten.

Vi vet jo at de mener det godt. Men det blir jo så veldig galt alt sammen.

Anonymous poster hash: 51855...66a

Men har mannen din hatt en skikkelig mann til mann samtale med sønnen? Jeg tenker at han burde tatt en skikkelig prat med han og presisert at fra nå av blir det helt andre boller.

Anonymous poster hash: 38eeb...f96

[AnonymBruker]

Men har mannen din hatt en skikkelig mann til mann samtale med sønnen? Jeg tenker at han burde tatt en skikkelig prat med han og presisert at fra nå av blir det helt andre boller. Anonymous poster hash: 38eeb...f96

Både ja og nei...

Han forsøkte, men det endte som vanlig med at han stormet ut av huset. Denne gangen var han så sint at han i tillegg til å smelle døra igjen så hele huset bokstavelig talt ristet, så klarte han å sparke til en stor lykt ute på trappa så denne knuste i tusen biter og det ble glass utover alt. Veldig flott med tanke på hunder, katter og bare sommerføtter .

Han har nå fått beskjed om at han må finne seg en hybel eller lignende.

Anonymous poster hash: 51855...66a

[netpuppy]

Både ja og nei...

Han forsøkte, men det endte som vanlig med at han stormet ut av huset. Denne gangen var han så sint at han i tillegg til å smelle døra igjen så hele huset bokstavelig talt ristet, så klarte han å sparke til en stor lykt ute på trappa så denne knuste i tusen biter og det ble glass utover alt. Veldig flott med tanke på hunder, katter og bare sommerføtter .

Han har nå fått beskjed om at han må finne seg en hybel eller lignende.

Anonymous poster hash: 51855...66a

Jepp. Han trenger litt tough love og lære seg å klare seg på egenhånd tror jeg. Det hjelper på de fleste

[AnonymBruker]

Jeg hadde i samarbreid med mannen sagt at gården selges, og at datteren får den hvis han ikke viser interesse for å bidra. Et fri år høres ikke ut som det er noe for han. Har du spurt om han driver med narkotika?

Jeg ville folangt urinprøver hvis han skal fortsette å bo hjemme uten å bidra.

Anonymous poster hash: e1df2...702

[Blackbird]

Jeg hadde i samarbreid med mannen sagt at gården selges, og at datteren får den hvis han ikke viser interesse for å bidra. Et fri år høres ikke ut som det er noe for han. Har du spurt om han driver med narkotika?

Jeg ville folangt urinprøver hvis han skal fortsette å bo hjemme uten å bidra.

Anonymous poster hash: e1df2...702

Jeg tenkte samme tanken... "Greit nok" å opponere og trasse som 19-åring, og de fleste bortskjemte 19-åringer kan nok være temmelig uspiselige! Men jeg syns reaksjonene hans likevel er litt voldsomme.. Tviler likevel sterkt på at det nytter det minste å _spørre_ om han bruker noe. Han kommer aldri til å innrømme noe før han blir ferska.

Til TS: Jeg ville snakket med han feks på biltur. Mange "samtale-teknikker" anbefaler det i samtale med ungdommer som har "låst seg". Da kan en snakke uten å måtte se på hverandre og det blitt litt mindre anspent. Jeg ville også prøvd å vinkle samtalen inn på hvordan han har det, trivsel, fremtidsplaner og så forholdet til familien. Og via det innom plikter og husarbeid. IKKE lett - tro meg! Men en kan ikke la være å prøve å nå inn likevel.. Lykke til!

[AnonymBruker]

Både ja og nei...

Han forsøkte, men det endte som vanlig med at han stormet ut av huset. Denne gangen var han så sint at han i tillegg til å smelle døra igjen så hele huset bokstavelig talt ristet, så klarte han å sparke til en stor lykt ute på trappa så denne knuste i tusen biter og det ble glass utover alt. Veldig flott med tanke på hunder, katter og bare sommerføtter .

Han har nå fått beskjed om at han må finne seg en hybel eller lignende.

Anonymous poster hash: 51855...66a

Tydelig at dette er en mann som det aldri har blitt stilt krav til, og som har tenkt å bo og spise gratis hos dere i all overskuelig fremtid før han overtar gården.

Anonymous poster hash: 9f402...58b

[AnonymBruker]

Både ja og nei...

Han forsøkte, men det endte som vanlig med at han stormet ut av huset. Denne gangen var han så sint at han i tillegg til å smelle døra igjen så hele huset bokstavelig talt ristet, så klarte han å sparke til en stor lykt ute på trappa så denne knuste i tusen biter og det ble glass utover alt. Veldig flott med tanke på hunder, katter og bare sommerføtter .

Han har nå fått beskjed om at han må finne seg en hybel eller lignende.

Anonymous poster hash: 51855...66a

Hvem skal betale for den da? Han skal hverken jobbe eller studere så inntekten hans i all overskuelig fremtid er jo på 0,- kroner.

Anonymous poster hash: 9f402...58b

[AnonymBruker]

Både ja og nei...

Han forsøkte, men det endte som vanlig med at han stormet ut av huset. Denne gangen var han så sint at han i tillegg til å smelle døra igjen så hele huset bokstavelig talt ristet, så klarte han å sparke til en stor lykt ute på trappa så denne knuste i tusen biter og det ble glass utover alt. Veldig flott med tanke på hunder, katter og bare sommerføtter .

Han har nå fått beskjed om at han må finne seg en hybel eller lignende.

Anonymous poster hash: 51855...66a

Da må faren ta han litt hardere. Jeg mener ikke fysisk, men med ord og klare krav. En gang du og datteren er ute av huset. Hvordan reagerte han når han fikk beskjed om å flytte ut da?

Anonymous poster hash: 38eeb...f96

[Gjest Coolaid]

"Odelsgutten" prøver tydeligvis en taktikk når han merker at presset øker. Akkurat som barn som tror at de kan trasse ting gjennom.

Det blir veldig spennende å følge med på hva du gjør videre ts.

Heier fortsatt på deg

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en ny samtale med sønnen som går på litt mer enn krav.

Forbered dere ved å innhente satser fra sosialkontor på hva han kan forvente å få der, og hva en bolig i området/nærliggende by/en by han ønsker bo i koster. Pluss på utgifter fra Sifos modell, og sett opp et totalbeløp.

Forklar så at han altså vil stå i denne situasjonen om kun kort tid, skape et ufattelig negativt forhold til hele familien - fordi han nekter rydde?

Er dette virkelig noe han vil stå for?

Så bør du vise ham denne tråden, og la ham se hvordan andre ser oppførselen.

Han trenger se at absolutt ingen kommer til å gidde bo med ham.

Når det er sagt så er det dere to foreldre, og besteforeldrene som har lært ham denne oppførselen.

Ja, han bør kunne skjerpe seg betraktelig og endre seg - men dette er faktisk deres ansvar.

Dere har jo tillatt ganske mye i alle disse årene, og så plutselig får han frist på noen dager til å endre seg - så 2 mnd på å flytte hjemmefra når alt før har vært servert på et gullfat.

Det sier seg selv at det fort kan bli sjokk for ham som jo alltid har fått viljen sin før.

Jeg støtter likevel avgjørelsen deres, men synes dere har gjort en slett jobb i arbeidsfordeling i hjemmet og i barneoppdragelsen på dette feltet.

Anonymous poster hash: d3627...abf

[Sura]

Jeg ville tatt en ny samtale med sønnen som går på litt mer enn krav.

Forbered dere ved å innhente satser fra sosialkontor på hva han kan forvente å få der, og hva en bolig i området/nærliggende by/en by han ønsker bo i koster. Pluss på utgifter fra Sifos modell, og sett opp et totalbeløp.

Forklar så at han altså vil stå i denne situasjonen om kun kort tid, skape et ufattelig negativt forhold til hele familien - fordi han nekter rydde?

Er dette virkelig noe han vil stå for?

Så bør du vise ham denne tråden, og la ham se hvordan andre ser oppførselen.

Han trenger se at absolutt ingen kommer til å gidde bo med ham.

Når det er sagt så er det dere to foreldre, og besteforeldrene som har lært ham denne oppførselen.

Ja, han bør kunne skjerpe seg betraktelig og endre seg - men dette er faktisk deres ansvar.

Dere har jo tillatt ganske mye i alle disse årene, og så plutselig får han frist på noen dager til å endre seg - så 2 mnd på å flytte hjemmefra når alt før har vært servert på et gullfat.

Det sier seg selv at det fort kan bli sjokk for ham som jo alltid har fått viljen sin før.

Jeg støtter likevel avgjørelsen deres, men synes dere har gjort en slett jobb i arbeidsfordeling i hjemmet og i barneoppdragelsen på dette feltet.

Anonymous poster hash: d3627...abf

Jeg siterer hele denne jeg. Veldig bra sagt!

[Gjest Coolaid]

Jeg ville tatt en ny samtale med sønnen som går på litt mer enn krav.

Forbered dere ved å innhente satser fra sosialkontor på hva han kan forvente å få der, og hva en bolig i området/nærliggende by/en by han ønsker bo i koster. Pluss på utgifter fra Sifos modell, og sett opp et totalbeløp.

Forklar så at han altså vil stå i denne situasjonen om kun kort tid, skape et ufattelig negativt forhold til hele familien - fordi han nekter rydde?

Er dette virkelig noe han vil stå for?

Så bør du vise ham denne tråden, og la ham se hvordan andre ser oppførselen.

Han trenger se at absolutt ingen kommer til å gidde bo med ham.

Når det er sagt så er det dere to foreldre, og besteforeldrene som har lært ham denne oppførselen.

Ja, han bør kunne skjerpe seg betraktelig og endre seg - men dette er faktisk deres ansvar.

Dere har jo tillatt ganske mye i alle disse årene, og så plutselig får han frist på noen dager til å endre seg - så 2 mnd på å flytte hjemmefra når alt før har vært servert på et gullfat.

Det sier seg selv at det fort kan bli sjokk for ham som jo alltid har fått viljen sin før.

Jeg støtter likevel avgjørelsen deres, men synes dere har gjort en slett jobb i arbeidsfordeling i hjemmet og i barneoppdragelsen på dette feltet.

Anonymous poster hash: d3627...abf

Har lest gjentatte ganger i denne tråden at man skylder på ts og at hun burde tenkt på dette før, dårlig barneoppdragelse osv bla bla bla..... La oss nå komme over gammal drit og føre dette videre. Det er i dag som teller. Gårsdagen kan man ikke gjøre noe med.

Dette var ikke bare rettet til kommentaren over, men alle som drar dette frem.

[AnonymBruker]

Har lest gjentatte ganger i denne tråden at man skylder på ts og at hun burde tenkt på dette før, dårlig barneoppdragelse osv bla bla bla..... La oss nå komme over gammal drit og føre dette videre. Det er i dag som teller. Gårsdagen kan man ikke gjøre noe med.

Dette var ikke bare rettet til kommentaren over, men alle som drar dette frem.

Poenget mitt var at det kan være vanskelig for (den ekstremt bortskjemte og ufordragelige) sønnen å lære seg noe på kort tid som aldri har vært tilstede de forrige 19 årene.

Ergo reagerer han idiotisk, han har jo aldri møtt krav før.

Så jeg sier bare at resultatene ikke nødvendigvis kommer like kjapt som hos andre som har møtt konsekvenser for dårlig oppførsel.

Anonymous poster hash: d3627...abf

[Frk.K]

Jeg tenkte samme tanken... "Greit nok" å opponere og trasse som 19-åring, og de fleste bortskjemte 19-åringer kan nok være temmelig uspiselige! Men jeg syns reaksjonene hans likevel er litt voldsomme.. Tviler likevel sterkt på at det nytter det minste å _spørre_ om han bruker noe. Han kommer aldri til å innrømme noe før han blir ferska.

Til TS: Jeg ville snakket med han feks på biltur. Mange "samtale-teknikker" anbefaler det i samtale med ungdommer som har "låst seg". Da kan en snakke uten å måtte se på hverandre og det blitt litt mindre anspent. Jeg ville også prøvd å vinkle samtalen inn på hvordan han har det, trivsel, fremtidsplaner og så forholdet til familien. Og via det innom plikter og husarbeid. IKKE lett - tro meg! Men en kan ikke la være å prøve å nå inn likevel.. Lykke til!

Han høres så vill og sint ut, at skulle ikke forundre meg at han hadde hoppet ut av bilen mens den var i fart..