Draumen om tredjegullet!

[Mirabella76]

Så bra dere er i gang da

Hva er forskjellen på ICSI og IVF??

Fint å endelig vera i gang, ja.

Forskjellen på IVF og ICSI skreiv eg litt om i eit innlegg over.

IVF er vanligast, og blir brukt når sædkvaliteten er normal, eller bra nok. Modne egg blir henta ut av eggstokkane til kvinna, og mannen leverer ein sædprøve. Så blir egga og sædcellene lagt oppi ei væske, i ei slags skål. Og så må sædcellene sjølv svømma bort til egga, og befrukta dei. Deretter blir 1-2 av dei befrukta egga som har delt seg normalt og er av best kvalitet, sett tilbake igjen i livmora etter nokre dagar. Er det fleire fine egg, kan dei frysast ned til eit seinare forsøk.

ICSI blir brukt når mannen har dårlig sædkvalitet. Viss sædcellene er få og svømmer dårlig, så vil dei ha problem med å klara å befrukta eggcellene på eiga hånd. Då må det brukast ei slags nål/sprøyte eller noko liknande, trur eg. Veit ikkje heilt korleis det foregår, men tippar at ei sædcelle blir sugd inn i ei slags sprøyte, som så blir ført direkte inn i eggcella. Der blir sædcella sprøyta ut igjen, sånn at den havnar inni egget, og egget blir befrukta. Dette må gjerast med kvart enkelt egg. Altså skjer befruktninga "kunstig" ved ICSI, mens ved IVF skjer befruktninga "naturlig" - men i begge tilfeller utanfor kroppen.

Endret 30. august 2015 av Mirabella76

[Gjest]

Høyrest ut som me har omtrent det omtrent likt då. Mannen min røykte også forrige gang me hadde prøverørsforsøk, men akkurat det har han heldigvis slutta med no. Kjedelig når mennene våre ikkje er interessert i å forandra livsstilen litt, for å kunne bedra sjansene. Men me får berre kryssa fingrane for at det går bra likevel!

Nei, eg er også veldig usikker på det der, om dårlig sædkvalitet gir større sjanse for abort, eller ikkje. Virkar sannsynlig. Men samtidig er det kanskje sånn at ei sædcelle må vera av god kvalitet, for i det heile tatt å klara å befrukta ei eggcelle? Ikkje veit eg, men det hadde vore interessant å vita.

Er du og mannen din akkurat henvist til IVF, eller veit dåke når første forsøk blir?

Jeg kommer hvertfall til å spørre om alt sånt når vi skal til første time nå om noen uker! Vi er akkurat henvist, men vi kommer til å gå privat i mellomtiden, fordi mannen min er 44 og vi ikke ønsker å vente så lenge.

[Harlekin]

Sjansene for befruktning er omtrent like gode ved ICSI som ved IVF. Men det stemmer at det kan være større risiko for spontanabort fordi sædcellene ikke er like gode/sterke som "vanlige" celler. Men såvidt jeg vet, er det ikke vesentlig større sjanse. Jeg vet at jeg har litt større sjanse for SA pga. mannens genfeil, ettersom selv skadede sædceller kan klare å befrukte ett egg, men den sjansen må jeg jo bare ta. Jeg velger å tro / håpe på at ettersom vi aldri har klart en befruktning på egenhånd, er de skadede cellene så skadet at de ikke klarer befrukningen. Derfor håper jeg at de cellene som de ser ser friske og fine ut, faktisk er det også. Jeg vet det finnes par der mannen har samme genfeil, der de ikke har problemer med å bli gravide, men opplever SA gang på gang. Det er åpenbart store forskjeller innen samme tidstand.

 

Vi kan bare gjøre så godt vi kan, og ta ansvar for oss selv, så får mennene ta ansvar for seg selv. Min mann røyker også, og det får jeg ikke endret på. Men her vet vi at hovedproblemet er genfeilen, så det er ikke så mye å gjøre ellers. Jeg propper ham med vitaminer, da. Jeg tror det har hjulpet littegrann.

[Mirabella76]

Jeg kommer hvertfall til å spørre om alt sånt når vi skal til første time nå om noen uker! Vi er akkurat henvist, men vi kommer til å gå privat i mellomtiden, fordi mannen min er 44 og vi ikke ønsker å vente så lenge.

Ja, sikkert lurt å spørja om alt sånt på første time. Var ikkje alt eg hugsa på å spørja om, då me var på utredningstime på klinikken i forrige veke.

Sikkert greit å ta eit privat forsøk i mellomtida ja, for å sleppa så lang ventetid. Eg har heller ikkje lyst til å venta lenger, mest pga min alder. Eg fyller 39 i år. Mannen min er 41. Kor gammal er du forresten?

Endret 31. august 2015 av Mirabella76

[Mirabella76]

Sjansene for befruktning er omtrent like gode ved ICSI som ved IVF. Men det stemmer at det kan være større risiko for spontanabort fordi sædcellene ikke er like gode/sterke som "vanlige" celler. Men såvidt jeg vet, er det ikke vesentlig større sjanse. Jeg vet at jeg har litt større sjanse for SA pga. mannens genfeil, ettersom selv skadede sædceller kan klare å befrukte ett egg, men den sjansen må jeg jo bare ta. Jeg velger å tro / håpe på at ettersom vi aldri har klart en befruktning på egenhånd, er de skadede cellene så skadet at de ikke klarer befrukningen. Derfor håper jeg at de cellene som de ser ser friske og fine ut, faktisk er det også. Jeg vet det finnes par der mannen har samme genfeil, der de ikke har problemer med å bli gravide, men opplever SA gang på gang. Det er åpenbart store forskjeller innen samme tidstand.

Vi kan bare gjøre så godt vi kan, og ta ansvar for oss selv, så får mennene ta ansvar for seg selv. Min mann røyker også, og det får jeg ikke endret på. Men her vet vi at hovedproblemet er genfeilen, så det er ikke så mye å gjøre ellers. Jeg propper ham med vitaminer, da. Jeg tror det har hjulpet littegrann.

Ja, det er akkurat dei tinga eg har tenkt på, at sædceller som svømmer dårlig, sikkert lettare vil kunne vera skada på ein eller annan måte, og ikkje like gode som normale sædceller. Og at dette vil gi ein auka risiko for abort.

Fint å høyra at det iallfall ikkje er noko særlig større risiko for abort ved ICSI, enn ved IVF. Ein må jo berre ta den sjansen, som du seier. Kjenner berre at eg blir litt ekstra nervøs av å tenka på risikoen for abort. Eg har opplevd å mista (Missed abortion) i to av mine fire graviditetar, og det er absolutt ikkje noko eg har lyst til å gå gjennom fleire gangar.

Mennene våre får ta ansvar for seg sjølv, ja. Så får me berre håpa at alt går som det skal og at me får våre etterlengta babyar i armene våre til slutt.

Endret 31. august 2015 av Mirabella76

[Mirabella76]

Kor lenge er det forresten lurt at mannen sparer opp sæd, før egguthentinga? Og bør mannen spara opp lenger når han har dårlig sædkvalitet, enn om den er normal?

Eg har høyrt at det kan vera lurt å spara opp sæd i ein dag eller to. Samtidig meinar eg å ha høyrt at viss mannen sparer opp i for mange dagar, så kan sædcellene bli gamle og av dårligare kvalitet igjen. Kva er egentlig riktig? Dåke andre som har hatt forsøk tidlegare eller skal i gang med forsøk, veit kanskje kva som blir anbefalt?

Endret 31. august 2015 av Mirabella76

[Gjest]

Ja, sikkert lurt å spørja om alt sånt på første time. Var ikkje alt eg hugsa på å spørja om, då me var på utredningstime på klinikken i forrige veke.

Sikkert greit å ta eit privat forsøk i mellomtida ja, for å sleppa så lang ventetid. Eg har heller ikkje lyst til å venta lenger, mest pga min alder. Eg fyller 39 i år. Mannen min er 41. Kor gammal er du forresten?

 

Jeg er 28. Så fra naturens side har vi det jo ikke veldig travelt, men ingen av oss ønsker at mannen min skal bli en veldig gammel pappa, så om vi ikke får barn innen 2-3 år vil vi nok legge fra oss denne planen. Det er den største ulempen med stor aldersforskjell, at man får litt ubalansert hastverk med å få barn! To barn er jo drømmen, så skal vi rekke det må det klaffe veldig snart.

[Gjest]

 

Vi kan bare gjøre så godt vi kan, og ta ansvar for oss selv, så får mennene ta ansvar for seg selv. Min mann røyker også, og det får jeg ikke endret på. Men her vet vi at hovedproblemet er genfeilen, så det er ikke så mye å gjøre ellers. Jeg propper ham med vitaminer, da. Jeg tror det har hjulpet littegrann.

 

Det har du helt rett i. Mannen min har snakket om å slutte å røyke i mange år, men han tør aldri ta siste steget. Så når vi nå fikk de dårlige resultatene på hans sædprøve sa jeg at han burde huske på at røyking er med på å redusere sædkvaliteten, og at kanskje sjansene våre øker hvis han slutter, men at han får vurdere saken selv, jeg skal ikke mase mer. Så jeg prøver å ikke nevne det igjen, vil ikke skape dårlig stemning og samvittighet omkring noe som egentlig skal være en positiv opplevelse for oss. 

[Mirabella76]

Jeg er 28. Så fra naturens side har vi det jo ikke veldig travelt, men ingen av oss ønsker at mannen min skal bli en veldig gammel pappa, så om vi ikke får barn innen 2-3 år vil vi nok legge fra oss denne planen. Det er den største ulempen med stor aldersforskjell, at man får litt ubalansert hastverk med å få barn! To barn er jo drømmen, så skal vi rekke det må det klaffe veldig snart.

Du jo ung enda, du då. Men eg skjønnar jo problemet, når mannen din er så mykje eldre.

Her i nabolaget vårt er det forresten ein mann som nylig har blitt pappa igjen, og han er godt over 60! Han har også eit anna barn i barnehagealder, og eitt barn som går på barneskulen. Han er omtrent dobbelt så gammal som kona si! Det synst eg er litt ekstremt, når han kunne ha vore bestefar til sine eigne barn. Då er ikkje 44 år nokon alder å snakka om iallfall, til samanlikning.

[Mirabella76]

Det har du helt rett i. Mannen min har snakket om å slutte å røyke i mange år, men han tør aldri ta siste steget. Så når vi nå fikk de dårlige resultatene på hans sædprøve sa jeg at han burde huske på at røyking er med på å redusere sædkvaliteten, og at kanskje sjansene våre øker hvis han slutter, men at han får vurdere saken selv, jeg skal ikke mase mer. Så jeg prøver å ikke nevne det igjen, vil ikke skape dårlig stemning og samvittighet omkring noe som egentlig skal være en positiv opplevelse for oss.

Flink du, som klarar å la vera å masa på mannen din. Der er ikkje eg like flink, for eg synst mannen min burde gjera det han kan, for at forsøket vårt skal bli vellykka. Han har heldigvis klart å slutta å røyka, men det er mange andre ting ved livsstilen hans, som eg synst han godt kunne ha forandra på

Men men, det er vel ikkje så mykje eg får gjort med det likevel. Så det beste er sikkert som du og Harlekin seier - å la mannen få ta ansvar for seg sjølv. Mennene våre veit nok like godt som oss kva som er bra og mindre bra, men det er vel ikkje alltid like lett å gjera noko med det.

Endret 31. august 2015 av Mirabella76

[Gjest]

Du jo ung enda, du då. Men eg skjønnar jo problemet, når mannen din er så mykje eldre.

Her i nabolaget vårt er det forresten ein mann som nylig har blitt pappa igjen, og han er godt over 60! Han har også eit anna barn i barnehagealder, og eitt barn som går på barneskulen. Han er omtrent dobbelt så gammal som kona si! Det synst eg er litt ekstremt, når han kunne ha vore bestefar til sine eigne barn. Då er ikkje 44 år nokon alder å snakka om iallfall, til samanlikning.

 

Oi! Det er jo sprekt å bli far når man er 60... Så nei, 44 er vel ingen alder sånn sett. Pappa var 45 da jeg kom til verden, og det har jo aldri vært noe problem. Men så veldig mange år eldre enn det syns ikke jeg mannen min bør være, vi ønsker jo å være friske foreldre sammen. Men vi tenker rett og slett å bli fosterforeldre med tid og stunder, om vi ikke rekker å få så mange barn som vi ønsker (eller, fosterforeldre har vi lyst å bli uansett!). Så barn i hus skal det vel bli...

[Harlekin]

Kor lenge er det forresten lurt at mannen sparer opp sæd, før egguthentinga? Og bør mannen spara opp lenger når han har dårlig sædkvalitet, enn om den er normal?

Eg har høyrt at det kan vera lurt å spara opp sæd i ein dag eller to. Samtidig meinar eg å ha høyrt at viss mannen sparer opp i for mange dagar, så kan sædcellene bli gamle og av dårligare kvalitet igjen. Kva er egentlig riktig? Dåke andre som har hatt forsøk tidlegare eller skal i gang med forsøk, veit kanskje kva som blir anbefalt?

 

3-5 dager, har vi fått beskjed om på klinikken, dette for en mann med dårlig kvalitet. 2-4 dager for en mann med normal kvalitet. Det stemmer at det ikke skal få FOR lang tid.

[Mirabella76]

Oi! Det er jo sprekt å bli far når man er 60... Så nei, 44 er vel ingen alder sånn sett. Pappa var 45 da jeg kom til verden, og det har jo aldri vært noe problem. Men så veldig mange år eldre enn det syns ikke jeg mannen min bør være, vi ønsker jo å være friske foreldre sammen. Men vi tenker rett og slett å bli fosterforeldre med tid og stunder, om vi ikke rekker å få så mange barn som vi ønsker (eller, fosterforeldre har vi lyst å bli uansett!). Så barn i hus skal det vel bli...

Begge mine foreldre var 40 då yngste søstera mi blei født, og det har heller aldri vore noko problem. No er søstera mi snart 30, og foreldra mine er fortsatt superspreke. Så eg har aldri sett på det som noko problem å få barn når eg er 40, så lenge eg fortsatt er fruktbar då. Det veit eg jo ikkje. Derfor satsar me på forsøk no, når eg "berre" er nesten 39.

Sikkert spennande å bli fosterforeldre også, når du og mannen din er ferdige med å få eigne barn.

Endret 31. august 2015 av Mirabella76

[Mirabella76]

3-5 dager, har vi fått beskjed om på klinikken, dette for en mann med dårlig kvalitet. 2-4 dager for en mann med normal kvalitet. Det stemmer at det ikke skal få FOR lang tid.

Oi, det synst eg var lenge! Mannen min har jo store problem berre med å klara å spara i ein dag. Så 2 dagar er altså for lite, når mannen har dårlig sædkvalitet? Eg trudde at viss ein kom opp i 4-5 dagar, så vart sædcellene såpass "gamle", at kvaliteten vart dårligare igjen. Endret 31. august 2015 av Mirabella76

[pusilus]

3-5 dager med dårlig kvalitet ja.

[Mirabella76]

3-5 dager med dårlig kvalitet ja.

Overraska over at det er så mange dagar som er anbefalt. Rart at legen ikkje sa noko om det til oss, då me var på utredningstime i forrige veke. Endret 1. september 2015 av Mirabella76

[Harlekin]

Overraska over at det er så mange dagar som er anbefalt. Rart at legen ikkje sa noko om det til oss, då me var på utredningstime i forrige veke.

 

Hør med klinikken, du. Vi vet jo ikke hvor dårlig kvaliteten til din mann er. Men uansett må han nok belage seg på å holde seg i noen dager

[Mirabella76]

Hør med klinikken, du. Vi vet jo ikke hvor dårlig kvaliteten til din mann er. Men uansett må han nok belage seg på å holde seg i noen dager

Eg kan høyra med klinikken, ja. Veit ikkje akkurat kor dårlig sædkvaliteten til mannen min var, men det var iallfall berre 20% av sædcellene som bevegde seg normalt.

Eg trur mannen min får problem berre med å klara å halda seg i ein dag, så eg trur ikkje akkurat han kjem til å bli særlig fornøyd når han får høyra at han må spara opp i minst 3 dagar. Men det får han jammen klara, med tanke på alt eg må gjennom, når me skal i gang med forsøk!

[Susa]

Så spennende tider her i dagboka di! Husker vi var i samme terminklubb i 2012☺ lykke til!

[Mirabella76]

Så spennende tider her i dagboka di! Husker vi var i samme terminklubb i 2012☺ lykke til!

Var me? Då hugsar du visst bedre enn meg. Kjekt at du tittar innom dagboka mi.

Spennande tider her, ja. Kjenner at eg både gledar og gruar meg på ein gang. Håpar veldig på at me får klaff, men eg er samtidig redd for at det ikkje skal gå veien for oss. Har du dagbok her inne du og, eller?

Endret 1. september 2015 av Mirabella76