Delvis ufør venninne

[AnonymBruker]

Forstår godt hva du mener, TS. Men forventer ikke at du får forståelse her. Halve Norge er jo uføretrygdet, og en god del av dem er vel innpå her også..

Kjenner flere sånne som du beskriver her. Noen av dem kjenner jeg veldig godt, så godt at jeg VET at det som feiler dem på ingen måte setter dem 100% ut av spill. Visst har de sine plager, men det har jammen vi som går i jobb også. Tror de at vi alltid er friske? At vi ikke har en rygg/skuldre/nakke som verker kanskje 3 av 5 arbeidsdager i uken, eller mange andre ting vil også sliter med. Tror de at vi ikke opplever nedturer, angst og andre psykiske belastninger innimellom?

Noen er nok sykere enn andre, men hvem kan forutse at noen vil vil være 100% ufør alltid? Selvsagt utenom de som VIRKELIG er syke da..

Dere sier det jo selv; når vi ser dere det er når dere har en bra dag. Ja, men da kan dere jo gå på jobb den dagen da!

Imponerende konklusjon må jeg si. Ikke rart folk har fordommer hvis de tror dette.

Hvilken jobb mener du de skal dra på? Den snille fabrikksjefen som tillater at folk jobber når de kan og ikke etter en timeplan? Det finnes ikke.

Anonym poster: 1990023c49ad086225ec7618826fc348

[AnonymBruker]

Tror de at vi alltid er friske? At vi ikke har en rygg/skuldre/nakke som verker kanskje 3 av 5 arbeidsdager i uken, eller mange andre ting vil også sliter med. Tror de at vi ikke opplever nedturer, angst og andre psykiske belastninger innimellom?

Tror du virkelig at flertallet slutter å prøve etter litt skuldervondt et par dager i uken eller noen nedturer og psykiske belastninger? Det der er jo helt vanlige ting som livet gir en. De som blir helt eller delvis uføre blir ikke det bare av livets vanlige problemer, det ligger noe mer bak. Og for å bli ufør nå for tiden må man gjennom mye avklaring, utprøving av arbeidsevne og legesjekker, ofte også av Navs egne leger som har vetostemme over folks egne leger. Noen ganger bestemmer Navs leger at man ikke er berettiget til noe selv om de aldri har møtt personen en gang.

Anonym poster: fb143b43c7a41ec57621e9158cb97464

[AnonymBruker]

Men du tok deg sammen og klarte det

Er så lei av folk som mener at man aldri må si at en deprimert må ta seg sammen, for det er ikke mulig. De må få ligge i ro og få fred Ikke rart de aldri blir frisk da.

Anonym poster: f37b1d5a0e918a58fe382478aba8db3f

Hvem mener at de må få ligge i ro og få fred? De aller fleste mener vel at de må få behandling og all mulig hjelp til å bli friske, inkludert økonomisk støtte til de kommer seg på beina.

Anonym poster: fb143b43c7a41ec57621e9158cb97464

[Gjest Funky Punk]

Imponerende konklusjon må jeg si. Ikke rart folk har fordommer hvis de tror dette.

Hvilken jobb mener du de skal dra på? Den snille fabrikksjefen som tillater at folk jobber når de kan og ikke etter en timeplan? Det finnes ikke.

Anonym poster: 1990023c49ad086225ec7618826fc348

Ja dette lurer jeg på også. Det er jo bare å dra på jobb den dagen man føler seg bra? Hvilken bedrift er det som vil ha ansatte som kan komme og gå akkurat når det passer dem? Det er jo langt i fra lønnsomt for dem å ha en ansatt som kanskje ikke kommer i april, muligens klarer å jobbe 2 timer første uka i mai, ikke klarer å jobbe igjen før siste uka i mai, da klarer man bare en time om dagen. I juni klarer man å jobbe 1 hel uke, mens resten av tiden ligger man sengeliggende.

[Stueloff]

Jeg er syk og jobber ikke, det gjør at jeg aldri kan legge planer fordi jeg vet ikke hvilken form jeg vil være i den dagen, det er kun én person utenom behandlerne som slipper inn i leiligheta mi fordi det som regel ikke ser ut her, jeg kan manne meg opp i dagevis for å klare å gå på butikken, og blir helt utslitt etterpå og noe så enkelt som å stå opp om morgenen kan virke som verdens største utfordring. Jeg kan ikke få klart nok fram hvor intenst jeg hater dette! Og det er muligens derfor jeg smiler og er blid når jeg faktisk er med folk, det er nok ingen utenom behandlerne mine som vet hvordan jeg egentlig har det i hverdagen, og vennene mine hinter ofte om at jeg må komme meg ut i jobb, for "det går jo bra med meg nå". Det er veldig slitsomt, men det er litt min egen feil for at jeg ikke gir dem innsikt i situasjonen min, men det vil jeg heller ikke, jeg vil ikke la dem se meg slik, og det bør få være mitt valg hva jeg deler og hva jeg holder for meg selv.

[Gjest pærecider]

Når det kommer til bedrifter som kanskje kunne ha ansatt folk på deltid, kanskje det hadde vært mulig, hadde det ikke vært for at her i Norge så setter man gjerne ut arbeidsoppgaver til utlandet hvor arbeidskraften er langt billigere. Jeg skulle gladelig ha jobbet på en bindersfabrikk eller laget dorullhylser, hadde det ikke vært for at produksjonen er lagt til i Kina eller andre land i Asia. Ærlig arbeid, og jeg hadde tjent mine egne penger. Som jeg har prøvd å si før, problemet er MYE mer sammensatt enn 'det er så mange uføre her i landet' Det omfatter HELE samfunnet, ikke bare helse og NAV, det går også på næringslivet, og de som er her i landet vil sjelden ansette folk med variabel form.

Sukk, kan folk bare ikke prøve å se litt videre enn sin detkryravtrygdesnyltendeskattepengesugendesvartarbeidendenaboermedvondtivilja-horisont.

[Gjest Raggy]

Jeg er syk og jobber ikke, det gjør at jeg aldri kan legge planer fordi jeg vet ikke hvilken form jeg vil være i den dagen, det er kun én person utenom behandlerne som slipper inn i leiligheta mi fordi det som regel ikke ser ut her, jeg kan manne meg opp i dagevis for å klare å gå på butikken, og blir helt utslitt etterpå og noe så enkelt som å stå opp om morgenen kan virke som verdens største utfordring. Jeg kan ikke få klart nok fram hvor intenst jeg hater dette! Og det er muligens derfor jeg smiler og er blid når jeg faktisk er med folk, det er nok ingen utenom behandlerne mine som vet hvordan jeg egentlig har det i hverdagen, og vennene mine hinter ofte om at jeg må komme meg ut i jobb, for "det går jo bra med meg nå". Det er veldig slitsomt, men det er litt min egen feil for at jeg ikke gir dem innsikt i situasjonen min, men det vil jeg heller ikke, jeg vil ikke la dem se meg slik, og det bør få være mitt valg hva jeg deler og hva jeg holder for meg selv.

Noen sa til meg en gang at det kan være lønnsomt for en selv å kaste maska, vise hvem en er og hvordan en har det, men det er ikke lett.. For så fort en skal ut sammen med andre folk så prøver en jo å se ok ut og en smiler og er hyggelig uansett hvor mye krefter det koster. Jeg undres noen ganger på hvorfor jeg bruker så mye energi på dette spillet, hvorfor er vi sånn? Antagelig er det for å holde på verdigheten.

Jeg kan forstå hvordan du har det, jeg er selv kjempeglad for at jeg har klart å øve opp igjen det å kunne klare å handle på butikken. Det er ting som for mange er en selvfølge mens for enkelte så er det en helt utmattende og omtrent umulig oppgave..

[Gjest pærecider]

Forstår godt hva du mener, TS. Men forventer ikke at du får forståelse her. Halve Norge er jo uføretrygdet, og en god del av dem er vel innpå her også..

Kjenner flere sånne som du beskriver her. Noen av dem kjenner jeg veldig godt, så godt at jeg VET at det som feiler dem på ingen måte setter dem 100% ut av spill. Visst har de sine plager, men det har jammen vi som går i jobb også. Tror de at vi alltid er friske? At vi ikke har en rygg/skuldre/nakke som verker kanskje 3 av 5 arbeidsdager i uken, eller mange andre ting vil også sliter med. Tror de at vi ikke opplever nedturer, angst og andre psykiske belastninger innimellom?

Noen er nok sykere enn andre, men hvem kan forutse at noen vil vil være 100% ufør alltid? Selvsagt utenom de som VIRKELIG er syke da..

Dere sier det jo selv; når vi ser dere det er når dere har en bra dag. Ja, men da kan dere jo gå på jobb den dagen da!

Nå skal snille tante Pærecider gi deg det inn med teskjeer: La oss ta påstand for påstand.

1) Halve Norge er jo uføretrygdet, og en god del av dem er vel innpå her også..

Halve norge og mer til mottar en ytelse fra NAV, som kan være alt fra pensjon, barnetrygd, fødselspenger, grunnstønad og midt i alt dette er også uføretrygd. Og det ville ikke vært rart at KG hadde flere uføretrygdede brukere, siden man må ha noe å ta seg til om hverdagen, og da er vel KG en helt grei aktivitet. Sosialt er det også.

2)Kjenner flere sånne som du beskriver her. Noen av dem kjenner jeg veldig godt, så godt at jeg VET at det som feiler dem på ingen måte setter dem 100% ut av spill.

Hvordan kan du uttale deg så skråsikkert? Ikke alle vil fortelle alt til deg, vet du.

3) At vi ikke har en rygg/skuldre/nakke som verker kanskje 3 av 5 arbeidsdager i uken, eller mange andre ting vil også sliter med. Tror de at vi ikke opplever nedturer, angst og andre psykiske belastninger innimellom?

Næææh, trodde at friske mennesker aldri hadde vondt. Men verkenakke og smådepresjoner er ikke nok for å få aap eller uføretrygd. Og alle får psykiske belastninger innimellom. Men det er forskjell på å få et lite skrubbsår på kneet og å kutte av seg beinet.

4)Noen er nok sykere enn andre, men hvem kan forutse at noen vil vil være 100% ufør alltid? Selvsagt utenom de som VIRKELIG er syke da.

Fortell meg, i din visdom, hvem er det som er VIRKELIG syke, og hvem er det som vil bli friske i framtida. Kan jeg låne den glasskula di?

5)Dere sier det jo selv; når vi ser dere det er når dere har en bra dag. Ja, men da kan dere jo gå på jobb den dagen da!

Hvilken bedrift fins det som vil ha en ustabil arbeidstaker? Dassrullhylseproduksjonen og bindersproduksjonen er jo satt til utlandet, fordi at vi nordmenn krever høy lønn, så neida, mulighetene er ganske redusert, med mindre du vil dra til Taiwan for å jobbe på førnevnte dassrullhylsefabrikk. Og jeg skulle gjerne ha jobbet på en dassrullfabrikk hvis jeg var i stand til det, for da hadde jeg tjent mine egne penger.

Sånn.

Endret 18. mars 2013 av pærecider

[AnonymBruker]

Nå skal snille tante Pærecider gi deg det inn med teskjeer: La oss ta påstand for påstand.

1) Halve Norge er jo uføretrygdet, og en god del av dem er vel innpå her også..

Halve norge og mer til mottar en ytelse fra NAV, som kan være alt fra pensjon, barnetrygd, fødselspenger, grunnstønad og midt i alt dette er også uføretrygd. Og det ville ikke vært rart at KG hadde flere uføretrygdede brukere, siden man må ha noe å ta seg til om hverdagen, og da er vel KG en helt grei aktivitet. Sosialt er det også.

2)Kjenner flere sånne som du beskriver her. Noen av dem kjenner jeg veldig godt, så godt at jeg VET at det som feiler dem på ingen måte setter dem 100% ut av spill.

Hvordan kan du uttale deg så skråsikkert? Ikke alle vil fortelle alt til deg, vet du.

3) At vi ikke har en rygg/skuldre/nakke som verker kanskje 3 av 5 arbeidsdager i uken, eller mange andre ting vil også sliter med. Tror de at vi ikke opplever nedturer, angst og andre psykiske belastninger innimellom?

Næææh, trodde at friske mennesker aldri hadde vondt. Men verkenakke og smådepresjoner er ikke nok for å få aap eller uføretrygd. Og alle får psykiske belastninger innimellom. Men det er forskjell på å få et lite skrubbsår på kneet og å kutte av seg beinet.

4)Noen er nok sykere enn andre, men hvem kan forutse at noen vil vil være 100% ufør alltid? Selvsagt utenom de som VIRKELIG er syke da.

Fortell meg, i din visdom, hvem er det som er VIRKELIG syke, og hvem er det som vil bli friske i framtida. Kan jeg låne den glasskula di?

5)Dere sier det jo selv; når vi ser dere det er når dere har en bra dag. Ja, men da kan dere jo gå på jobb den dagen da!

Hvilken bedrift fins det som vil ha en ustabil arbeidstaker? Dassrullhylseproduksjonen og bindersproduksjonen er jo satt til utlandet, fordi at vi nordmenn krever høy lønn, så neida, mulighetene er ganske redusert, med mindre du vil dra til Taiwan for å jobbe på førnevnte dassrullhylsefabrikk. Og jeg skulle gjerne ha jobbet på en dassrullfabrikk hvis jeg var i stand til det, for da hadde jeg tjent mine egne penger.

Sånn.

Fantastisk!

Anonym poster: 299ba03aa5632cd10a4226b5d0f9cac6

[Bonito]

Jeg tror veldig mange glatt overser det faktum som Pærecider så flott forklarte i punkt 5. Arbeidslivet er ikke godt nok tilrettelagt for å utnytte den arbeidskapasiteten enkelte syke fortsatt har. Om man ser bort fra de reelle snylterne som jo også dessverre eksisterer (noe som gjør meg sint siden det ødelegger for så mange som virkelig har behov for hjelp uten å bli uglesett), så tror jeg de aller aller fleste skulle ønske de kunne bidratt med det de klarte, hvor lite eller mye det enn er.

Men hvilken arbeidsgiver vil ansette noen de VET er en ustabil arbeidstaker? En de VET kanskje blir borte i perioder, en de VET til tider sliter med å forholde seg til andre mennesker, en de VET aldri kan hjelpe til ekstra fordi kapasiteten ikke strekker seg lenger enn den prosenten de står i, en de VET de må tilrettelegge arbeidet for slik at det skal fungere? Dessverre er ikke dette så veldig mange.

Om det hadde eksistert flere arbeidsplasser som faktisk gjorde det mulig å holde seg i jobb om man greier, i større eller mindre grad burde jo det være positivt for alle. Men slik er dessverre ikke realiteten for mange. Det er ikke alle som er så heldige som meg å ha en veldig positiv sjef som er villig til å tilrettelegge, og strekke seg langt for at jeg skal kunne jobbe så mye som 80%. Uten denne sjefen er det ganske sannsynlig at jeg, som TS sin venninne, hadde endt på 50% jobb og 50% ufør for å klare å få hverdagen til å gå rundt.

Endret 18. mars 2013 av Bonito

[pingeline]

De fleste som skriver at de forstår TS veldig godt presiserer at de mener at de som er virkelig syke selvfølgelig burde få hjelp, men det er jo det som er poenget. Får man uføretrygd, da er man veldig syk i følge leger og spesialister. Altså er man "virkelig syk" selv om kassadama på Rimi kanskje ikke er enig. Hvem andre enn legene skal kunne bestemme hvem som er syk nok? Du og jeg?

[Stueloff]

Noen sa til meg en gang at det kan være lønnsomt for en selv å kaste maska, vise hvem en er og hvordan en har det, men det er ikke lett.. For så fort en skal ut sammen med andre folk så prøver en jo å se ok ut og en smiler og er hyggelig uansett hvor mye krefter det koster. Jeg undres noen ganger på hvorfor jeg bruker så mye energi på dette spillet, hvorfor er vi sånn? Antagelig er det for å holde på verdigheten.

Jeg kan forstå hvordan du har det, jeg er selv kjempeglad for at jeg har klart å øve opp igjen det å kunne klare å handle på butikken. Det er ting som for mange er en selvfølge mens for enkelte så er det en helt utmattende og omtrent umulig oppgave..

Det tror jeg du har helt rett i, er også noe et par av behandlerne mine sier til stadighet, men det er virkelig, virkelig ikke lett. Jeg tror jeg, og sikkert mange andre, føler at vi "svikter" dem man er glad i når vi viser hvor vondt vi har det til tider. Har dotte i dunger foran foreldrene mine et par ganger, og sett hvor vondt det gjorde dem, da er det enklere for oss alle om jeg bare putter på den fine, glade maska så ihvertfall de blir fornøyd med hvordan jeg har det.

TS: Om venninna di virkelig er for syk til å jobbe 100% er ikke din sak, det er noe som skal bedømmes av fagfolk, og de har tydeligvis funnet ut at hun er det, så la det gå. At ens venner betviler alvorlighetsgraden i sykdommen man lider av bare fordi de ikke kan se hvor ille det er er bare med på å gjøre saken verre.

[Steinar40]

Det tror jeg du har helt rett i, er også noe et par av behandlerne mine sier til stadighet, men det er virkelig, virkelig ikke lett. Jeg tror jeg, og sikkert mange andre, føler at vi "svikter" dem man er glad i når vi viser hvor vondt vi har det til tider. Har dotte i dunger foran foreldrene mine et par ganger, og sett hvor vondt det gjorde dem, da er det enklere for oss alle om jeg bare putter på den fine, glade maska så ihvertfall de blir fornøyd med hvordan jeg har det.

Jeg tror ikke det er noe smart å late som at man er bra når man ikke er det.

Men man trenger jo ikke å fortelle alle detaljer hele tiden heller.

[AnonymBruker]

Man har det rett og slett for lett her i landet.

Dersom det hadde vært høyere terskel for å få penger fra det offentlige så hadde flere tatt seg sammen og kommet seg på jobb.

Kan man reise på ferier, gå på kafeer og til byen så kan man sannelig jobbe og.

Anonym poster: a2861a5286f22cc2f03296dad22cde73

Ja, for det er bare å ta seg sammen.. Tror du dessuten det bare er å ringe til legen, så får man trygd? Tror du det å få trygd er noe å stå etter? Da håper jeg du blir syk sånn at du kan få det også.

Og om man tar en kopp kaffe på kjøpesenteret etter å ha vært i matbutikken, ja da må man selvfølgelig kunne jobbe også. Folk trenger å handle både mat og klær selv om de er uføre vet du.

Det blir ikke levert på døra!

Er det ikke lov å dra på ferie heller? Herregud er det mulig å være så trangsynt..

Anonym poster: 00e812fd767de8de99396e7fab225903

[Mija]

Men du tok deg sammen og klarte det

Er så lei av folk som mener at man aldri må si at en deprimert må ta seg sammen, for det er ikke mulig. De må få ligge i ro og få fred Ikke rart de aldri blir frisk da.

Anonym poster: f37b1d5a0e918a58fe382478aba8db3f

Jeg jobbet med meg selv, ja, men det er ikke det jeg vil kalle å ta seg sammen. Før jeg innså hvor ille det stod til, da tok jeg meg sammen i flere år. Det førte bare til at jeg ble mer og mer deprimert uten at jeg visste at det var det som skjedde. Man kan ikke ta seg sammen og komme ut av en alvorlig depresjon på den måten. For meg hjalp det veldig med terapi. Jeg har vært utrolig heldig med min psykolog. Men jeg hadde heller aldri kommet så langt som jeg har nå, hvis jeg ikke hadde hatt mulighet til å jobbe deltid en stund.

Det vel heller ikke så mange som mener at deprimerte bare må ligge i fred.

[Gjest]

Ja, for det er bare å ta seg sammen.. Tror du dessuten det bare er å ringe til legen, så får man trygd? Tror du det å få trygd er noe å stå etter? Da håper jeg du blir syk sånn at du kan få det også.

Og om man tar en kopp kaffe på kjøpesenteret etter å ha vært i matbutikken, ja da må man selvfølgelig kunne jobbe også. Folk trenger å handle både mat og klær selv om de er uføre vet du.

Det blir ikke levert på døra!

Er det ikke lov å dra på ferie heller? Herregud er det mulig å være så trangsynt..

Anonym poster: 00e812fd767de8de99396e7fab225903

Trenger ikke ferie, vettu - når man er trygda har man jo helg og ferie hele året.

[AnonymBruker]

Trenger ikke ferie, vettu - når man er trygda har man jo helg og ferie hele året.

I teorien så, ja Man kan reise på tur når man vil, må ikke avklare med arbeidsgiver. Kan feriere flere måneder i utlandet om man vil.

Anonym poster: f37b1d5a0e918a58fe382478aba8db3f

[AnonymBruker]

Jeg går og venter på svar på søknad (det heter visst krav) om uførestønad nå. Beslutningen om å søke trygd satt langt inne, men nå kjenner jeg at jeg trenger den forutsigbarheten det er å ha fast, varig inntekt, sjøl om det er ca 60% av det jeg er vant til å ha.

Jeg har alltid jobba 100% og mer til, hatt familie og studert attåt, men jeg kom til et punkt da det ikke nytta å være superwoman lenger. Jeg vet at jeg aldri blir frisk, for jeg har en uhelbredelig fysisk sykdom som man ikke dør av. Likevel tok det lang tid å innse at jeg ikke tåler å jobbe hvis jeg samtidig skal ha et liv som er verd å leve. Jeg har vært arbeidsgiver, og vendepunktet kom da jeg så at jeg aldri i verden hadde villet ansette meg selv. Det er ingen som kan ha ansatte som kan jobbe fra 20 til 22 ene dagen, ikke i det hele tatt dagen etterpå, men full dag på søndag, for så å ligge pal i ei uke fordi man utsatte seg for en trigger på jobb på søndagen.

Men: Som arbeidsgiver har jeg også hatt ansatte som har vært opptil 80% uføretrygda men som LIKEVEL klarte mer enn noen andre på jobben. Den ene vet jeg kanskje burde vært 100% ufør, men jobben ga henne så mye at hun nekta å gi seg. Den andre... naver og snylter i mine øyne. Hennes situasjon hadde bedret seg betraktelig og varig etter at hun byttet behandling, men hun ville ikke jobbe mer og risikere å miste trygda fordi hun var for frisk.

Anonym poster: 5ce62cfd69ee6d518ec0969f6e78c178

[AnonymBruker]

Forstår godt hva du mener, TS. Men forventer ikke at du får forståelse her. Halve Norge er jo uføretrygdet, og en god del av dem er vel innpå her også..

Kjenner flere sånne som du beskriver her. Noen av dem kjenner jeg veldig godt, så godt at jeg VET at det som feiler dem på ingen måte setter dem 100% ut av spill. Visst har de sine plager, men det har jammen vi som går i jobb også. Tror de at vi alltid er friske? At vi ikke har en rygg/skuldre/nakke som verker kanskje 3 av 5 arbeidsdager i uken, eller mange andre ting vil også sliter med. Tror de at vi ikke opplever nedturer, angst og andre psykiske belastninger innimellom?

Noen er nok sykere enn andre, men hvem kan forutse at noen vil vil være 100% ufør alltid? Selvsagt utenom de som VIRKELIG er syke da..

Dere sier det jo selv; når vi ser dere det er når dere har en bra dag. Ja, men da kan dere jo gå på jobb den dagen da!

Det slår meg.. Hvilken type arbeidsplass tilbyr åpne drop-in stillinger?

Selv NAVs arbeidspraksis har krav om max % fravær før den sysselsatte får beskjed om at h*n er for syk.

Jeg har ikke hørt om noen arbeidsplasser med stillingsprosent varierende ut i fra helsens berg-og dalbaner.

Informer meg

Anonym poster: 3a33cb7f5f298ea52619b924336a0f68

[Stueloff]

Jeg tror ikke det er noe smart å late som at man er bra når man ikke er det.

Men man trenger jo ikke å fortelle alle detaljer hele tiden heller.

Neppe smart, men enklere. Det er lettere å ta fram blidmaska enn å fortelle hva som ligger bak den, og når grunnen til at man må ta den på seg er at energien ikke strekker til til noe mer, så må det ofte bli sånn.