Antifeminismens fortropp

[Gjest _Blomsten_]

Det med sinte unge menn kan forklares med at feminismen med sin forakt for maskulinitet bl.a legitimerer at mødre (og fedre) kan tukte guttebarn som er guttete.

Tukte guttebarn? Det ble i mye større grad gjort for et par generasjoner side. I dag er toleransen meget lav for såkalt tukting og barna blir i mye mindre grad korrigert. Synes du kommer med alt for mye argumenter uten hold i.

[Gjest Skogmann]

Aldri hørt noen prate så mye piss som deg vanemagi. Ja, kvotering og at man (som i sverige) har begynt å kalle barn for "hen" siden det er kjønnsnøytralt og kjønnsnøytralitet generelt er latterlig og farlig. Men at staten har legalisert tukting av guttunger og alt det andre rælet du kommer med er far out.

Endret 15. august 2012 av Skogmann

[Gjest gnækvåg]

Synes du kommer med alt for mye argumenter uten hold i.

Persondebatt Du glemte å anklage meg for å være en tikkende bombe.

Men at staten har legalisert tukting av guttunger og alt det andre rælet du kommer med er far out.

1: Jeg sa ikke at staten har legalisert det.

2: De radikalfeministiske miljøene er det de er med den påvirkningskraft de har.

Bortsett fra det så synes jeg ikke menn skal være så redde for å bli anklagd for seksuell trakkasering, ugyldig vold, psykiske lidelser eller kriminalitet, spesiellt ikke når det ikke er tilfelle.

Nå har jeg ikke lest Berge, MRA eller de som Marte nevner, men har full forståelse for at flere tar avstand fra feminismen. Jeg støtter det.

Uansett. 'Ekstrem bevegelse på nett' ? Nettekstremisme? Utdyp gjerne.

Skulle jeg kallt noe på nett for ekstremisme så ville det vært nettmobbing og sånt.

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for avsporinger,

Sophie-Ann, mod

[Gjest Gjest]

Det med sinte unge menn kan forklares med at feminismen med sin forakt for maskulinitet bl.a legitimerer at mødre (og fedre) kan tukte guttebarn som er guttete.

En må nok tenke over at mange tar dette bokstavelig og tenker bare på vold som noe fysisk, men dette er nå ikke tilfellet og kanskje noe av grunnen til at man ikke helt skjønner disse sinte, unge mennene som tydeligvis blir frustrert av hva som dobbeltkommuniserer.

Som jeg tidligere har trukket frem... i innlegg #413:

Young boys were being weighed down with guilt about the crimes of their sex, she told the Edinburgh book festival, while energy which could be used to get proper child care was being dissipated in the pointless humiliation of men.

"I was in a class of nine- and 10-year-olds, girls and boys, and this young woman was telling these kids that the reason for wars was the innately violent nature of men.

"You could see the little girls, fat with complacency and conceit while the little boys sat there crumpled, apologising for their existence, thinking this was going to be the pattern of their lives."

Lessing said the teacher tried to "catch my eye, thinking I would approve of this rubbish".

She added: "This kind of thing is happening in schools all over the place and no one says a thing.

"It has become a kind of religion that you can't criticise because then you become a traitor to the great cause, which I am not.

"It is time we began to ask who are these women who continually rubbish men. The most stupid, ill-educated and nasty woman can rubbish the nicest, kindest and most intelligent man and no one protests.

"Men seem to be so cowed that they can't fight back, and it is time they did."

Lessing claimed that much of the "great energy" whipped up by feminism had "been lost in hot air and fine words when we should have been concentrating on changing laws.

"We have got the pay but only real equality comes when child care is sorted out and it hasn't been yet, well not for those who really need it anyway"..

Denne mekanismen blir bare latterliggjort og feministene stikker bare fingrene i ørene og sier bare: "lalalalalala", ettersom det jeg trakk frem i innlegg #603 ble for vanskelig å skjønne ettersom de fleste er seg ubevisst over hva de nå egentlig gjør og hva de nå egentlig signaliserer.

Men are losers –> Complain about the failures of men to be perfect to around boys –> boys grow up feeling unsure of themselves and develop anxiety disorders about their imperfection –> boys grow up into anxious losers –> complain about the failures of men to be perfect etc…

Ikke rart noen menn blir frustrert når man etterhvert må gjøre det stikk motsatte for å kapre ei dame, men så kommer tusenkronersspørsmålet... hvorfor blir de så jævla sinte?

http://blogg.bt.no/p...a/#.UCuCh1xLQUd

Sinte menn ha ha ha

På tide å løfte debatten om feministstaten opp der den hører hjemme. På revyscenen.

Forfatter Ragnar Hovland skriver noen ganger med profetisk fremsyn. I kultromanen ”Sveve over vatna” fra 1982 fremsier den halvkriminelle, brisne og breikjeftede sogningen Per Waglen følgende ord, som kamprop mot alt fra Arbeiderpartiet til uvillige damer og seksuell frustrasjon:

”Alt går imot oss, frå fødsel til søppelhaug, og så skulle vi ikkje skyte nokon? Fyyyy faen!”

Dermed satte Waglen uforvarende ord på det som skulle blir det som skulle bli en av det nye årtusens mest forunderlige debatter.

Er det nødvendig å være så sint? Selvfølgelig ikke, uansett hva man mener om sexkjøpsloven eller andre offentlige begrensninger i intim atferd. Vanlig modus er å jobbe jevnt og trutt for endringer i lover og regelverk gjennom organisasjoner og partier, ikke gå ut og skyte en politimann.

Raseriet har sin egen kraft; det gjør sveiseblind og retthaversk og uforsonlig. Dermed skaper det også usikkerhet og frykt, og fascinasjon som gjerne kupper samfunnsdebatten i ukevis.

Vi har sett hva irrasjonelt raseri og hat kan føre til, og vi er fremdeles litt i sjokk. Men det har også gitt en ærbødighet over for unge, sinte menn som er malplassert og ufortjent.

Etter hvert må vi komme inn i en fase der vi kan skille snørr og bart, og gjerne flire litt av det irrasjonelle svartsinnet. Kanskje humor kan gjøre det farlige litt ufarlig.

Per Waglen er et godt eksempel på dette.

Det som er litt vittig, er hvordan frustrasjonen over kvinners ubegripelighet og sterke stilling har flyttet seg fra ytterlighet til ytterlighet. For ti år siden var debatten preget av radikale nynorskmenn og slagordet ”Vaginalstaten”. I dag er det ytre høyre og ”Feministstaten”. Kanskje det er noe med politikkens ytterkanter som er grunnleggende usexy.

Historiker Nils Rune Langeland, opphavsmann til begrepet ”vaginalstaten”, påpekte at kvinner i postmoderne tid er gift med staten. Staten har lagt sine vinger over dem. De flagrer rundt i det norske samfunnet med rike privilegier og goder, og gjør menn til stusslige objekter som står nede på bakken og myser mot det sterke, feminine lyset der ovenfra.

Underforstått: Kvinnene har fått nok omsorg nå, og dette kjønnspolitiske apartheid må stoppe.

Kanskje det er noe med politikkens ytterkanter som er grunnleggende usexy

Det ligger en mangelfull selvinnsikt i denne teorien. En av grunnene til at kvinnene trengte statens hjelp, var faktisk at vi menn stort sett nektet dem å slippe til, nektet dem adgang eller nektet dem samme lønn. Statistikken viser at kvinner fremdeles trenger litt statlig hjelp for å nå toppen av epletreet, for eksempel i kravet om lik lønn for likt arbeid.

For både venstresiden og høyresiden er det utrolig nok fiasko på kjønnsmarkedet som er drivkraften i debatten om stat og kjønn. Det bekrefter at sex som samfunnsdriver er undervurdert, og at det å bruke det pinlig private som offentlig kampsak ikke lenger er forbundet med skam.

Vaginalstatsmennene forsøkte i det minste å begrunne sine standpunkter med vitenskap. Feministstatsmennene begrunner det med seksuell frustrasjon alene.

For oss tilskuere er det den totale mangelen på selvironi som er artigst.

Sinte unge menn beskylder staten for å blande seg inn i sexlivet deres, gjennom likestillingslover og sånt. Man kan gjerne mene at forbudet mot sexkjøp er moralistisk, men noen avgjørende sterk begrensning på normal kroppsutfoldelse er den vel ikke. Sist jeg sjekket, var det å skaffe seg kjæreste fremdeles noe man må klare selv, uten offentlige tilskuddsordninger.

Det er fremdeles ikke slik at Helsedirektoratet pålegger arge og kåte mannfolk et kursopplegg i personlighetsutvikling, men man kunne kanskje ønske seg noe sånt.

Det triste med hele sinteungemenn-debatten, er at den skygger for innsikt i de fundamentale mekanismene som får unge menn til å falle utenfor system og folkeskikk – fenomener vi bør ta på større alvor. For eksempel mislykkede skolereformer, utilstrekkelig barnevern, skilsmissestatistikken – felter der bedre innsats fra staten kanskje er ønsket og nødvendig.

Har vi mistet potensen?

Hvem gidder å engasjere seg i mannfolk som konstant er sure, bitre og rasende?

I gamle dager – på 1980-tallet, da feminismen begynte å få sitt endelige politiske gjennomslag – var munnhellet enkelt: Kanskje vi gutta bare skulle slutte å kave med armer, bein og hofter, og heller dra på kino eller på jakt og bade i iskaldt vann – og glemme stress og forventninger. Den Norske Turistforenings hytter ble den gang en av landet største spontane sjekkeplasser.

Og i det øyeblikket man sluttet å stresse, rullet det plutselig en livspartner ned fra nærmeste knaus eller tak. Det virket. Utrolig.

Hva har vi menn egentlig mistet? Har vi mistet posisjonen som lønnsledende lederskap? Har vi mistet makten over absolutt alle viktige funksjoner i staten og næringslivet? Har vi mistet evnen til å ta personlig ansvar for vår egen skjebne?

Har hjernen vår skrumpet inn? Har vi mistet evnen til å løpe brølende i skogen dunkende på trommer med knokler fra siste elgjakt? Har vi mistet potensen?

Nei. Det vi har mistet, er evnen til å le av oss selv.

Noe av grunnen er vel at de ikke blir hørt, det er som å helle bensin på bålet at de leser artikler som kort kan oppsumeres med at de har lite hår på tissen.

[Jalp]

Jeg har veldig sansen for dette innlegget i dagens Dagbladet.

Kanskje vi nå kan få hevet denne debatten over det at det først og fremst er sinte og frustrerte antifeminister som sutrer. det er mange menn som har opplevd feminismens skyggesider.

http://www.dagbladet.no/2012/08/15/kultur/debatt/kronikk/likestilling/mannsrollen/22968577/

[Gjest BM2]

Jeg har veldig sansen for dette innlegget i dagens Dagbladet.

Kanskje vi nå kan få hevet denne debatten over det at det først og fremst er sinte og frustrerte antifeminister som sutrer. det er mange menn som har opplevd feminismens skyggesider.

http://www.dagbladet.no/2012/08/15/kultur/debatt/kronikk/likestilling/mannsrollen/22968577/

Et utrolig bra innlegg i Dagbladet! Summerer anti-feminisme og bakgrunnen for sinte menn på et veldig bra vis.

Nå gjenstår det å se om det finnes kvinner villige til å forstå og å sette seg inn i problemstillingen. Jeg holder ikke pusten i spenning....

[Gjest _Blomsten_]

Et utrolig bra innlegg i Dagbladet! Summerer anti-feminisme og bakgrunnen for sinte menn på et veldig bra vis.

Nå gjenstår det å se om det finnes kvinner villige til å forstå og å sette seg inn i problemstillingen. Jeg holder ikke pusten i spenning....

Den artikkelen var mer saklig enn mye av den andre dritten som spres av antifeminister på nettet. Jeg har aldri sett på meg selv som feminist. Jeg stemmer høyre og jeg er ikke for kvottering. Det eneste jeg krever er å få bestemme over egen kropp. Diskusjonen blir så saklig når man blir beskyldt for å godta mishandling av barn så lenge den begås av damer, beskyldt for å være passiv aggressiv mot menn, eller beskyldt for å se ned på menn. Heller ikke hyggelig å få kastet masse dritt på seg bare fordi man klarer seg bra uten en partner og velger å være singel fremfor å gå inn i et forhold med en mann man ikke vil ha.

[Gjest Gjest]

Menn reagerer på å bli trykket ned, dette med passiv aggresjon er ikke noe ukjent fenomen i slike debatter og som sagt så tror jeg det mye handler om kjønnsrollen til kvinner som ikke greier å finne passende utløp for sin frustrasjon annet enn gjennom å skylde på noen. dette synes jeg blir lite konstruktivt og ikke minst kontraintuitivt.

Hvis man føler seg truffet av dette med passiv aggresjon så kanskje man bør se litt nærmere på hvorfor man synes noen menn er så tafatte, så anti-ett-eller-annet og høre på mer fornuftige kvinner... som f.eks. hun her:

http://www.thefemini...-do-about-them/

It’s much easier to make you wrong

One of the most painful things about being in this situation is that usually, women who act this way are making you wrong, and making you out to be a villain, without even considering that they themselves, have been far from perfect in their actions towards you. Even if they do acknowledge they could have been better in their actions – they nonetheless repetitively act from a place that makes you bad and them perfect.

It’s much easier to outsource blame for their own shortcomings and ill intentions.

Often, you know, they could just “not like what you wear” (which is just an surface justification for their own insecurities), perhaps they don’t like that you don’t value the same things that they do in life (ie: maybe, they like bitching a lot of the time and you don’t), perhaps their guy friends go on about how gorgeous you are when you’re not around and it makes them feel bad. Perhaps you just trigger them to feel bad about themselves, for whatever reason.

Usually, these women tend to surround themselves with women who are equally insecure and ill-meaning, and so the influence of their “friends” make it much harder for you to get through or solve a problem with them.

However, to be fair, I have to say that all of us have been passive-aggressive at certain times in our lives. It’s just that some women act from that state continuously and out of habit, out of ease and out of fear.

Here’s the problem: it’s going to be hard to get this (the truth, or their feelings) out of many women, especially if you are not very close to them. Many women won’t throw their fears to the curb in order to deal with a problem related to another woman whom they “don’t like”, don’t have a lot in common with, or feel threatened by.

It’s much easier to just make you wrong. Prepare for this to happen. This doesn’t mean you should expect it from every woman, it just means that you aren’t going to be able to solve this problem in every woman in the world.

My feeling is that many women are going to be way too scared to confront their fears and actually deal with it, because it’s just ‘too hard’!

And it’s worse when these women get in to a group, because as I’ve established before, we become who we spend our time with.

[Gjest _Blomsten_]

Jeg er verken passivt aggressiv eller synes menn er tafatte...

[Gjest Gjest]

Nei, _Blomsten_ jeg sier ikke at du er det, men noen av dine medsøstre er det, særlig de som skylder på andre.

[Gjest Ludovie]

Enig i at kronikken i Dagbladet er god. Og jeg stiller meg bak veldig mye av det som står der. Bortsett fra at feminisme tydeligvis er noe helt annet for artikkelforfatteren, enn det er for meg. Jeg er for eksempel ikke enig i at feminisme generelt ser på mannen som "farlig, voldelig, ute av kontroll. I en mann bor det noe grusomt som må undertrykkes, helst gjennom en feminiseringsprosess", som han skriver.

Og at han ikke er tilfreds med "å skulle velge mellom å tre inn i en gammel kjønnsrolle som macho, overarbeidet forsørger med undertrykt følelsesliv eller en ny kjønnsrolle som en sensitiv mann som alltid smiler, setter konsensus foran sannhet, søker forståelse selv når han blir angrepet og prater kvinner etter munnen for å «sanke poeng»", skjønner jeg selvfølgelig - jeg tror de fleste menn tenker likedan. Men det er jo heller ikke det siste som er beskrevet der feminister generelt vil.

Jeg tror at når mange mannlige brukere får massiv motbør i slike tråder på KG, så er dette i veldig stor grad fordi deres virkelighetsoppfatning ikke stemmer med virkeligheten til de kvinnelige brukerne. Utsagn som "alle kvinner er bare ute etter penger", "kvinner er slu vesener som benytter første og beste anledning til å dolke en i ryggen", "buhuu, kvinner får pult så mye de vil, mens menn aldri får pult" (som om jeg som kvinne skal føle noen slags 'skyld' for dette, liksom?), stemmer bare ikke med hvordan jeg og mange andre opplever at verden er. Inkludert menn flest; jeg har ikke inntrykk av at den gjengse mann mener at vi lever i en eller annen 'vaginalstat' hvor kvinner har alle fordelene, og hvor menn er store tapere. At det finnes menn som føler det slik, er jeg selvfølgelig helt på det rene med. Og før noen nå kommer og sier at jeg må evne å også ta inn over meg menns perspektiv, så vil jeg si at det gjør jeg så absolutt, men deres oppfatning av verden er bare så totalt forskjellig fra min oppfatning av verden, og deres oppfatning er da selvfølgelig ikke per definisjon mer verdt enn min.

Et eksempel: Jeg har sett at mannlige brukere har beklaget seg over at media er spekket med info à la "slik blir du en god elsker", "slik tilfredsstiller du henne", mens de overser totalt at media, og da spesielt dameblader, er fulle av tilsvarende info til kvinner om hvordan vi bør være for å tekkes mannen. For min del er det dermed mer betimelig å ta avstand fra denne typen artikler, enn å bli sur over at det finnes idiotiske artikler som forteller mannen hvordan han skal være i senga, for så å bruke dette som 'bevis' på at samfunnet bare er innstilt på kvinners behov. I enkelte tilfeller har jeg inntrykk av at folk bare ser det de vil se. Så igjen, grunnen til at disse debattene har vært svært lite konstruktive, er at premissene har vært helt feil. Vi lever rett og slett ikke i samme verden. (Og her snakker jeg altså ikke om menn og kvinner, for menn og kvinner generelt liker hverandre og kommer godt overens, og lever sammen i fred og fordragelighet), men om kvinner og antifeminister.

En ting i artikkelen som jeg er veldig enig i, forresten, er det med at alle må få definere seg selv, helt uavhengig av biologisk kjønn. Og det har jeg da inntrykk av at mange feminister mener også. Selv har jeg for eksempel en del flere maskuline egenskaper enn det gjennomsnittskvinnen har, selv om jeg også har en del typisk feminine egenskaper. Det er dessuten langt fra bare feminister som er opptatt av hva som er 'lov' og ikke for kvinner og for menn. Menn som ikke er 'maskuline nok', får ikke akkurat mye respekt blant andre menn i enkelte miljøer. Og nåde den dama som er veldig maskulin av fremtoning. Hun får mye tyn både blant enkelte typer menn, og blant enkelte typer kvinner. Og det siste er ikke akkurat av feminister, for å si det sånn.

I mine øyne må menn som liker å skyte elg og kjøre raske biler, veldig gjerne få gjøre dette. Det samme med kvinner som elsker å stelle i huset og være en typisk omsorgsperson. Det er først når dette blir forventet av en pga hvilket kjønn en har, at det blir problematisk.

[Gjest gnækvåg]

Barnet i magen er da like mye faren sin kropp?

Tråden er ryddet for avsporinger,

Sophie-Ann, mod

+ et ontopic innlegg som forsvant siden det siterte et innlegg som var off-topic. Det jeg ville si var at det abrahamittiske trossystemet er for sexisme det som mein kampf er for rasisme, og at det var med kristningen (som er en norrøn religion som forsvant i opplysningstiden i motsetning til germansk paganisme som ikke er like streng når det kommer til kjønn og sosial funksjon) det ble mer undertrykking.

Likestilling betyr man skal kunne stille likt (altså, behandle kvinner som likemenn eller på individnivå) noe jeg tror for ofte blir sett på som antisosialt og hatefullt når det praktiseres av menn. Det vil jo innebære at man har like lav terskel for å slå kvinner som menn. Feminismen i Norge derimot er for at vold mot kvinner blir slått hardere ned på enn vold mot menn samtidig som kvinnelige ekstremister og overgripere ikke blir tatt like alvorlig som mannlige.

En må nok tenke over at mange tar dette bokstavelig og tenker bare på vold som noe fysisk,

Ja. Viktig å minne på at voldshandlinger er også psykisk vold samt bruk av makt.

Syntesen vil muliggjøre en ny tid mellom kjønnene, der mann og kvinne begraver stridsøksen og blir allierte. Vi vil kunne feire forskjellene i stedet for å kjempe mot dem. Vi vil kunne ønske autentiske uttrykk for kjønnsidentitet velkommen tilbake i samfunnet. Vi vil kunne hylle menn for sin mannlighet og kvinner for sin kvinnelighet og fremdeles være 100 prosent likeverdige og frie til å leve ut vårt unike kjønns- og seksualitetsuttrykk.

Kjærligheten, i Norge, i sin helhet er blitt for tilsidesatt. Det tror jeg er problemet. Kjønn er en biologisk forskjell og menneskesynet vårt bør i større grad bli mer naturbasert sånn at biologiske forskjeller mellom mennesker som oppstår hos begge kjønn ikke blir utelukkende assosiert med det ene.

Endret 15. august 2012 av Vanemagi

[Gjest Ludovie]

En annen ting jeg har imot antifeminister, forresten: Jeg er drittlei av å bli tillagt onde hensikter bare fordi jeg er kvinne.

[Gjest Arvid78]

"buhuu, kvinner får pult så mye de vil, mens menn aldri får pult" (som om jeg som kvinne skal føle noen slags 'skyld' for dette, liksom?)

Det er ikke din skyld eller ansvar men jeg tror for de mennene som havner på den siden hvor de aldri får noen kvinne så er det veldig sårt og følelsen av å være en utstøtt taper er sterk, det handler ikke så mye om sex som det handler om ensomhet.

Menn som dette blir latterligjort så jeg forstår deres sinne men nei det er ikke ditt ansvar, men personlig velger jeg alikevel å ha empati for dem

[Gjest Arvid78]

En annen ting jeg har imot antifeminister, forresten: Jeg er drittlei av å bli tillagt onde hensikter bare fordi jeg er kvinne.

Jeg er også litt lei av å bli gitt onde hensikter fordi jeg er mann

[Gjest gnækvåg]

En annen ting jeg har imot antifeminister, forresten: Jeg er drittlei av å bli tillagt onde hensikter bare fordi jeg er kvinne.

Men du må tåle reaksjoner for det du står for på lik linje med menn.

[Gjest Ludovie]

Det er ikke din skyld eller ansvar men jeg tror for de mennene som havner på den siden hvor de aldri får noen kvinne så er det veldig sårt og følelsen av å være en utstøtt taper er sterk, det handler ikke så mye om sex som det handler om ensomhet.

Menn som dette blir latterligjort så jeg forstår deres sinne men nei det er ikke ditt ansvar, men personlig velger jeg alikevel å ha empati for dem

Jeg har så absolutt empati med dem. Det er en situasjon jeg virkelig ikke unner noen å havne i.

Samtidig så er det ikke min skyld, men jeg oppfatter at noen av disse skylder på "kvinner" for at det er slik.

Og det blir jo ganske så meningsløst.

Jeg er også litt lei av å bli gitt onde hensikter fordi jeg er mann

[Gjest Arvid78]

Jeg har så absolutt empati med dem. Det er en situasjon jeg virkelig ikke unner noen å havne i.

Samtidig så er det ikke min skyld, men jeg oppfatter at noen av disse skylder på "kvinner" for at det er slik.

Og det blir jo ganske så meningsløst.

De har to valg, enten å skylde på seg selv, og hate seg selv, eller å skylde på noen andre og rette sitt sinne mot dem

Sannheten er vel at ikke er noen å skylde på, av og til er det bare slik, livet er en serie av tilfeldigheter

Men jeg har siden jeg var et barn hatt et hjerte for "tapere" men det er veldig vanskelig å hjelpe dem når de blir så full av sinne

[Gjest gnækvåg]

På praksis i barnehagen så var det en barnehagetante som ble sint på ett av barna som følte seg urettferdig behandlet (han satt på gulvet og kjørte litt bråkete med en bil mens han protesterte på noe) og løftet han aggresivt opp etter armen og inn på et rom for å vese til han. Jeg fulgte etter og ble bedt om å vente ute, også spurte jeg 'hvorfor dro du han opp etter armen?' sånn passelig bestemt. Det ble rapportert som en disiplinærsak og jeg fikk oppførselsanmerkning...