ME syke

[AnonymBruker]

Jeg har selv ikke ME, og kjenner heller ikke noen direkte som har dette. Men jeg har lest en del av ME-trådene og -diskusjonene som har vært her på KG de siste årene. Og jeg vil bare kommentere at for min del er det ikke de ME-syke som har gitt et dårlig inntrykk. Jeg har heller fått vondt i magen av vantro over de usedvanlige påståelige og frekke påstandene de blir møtt med. At noen fremmede og anonyme feiginger kan sitte og påstå at andres mennesker helvete er "selvpåført" og "bare psykisk" og "skyldes latskap" er langt forbi min fatteevne.

Og når da de som er virkelig syke naturlig nok reagerer på dette, så blir de møtt med "ME er en hellig ku" og "aldri kan vi diskutere ME". Jeg får helt vondt av at det går an å være så totalt blottet for evne til empati og begrenset i tankegangen.

(Sistnevnte var ikke rettet til deg som jeg siterer, men de som kommer med slike vanvittige påstander).

Det du sier her betyr mer enn du tror. Takk

Anonym poster: 696c9a3400b6bd168066dfa96431ac3a

[Guybrush]

Om man skal skjære alle under en kam og avvise enhver form for skade som ikke kan måles fysisk så vil vi få store problemer. Mennesker med posttraumatisk stressyndrom eksempelvis og en haug med andre lidelser.

Det som derimot nok gjør at mange stiller spørsmål rundt nettopp denne lidelsen er at du finner lidelsen i land med velferdsordninger og gode ordninger for arbeidsmiljø. Rent logisk sett burde det jo være motsatt om det er stress og belastning som er problemet. Jeg tror også interesseforeningene skyter seg selv i foten når de motsetter enhver teori som spekulerer i om ME er en psykosomatisk lidelse mens de hyller enhver som argumenterer for at dette skyldes virusinfeksjoner og annet som omhandler mer direkte fysiske årsaker.

Et annet moment er også denne enorme spredningen man opplever - i land hvor dette tas mer alvorlig og hvor personer sykemeldes og uføretrygdes opplever man en mye større økning enn i andre land hvor dette ikke er tilfellet. Mange vil da trekke konklusjonen om at endel ser på dette som en enkel måte å skaffe seg penger for å være hjemme. Jeg kjenner selv leger som har opplevd personer som har kommet innom med lange lister symptomer hvor det ifølge dem var soleklart at personen var ute etter sykemelding og lite annet. Dette straffer jo i enda større grad de som faktisk har symptomene og ikke skjønner hva de skal gjøre for å komme utav de.

Som lekmann med bare en viss grad av innsikt i biologi og psykologi virker det mest logisk at dette er en livsstilssykdom relatert til psyken. Det presset mange utsettes for og hvordan folk kan brennes ut i et samfunn hvor mange jager etter materielle goder eller føler de alltid kommer til kort kan være minst like vanskelig i et moderne samfunn hvor de gamle tradisjonelle belastningene er fjernet. Undersøkelser viser at folk er ofte lykkeligere i utviklingsland enn i industriland av nettopp den grunn.

Fra et økonomisk ståsted er det viktig å unngå at dette ikke fortsetter å utvikle seg - fordi skattebetalerne rett og slett ikke har råd til det.

Til syvende og sist er det viktigste at forskere, leger og psykologer finner ut hvordan det hele henger sammen, avslører svindlerne og hjelper de som virkelig har problemer slik at de kommer seg ut i arbeidslivet igjen. Da er det viktig at man fokuserer på fakta og ikke føleri - denslags hører til mellom venner og familie.

[Gjest _Blomsten_]

Om man skal skjære alle under en kam og avvise enhver form for skade som ikke kan måles fysisk så vil vi få store problemer. Mennesker med posttraumatisk stressyndrom eksempelvis og en haug med andre lidelser.

Det som derimot nok gjør at mange stiller spørsmål rundt nettopp denne lidelsen er at du finner lidelsen i land med velferdsordninger og gode ordninger for arbeidsmiljø. Rent logisk sett burde det jo være motsatt om det er stress og belastning som er problemet. Jeg tror også interesseforeningene skyter seg selv i foten når de motsetter enhver teori som spekulerer i om ME er en psykosomatisk lidelse mens de hyller enhver som argumenterer for at dette skyldes virusinfeksjoner og annet som omhandler mer direkte fysiske årsaker.

Et annet moment er også denne enorme spredningen man opplever - i land hvor dette tas mer alvorlig og hvor personer sykemeldes og uføretrygdes opplever man en mye større økning enn i andre land hvor dette ikke er tilfellet. Mange vil da trekke konklusjonen om at endel ser på dette som en enkel måte å skaffe seg penger for å være hjemme. Jeg kjenner selv leger som har opplevd personer som har kommet innom med lange lister symptomer hvor det ifølge dem var soleklart at personen var ute etter sykemelding og lite annet. Dette straffer jo i enda større grad de som faktisk har symptomene og ikke skjønner hva de skal gjøre for å komme utav de.

Som lekmann med bare en viss grad av innsikt i biologi og psykologi virker det mest logisk at dette er en livsstilssykdom relatert til psyken. Det presset mange utsettes for og hvordan folk kan brennes ut i et samfunn hvor mange jager etter materielle goder eller føler de alltid kommer til kort kan være minst like vanskelig i et moderne samfunn hvor de gamle tradisjonelle belastningene er fjernet. Undersøkelser viser at folk er ofte lykkeligere i utviklingsland enn i industriland av nettopp den grunn.

Fra et økonomisk ståsted er det viktig å unngå at dette ikke fortsetter å utvikle seg - fordi skattebetalerne rett og slett ikke har råd til det.

Til syvende og sist er det viktigste at forskere, leger og psykologer finner ut hvordan det hele henger sammen, avslører svindlerne og hjelper de som virkelig har problemer slik at de kommer seg ut i arbeidslivet igjen. Da er det viktig at man fokuserer på fakta og ikke føleri - denslags hører til mellom venner og familie.

Dette var et veldig godt innlegg.

[2shy]

Stress er det noe av det farligste man kan utsette kroppen sin for, det gjør kroppen til en tikkende bombe for sykdom generellt. Stress (både emosjonellt og fysisk), kosthold, livsstil, miljø, er alle svært viktige faktorer for helsa vår, uavhengig om det måtte være ME, kreft, astma, adhd, etc.

[AnonymBruker]

Det som derimot nok gjør at mange stiller spørsmål rundt nettopp denne lidelsen er at du finner lidelsen i land med velferdsordninger og gode ordninger for arbeidsmiljø. Rent logisk sett burde det jo være motsatt om det er stress og belastning som er problemet.

Det er vel ikke stress og belastning som gjør at folk får ME? ME får man vel etter å ha hatt kyssesyken, f.eks.?

Anonym poster: 50fc0943c4f784c2e88031748ad869d3

[Gjest _Blomsten_]

Det er vel ikke stress og belastning som gjør at folk får ME? ME får man vel etter å ha hatt kyssesyken, f.eks.?

Anonym poster: 50fc0943c4f784c2e88031748ad869d3

Stress senker jo immunforsvaret betraktelig, så ikke utenkelig at dette kan gjøre at mange sliter med å bli friske etter kyssesyken og ender opp med ME.

[2shy]

Det er vel ikke stress og belastning som gjør at folk får ME? ME får man vel etter å ha hatt kyssesyken, f.eks.?

Anonym poster: 50fc0943c4f784c2e88031748ad869d3

Man ser at de med ME har hatt kyssesyken ja, så det er èn faktor. Men livsstil, kost, stress, er alle bidragsytere til å gjøre kroppen blir mer utsatt.

Stress senker jo immunforsvaret betraktelig, så ikke utenkelig at dette kan gjøre at mange sliter med å bli friske etter kyssesyken og ender opp med ME.

Helt riktig, men dette gjelder sykdommer generellt, ikke bare for ME.

[Guybrush]

Det er vel ikke stress og belastning som gjør at folk får ME? ME får man vel etter å ha hatt kyssesyken, f.eks.?

Anonym poster: 50fc0943c4f784c2e88031748ad869d3

Det er ikke så enkelt at man kan vise til virussykdom som utslagsgivende årssak selv om det har vært bedrevet mye missvisende informasjon for å støtte nettopp denne teorien. Det er en teori og intet annet.

Undersøkelser gjengitt i The Lancet (verdens mest annerkjente tidsskrift for medisin) viser i stor grad at "cognitive behaviour therapy and graded exercise therapy" har vist seg å ha best effekt over tid.

[AnonymBruker]

Jeg gikk rett fra å ha kyssesyken til å ha ME, det gikk ingen tid imellom. Man er ikke utsatt for jobbrelatert stress når man er sengeliggende med kyssesyke, så det var nok ikke en faktor i mitt tilfelle. Da blir det nærliggende å tenke at det var selve viruset som hadde skylden.

Anonym poster: 696c9a3400b6bd168066dfa96431ac3a

[Gjest _Blomsten_]

Man ser at de med ME har hatt kyssesyken ja, så det er èn faktor. Men livsstil, kost, stress, er alle bidragsytere til å gjøre kroppen blir mer utsatt.

Helt riktig, men dette gjelder sykdommer generellt, ikke bare for ME.

Ja, men nå diskuterer vi ME, ikke alle andre sykdommer. I og med at det ikke finnes en medisin mot ME er det jo veldig aktuelt å diskutere livsstil og hvordan den påvirker sykdommen.

[Gjest _Blomsten_]

Jeg gikk rett fra å ha kyssesyken til å ha ME, det gikk ingen tid imellom. Man er ikke utsatt for jobbrelatert stress når man er sengeliggende med kyssesyke, så det var nok ikke en faktor i mitt tilfelle. Da blir det nærliggende å tenke at det var selve viruset som hadde skylden.

Anonym poster: 696c9a3400b6bd168066dfa96431ac3a

Det finnes flere typer stress enn jobbrelatert. Det at kroppen kjemper mot et virus er en stressfaktor i seg selv, dessuten er det å være sengeliggende over lang tid en stor belastning på kroppen.

[Guybrush]

Jeg gikk rett fra å ha kyssesyken til å ha ME, det gikk ingen tid imellom. Man er ikke utsatt for jobbrelatert stress når man er sengeliggende med kyssesyke, så det var nok ikke en faktor i mitt tilfelle. Da blir det nærliggende å tenke at det var selve viruset som hadde skylden.

Anonym poster: 696c9a3400b6bd168066dfa96431ac3a

Og det er nettopp denne typen synsing som er problemet for å få avklart symptomer, årsak og få igang behandling. Jeg føler at veldig mange ME-pasienter har en underliggende agenda hvor de for alt i verden ikke vil at dette skal skyldes livsstil/psykosomatiske årsaker. Det MÅ være virus. Jeg har sett personer med lite eller ingen medisinsk bakgrunn verdt å snakke høyt om bli hyllet av interesseforeningen her til lands mens seriøse forskningsinstitusjoner blir forsøkt latterliggjort og oversett. Mye av det minner om den samme type folk som hyller såkalt "alternativ medisin".

Hva er viktigst? At man enten blir frisk eller får hjelp til å klare seg i hverdagen på en produktiv måte - eller at man kan slippe tanken på at dette er psykisk?

I tillegg er det et moment som irriterer meg fordi dette også på sikt skader deres sak noe helt utrolig. Når jeg ser lassevis av bloggere i tenåra som regelrett sutrer (ja det er lov å klage men sutring er når man igjen og igjen gjentar det samme og tydeligvis kun er ute etter sympati) - og klager på hvor stressende livet er, hvor tungt det er å stå opp osv. Det virker som disse overhodet ikke eier noen kunnskap om at dette er problemer ALLE sliter med i en eller annen form og mange ville gjerne lagt seg ned på sofaen istedet. Ja det er selvsagt en forskjell på hun slitne tobarnsmammaen som må springe rundt med skrikende unger til barnehagne, jobbe 8 timer for så å dra hjem, lage middag og legge barna hver eneste dag sammenlignet med noen som rett og slett ikke har energi. Men det føles tankeløst når inntrykket man sitter igjen med er at disse virkelig tror at ingen forstår hvordan det er å være tømt for energi og ikke klare å stå opp om morran.

Symptomene er ingenting annet enn en forsterkning av hva folk flest opplever jevnlig. Jeg ser også mange forskere omtaler dette som en kronisk lidelse som pasientene må lære seg å meste og håndtere gjennom fysisk trening og pyskisk terapi. Man har det tøft men man kommer ingen vei om man legger seg ned og gir opp. Jeg skulle veldig gjerne ønske at det kom en pille eller en operasjon som bare fikser alt på et blunk - men all seriøs forskning på temaet som jeg klarer å finne i troverdige medier sier det motsatte.

Det er viktig å få frem at jeg i mine innlegg lar være å synes synd på de som lider av denne lidelsen og stakkarssliggjør dem. Jeg fokuserer på løsninger, årsak, behandling, forskning osv. Beinharde fakta. Noe som selvsagt ikke er like hyggelig å lese for alle. Så for all del, jeg har omtanke og sympati for alle som sliter i hverdagen uansett årsak

[Gjest _Blomsten_]

Og det er nettopp denne typen synsing som er problemet for å få avklart symptomer, årsak og få igang behandling. Jeg føler at veldig mange ME-pasienter har en underliggende agenda hvor de for alt i verden ikke vil at dette skal skyldes livsstil/psykosomatiske årsaker. Det MÅ være virus. Jeg har sett personer med lite eller ingen medisinsk bakgrunn verdt å snakke høyt om bli hyllet av interesseforeningen her til lands mens seriøse forskningsinstitusjoner blir forsøkt latterliggjort og oversett. Mye av det minner om den samme type folk som hyller såkalt "alternativ medisin".

Hva er viktigst? At man enten blir frisk eller får hjelp til å klare seg i hverdagen på en produktiv måte - eller at man kan slippe tanken på at dette er psykisk?

I tillegg er det et moment som irriterer meg fordi dette også på sikt skader deres sak noe helt utrolig. Når jeg ser lassevis av bloggere i tenåra som regelrett sutrer (ja det er lov å klage men sutring er når man igjen og igjen gjentar det samme og tydeligvis kun er ute etter sympati) - og klager på hvor stressende livet er, hvor tungt det er å stå opp osv. Det virker som disse overhodet ikke eier noen kunnskap om at dette er problemer ALLE sliter med i en eller annen form og mange ville gjerne lagt seg ned på sofaen istedet. Ja det er selvsagt en forskjell på hun slitne tobarnsmammaen som må springe rundt med skrikende unger til barnehagne, jobbe 8 timer for så å dra hjem, lage middag og legge barna hver eneste dag sammenlignet med noen som rett og slett ikke har energi. Men det føles tankeløst når inntrykket man sitter igjen med er at disse virkelig tror at ingen forstår hvordan det er å være tømt for energi og ikke klare å stå opp om morran.

Symptomene er ingenting annet enn en forsterkning av hva folk flest opplever jevnlig. Jeg ser også mange forskere omtaler dette som en kronisk lidelse som pasientene må lære seg å meste og håndtere gjennom fysisk trening og pyskisk terapi. Man har det tøft men man kommer ingen vei om man legger seg ned og gir opp. Jeg skulle veldig gjerne ønske at det kom en pille eller en operasjon som bare fikser alt på et blunk - men all seriøs forskning på temaet som jeg klarer å finne i troverdige medier sier det motsatte.

Det er viktig å få frem at jeg i mine innlegg lar være å synes synd på de som lider av denne lidelsen og stakkarssliggjør dem. Jeg fokuserer på løsninger, årsak, behandling, forskning osv. Beinharde fakta. Noe som selvsagt ikke er like hyggelig å lese for alle. Så for all del, jeg har omtanke og sympati for alle som sliter i hverdagen uansett årsak

Jeg synes du skriver veldig bra og reflektert om hva jeg tenker. Jeg har satt meg masse inn i dette om hvordan kroppen fungerer fordi jeg er min egen lege, og det fysiske og psykiske henger mer sammen enn det mange ønsker å tro. Håper det blir mer forsking på dette fremover.

[Dragonfly84]

Og det er nettopp denne typen synsing som er problemet for å få avklart symptomer, årsak og få igang behandling. Jeg føler at veldig mange ME-pasienter har en underliggende agenda hvor de for alt i verden ikke vil at dette skal skyldes livsstil/psykosomatiske årsaker. Det MÅ være virus.

Hva er viktigst? At man enten blir frisk eller får hjelp til å klare seg i hverdagen på en produktiv måte - eller at man kan slippe tanken på at dette er psykisk?

Men det føles tankeløst når inntrykket man sitter igjen med er at disse virkelig tror at ingen forstår hvordan det er å være tømt for energi og ikke klare å stå opp om morran.

Symptomene er ingenting annet enn en forsterkning av hva folk flest opplever jevnlig.

Det er jo ikke det at de ikke vil det skal være psykisk det handler om i det hele tatt. Men at folk ikke blir tatt alvorlig når de har ME og de har prøvd samtaleterapi, hvile, opptrening, medisiner, alt som skal hjelpe hvis det hadde vært psykisk. Jeg ble utbrent, det er jo psykisk. Symptomer er slitenhet, lite energi, dårlig konsentrasjonsevne, dårlig hukommelse, svimmelhet, kvalme osv. I tillegg fikk jeg angst, fordi kroppen var så utslitt at jeg gikk ned mange kilo, klarte ikke spise og kroppen utviklet angst for å gjøre meg redd for alt som kunne stresse kroppen ytterligere, sånn at jeg skulle stoppe. Jeg har fysiske symptomer, men det er ikke noe virus, det er psykisk sykdom. Og jeg er SÅ GLAD jeg ikke har ME. Fordi det ikke er virus. Venninna mi som har ME blir mest sannsynlig aldri frisk. Hun sitter inne mens jeg kan gå tur. Og hun skulle gjerne ikke hatt et virus. Men hun kan ikke hvile seg frisk, som jeg gjør. Ei heller tenke vekk symptomene, som noen mener hun kan, fordi ME sikkert "bare er psykisk". Og da er det kjipt å få høre at det bare er psykisk, når hun sitter der og er like syk, etter å ha prøvd alt. Symptomene er ikke "en forsterkning av hva folk flest opplever jevnlig". Slitenheten er bare toppen av isfjellet. Det er feber, lungebetennelser og infeksjoner som varer i flere måneder, det er muskelsmerter, lys- og lydømfintlighet... Det er også noen av de samme symptomene som jeg har, som slitenhet, svimmelhet og dårlig konsentrasjonsevne. Men jeg ser hvor heldig jeg er i sammenligning. Hvis hun "bare" hadde vært tømt for energi hadde hun hatt det så utrolig mye bedre enn hun har det.

Endret 2. august 2012 av Dragonfly84

[Guybrush]

Det er jo ikke det at de ikke vil det skal være psykisk det handler om i det hele tatt. Men at folk ikke blir tatt alvorlig når de har ME og de har prøvd samtaleterapi, hvile, opptrening, medisiner, alt som skal hjelpe hvis det hadde vært psykisk. Jeg ble utbrent, det er jo psykisk. Symptomer er slitenhet, lite energi, dårlig konsentrasjonsevne, dårlig hukommelse, svimmelhet, kvalme osv. I tillegg fikk jeg angst, fordi kroppen var så utslitt at jeg gikk ned mange kilo, klarte ikke spise og kroppen utviklet angst for å gjøre meg redd for alt som kunne stresse kroppen ytterligere, sånn at jeg skulle stoppe. Jeg har fysiske symptomer, men det er ikke noe virus, det er psykisk sykdom. Og jeg er SÅ GLAD jeg ikke har ME. Fordi det ikke er virus. Venninna mi som har ME blir mest sannsynlig aldri frisk. Hun sitter inne mens jeg kan gå tur. Og hun skulle gjerne ikke hatt et virus. Men hun kan ikke hvile seg frisk, som jeg gjør. Ei heller tenke vekk symptomene, som noen mener hun kan, fordi ME sikkert "bare er psykisk". Og da er det kjipt å få høre at det bare er psykisk, når hun sitter der og er like syk, etter å ha prøvd alt. Symptomene er ikke "en forsterkning av hva folk flest opplever jevnlig". Slitenheten er bare toppen av isfjellet. Det er feber, lungebetennelser og infeksjoner som varer i flere måneder, det er muskelsmerter, lys- og lydømfintlighet... Det er også noen av de samme symptomene som jeg har, som slitenhet, svimmelhet og dårlig konsentrasjonsevne. Men jeg ser hvor heldig jeg er i sammenligning. Hvis hun "bare" hadde vært tømt for energi hadde hun hatt det så utrolig mye bedre enn hun har det.

Jeg uttaler meg nå på vegne av de jeg har lest om i aviser, interesseforeninger og andre talspersoner som disse selv har valgt for å fronte deres sak. Jeg har sett de i intervjuer og debatter benekte blåhardt at det har noe som helst med livsstil og psykologiske årsaker. Samtidig ser jeg de med store glis vise frem enhver obskur rapport som viser det motsatte.

Hvis det er så enkelt at man kan påvise et virus som forårsaker ME, hvorfor godtar da ikke leger dette? Hvorfor finnes det da ingen teste som kan bekrefte eller avkrefte om du har ME. At man har hatt eller har et virus i kroppen er ikke ensbetydende med en annen lidelse all den tid det finnes folk som går rundt helt fint.

Jeg sier bare at dette er noe man reagerer på, jeg sier ikke at alle tenker slik naturligvis.

[AnonymBruker]

Helt off topic (sorry); men nå må dere skjønne at det ikke er sånn at man "kan tenke seg frisk" uansett når man sliter psykisk! Man kan slite psykisk på veldig mange flere måter enn kun ved å ha angst eller depresjon. Og det er ikke sånn at det finnes gode behandlingsmetoder for alle psykiske lidelser. Det at ikke kognitiv behandling og antidepressiva har fungert, ekskluderer ikke en psykiatrisk diagnose! Blir så frustrert noen ganger, "tenke seg frisk", "det finnes behandling", "gjør seg selv sykere", "bare å tvinge seg selv ut". For mange er det ikke sånn.

Og Guybrush: du driver jo like mye med synsing som de du kritiserer når du skriver at du tror ME er en psykisk livsstilssykdom! Ellers har du noen gode poenger, synes jeg.

Og igjen, for ikke å bli angrepet, jeg sier IKKE at ME ikke er alvorlig, eller at det utelukkende er psykisk.

Og 2shy, jeg skjønner du mener det er viktig å få frem hvor alvorlig ME er, og jeg er enig. Det jeg mente er at jeg mener det er et feilspor å sammenligne ME med andre sykdommer.

Anonym poster: d4df64b27e09b5a2bf1905b941ed6177

[2shy]

Ja, men nå diskuterer vi ME, ikke alle andre sykdommer. I og med at det ikke finnes en medisin mot ME er det jo veldig aktuelt å diskutere livsstil og hvordan den påvirker sykdommen.

Ja, men stress, kost/livsstil er sjeldent noe som diskuteres som årsak til sykdommer sykdommer generellt, derfor jeg nevnte det.

Helt off topic (sorry); men nå må dere skjønne at det ikke er sånn at man "kan tenke seg frisk" uansett når man sliter psykisk! Man kan slite psykisk på veldig mange flere måter enn kun ved å ha angst eller depresjon. Og det er ikke sånn at det finnes gode behandlingsmetoder for alle psykiske lidelser. Det at ikke kognitiv behandling og antidepressiva har fungert, ekskluderer ikke en psykiatrisk diagnose! Blir så frustrert noen ganger, "tenke seg frisk", "det finnes behandling", "gjør seg selv sykere", "bare å tvinge seg selv ut". For mange er det ikke sånn.

Og Guybrush: du driver jo like mye med synsing som de du kritiserer når du skriver at du tror ME er en psykisk livsstilssykdom! Ellers har du noen gode poenger, synes jeg.

Og igjen, for ikke å bli angrepet, jeg sier IKKE at ME ikke er alvorlig, eller at det utelukkende er psykisk.

Og 2shy, jeg skjønner du mener det er viktig å få frem hvor alvorlig ME er, og jeg er enig. Det jeg mente er at jeg mener det er et feilspor å sammenligne ME med andre sykdommer.

Anonym poster: d4df64b27e09b5a2bf1905b941ed6177

Tankene våre er faktisk det eneste vi har kontroll over, og det vi tenker har enorm påvirkning på hvordan vi helbredes.

Ingen sykdommer kan vel egentlig sammenlignes med hverandre, men man kan sammenligne alvorlighetsgrader og også innimellom likhetstrekk.

Endret 2. august 2012 av 2shy

[Vulpes]

Alle kronisk syke kan vel komme i fare for å ende opp i en negativ sirkel, men min erfaring er at et veldig tydelig flertall av ME-syke og andre kronisk fysisk syke blir sterkere mentalt av sykdommen. Man lærer seg å tenke positivt for å komme gjennom hverdagen, og blir gjerne mer fokusert på ting som f.eks. kosthold og god søvn, ettersom man vet hvor viktig det er.

[Snop]

Tror jeg forstår hva du mener, men jeg er uenig med deg.

Det kan stemme i veldig mange tilfeller hvor man har andre sykdommer (sette det på spissen, men når man får prolaps, blir sengeliggende, vanskeligere å komme seg opp igjen, blir deprimert osv osv), men ME er noe helt annet.

Her har vi mennesker som tenker positivt, spiser sunt, som så gjerne vil, som følger et behandlingsopplegg og gradvis prøver å komme seg opp og ut, men som likevel ender opp med å bli sengeliggende i en uke bare fordi de vasket opp 2 kopper

Jeg tror ikke det er annerledes med ME på den måten at jeg ikke tror det er noe spesielt med ME-syke som gjør at de så mye mer gjerne vil bli friskere enn andre syke. Jeg tror dette har med individet å gjøre, og ikke sykdommen i seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan LP fungerer, men jeg har sett at det virker. Jeg kjenner personlig ei som har blitt frisk fra ME gjennom LP. Og hun hadde stor sett legat i sengen i halvannet år. Og ei annen jeg kjenner har hatt depresjoner i ca 3 år, og hun ble også frisk gjennom LP. Jeg sporte hvordan det kunne være, og hvordan de kunne bli friske, men som ei av de sa. "Det er så mye, og går ikke helt å forklare, det er en grunn til at det det er et 3-dagers-kurs." Så jeg tror ikke at det er noe "tull". Ikke når jeg har sett det med egne øyne. Jeg vet om ei tredje, men kjenner ikke henne personlig, hun har vært en av de sykeste av ME i Norge. Hun ble også frisk gjennom LP. Så det er ikke bare de som har en mild form for ME.

Da tenker jeg at hun ikke kunne vært så veldig syk, men at det passet sikkert bra å bli frisk da.

Er man alvorlig ME-syk, så blir man da ikke frisk av et 3-dagers kurs.

Anonym poster: fac0327c391ad991c6fbbc9eda58822f