Gjest Starlit Skrevet 3. juni 2012 #81 Skrevet 3. juni 2012 (endret) Tanken er ihvertfall ikke helt fjern - for å si det sånn. Kjære Steinar Du må bare gjøre så godt du kan for å beholde henne (og eventuelt få henne på kroken). Men jeg håper virkelig det er verdt det Holder du på lenge nok med henne, blir det vanskelig å snu seg tilbake i forsøk på å få det livet du aldri fikk. At hun oppfører seg slik, kan være et tegn på at hun ikke helt er stabil (ei heller til å stole på). Og om du eventuelt greier å lure henne ut av ekteskapet, er du ikke garantert at hun forblir trofast mot deg (hun kan også gå bak ryggen din på lik linje med hennes ektemann). Er hun virkelig verdt å kjempe for synes du? Og hvor mye får du ut av dette? Endret 3. juni 2012 av Starlit
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #82 Skrevet 3. juni 2012 Jeg har også vært der at jeg har blitt satt på hold. Men ikke fordi fyren var opptatt med en annen dame. Men fordi fyren ville ha singellivet sitt, samtidig som han ELSKET å bli "tilbedt" av meg. En og annen gang kastet han ut noen saftige smakebiter til meg. Som å ta meg med på en date, holde meg i handa, kysse meg, oppføre seg som en kjæreste. Og på de tingene levde jeg lenge, i årevis faktisk. Men han slet mye med private ting, og sånt. Skal ikke komme innpå det her, men saken er at han hadde et travelt liv. Lenge gikk jeg rundt og hadde fått det for meg da, at "nei, han er litt opptatt, og han sliter med helsa, så han har ikke tid og sånn til meg nå". Og jeg ventet, og ventet, og jeg var alltid den som sendte melding først. Alltid den som ville møtes, ville besøke. Han var den som kunne ringe meg og fortelle masse detaljer fra livet sitt, så jeg følte meg inkludert osv. Han holdt meg på en armlengdes avstand, men holdt meg likevel fast i hendene sine. Og jeg... Jeg innså først etter 8 ÅR at han der er ikke verdt det. Han er faen ikke verdt det. Jeg hadde tidligere tatt opp ting, og sagt at skal vi prøve, så må vi gjøre alvor ut av ting, jeg har fortalt om følelsene mine, spurt hvofor han ikke vil være mer med meg osv. Så jeg sendte en melding til ham og sa ordrett: "jeg har følelser for deg, jeg er forelsket i deg. Vi har snakket om 'forholdet' vårt før, og bestemt oss for å gjøre alvor av ting.. Men du stiller ikke opp denne gangen heller. Jeg er lei av å overbevise meg selv om at du vil ha meg slik jeg vil ha deg, for det er jo ikke sant. Jeg ber om et konkret svar, enten må vi gjøre alvor av ting, av forholdet vårt, eller ende det her og nå. Vær så snill, vær ærlig." Han ringte meg opp igjen, vi snakket litt, bestemte oss for å gjøre alvor av ting, men så hørte jeg ikke mer fra ham. I dag hilser han blidt på meg på gata, sender meldinger og kaller meg "kjære" og slikt. Det er like vondt hver gang, men jeg overser ham. 8 år var nok. La det være nok for deg og nå. 1
Gjest Kyklopen Skrevet 3. juni 2012 #83 Skrevet 3. juni 2012 Men menn tenner åpenbart på maneaters:) De er jo pene å se på tross alt, i menns øyne. hvorfor må du forsette å provosere menn? jeg leste første innlegget ditt her og måtte tenne på en røyk. og så kommer du med dette? nå får jeg lyst til å ta hele pakken... menn tenner på maneaters? jeg vet ikke hva jeg skal si!!! "¤E#(/RWGF&/#G%(RHWD(YGR"%&R¤G"=W"W()GR&)=R <----- hva som foregår i huet mitt når jeg leser sånt... hver så snill, slutt å tro at vi menn er roboter som kommer ut av en fabrikk med nøyaktiv samme mentalitet som er forhåndsprogrammert eller noe sånt. :-(. /topic, sorry steinar, var ikke meningen å kapre tråden din. måtte bare få ut litt frustrasjon. men du virker som en oppegående kar, så hva skal jeg si, jeg synes du fortjener bedre selv om jeg ikke kjenner deg, men du virker oppegående som sagt, så du må nok få lov til å leve livet slik du selv vil du og. lykke til videre :-) 1
Gjest Janus Skrevet 3. juni 2012 #84 Skrevet 3. juni 2012 Steinar er et interessant, men definitivt ikke unikt tilfelle. Dere kan bare spare dere alle forsøk på å gi han råd, for mannen er sterk i sin beslutning og kommer ikke til å endre den før han finner ut av det selv, om han noensinne gjør det. Tilbudet om å bli med på byen og plukke opp noen høns står fortsatt ved lag, Steinar. Om vi ikke skulle ha hellet med oss, kan vi avslutte med stil på en strippeklubb eller et horehus.
Steinar40 Skrevet 3. juni 2012 #85 Skrevet 3. juni 2012 Dette er da ikke hennes surr, men ditt. Det er du som har skapt denne kvinnen i hodet ditt og blitt besatt av henne. Hvordan vil du føle det den dagen hun forteller deg at hun har møtt en annen? At hun skiller seg fra mannen sin for å leve med den som er rett for henne? Forhåpentligvis er hun ikke så dum at hun forteller meg det, men isåfall er hun historie.
Gjest Bandit Skrevet 3. juni 2012 #86 Skrevet 3. juni 2012 Jeg tror at hun har både kronisk beslutningsvegring og behov for å få i både pose og sekk - men absolutt mest av det første. Og det er ikke noe mer jeg kan gjøre for å sparke henne bak. Det fungerer ikke. Og derfor sparket jeg heller bare ballen over på hennes banehalvdel. Det kommer jo an på hvordan man sparker, Steinar. Har du satt en dato? Innen den og den datoen, så må du hun ha bestemt seg. Klarer hun ikke det, så mister hun deg. Da får du se egen verdi i hennes øyne. Jeg har latt mange seile sin egen sjø fordi de ikke klarer å bestemme seg. Jeg er ikke interessert i å være noen annens nummer to. 1
Gjest Starlit Skrevet 3. juni 2012 #87 Skrevet 3. juni 2012 Noen av oss lærer etter første gangen. Andre trenger et helt liv. Slik er det med kvinner også. Ja, men menn er også visuelle skapninger Og det er helt naturlig biologisk sett. Jeg forteller via det livet samboeren min før levde, på lik linje med Steinars nåværende Det er virkelig en ond sirkel, som må føles grusomt..
Steinar40 Skrevet 3. juni 2012 #88 Skrevet 3. juni 2012 Du må jo skjønne at for at du virkelig skal få henne til å "bestemme" seg så MÅ du trekke deg unna og vise at du ikke trenger henne, at du kan skape din egen lykke. Hvis hun da virkelig vil ha deg så vil hun da innse at det er nå eller aldri og trekke seg ut av ekteskapet. HVis hun blir værende så var det også svaret ditt. Så lenge du går og gresser utenfor så vet hun at hun har all verdens tid til å kjøre på med det hun vil, du vil uansett fortsatt sitte utenfor der hvis det en dag skjærer seg med han andre. Og da er du uansett ikke førstevalget og det er vel ikkenoe stas å være en backup? For meg er altså det viktige at hun klarer å bestemme seg selv. Da mener jeg at det blir riktig.
Gjest Anna.S Skrevet 3. juni 2012 #89 Skrevet 3. juni 2012 Forhåpentligvis er hun ikke så dum at hun forteller meg det, men isåfall er hun historie. Det er mulig hun forteller det den dagen hun treffer en mann som gir henne det du gir henne av oppmerksomhet. Da trenger hun ikke deg lenger.
Steinar40 Skrevet 3. juni 2012 #90 Skrevet 3. juni 2012 Steinar, du hr makt til å avslutte dette og få et svar her og nå. Ta kontakt med henne og si at dette er siste sjanse. Hun får 1-2 dager på å bestemme seg, og har hun ikke gitt deg et svar innen så og så lang tid, så ikke en gang si noe. Bare trekk deg ut, helt ut av livet hennes. Som noen andre her sa, om hun ikke klarer å være uten deg, så hopper hun ut av ekteskapet og løper etter deg i frykt for å miste deg. Hører du aldri noe, så var det aldri ekte fra hennes side. Så enkelt. Ja, det er helt riktig det. Og det er akkurat der vi er nå egentlig.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #91 Skrevet 3. juni 2012 For meg er altså det viktige at hun klarer å bestemme seg selv. Da mener jeg at det blir riktig. VÅKNE OPP! Det kan ta resten av livet ditt det! Hun er jo kjempefornøyd hun! Hun har et ekteskap, og OM det skulle ta slutt, så har hun jo deg i bakhånd! Hvorfor skal hun endre noe når hun sitter som plommen i egget med sikkerhet på begge sider? TA ANSVAR FOR EGET LIV.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #92 Skrevet 3. juni 2012 Status er at hun fortsatt ikke har klart å bestemme seg selv. Og etter 14 dager i leilighet så har tydeligvis mannen funnet ut at det ikke passet ham og at han heller ville hjem igjen. Og da må jo hun tenke videre på det selvfølgelig. Jaja, det kan jo hende at hun finner ut av det en eller annen gang - for alt hva jeg vet. TS her. Jeg må oppriktig talt si jeg er sjokkert. Men har du bestemt deg, og gjort noe konkret og annerledes i løpet av disse 7-8 årene da? Forlovelse, bryllup, barn...annet av hva du den gang sa hva målet ditt?
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #93 Skrevet 3. juni 2012 den gode og sanne kjærligheten er ingen konkurranse, ei heller en ventelek 1
Gjest Anna.S Skrevet 3. juni 2012 #94 Skrevet 3. juni 2012 Jeg har latt mange seile sin egen sjø fordi de ikke klarer å bestemme seg. Jeg er ikke interessert i å være noen annens nummer to. Ingen skal være noens nummer to. Men veldig mange velger å bli det fordi de ikke tror de kan få noe bedre.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2012 #95 Skrevet 3. juni 2012 Ja, det er helt riktig det. Og det er akkurat der vi er nå egentlig. TS her igjen. Steinar, jeg må si jeg er oppriktig trist og oppgitt på dine vegne. Det var jo nøyaktig dette du sa i tråder for rundt 5-8 år siden også. Det går jo bare ikke an, mann. I rest my case. Nå som den gang da. Ønsker deg fortsatt lykke til! 1
Steinar40 Skrevet 3. juni 2012 #96 Skrevet 3. juni 2012 Et spørsmål: Er du klar over at med den logikken så kan rettferdiggjøre for deg selv at du venter hele livet? Ikke gi meg svaret at du "venter på en avklaring". Kan du svare meg helt konkret på akkurat det spørsmålet jeg stilte? Ja, jeg skjønner det. Men det har jeg ingen planer på å gjøre. Regner som sagt med å bruke denne sommeren på å avslutte. Hvis ikke hun skulle bestemme seg først da selvfølgelig.
frøkna Skrevet 3. juni 2012 #97 Skrevet 3. juni 2012 Steinar, du sier at du aldri ville vært med en annen dame mens du venter på denne dama. Men hun er jo gift, så for at hun er gift og samtidig har deg på standby? Lest gjennom tråden og syns oppriktig synd på deg.
Steinar40 Skrevet 3. juni 2012 #98 Skrevet 3. juni 2012 Jeg har en veninne som er i samme situasjon som deg nemlig, men de to har vært kjærester tidligere og så flyttet eksen inn pga ungene og bla bla bla.. Ingen bør sette livet på hold for en person som ikke er den rette, men hun står på sitt og det gjør du også Ja, da er venninna di veldig dum. Og det kan du hilse henne og si ifra meg.
Gjest Bandit Skrevet 3. juni 2012 #99 Skrevet 3. juni 2012 Ja, men menn er også visuelle skapninger Og det er helt naturlig biologisk sett. Jeg forteller via det livet samboeren min før levde, på lik linje med Steinars nåværende Det er virkelig en ond sirkel, som må føles grusomt.. Det at vi er visuelle, er vi ikke alene om. Det er jo ofte derfor kvinner blir hos komplette drittsekker også... Det er ikke greit når man ikke evner å komme seg ut av den onde sirkelen slikt gjerne medfører.
Steinar40 Skrevet 3. juni 2012 #100 Skrevet 3. juni 2012 Kjære Steinar Du må bare gjøre så godt du kan for å beholde henne (og eventuelt få henne på kroken). Men jeg håper virkelig det er verdt det Holder du på lenge nok med henne, blir det vanskelig å snu seg tilbake i forsøk på å få det livet du aldri fikk. At hun oppfører seg slik, kan være et tegn på at hun ikke helt er stabil (ei heller til å stole på). Og om du eventuelt greier å lure henne ut av ekteskapet, er du ikke garantert at hun forblir trofast mot deg (hun kan også gå bak ryggen din på lik linje med hennes ektemann). Er hun virkelig verdt å kjempe for synes du? Og hvor mye får du ut av dette? Jeg har tenkt mye på akkurat det du skriver her selv. Og derfor mener altså jeg at det er veldig viktig at jeg IKKE lurer henne som du skriver, men at hun altså velger det selv. Skjønner?
Fremhevede innlegg