Oss rike, late alenemammaer...

[AnonymBruker]

Husk at det fortsatt er krav om å jobbe minst 50% med overgangsstønad, så helt ferie blir det nå ikke.

Link?

[AnonymBruker]

.

"Det er vanskelig å være alenemamma, ingen tvil om det"

Snakk for deg selv...

[AnonymBruker]

Link?

Fra nav sine sider:

Hvis du fyller vilkårene, kan du ha rett til overgangsstønad. Dersom barnet er under ett år, står du fritt til å velge om du vil være i aktivitet (arbeid eller utdanning). Fra barnet fyller ett år, må du være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Dersom du ikke har arbeid eller skoleplass, må du være registrert hos NAV som reell arbeidssøker.

[Gjest HunterLady]

Synes jeg hadde mye fritid som student, så da hadde jeg fint kunne hatt barn ved siden av. Når som jeg jobber fulltid skjønner jeg ikke hvordan jeg skulle hatt overskudd til å ha barn.

Jeg studerer fulltid, og studiet mitt inkluderer også ekstremt mye praksis. I tillegg til praksis, så er det jo vurderinger, oppgaveskriving, hjemmeeksamener osv. Jeg skal si deg en ting, og det er at jeg hadde gjort MYE for å bli ferdig med utdannelsen imorgen den dag, få meg en jobb, og jobbe normale tider uten studier surrende i hodet til enhver tid. Det suger energi ut av meg og jeg er konstant sliten! Jeg holder ut fordi jeg gjerne vil ha denne utdanningen, og fordi jeg er mor til et lite barn som fortjener at mor tar denne utdanningen.

Ikke i mine villeste drømmer kunne jeg drømt om at staten skulle finansiere mine studier ved siden av å være alenemor! Min største drøm er å ha en jeg kan dele ansvaret om barnet med, en som kan avlaste meg når jeg er totalt utmattet men fortsatt må holde ut fordi jeg har ingen å støtte meg til!

Jeg tror virkelig ikke du har peiling på hva du babler om når du sier det du sier i denne tråden om at det må være en god plan å bli mor for så å studere, så lenge man kvitter seg med mannen. Regner med du skifter perspektiv en dag, men jeg håper egentlig at du slipper det. Den situasjonen jeg er i akkurat nå, unner jeg faktisk ingen. Aldri har jeg følt meg mer alene!

[AnonymBruker]

Fant noe annet spennende også, siden det tidligere i tråden ble nevnt at det stilles krav til studier. Vel, ikke om barnet er under tre år, da kan man studere hva man vil:

Herfra:

Dersom forsørgeren er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid fordi vedkommende tar utdanning, kan det også ytes overgangsstønad. Så lenge barnet er under tre år, stilles det ikke krav til omfanget eller nødvendigheten av utdanningen for å kunne tilstå overgangsstønad. Det er tilstrekkelig at vedkommende er under utdanning. Når barnet har fylt tre år, stilles det krav til omfanget av utdanningen.

[Løvetanten]

Det er leit å se at denne diskusjonen sporer så fullstendig av, og flere av personangrepene er direkte usmakelige.

Man kan være helt uenig med velferdspolitikken i Norge og man kan synes TS (som vi jo henvendte oss til i starten) er utakknemlig i forhold til mange andre, men det er unødvendig å hente frem hulemannen og dunke hverandre i hodet.

[Phaedra]

Ryddet for persondiskusjon, spekulasjoner, krenkelser og avsporinger.

Minner om reglene våre og oppfordringen:

* Vi oppfordrer dere ellers til å være høflige, vise god folkeskikk, og opptre lignende som dere ville gjort i diskusjoner ansikt til ansikt.

Phaedra,adm

[AnonymBruker]

Kan jeg også få gratis utdanning? Har ingen barn enda, men planlegger å få det i fremtiden, og vil helst være gjeldfri da

[Gjest "gjest"]

Håper at overgangsstønaden forsvinner.

Det er i hvertfall satt flere krav nå. I stedet for at man kan gå i 3 år uten krav om aktivitet så er det kun ett år. Etter dette må man jobbe eller studere minst halv tid, eller være reell arbeidssøker.

Den blir nok fadet ut etterhvert.

Samfunnet betaler EGENTLIG for disse mennene som synes det er så greit å ha noen til å stelle for seg hjemme, ved at vi må rydde opp når det blir slutt mellom dem. Vi betaler prisen kvinnene har betalt ved å si fra seg inntekt og pensjon "for kjærligheten til mann og barn".

Er kvinner så dumme, bør de selv betale prisen for idiotien sin, ikke vi, skattebetalerne.

Jeg er ikke i mot at alenemødre får støtte. Som et venstresidemenneske er jeg en tilhenger av velferdssystemet og høye skatter for alles beste. Men er livet som alenemor så mye dyere enn den alminnelige students sitt? Siden de slipper å ta opp lån er svaret ganske åpenbart nei. Fjern 7500 av støtten hver måned så de stiller på lik linje med alle andre - da blir alle fornøyde. Poenget med stønader er jo ikke å gjøre livskvaliteten bedre men lik.

Godt poeng.

Jo, men en aleneforsørger uten mye hjelp utenfra har svært lite alenetid...

Du har ikke krav på alenetid.

-------------------------

At kvinner uten opptjente permisjonsrettigheter får barn er jeg skeptisk til, det er ikke stat og kommunes oppgave og forsørge dem, det skal de gjør selv, fordi de vet aldri hvordan den her fyren som dem slo seg ilag med vil behandle seg i fremtiden, så det er ikke lurt å være en hjemmeværende.

Skulle det verste skje så har man en jobb å gå til, sånn at man kan forsørge barna sine. Og det her vet alle, så det er bare for kvinner å fortsette å lure seg selv.

Aleneforeldre på overgangsstønad tar jeg ikke seriøst som voksne mennesker eller foreldre, de har vist oss at de ikke klarer seg selv, og hvordan skal vi da kunne stole på at de klarer å ta vare på sine barn?

[Gjest Også alenemamma]

Jeg føler også at alenemødrehetses her på kg, men samtidig ser man jo båderundt seg + leser om de som utnytter systemet fullstendig og som ødelegger for de som har selvrespekt.

Vet ikke om jeg er representativ, men slik har jeg det iallefall etter et samlivsbrudd som ikke var mitt valg (og forresten, å si at "det skulle du tenkt på før du fikk barn med den mannen..." er reinspikka tøv. De fleste blir jo gift/samboer og får barn. Ingen vet jo hvordan framtiden blir.)

• 
  
  
• Jeg har daglig omsorg, min x har samværsrett. Han har ungene ca 35 % av tiden.
  
• Jeg har èn inntekt
  
• Jeg har èn ekstra barnetrygd
  
• Jeg har skatteklasse 2 (men opplever at jeg betaler prosentvis MER i skatt nå i forhold til når jeg var gift)
  
• Min x betaler ikke bidrag, jeg tjener mer enn han og det ville blitt småpenger. Gidder ikke kreve det, vil bare medføre problem
  

Min lønn skal betale huslånet, forskring, strøm, telefon, bredbånd, mat, fritidsaktiviteter og alle de andre tingene man må betale.

Jeg må betale alt av "store" anskaffelse: ski, skøyter, sykkel etc. Hvis ikke blir ungene fri.

Jeg må sørge for at de kommer seg på fritidsaktiviteter, bursdager etc - også på fars dager. Ellers kommer de seg ikke på det.

OG... så har jeg er jobb hvor det forventes av jeg yter utover normal arbeidstid, en del reising og møter på kveldstid. Men jeg elsker jobben min og gjør alt jeg kan for at logistikken skal gå opp.

Så kommer alt annet: husarbeid, hagearbeid, snømåkking, plenklipping, venninnekvelder, håndarbeid og andre interesser, besøke foreldre/søsken/annen familie.

Jeg opplever at døgnet ikke har nok timer og det hender ofte at klokken passerer midnatt med både en og to timer før jeg kan ta kvelden.

Så at alenemødre sitter på ræva og mottar penger er i allefall ikke noe jeg kjenner meg igjen i.

[Gjest "gjest"]

Nå skjærer vi ikke alle over en kam.

[Gjest Gjest]

Har bare lest de første innleggene, men vil svare på TS sitt hovedinnlegg:

Slik jeg ser dert så har du det nok travelt og strever for å oppnå utdannelse og ellers å ta vare på barna, men hvem har ikke det?

Men du betaler ingenting selv. Vi betaler utdannelsen din( høyere utdannelse sådan), slik at du senere kan tjene godt, uten å sitte med studielån. Du betaler ikke en eneste skattekrone, du bare forbruker.

Da jeg fikk barn rett over 20 år, hadde jeg ikke høyere utdannelse. Vi var nyetablerte og skaffet oss et hjem, og jeg var ikke i nærheten til å kunne tenke på mer utdannelse, for det kunne vi aldri finansiert. Vi var avhengig av to inntekter, dvs. at mannen tjente normalt og at jeg tjente litt, så gikk det akkurat, og det selv om vi levde veldig nøkternt.

Hvis jeg hadde fått økonomisk støtte, så kunne selvsagt jeg også tatt utdannelse. Det ville jo vært det samme om jeg var på jobb eller skole, så lenge det kom inn penger. Men det gjorde det altså ikke, med mindre jeg jobbet.

Min mann jobbet borte, for i de tider var det dårlige tider hjemme i hans bransje, så jeg tok meg av barna helt alene, i tillegg til at jeg gikk på jobb.

Det var beintøft, og jeg var sliten jeg også.

Fortsatt er vi avhengig av to inntekter, så enda har jeg ikke fått høyere utdannelse, og tjener sannsynligvis mindre enn du kommer til å gjøre.

Så ikke sutre over hvor tøft du har det, for det tror jeg de aller fleste føler at de har.

Det finnes nok de som har det bedre enn deg, men du har det slett ikke verst.

Hvis du mener at du ikke er priviligert, så fortell meg: Hvordan kan vi som ikke er alene få oss en utdannelse, samtidig som vi får penger til å dekke våre levekostnader?

[Gjest tantenipsy]

Vanlige studenter trenger heller ikke lån om de jobber i helger og kveld.

Nettopp!!! TS forteller jo her at hun jobber ekstra i ferier og ellers når hun kan, for å få kabalen til å gå opp.

Jeg tok selv utdannelse mens jeg var alenemor. Jeg klarte meg ikke på bare overgangsstønaden, så jeg måtte ta lån i tillegg.

Og nei, jeg har ikke designerklær, og da jeg var ferdig utdannet hadde jeg ikke vært på ferie på 4 år. Hadde rett og slett ikke råd.

Det koster å opprettholde selv en enkel familiestandard i en av Norges dyreste byer, på èn inntekt.

Og ikke kom å si at jeg bare kunne flyttet til en annen by, er jo mange nok motstandere mot egoistiske mødre som flytter langt fra fedrene med barna.. Jeg valgte å bli nært helgepappaen, for barnets skyld!)

[AnonymBruker]

Synes alle de som synes TS er "priviligert" skulle blitt aleneforsørgere for ett år eller to :-D

Haha, tror pipa hadde fått en annen lyd, hvis de misunnelige stakkarene fortsatt hadde energi i seg til å lage lyd, da...

Finnes ikke et menneske på denne jord jeg beundrer mer enn aleneforsørgere, og jeg har møtt både kvinner og menn i denne kategorien.

Hvis man stiger ned fra sin høye hest, og snakker med disse menneskene om hvilken hverdag de har, får man høre historier om liv uten egentid, uten tid eller mulighet til å gå ut med venner, til å date, til å dyrke hobbyer, et liv uten økonomi til ferieturer vi andre tar som en selvfølge.

Vi får høre om bekymringer for at podens sykkel skal gå i stykker, eller at det skal bli invitert til skoletur.

Men mest av alt får man høre at de holder ut et liv i ydmykelse (ja, det er ydmykende å være fattig i Norge), fordi de elsker barna sine over alt på jord!

De holder ut våkenetter, syke barn, sutrete barn, sure ekser (fortsatt; både kvinner og menn), fordømmelse og egne livsplaner lagt på is, fordi de hver kveld kan nyte synet av et sovende mirakel eller to. Selv om mirakelet eller miraklene sover i en altfor liten leilighet, og går i arveklær, så er de verdt det!

Skjønner at det må føles provoserende å se at noen sitter på ræva og håver inn penger. For de som ønsker å angripe noen i en slik situasjon, prøv først å ta deg av et barn eller flere, helt alene, over en lengre periode.

Se om du føler at du har gjort "ingenting" når dagen er omme.

Dere synes kanskje ikke folk skulle få håve inn penger om de blir uføretrygdet heller?

Ikke kast stein når du sitter i glasshus, ingen vet hva morgendagen bringer...

[AnonymBruker]

Synes alle de som synes TS er "priviligert" skulle blitt aleneforsørgere for ett år eller to :-D

Vel, JEG er eneforsørger, og synes ts burde jobbet litt hardere for å klare seg selv, istedet for å motta overgangsstønad. Jeg har i flere år hatt krav på denne ytelsen, men har latt være å søke om den, fordi jeg ikke trenger den. Da jobber jeg heller litt hardere... Så folk er ulike...

[Gjest Gjest]

TS. er priviligert det er helt sikkert. Noeannet er totalt feil å mene. Det å bli forelder blir sett på som en "gave" av retten. Grunnen til at jeg sier dett er at til og med menn som er blitt fedre etter mislykket sterilisering har fåttfortalt dette av retten og ikke fått noen form for kompesasjon for bidrag de må betale.

TS. får utdannelse betalt av staten i større grad enn andre studenter. Ja ser det gavner samfunnet at hun senere bentaler skatt men det blir ikke non stor forskjell om hun hadde vært i jobb fra dag en etter samlivsbruddet. Studenter uten barn må betale det mye mer selv av utdannelsen og når det ikke er nien sykdom å få barn så ser jeg ikke helt dette med studiestøtte for "alenemammaer".

Overgangsstønad, hvorfor finnes den. Har lurt på det mange ganger. Kunne få ekstra midler fra andre samfunnsborgeres skattepenger virker rart etter et samlivsbrudd. Hvorfor skal andre betale for at ett menneske ikke har utdannet seg skaffet seg jobb ovs. Det virker som dette er noen som ikke hører hjemme i 2012 og er utgått på dato. Envher kan i stor grad skaffe seg utdannelse og begynne i jobb i hvertfall etter et samlivsbrudd.

[Gjest margrit]

Den blir nok fadet ut etterhvert.

Er kvinner så dumme, bør de selv betale prisen for idiotien sin, ikke vi, skattebetalerne.

Godt poeng.

Du har ikke krav på alenetid.

-------------------------

At kvinner uten opptjente permisjonsrettigheter får barn er jeg skeptisk til, det er ikke stat og kommunes oppgave og forsørge dem, det skal de gjør selv, fordi de vet aldri hvordan den her fyren som dem slo seg ilag med vil behandle seg i fremtiden, så det er ikke lurt å være en hjemmeværende.

Skulle det verste skje så har man en jobb å gå til, sånn at man kan forsørge barna sine. Og det her vet alle, så det er bare for kvinner å fortsette å lure seg selv.

Aleneforeldre på overgangsstønad tar jeg ikke seriøst som voksne mennesker eller foreldre, de har vist oss at de ikke klarer seg selv, og hvordan skal vi da kunne stole på at de klarer å ta vare på sine barn?

Å føde barn erfaktisk et viktig samfunnsøkonomisk bidrag, enten du liker det eller ei. Disse barna kommer en dag til å forsørge blant annet deg. Fordi man vet at barnefødsler bidrar positivt i et samfunn så stimulerer staten til dette med feksbarnetrygd, subsidiering av barnehager, permisjonsrettigheter etc. For å øke fødselsraten og ihvertfall hindre at den synker ytterligere.

Måtte bare si det i og med at innleggene dine vitner om stor uvitenhet.

[Gjest margrit]

Har bare lest de første innleggene, men vil svare på TS sitt hovedinnlegg:

Slik jeg ser dert så har du det nok travelt og strever for å oppnå utdannelse og ellers å ta vare på barna, men hvem har ikke det?

Men du betaler ingenting selv. Vi betaler utdannelsen din( høyere utdannelse sådan), slik at du senere kan tjene godt, uten å sitte med studielån. Du betaler ikke en eneste skattekrone, du bare forbruker.

Da jeg fikk barn rett over 20 år, hadde jeg ikke høyere utdannelse. Vi var nyetablerte og skaffet oss et hjem, og jeg var ikke i nærheten til å kunne tenke på mer utdannelse, for det kunne vi aldri finansiert. Vi var avhengig av to inntekter, dvs. at mannen tjente normalt og at jeg tjente litt, så gikk det akkurat, og det selv om vi levde veldig nøkternt.

Hvis jeg hadde fått økonomisk støtte, så kunne selvsagt jeg også tatt utdannelse. Det ville jo vært det samme om jeg var på jobb eller skole, så lenge det kom inn penger. Men det gjorde det altså ikke, med mindre jeg jobbet.

Min mann jobbet borte, for i de tider var det dårlige tider hjemme i hans bransje, så jeg tok meg av barna helt alene, i tillegg til at jeg gikk på jobb.

Det var beintøft, og jeg var sliten jeg også.

Fortsatt er vi avhengig av to inntekter, så enda har jeg ikke fått høyere utdannelse, og tjener sannsynligvis mindre enn du kommer til å gjøre.

Så ikke sutre over hvor tøft du har det, for det tror jeg de aller fleste føler at de har.

Det finnes nok de som har det bedre enn deg, men du har det slett ikke verst.

Hvis du mener at du ikke er priviligert, så fortell meg: Hvordan kan vi som ikke er alene få oss en utdannelse, samtidig som vi får penger til å dekke våre levekostnader?

Unnskyld meg, jeg fikk også barn som tyveåring og samboer. Jeg tok høyere utdanning som jeg finansierte med statens lånekasse på lik linje med de fleste andre. Likevel er jeg ikke sur for at alenemødre får overgangsstønad og kan finansiere deler av studiene sine selv. Nei jeg synes det er viktig at det finnes ordninger som gjør at de også kan ha mulighet til å forsørge ungene sine på en god måte både nå og på lang sikt. Du har tatt noen valg, men kom ikke her å si at du ikke hadde noen valg. -du kunne hel fint tatt deg en utdannelse om du hadde giddet.

Endret 7. juni 2012 av margrit

[Gjest Gjest]

Har ikke lest hele tråden, men må bare si noe.... Vi har gratis utdanning i Norge!!!! Ingen finansierer utdanningen sin gjennom Lånekassen. Kun livsopphold. Vi er med andre ord superheldige hele gjengen.

Ellers kjempefint med aleneforsørgere som tar ansvar slik at de skal kunne forsørge seg selv og barna i fremtiden. Det er dere som forsvarer stønadsordningene vi har i Norge for aleneforsørgere. (dog så trengs det kanskje en gjennomgang av hele stønadssystemet for alle, slik at stønaden ikke står i veien for å forsøke arbeidslivet, at man har tak på utbetalinger, og jobb burde lønne seg, ikke straffe seg selv om man har stønader. +++)

[Gjest Gjest]

Overgangsstønad og de andre bidragene blir gitt i/for 12 måneder så det er for sammenligningens skyld. Alenemødre klarer også å jobbe om sommeren.

Ikke nødvendigvis.

Hos oss er sfo stengt hele juli, så jeg hadde ikke kunnet jobbe om sommeren.

Nå har ikke jeg noen stønader da, jeg jobber og har ferie hele juli.

Skulle bare poengtere at det ikke alltid er mulig for alle alenemødre å jobbe om sommeren.