1. gangsgravid <3

[lizzie88]

Nydelig baby, gratulerer til hele familien

[SMl]

Gratulerer sååååå masse!! Er helt svett i henda her gled deg til du kommer hjem å nyt dagene.. D gjør jeg

Ny hverdag som er verdt å våkne opp til hver eneste dag

[tr.heimspia83]

Er innom en snartur bare

Tusen takk alle sammen!

Nuttapia spesielt som kunne oppdatere dere hele tiden. Nå håper jeg at jeg/vi skal lære oss hvordan han skal suge riktig siden puppene begynner å bli ømme. Han liker forsåvidt høyre pupp best, og det må han jo lære seg at ikke går i lengden

[Nuttapia]

[My84]

Håper formen din er bedre og at lillegutt lærer seg å suge riktig (på begge sider )!

[Rhiannon]

Nommin så fin knott!!!!!

Beste lykke til med amminga, det går seg nok til når han får litt erfaring

[Tina_O]

Herlig!!! Gratulerer igjen:-)

[tr.heimspia83]

Da har vi kommet hjem

Hadde egentlig tenkt å bruke litt tid på å skrive fødselshistorien min, men kjenner at det ikke blir i kveld... Det er fortsatt masse som skjedde under fødselen som jeg overhode ikke fikk med meg før i ettertid når det har blitt gjenfortalt. Sakte men sikkert så faller brikkene på plass....

Totalen var en helvettes-fødsel, men et herlig resultat

Vi har vært på St.Olavs i 3 netter etter fødselen og synes at vi har fått veldig god oppfølging.

Det første døgnet så ville lille E gjerne være våken og ta litt pupp, og sov leeeeeenge mellom hvert måltid. Det var vist normalt det første døgnet. Vi storkoset oss og trilla omkring med lille vidunderet vårt

Da fikk vi heldigvis mulighet til å hente oss litt inn etter 2 døgn uten søvn... Fikk 5 timer sammenhengende søvn på natta imellom ammingen

På døgn nr 2 så begynte han å bli en del urolig. Mye vondt i magen og viste tydelig ubehag. Fortsatt fikk vi beskjed om at det var normalt og at han sov masse var bare greit. Han hadde fram til da nesten kun ville tatt høyre bryst og venstre slet vi med.

Etter hvert som kvelden og natta kom så skjønte vi jo at han trolig var dårlig pga lite mat. Jeg hadde (har) ikke fått igang melka skikkelig, så han fikk dekt sugebehovet men ikke næringa.

Ei herlig jordmor foreslo at vi ga litt MME i tillegg etter amminga for at han skulle bli mett. Som sagt og gjort så ble han fornøyd gitt

I tillegg til at jeg fikk låne pumpe for å få igang melka skikkelig på venstre bryst.

Etter 2-3 amminger igjen så fikk han taket på venstre brystet og jeg begynte i tillegg med ammeskjold på høyre som var blitt sår og vond.

Samtlige måltider nå så får han begge brystene + MME om han ikke virker veldig tilfreds

De siste 2 ammingene på sykehuset gikk supert og vi var litt spente på om vi fikk dra hjem i dag.

De mister jo en del vekt de første dagene, men om de mister 10-12 % eller mere så får man ikke dra hjem. De små blir jo fort syke når de er så utmagrede.

Heldigvis har E "bare" gått ned 240 g som er noe mellom 8-9 % Da fikk vi dra hjem med forbehold om at jeg MÅ amme han hver 3 time senest og gi MME etterpå om han ønsker det i tillegg. + at vi skal ta en tur til helsestasjonen for en ekstra veiing i morgen

DEILIG å endelig komme seg ut av hotellet. Blir jo så vi ruslet kun omkring i gangene og til og fra restaurangen. Vinduet var jo på baksiden mot resten av sykehuset også, så vi har vært i en boble siden torsdagen i grunn....

GLEDE å se trær og få frisk luft igjen!

Vel hjemme kom svigermor på besøk! Stolt bestemor ! Hun har ikke besøkt oss på sykehuset fordi hun har vært forkjølet og hatt bronkitt. Ville ikke smitte småen

Hun plundret litt med han mens han våknet til, før jeg snek meg på soverommet og ammet en runde. Etter amminga var det kakespising og feiring av bursdagen til L som han ikke fikk feiret i grunn

Så bursdagen som 33åring ble jo på sykehuset med meg og som en trøstende skulder.

Tror i grunn ikke han synes det var så ille

Rare minner/hendelser i fødselen:

- Jeg trodde faktisk jeg skulle dø under riene på ca 4.5 cm før jeg fikk epidural. Lystgassen sluttet å virke og jeg følte som om hele meg skulle bryte sammen og bare gå i 1000 biter.

[tr.heimspia83]

- Epiduralen min fungerte ikke optimalt i den grad at jeg kjente riene på høyre side mens epiduralen nummet venstre side.

- Vi har vært igjennom forskjellige jordmødre og 3 overleger.

- I min smerterus så tenkte jeg "jippi" når jeg hørte at det var mulig det ble haste-ks 2 tanker på en gang! JA, la meg slippe å dø. NEI, jeg vil ikke at babyen min skal slite under mine rier.

- Jeg trodde et lite øyeblikk at det var mulig vi kunne miste babyen pga blodtrykkfallet hans. DET var ekkelt det.

- Jeg har hatt 7 kvinner som har "fingret" meg og totalt 10 forskjellige folk sine hender "der nede". Merkelig å tenke på i grunn...

- Jeg har vist ALT som kan vises... Under fødsel så hadde jeg på meg BH fordi jeg følte meg så naken Merkelig nok mens jeg lå å sprikte og hyyyyylte.

- Jeg kjefta på 2 jordmødre og 1 overlege. Hu ene jordmora sa jeg vist at jeg skulle smekke til om hu ikke slutta å røske oppe i "dåsa mi" som jeg så fint sa Da prøvde hun vistnok å løstne på en kant av noe slag. Gudene vet hva det var....

- Jeg bæsja meg ut under pressriene! De sa selvfølgelig ikke noe om det, men den lukta som kom snikende var umulig å ikke kjenne igjen I tillegg sa jeg vel noe om det i tåka også...

- Surrealistisk å være helt klar og fin imellom riene fram til 5-6 cm. Etter det er hele kvelden en gråsone. Jeg hylte sammenhengende mellom alle "auauauauauau, faaaaan, Åååååå, OOooooo og Helvette".

- Jeg ble drit forbanna på slutten når jeg fikk pressriene og ville ha mere epidural!

På det tidspunktet hadde jeg 0 peiling på hvordan det stod til med babyen og enså heller ikke at det var over 10 stk i rommet i tillegg til oss 3. Av de var det 2 overleger, 2 barneleger/pleiere og ei som stod klar med vakum. Resten var kanskje jordmødrene?

Needless to say så fikk jeg ikke mere epidural. Jordmora prøvde å si at jeg kunne jo få en liten ekstra dose, men overlegen sa at det ble ikke aktuelt. Da hadde jeg epidural på 10 og de prøvde å lure meg til å tro at jeg hadde max dose. Uheldigvis for dem så vet jeg at de kan gi opp til 12 og 14! Da ble det noen gloser og sutring før neste rie kom og jeg glemte alt sammen.

- På det verste så var det kun 20 sekunder "hvile" mellom pressriene og jeg fikk nesten ikke pustet imellom.

- Jeg presset tydeligvis både når riene var der og når jeg selv ville Husker godt at jordmora ba meg om å klare 3 press pr. rie, men jeg startet gjerne når rien bygget seg opp og fikk til både 4 og 5 press... Hørte hun lo og sa til L at jeg presset kun på ren viljestyrke.

Hvis noen har sett meg på det sinteste, så gang det med 100 så har dere vel meg under pressriene! Steike ta altså!

- Jeg kjente og husker godt at de klippet meg. Jeg har jo lest masse på forhånd om at mange synes at den klippingen var SÅ vondt og forferdelig. Spør du meg så var det jo 0.1% av smertene jeg hadde generelt under riene, så klipp i vei altså

- Når det sved på det verste og jeg trodde for meg selv at "nå står han i åpningen", så har jeg fått vite i ettertid at han hadde fått hodet helt ut og satt fast. Han kom jo ut med navlestrengen 2 ganger rundt halsen og en gang rundt midja. De måtte vistnok klippe navlestrengen før han var ute for å i heletatt få han ut. Tror dere jeg fikk med meg det eller? Ikke i heletatt....

Når jeg endelig kjente at hele han kom ut så var alt jeg klarte å si "sent avnavling, jeg vil ha sen avnavling!". Det var vist fryktelig viktig der og da

Hørte noe difust om at "det er for sent nå" og jeg furta litt... Så at de bærte han kjapt bort til et bord og snakket om at de måtte klippe tilbake navlestrengen og korte den opp. Jeg tenkte ikke over det i hele tatt og siden jeg heller ikke hadde fått med meg hva som hadde skjedd så syntes jeg at det var nå fryktelig dumt at det ikke var som på tv at han kom rett opp på brystet mitt. Han var tilbake til meg innen 1 minutt, så da var han fortsatt fersk og full av fostervann og "gugge".

- L har sagt at når jeg hørte den første gråten hans så var det som å slå på en bryter. Jeg var til stede igjen tvert og resten av rommet var ikke der lengre. Det er ikke helt som jeg husker det selv, men husker jeg syntes at det fantastisk å høre den lyden

[tr.heimspia83]

- I forkant av fødsel hadde jeg tenkt på hvilke stillinger jeg ville prøve under fødsel osv, og var overbevist om at jeg IKKE ville ligge på rygg som de måtte i gamle dager. Logisk nok så ble jeg ganske låst til senga pga de sterke riene og ikke minst fordi de måtte være klare med sugekoppen pga småen og problemene. Endte med å føde på ryggen, bena i bøyler og med slikkelige håndtak for å ta i med under pressriene.

Bekkenet fikk egentlig bare briste for min del. Til helvette med bekkenløsninga! Merka ikke noe til det overhode! Sånn sett var det kanskje greit å ha så mye vondt generelt at de andre smertene blir overdøvet?

- Fra vi kom på sykehuset til han var ute gikk det 42 timer. De første riene begynte såpass regelmessige og med smerter at vi logisk nok ikke sov på godt over 3 døgn.

- Etter fødselen var jeg så pumpet full av adrenalin at jeg lo og tulla med folk over alt. Fikk noen kommentarer på at jeg var nå i usedvanlig god form for nettopp å ha født. Lite viste det at jeg var så overtrøtt at ikke engang dop ville kunne sammenlignes.

- Jordmora som sydde meg etter klippingen tror jeg gjorde en veldig god jobb. Det er også noe jeg har lest om tidligre at "alle" som blir klippet sliter så masse i ettertid. Ja det er ømt og sårt, men det blir mye bedre for hver dag Jeg har ikke sett "der oppe" selv enda, men blir vel nygjerrig en dag og finner frem et speil kanskje?

Hittil er det litt for sårt til å åpne bena for mye

- Engangstruser på sykehuset er utrolig behagelige ! Dersom noen sier noe annet så lyver de!

- Den første dusjen etter fødsel er himmelsk! Jeg stod sikkert i over 20 minutter med glodvarmt vann og bare nøt å få varme på de ømme musklene.

Jeg har aldri noen gang vært SÅ vond i kroppen. Alle musklene er ømme og mørbanket. Tillogmed lillefingrene er slitne i grunn...

- Bekkenet som var så fint før fødselen fikk en trøkk gitt. Det er ikke bare bare å måtte vide seg ut så mye på kort tid, og jeg har vært ganske gåen i noen dager. Merker veldig godt at det er på vei til å bli bedre, og jeg klarer å snu meg i senga igjen i dag JIPPI!

- Den lille røde snora på rommene er til for å brukes. Ofte!

Jeg/vi trakk i snora masse Hver gang vi var usikre på noe om E eller amminga så ropte vi på hjelp. Tror det var greit, for da føler vi oss litt tryggere med en del emner

- Ullinnlegg, amme-bh og brystskjold = Elsk!

- Magesekken klarer fortsatt max 1-2 brødskiver pr. måltid og jeg glemmer ofte å spise i løpet av en dag. Stakkar L har jo normal matlyst, men følger mine behov. Stakkaren har nok gått en del sulten de siste dagene

Ikke altfor dumt i grunn når jeg tenker på hvor mye han la på seg under graviditeten.

- Magen min er mindre

"Alle" sier jo at det tar SÅååååå lang tid før magen blir flat igjen og man ser fortsatt høygravid ut etter fødsel.

I begg to differ! Ja, magen er dvassen som en ny-gjæret deig den henger litt og er ikke flat, men høygravid? Neh!

Ser kanskje ut som om jeg er 18 uker på vei?

Jeg kan igjen komme meg inn i normale gensre og bukser

- Jeg GLEDER meg til å hoppe på vekta i morgen. Det må nå iallefall være 4 kg forskjell i.o.m at E veide 3755 g haha!

- Jeg har verdens vakreste sønn

- Jeg har verdens herligste samboer som ikke klarte å holde tårene tilbake når jeg hadde det på det vondeste. Til tross for at jeg overså han totalt og var i min egen boble. Husker at de få gangene jeg fikk åpnet øyene så var han der blank i øyene og så på meg på en helt ny måte

Fantastiske kjæresten min! Jeg hadde aldri klart fødselen uten han ved min side!

Nå skal jeg vekke litjkaren opp om 10 minutter for å prøve å få i han mere mat

Morro å være "tilbake" igjen til internett og dagboka mi.

Takk for alle gode hilsner og tanker under veis. Jeg setter utrolig pris på KG og har blitt veldig glade i mange av dere som jeg prater meg her inne

[FrøkenStrøken]

Hihi, føler meg slem nå, men lo godt flere ganger mens jeg leste nå.. Ikke fordi det er gøy å høre om hvor vondt du har hatt det, men du beskriver det så ærlig og rett fram! Det er sikkert en fantastisk følelse å være ferdig med alt dette, og du fortjener så veldig den premien du kå har fått! Gleder meg til å høre mer om erfaringene dere gjør dere i de kommende dagene og ukene

[mielove]

Hehehe, jeg lo også flere ganger... Sikkert fordi jeg kjente meg godt igjen fra min egen første fødselsopplevelse.

[Nuttapia]

Så koselig med oppdatering!!! Og velkommen hjem!!!

Veldig spennende å lese om hele opplevelsen din, tr.heimspia! Du skriver så levende og ærlig, som FrøkenStrøken sier, og det er ufattelig ålreit

Godt at venstrepuppen er igang, at sårene gror fort, at magen forsvinner i god hastighet, og at lillegutt er frisk og flott

Skal innrømme, at første natten, så våknet jeg HVER time for å sjekke telefonen Jeg drømte til og med at du hadde født ham, men at det begynte å bli en stund siden..!

Det var rart å ha en fremmed, SÅ nær! Takk for at jeg fikk være sladrehanken din

[tr.heimspia83]

Så koselig med oppdatering!!! Og velkommen hjem!!!

Veldig spennende å lese om hele opplevelsen din, tr.heimspia! Du skriver så levende og ærlig, som FrøkenStrøken sier, og det er ufattelig ålreit

Godt at venstrepuppen er igang, at sårene gror fort, at magen forsvinner i god hastighet, og at lillegutt er frisk og flott

Skal innrømme, at første natten, så våknet jeg HVER time for å sjekke telefonen Jeg drømte til og med at du hadde født ham, men at det begynte å bli en stund siden..!

Det var rart å ha en fremmed, SÅ nær! Takk for at jeg fikk være sladrehanken din

[Ninnin86]

Ååå, godt å komme hjem, eller? Sikkert spesielt å komme hjem med en liten baby "Moro" å lese om fødselen din! Som de andre sier: Du er så detaljert og ærlig når du skriver, og det er så herlig å lese! Mener ikke at det er moro at du har hatt det vondt, selvfølgelig, men fint å lese at alt har gått bra

Nå får du bare kose deg hjemme med gutta dine!! Kan tenke meg du er helt forelsket i det lille barnet allerede

[Maiava88]

Gratulerer nok en gang med prinsen

Godt skrevet, du er brutalt ærlig og det liker jeg! Betryggende å høre din opplevelse med st. Olavs, selv om din opplevelse var tøff og brutal, så er det godt å vite at alt gikk bra og du ble ivaretatt!

Neste gang er det min tur å føde på st. Olavs

[Rhiannon]

Det er godt å lese! Du har vært kongeflink Synes også det er så fint å se en rimelig nøktern framstilling av ting, så jeg vet hva jeg kan forvente selv Alt går jo bra til slutt!

[My84]

Gratulerer så mye nok en gang, og takk for at du deler opplevelsene dine med oss! Det er utrolig lærerikt og spennende å lese! Utrolig hva vi kvinner kan takle altså!! Du er knalltøff!!

[tr.heimspia83]

Jasså ja, dere synes at jeg er en liten raring...

Morro å lese at noen setter pris på alle tankene mine som surrer rundt. Det er fryktelig deilig å kunne skrive ned tanker og ha en dagbok

Morro å lese i ettertid, og da glemmer jeg ingen detaljer På godt og vondt... haha!

[tr.heimspia83]

Gårdagen raste av gårde i en fei! Rakk ikke å tenke stort og alt gikk rundt i grunn.

Natt til i går var jeg fortsatt en del bekymret for at han fikk i seg nok mat. Syntes ikke selv at det var noe særlig til puppe-eksplosjon i melk og slikt, så det var litt ekkelt å tenke på hele dagen.

Lille E sover myyyyye! Såpass mye at vi til stadighet må vekke han. Når han er ferdig med pupp så sovner han igjen og det er nye 3 timer før neste vekking.

Fikk ganske dårlig samvittighet av å konstant måtte være "ekkel" og vekke han... Gudene vet at jeg hater når andre gjør det mot meg

I går var jeg trøtt! Og mere trøtt, og sikkert enda litt mere trøtt. Og da hadde jeg fått "kun" 4 timer søvn på natta. Får vondt i hjertet når jeg tenker på hvor vanskelig folk som har "verre" babyer enn meg må ha det?!?

På morgenkvisten fant jeg ut at helsestasjonen her ute på byneset kun er åpent på tirsdager. Så da fikk vi ikke veid småen der som vi håpte på. Ringte helsestasjonen jeg var på før fødsel og kunne gjerne komme inn til dem for å veie og prate litt

Ble enige om at vi kom mellom 13 og 14 for dette.

Før vi kunne reise så måtte vi jo pakke amme/baby-bag

Det er merkelig når man skal tenke på hva man trenger når man er ute å farter. L har plukket opp noen tips fra tidligre forsvars-folk og pakket små engangsposer med det vi trenger. Hver pose har 1 bleie og 8 tørre kompresser. Så når man skal skifte på han, så er det bare å ta opp en pose og man har alt man trenger Genialt enkelt!

Vi fant også ut at den baggen vi kjøpte (north face) passet perfekt som babybag. Fikk plass til alt vi ønsket og den har såpass mange rom at man kan ha rene og skittne rom for seg selv.

Når vi skulle dra så prøvde jeg på meg ullkåpa mi mest for morro skyld, og den passet såvidt Bare såvidt ja, skikkelig sprengt på puppene, men jeg fikk da definert midje og pupper igjen