Barnehatere på KG

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk tidligere barnehater selv! Husker godt frustrasjonen og avskyen jeg følte for barn. Følte at det ble tatt kjempehensyn til barn overalt, og at det var et press og forventning fra samfunnet om at jeg skulle elske barn. At ALLE elsket barn. Dette gjorde meg defensiv og rasende. Jeg greide f.eks. ikke si "barn" jeg sa alltid "ekle unger". Jeg syntes det var helt tragisk når venninnene mine fikk barn, følte de sviktet meg totalt.

Jeg greide ikke snakke med barn, jeg syntes de var skumle. Jeg syntes også de virket onde, at de inkorporerte alt det verste i mennesket. Jeg trodde at barn ikke hadde empati, at det var noe de lærte etterhvert.

I tillegg var det alt det andre, sikkelet, snørret, matrestene, bleiene ... og ikke minst hylingen. Jeg hadde også masse avsky for amming og småbarnsmødre.

Jeg vet ikke helt hvorfor det var sånn, kanskje en kombinasjon av flere ting:

- var rar og veslevoksen selv som barn, likte bedre å være med voksne

- var litt ustøtt og venneløs som liten, syntes alle barn hadde den mobbete måten å snakke på som minnet meg om det

- var redd for spørsmål barn kunne finne på å stille meg om utseendet og sånt

- var første barn i familien, ble forgudet inntil søsknene mine og alle søskenbarna kom og skjøv meg ut i mørket, det kom bare flere og flere babyer og jeg hatet dem alle sammen, inkludet mine egne søsken

- jeg trodde vel egentlig ikke at det var noen mulighet for at jeg selv ville treffe noen mann og få barn

Jeg syntes alle var idioter som var så glade i barn, jeg fattet ikke at noen ville ha barn. Jeg var akkurat like aggressiv og sint som enkelte her på KG er, selv i godt voksen alder. Dessverre var jeg ikke på KG da og trodde jeg var det eneste i verden!

Nå ser jeg barn helt annerledes, som små mennesker på godt og vondt, og jeg ser også at det slett ikke er sånn at barn bli ivaretatt og tatt hensyn til hele tiden. For meg er det definitivt en modning, jeg sier IKKE at man er umoden om man ikke liker barn, men JEG var umoden. Jeg får lyst til å grine når jeg tenker på hvor barnslig og umoden jeg var, ikke fordi jeg ikke likte barn, men fordi jeg var så aggressiv og sint og snakket så stygt. Utrolig at folk har tilgitt meg, egentlig.

Jeg er i alle fall glad jeg ikke er barnehater lenger, det var vondt. (ikke at jeg elsker alle barn betingelsesløst nå, altså)

Fint at du nevner det jeg tenkte. Det er vel slik at de som hater barn så intenst, har et problem selv. Og så kan man jo begynne å lure på hvilken oppdragelse de selv har fått.

Og det er liksom greit at en må tekkes dere sitronsugende, intolerante vesener over alt? Nei, da heller en unge som sparker i setet eller hyler. Det går helt fint siden jeg putter noe i ørene hvis det blir plagsomt. Men dere sytepaver burte ha et faretegn stemplet i panna!

[Anglofil]

Tråden er ryddet for spam.

Yvonne (mod)

[Maestro]

Er ikke såå glad i barn selv. Har ei niese på 1 år neste uke, å hu er helt grei. Griner sjeldent, å søstra mi er heldigvis ikke en typisk småbarnsmor!

Men tenker noen at om et barn f.eks på cafe/buss eller andre steder som griner ikke alltid er like enkle å roe ned? Ser ofte synd i mødre som prøver for harde livet å roe ned babyen sin, men fra ungen sin side så er ingenting godt nok. Og tenk de barna som sliter med kolikk, sykdommer osv som dere barnehatere der ute ikke vet om, men tenker bare "drittunger som griner" og "hvorfor får ikke moren til ungen den til å holde kjeft?"

Les på omslaget før dere dømmer.

[Gjest just words]

Selvsagt vet jeg at det er mange grunner til at et barn skriker, jeg tenker ikke automatisk at ungen har dårlige foreldre. Men selv om ungen har aldri så mye kolikk så gjør ikke det at ungens skriking forandrer seg til nydelig skriking allikevel.. Samme hva slags grunner en unge bæljer for så høres det allikevel helt ferdelig ut.Og det irriterer meg uansett, så det har fint lite med omslaget på boka å gjøre. Innholdet er fremdeles skriking.

Jeg tenker at barn aldri er lette å roe ned, men det forandrer ikke på at jeg synes småtiser er irriterende.

Endret 30. januar 2012 av just words

[Gjest Nenya82]

Jeg tenker sjeldent at det er dårlige foreldre hvis en unge skriker,og ofte syns jeg synd på dem når jeg ser at de prøver å roe ned ungen,men ja som andre skriver:skrikingen er likevel irriterende.

Har vært på flytur på 10 timer der en unge skrek omtrent hele flyturen,og ja jeg følte sympati med foreldrene,men det var alikevel irriterende.Spesielt når man er trøtt og sliten selv.

Som sagt så hater ikke jeg barn,men jeg liker ikke barn spesielt godt og da spesielt små barn.Jeg skjønner meg rett og slett ikke på dem,men det virker jo som man skal syns at alt de gjør er søtt uansett om de har trynet fullt snørr og bråker og ødelegger ting.

Ja,satt litt på spissen kanskje,men jeg har aldri vært noe glad i små barn.

Det er heller ikke noe jeg sier noe om,men heller noe jeg tenker for meg selv og jeg bruker ikke spesielt mye av tiden min på å irritere meg over barn.

Folk her kan si så mye de bare vil at de syns det er greit at ikke alle liker barn,men jeg har opplevd det annerledes i det virkelig liv.Jeg er ikke frekk eller stygg i munnen da,men jeg bare uttrykker at jeg ikke er så glad i barn og at jeg ikke vil noen selv.

Føler da at enkelte syns jeg er unormal og rar,og at de mener at det er sånn at man må ha barn.

Prøver å ikke bry meg,men klart man føler seg jo litt utenfor og dermed kan det være godt å se på nettet at man ikke er alene.

[Rosalie]

Det er ikke barna jeg misliker, det er de foreldrene som mener at de og deres barn er verdens midtpunkt, som alle må ta hensyn til.

Nettopp.

Jeg ser med undring på (mangel på) barneoppdragelse hos mange norske foreldre. Vi er mye i sør-Europa, og der er barna synlige i det offentlige fra de er veldig små, mellom annet så sover de i vogna si ganske så sent mens de voksne koser seg på bråkete restaurant. Og jeg har én gang sett et barn gå amok på restaurant (om man ser bort fra de nordiske turistbarna). Barnet var nok 3-4 år, og i stedet for å dillegodsnakke med en remjende unge som forstyrret alle rundt seg, så tok i dette tilfellet mor ungen resolutt under armen og ut på fortauet for time out. Det fungerte ikke, så da kom hun inn igjen og sa raskt hadet til resten av familien og bar med seg ungen hjem.

Opplever aldri franske og italienske barn som løper rundt på restaurant, "æsjer" seg over det de får servert, hyler og vræler. For de er fra ung alder lært opp til at slik oppfører man seg ikke. Barn sørover har heller ikke skoene i setet på kollektivtrafikk og sitter ikke og sparker den rett overfor seg på skinnleggen uten at foreldrene får de til å slutte. Her til lands lar foreldrene ungene styre på nett som de selv vil i det offentlige rom, og nåde deg om du sier i fra til ungen at "Hei, nå møkket du til buksa mi/Au, det gjør vondt når du sparker meg" eller "Kan du sette deg ned når du er på kafe/restaurant? Dette er ingen lekeplass".

Naturligvis har barn plass i det offentlige rom. Men da må de ha sterke rollemodeller som gidder å ta opp kampen når de ikke klarer å oppføre seg. *Ble selv båret ut i bilen som liten et par ganger, og det var nok til at jeg lærte at slik oppfører man seg altså ikke*

[AnonymBruker]

Den skatten du betaler blir ikke satt i "banken" og brukt til dine pensjonsutbetalinger. Det du betaler i trygdeavgift + pensjonsbidrag er på langt nær nok.

Lik det eller ikke, du er avhengig av kommende generasjoner. Kanskje til å gi deg mat når du kommer på gamlehjemmet, da får du håpe at det ikke kommer ei sur kjerring som hater gamlinger!

Nei, skatten hun betaler går til å betale barnehageplassen og utdanning til dine barn.

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn selv.

Jeg har aldri likt andre sine barn. Uff. Jeg prøver å late som jeg liker andre sine barn, men jeg skal ikke legge skjul (i denne tråden) på at jeg er lykkelig når de forsvinner ut av mitt syn.

[IngenKvinne]

Livet er jo faktisk meningsløst uten barn, det er livets sirkel.

Bli født, voks opp, få barn, oppdra barnet ditt, byebye world.

Men for noen;

Bli født, voks opp, ~~~~Mange kjedelige år uten barn~~~~, byebye world.

[Gjest Nenya82]

Livet er jo faktisk meningsløst uten barn, det er livets sirkel.

Bli født, voks opp, få barn, oppdra barnet ditt, byebye world.

Men for noen;

Bli født, voks opp, ~~~~Mange kjedelige år uten barn~~~~, byebye world.

Ha ha..prøver å provosere nå ja

[Silfen]

Ha ha..prøver å provosere nå ja

No kidding.

Jeg innrømmer glatt at GØY, det var det langt mer av prebarn. Men de to situasjonene kan ikke sammenlignes, syns jeg. Det er så vidt forskjellig, med ulemper og fordeler i begge.

[Dragonfly84]

Livet er jo faktisk meningsløst uten barn, det er livets sirkel.

Vel, Gud gjorde meg homo for å regulere befolkningsveksten

[Gjest Regza]

Livet er jo faktisk meningsløst uten barn, det er livets sirkel.

Bli født, voks opp, få barn, oppdra barnet ditt, byebye world.

Men for noen;

Bli født, voks opp, ~~~~Mange kjedelige år uten barn~~~~, byebye world.

Kjedelige år om du ikke gidder å gjøre noe kanskje, med barn så skjer det jo ting hele tiden uten at du trenger å løfte en finger engang for at noe skal skje. =p Latmannsløsning heter det.

[IngenKvinne]

Ha ha..prøver å provosere nå ja

Joda, men så har jo ''barnehaterene'' vært barn selv, for ikke så veldig lenge siden. Skjønner ikke hvordan de kan gjøre slik, de er helt nye i denne verdenen, de skal ikke behandles som mindreverdige.

[Caramba]

Vel, Gud gjorde meg homo for å regulere befolkningsveksten

Nå er det jo ganske in blandt homofile å få barn, enten via surogati eller donor..... Kjenner flere, jeg:-)

[lillevill]

Men, dette er vel egentlig ikke om BARNA, men misfornøyelse med foreldre som tillater sånn oppførsel? Eller har jeg gått glipp av noe?

[Dragonfly84]

Nå er det jo ganske in blandt homofile å få barn, enten via surogati eller donor..... Kjenner flere, jeg:-)

Jada, jeg vet det, jeg kjenner flere som har gjort det selv, og jeg vet det er skikkelig vanlig Jeg bare ville tulle litt siden folk syns det er så gøy å provosere

[Cata]

Men, dette er vel egentlig ikke om BARNA, men misfornøyelse med foreldre som tillater sånn oppførsel? Eller har jeg gått glipp av noe?

Ja, du har i grunnen det. Flere av oss som skriver inn her liker genuint ikke (små)barn - uavhengig av oppdragelsen. Det er barna i seg selv som er skumle og uforutsigbare og som vi derfor gjerne vil ha litt avstand til.

Så kommer de som misliker oppførselen til enkelte barn i tillegg.

[AnonymBruker]

Ja, du har i grunnen det. Flere av oss som skriver inn her liker genuint ikke (små)barn - uavhengig av oppdragelsen. Det er barna i seg selv som er skumle og uforutsigbare og som vi derfor gjerne vil ha litt avstand til.

Så kommer de som misliker oppførselen til enkelte barn i tillegg.

Begge deler er vel greit da. Problemet er vel hvordan enkelte uttrykker seg.

Det er f.eks forskjell på å si "helvetes stinkende møkkete kjøtere som driter overalt" og "jeg liker ikke hunder og eiere som ikke plukker opp". Og å si "jeg skeptisk til ikke-etniske nordmenn" og "de jævla kriminelle svartingene skal sparkes på hue ut".

Jeg skjønner at noen reagerer når det er snakk om barn, de er jo helt uskyldige. Men det er jo mye å reagere på generelt her angående uttrykksform.

[AnonymBruker]

Det er viktig at andre voksne enn foreldrene bidrar med å fortelle barna hva som er rett og galt, slik at de forstår at de andre menneskene rundt dem ikke er ubetydelige statister, men ekte medmennesker. Hadde du irettesatt min umulige unge ville du fått et stort smil av meg. (Nei, han er ikke umulig så ofte, han er som regel snill og lydig, men barn er barn. De har svært mangelfull kunnskap om det meste, inkludert folkeskikk. Vi foreldre kan faktisk ikke lære barna folkeskikk på en leksjon, like lite som dere barnehatere klarte å lese dere til en eksamen i R2 (matematikk) på en uke. Det tok dere mange år, med mye øving og strev!