Barnehatere på KG

[Dragonfly84]

Litt vanskelig når det står et par småunger eller en forelder rett foran frambeina på hesten...

[AnonymBruker]

Oi! Da hadde jeg ikke klart å si noe fordi jeg hadde blitt så paff! Når jeg er ute med en hest jeg rir i blant så spør alltid alle ungene veldig pent om de kan få klappe. Men noen ganger går foreldrene bare rett bort og sier til barna at de kan klappe uten å spørre rytteren først...

Liker ikke å korrigere andres barn, men det var enten det eller at de kom til å bli redd for hunder i lang tid etterpå

Så frekke enkelte folk er, går an å spørre om det går greit først, og man kan aldri vite hvordan dyr reagerer

[Gjest pærecider]

Jeg liker barn. Korte mennesker er bare fint det :gjeiper: men blir selvsagt irritert når jeg ser uoppdragne unger eller hører gjennomtrengende barneskrik. Oftest er det ikke ungens feil, men likevel blir jeg irritert. Men ser jeg at foreldrene gjør alt for å roe ned en skrikende unge/trassunge så syns jeg såklart synd på foreldrene... Men sitter mora og glor i en annen retning/skravler med venninnene mens deres elskede avkom stikker fingeren i øynene på ei fremmed bikkje eller løper skrikende rundt i kafeen, så syns jeg at jeg har en grunn til å bli sur, ja. Både på andres og ungens vegne. Her sett både veloppdragne unger og like veloppdratte foreldre, men og den andre ytterligheten, ufordragelige unger og like ufordragelige foreldre. Og ja, jeg sier ufordragelig om enkelte barn. De er og mennesker, noen liker man, andre liker man ikke.

[Gjest Gjest]

Slike utsagn provoserer meg må jeg innrømme. Og det er noe av kjernen i problemet for endel av oss som ikke liker barn. Hvorfor skal man bli sett på som lite moden, rar, unormal, egoistisk, korttenkt osv... bare fordi man foretrekker ett liv uten å måtte forholde seg til barn hele tiden? Jeg hater ikke barn, jeg er ikke slem mot barn og må jeg tilbringe tid med barn oppfører jeg meg da. Kan ikke det være nok? Jeg ER moden... jeg bare er ikke spesielt begeistret for barn og alt det som følger med. Så enkelt er det, og så usigelig vanskelig for enkelte å forstå.

Det er klart at man som forelder har en erfaring som folk uten barn har, og erfaringer modner. Det betyr IKKE at jeg mener folk uten barn er umodne, men at selv om de har opplevd det meste av andre ting i livet, så har de ikke fått akkurat den erfaringen. For eksempel så har jeg passet en del barn i mitt liv, jeg kan forstå med intellektet at det er et altomfattende ansvar osv, men jeg VET jo ikke hvordan det er å være forelder før jeg får barn.

Det er alltid noe annet å føle ting på kroppen, men akkurat foreldreskapet er jo noe som dere ikke VIL føle på kroppen, og det synes jeg faktisk er helt i orden Men å få barn er jo faktisk normalen, sett fra et biologisk ståsted er det å formere seg som er selve formålet med livet. Nå har mennesket heldigvis kommet seg litt lenger enn som så, men på mange måter er vi fremdeles bare dyr. Så det er nok grunnen til at mange forventer at du vil ombestemme deg før det er for sent mtp familieforøkelse..

[AnonymBruker]

Det er klart at man som forelder har en erfaring som folk uten barn har, og erfaringer modner. Det betyr IKKE at jeg mener folk uten barn er umodne, men at selv om de har opplevd det meste av andre ting i livet, så har de ikke fått akkurat den erfaringen.

Så de som har fått to mastergrader, reist til Afrika for å bedrive humanitært arbeid og jobber i Redd Barna er modne fordi de har kjempemange erfaringer? Eller umodne fordi de ikke har erfaring med å ha barn? Hva med de på unge mødre som sier "Vi var forelska, da, og så hadde vi sex, da, og etter tre måneder så var jeg plutselig gravid, da", er de modne fordi de har barn? Hva med de som har hatt ansvar for småsøsken, er de modne, eller ikke modne nok hvis de ikke vil ha barn selv?

Hvem skal bestemme grad av modning, og hvor mye det har med barneønske å gjøre? Jeg kjenner flere som har ønsket seg barn av egoistiske grunner, for å få noe bra i livet sitt eller for å redde ekteskapet, er det så modent? Hun som sitter der med et barn og en mann hun krangler med, er hun så erfaren og moden?

[Bonito]

Det er klart at man som forelder har en erfaring som folk uten barn har, og erfaringer modner. Det betyr IKKE at jeg mener folk uten barn er umodne, men at selv om de har opplevd det meste av andre ting i livet, så har de ikke fått akkurat den erfaringen. For eksempel så har jeg passet en del barn i mitt liv, jeg kan forstå med intellektet at det er et altomfattende ansvar osv, men jeg VET jo ikke hvordan det er å være forelder før jeg får barn.

Det er alltid noe annet å føle ting på kroppen, men akkurat foreldreskapet er jo noe som dere ikke VIL føle på kroppen, og det synes jeg faktisk er helt i orden Men å få barn er jo faktisk normalen, sett fra et biologisk ståsted er det å formere seg som er selve formålet med livet. Nå har mennesket heldigvis kommet seg litt lenger enn som så, men på mange måter er vi fremdeles bare dyr. Så det er nok grunnen til at mange forventer at du vil ombestemme deg før det er for sent mtp familieforøkelse..

Selvfølgelig har de som har barn en erfaring jeg ikke har. Har jo aldri sagt noe annet. Akkurat som jeg har endel erfaringer ikke alle andre har. Det jeg reagerer på er jo tendensen til "liker du ikke barn/vil du ikke ha barn er du umoden og egoistisk" som var i innlegget jeg siterte. Faktisk så er ikke det å få barn en automatisk bryter til modning for alle.

Endret 27. januar 2012 av Bonito

[Rainbow]

Er ingen vits i å diskutere med deg når vi er enige jeg hadde gledelig hjulpet dere om vi hadde møtt dere. Blir utrolig glad inni meg når jeg hører foreldre fortelle barna hvordan de må oppføre seg rundt dyr det er bare så synd at det skjer så sjeldent!

Jaaaa! :-) Her om dagen var jeg ute med hesten min, og noen unger ville klappe. Den ene ungen slapp "hanken" på akebrettet sitt, som var festa i en tråd som føyk inn i brettet med et smell, på samme måte som en støvsugerledning. Hesten min skvatt og hoppa til, og ungen skvatt av det igjen. Da tok faren ungen rolig i armen og forklarte "hester er fluktdyr, skjønner du, så de blir redd av brå lyder og bevegelser. Så nå skremte du hesten. Du må være rolig". Da ble jeg imponert!!

Haha, ikke for å spore helt av, men dette minnet meg på at jeg virkelig HATER hunder!

Når man først er inne på det...

Ser jeg ei bikkje som er på vei mot meg (sammen med ungen min eller ei) går det kaldt nedover ryggen på meg. Hold den jævla dritten unna meg!

Huff, vi er på forskjellige planeter, altså! Nå jeg ser hunder blir jeg helt sånn "aaaaw, vofsedofse!!" Men jeg ville ikke sagt så stygge ting om unger, så liker ikke at folk sier så ekle ting om hunder. Bare fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal behandle unger og du ikke vet hvordan du skal behandle hunder betyr ikke at vi har rett til å si sånt. Det kan være sårende - akkurat som denne tråden handler om.

Oi! Da hadde jeg ikke klart å si noe fordi jeg hadde blitt så paff! Når jeg er ute med en hest jeg rir i blant så spør alltid alle ungene veldig pent om de kan få klappe. Men noen ganger går foreldrene bare rett bort og sier til barna at de kan klappe uten å spørre rytteren først...

Det skjedde meg en gang! Det var ingen foreldre, da. Men unge som gikk rett bort til hesten helt plutselig. Hun var jo i bevegelse, og endte med å tråkke han skikkelig hardt på beinet. Jeg rakk jo ikke å stoppe når han plutselig sto der. Han skjønte det, da. Husker jeg møtte ham en stund senere, og da sa han til kameraten "du må spørre først, så hesten stopper og ikke tråkker på deg", hehe!

[Gjest Gjest]

Så de som har fått to mastergrader, reist til Afrika for å bedrive humanitært arbeid og jobber i Redd Barna er modne fordi de har kjempemange erfaringer? Eller umodne fordi de ikke har erfaring med å ha barn? Hva med de på unge mødre som sier "Vi var forelska, da, og så hadde vi sex, da, og etter tre måneder så var jeg plutselig gravid, da", er de modne fordi de har barn? Hva med de som har hatt ansvar for småsøsken, er de modne, eller ikke modne nok hvis de ikke vil ha barn selv?

Hvem skal bestemme grad av modning, og hvor mye det har med barneønske å gjøre? Jeg kjenner flere som har ønsket seg barn av egoistiske grunner, for å få noe bra i livet sitt eller for å redde ekteskapet, er det så modent? Hun som sitter der med et barn og en mann hun krangler med, er hun så erfaren og moden?

Jeg skriver jo nettopp det, at man kan være moden selv om man ikke er forelder! Men man kan ikke påstå at man vet hvordan det er å ha barn om man så har doktorgrad i barneoppdragelse og er direktør i Redd Barna...

[AnonymBruker]

Nei, men du skrev at å være forelder er erfaring og erfaring modner, og i forrige innlegg skrev du

"Kan det være et spørsmål om modning? Nå er det mennesker der ute som aldri blir modne, selv om de er aldri så voksne, så jeg mener ikke alder. Jeg var ung, korttenkt og ufattelig egoistisk."

I den sammenhengen høres det ut som du mener at man ikke blir voksen før man får barn, og hvis man har barn blir man automatisk moden.

Eller som en litt sneaky måte å si at folk er modne uansett, altså, men de som har barn er bare litt mer modne.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk tidligere barnehater selv! Husker godt frustrasjonen og avskyen jeg følte for barn. Følte at det ble tatt kjempehensyn til barn overalt, og at det var et press og forventning fra samfunnet om at jeg skulle elske barn. At ALLE elsket barn. Dette gjorde meg defensiv og rasende. Jeg greide f.eks. ikke si "barn" jeg sa alltid "ekle unger". Jeg syntes det var helt tragisk når venninnene mine fikk barn, følte de sviktet meg totalt.

Jeg greide ikke snakke med barn, jeg syntes de var skumle. Jeg syntes også de virket onde, at de inkorporerte alt det verste i mennesket. Jeg trodde at barn ikke hadde empati, at det var noe de lærte etterhvert.

I tillegg var det alt det andre, sikkelet, snørret, matrestene, bleiene ... og ikke minst hylingen. Jeg hadde også masse avsky for amming og småbarnsmødre.

Jeg vet ikke helt hvorfor det var sånn, kanskje en kombinasjon av flere ting:

- var rar og veslevoksen selv som barn, likte bedre å være med voksne

- var litt ustøtt og venneløs som liten, syntes alle barn hadde den mobbete måten å snakke på som minnet meg om det

- var redd for spørsmål barn kunne finne på å stille meg om utseendet og sånt

- var første barn i familien, ble forgudet inntil søsknene mine og alle søskenbarna kom og skjøv meg ut i mørket, det kom bare flere og flere babyer og jeg hatet dem alle sammen, inkludet mine egne søsken

- jeg trodde vel egentlig ikke at det var noen mulighet for at jeg selv ville treffe noen mann og få barn

Jeg syntes alle var idioter som var så glade i barn, jeg fattet ikke at noen ville ha barn. Jeg var akkurat like aggressiv og sint som enkelte her på KG er, selv i godt voksen alder. Dessverre var jeg ikke på KG da og trodde jeg var det eneste i verden!

Nå ser jeg barn helt annerledes, som små mennesker på godt og vondt, og jeg ser også at det slett ikke er sånn at barn bli ivaretatt og tatt hensyn til hele tiden. For meg er det definitivt en modning, jeg sier IKKE at man er umoden om man ikke liker barn, men JEG var umoden. Jeg får lyst til å grine når jeg tenker på hvor barnslig og umoden jeg var, ikke fordi jeg ikke likte barn, men fordi jeg var så aggressiv og sint og snakket så stygt. Utrolig at folk har tilgitt meg, egentlig.

Jeg er i alle fall glad jeg ikke er barnehater lenger, det var vondt. (ikke at jeg elsker alle barn betingelsesløst nå, altså)

[kaprifolen]

Jo mindre oppdragelse foreldrene gidder å stå for, jo verre blir barna, og jo større ord blir brukt i omtalen.

Svært få hater barn.

Noen synes barn er ekle/skumle.

Mange synes barn blir ekle av oppførsel foreldrene ikke korrigerer.

[Gjest Annaires]

Jeg synes faktisk det er verre at dere som liker barn ikke klarer å akspetere at det er noe alle ikke liker, enn at det finnes mennesker som ikke liker barn. Dere er raske med å komme med konklusjoner som at de som ikke liker barn er det noe galt med, de må ha hatt en forferdelig oppvekst, de må være syke i hodet og det er ikke måte på. Jeg fikk til og med slengt i ansiktet at jeg ville vært en forferdelig mor - fordi jeg ikke liker barn, og at det da var likegreit jeg ikke spredde genene mine videre fordi det ville bare bli helt grusomme mennesker ut av det.

Hvorfor er det så vanskelig å akspetere at ikke alle liker unger? Og hvorfor gir det dere rett til å rakke ned på oss? Nei, jeg er ikke syk. Nei, jeg ville ikke vært en forferdelig mor. Nei, genene mine er ikke dårlige. Og nei, jeg har ikke hatt en forferdelig oppvekst.

Det finnes sikker haugevis av andre som ikke liker gamle, eller menn, eller kvinner, eller ungdommer, eller foreldre eller noe helt annet. Folk er forskjellige, og folk har forskjellige preferanser.

Akkurat hva er det som plager dere med at jeg ikke liker barn? Jeg stiller dette spørsmålet hver gang, men ingen klarer svare på det. I stedet sier de bare at jeg er syk i hodet. For meg er det mye verre å direkte tiltale mennesker som syke i hodet, enn å ikke like barn. Det er jo ikke akkurat sånn at vi som ikke liker barn mobber dem/plager dem/gjør narr av dem.

For all del, jeg respekterer fullt ut at folk liker barn. Så hvorfor kan jeg ikke få den samme respekten tilbake?

Det er jo helt fair å ikke like barn, men å være stygg mot andre, bare fordi de er barn, eller si forferdelig mye stygt om barn og småbarnsforeldre vitner om dårlig oppdragelse.

Akkurat samme som meg da, som misliker sterkt single og barnløse damer, mellom 23-35, så omtaler jeg de jo ikke som jævla møkkakjærringer, eller sier at jeg hater de...

[Bonito]

Det er jo helt fair å ikke like barn, men å være stygg mot andre, bare fordi de er barn, eller si forferdelig mye stygt om barn og småbarnsforeldre vitner om dårlig oppdragelse.

Akkurat samme som meg da, som misliker sterkt single og barnløse damer, mellom 23-35, så omtaler jeg de jo ikke som jævla møkkakjærringer, eller sier at jeg hater de...

Litt OT men ble litt nyskjerrig. Hvorfor akkurat mellom 23 - 35?

[Gjest Regza]

Litt OT men ble litt nyskjerrig. Hvorfor akkurat mellom 23 - 35?

Fordi det er det målgruppen på kg for tiden er om jeg ikke husker helt feil, så ved å si det så kan hun prøve å treffe en nerve ved alle de frivillige barnløse som er her inne.

[Bonito]

Fordi det er det målgruppen på kg for tiden er om jeg ikke husker helt feil, så ved å si det så kan hun prøve å treffe en nerve ved alle de frivillige barnløse som er her inne.

Aha... sånn å forstå. Det koblet jeg ikke i det hele tatt. Men da var det mysteriet ute av verden.

[Gjest Regza]

Aha... sånn å forstå. Det koblet jeg ikke i det hele tatt. Men da var det mysteriet ute av verden.

haters gonna hate =DD

[Gjest Annaires]

Fordi det er det målgruppen på kg for tiden er om jeg ikke husker helt feil, så ved å si det så kan hun prøve å treffe en nerve ved alle de frivillige barnløse som er her inne.

Tror du tilegner meg noe som absolutt ikke var meningen.

[Gjest Nenya82]

Tror du tilegner meg noe som absolutt ikke var meningen.

Jaha,så hvorfor misliker du single og barnløse damer mellom 23-35 da?

Er det sånn at man må ha mann og barn for at du skal like dem?

[AnonymBruker]

Det er jo helt fair å ikke like barn, men å være stygg mot andre, bare fordi de er barn, eller si forferdelig mye stygt om barn og småbarnsforeldre vitner om dårlig oppdragelse.

Men herregud, selv om jeg ikke liker barn, forter meg fordi barneflokker og håper jeg slipper å snakke med dem, så er jeg ikke stygg mot dem! Jeg sparker dem ikke i hodet fordi jeg ikke liker dem, liksom. Green Lady spurte jo bare hvorfor vi som ikke liker barn får høre vi er syke i hodet. Det er stygt å si om folk.

[Gjest Annaires]

Men herregud, selv om jeg ikke liker barn, forter meg fordi barneflokker og håper jeg slipper å snakke med dem, så er jeg ikke stygg mot dem! Jeg sparker dem ikke i hodet fordi jeg ikke liker dem, liksom. Green Lady spurte jo bare hvorfor vi som ikke liker barn får høre vi er syke i hodet. Det er stygt å si om folk.

Jeg skriver da ikke at folk som ikke liker barn er syke i hodet..?

Jeg skriver jo at det er helt fair å ikke like barn. Det er de som ikke liker barn som i tillegg snakker stygt om de, og er stygg med de, jeg reagerer på.