Barnehatere på KG

[Green Lady]

Jeg synes faktisk det er verre at dere som liker barn ikke klarer å akspetere at det er noe alle ikke liker, enn at det finnes mennesker som ikke liker barn. Dere er raske med å komme med konklusjoner som at de som ikke liker barn er det noe galt med, de må ha hatt en forferdelig oppvekst, de må være syke i hodet og det er ikke måte på. Jeg fikk til og med slengt i ansiktet at jeg ville vært en forferdelig mor - fordi jeg ikke liker barn, og at det da var likegreit jeg ikke spredde genene mine videre fordi det ville bare bli helt grusomme mennesker ut av det.

Hvorfor er det så vanskelig å akspetere at ikke alle liker unger? Og hvorfor gir det dere rett til å rakke ned på oss? Nei, jeg er ikke syk. Nei, jeg ville ikke vært en forferdelig mor. Nei, genene mine er ikke dårlige. Og nei, jeg har ikke hatt en forferdelig oppvekst.

Det finnes sikker haugevis av andre som ikke liker gamle, eller menn, eller kvinner, eller ungdommer, eller foreldre eller noe helt annet. Folk er forskjellige, og folk har forskjellige preferanser.

Akkurat hva er det som plager dere med at jeg ikke liker barn? Jeg stiller dette spørsmålet hver gang, men ingen klarer svare på det. I stedet sier de bare at jeg er syk i hodet. For meg er det mye verre å direkte tiltale mennesker som syke i hodet, enn å ikke like barn. Det er jo ikke akkurat sånn at vi som ikke liker barn mobber dem/plager dem/gjør narr av dem.

For all del, jeg respekterer fullt ut at folk liker barn. Så hvorfor kan jeg ikke få den samme respekten tilbake?

[Gjest O___o]

Jeg undrer meg mer og mer over hvor mange barnehatere det er her på KG. Det er en mengde tråder (og nye blir opprettet hele tiden) om hvor ekle barn er, hvor fæle småbarnsforeldre er, hvor enormt plaget/forstyrret man blir av barn. Hvor ekkelt det er med barn på kafé, hvor ekkelt det er med barn i butikken, at de skriker på fly, at bleia blir skiftet overalt, at amming er ekkelt, at småbarnsforeldre driter i alle andre og kjører på som de vil for "de bortskjemte drittungene" sine.

Jeg synes det er trist, og litt skremmende. Det er greit at man diskuterer ting man reagerer på, men man får jo inntrykk av at alle barn er ekle, uoppdragne og snørrete og at alle småbarnsforeldre er hensynsløse.

Barn er små mennesker som skal vokse opp i denne verden, de trenger å bli sett og korrigert og være en del av samfunnet. Ikke møtt med hat og avsky. Har dere null emapti? Det er da ikke så lenge siden dere var barn selv?

Men når i alle dager ble Kvinneguidens forum et sted for de tingene man er fornøyd med her i livet?

[Silfen]

Jeg synes faktisk det er verre at dere som liker barn ikke klarer å akspetere at det er noe alle ikke liker, enn at det finnes mennesker som ikke liker barn. Dere er raske med å komme med konklusjoner som at de som ikke liker barn er det noe galt med, de må ha hatt en forferdelig oppvekst, de må være syke i hodet og det er ikke måte på. Jeg fikk til og med slengt i ansiktet at jeg ville vært en forferdelig mor - fordi jeg ikke liker barn, og at det da var likegreit jeg ikke spredde genene mine videre fordi det ville bare bli helt grusomme mennesker ut av det.

Hvorfor er det så vanskelig å akspetere at ikke alle liker unger? Og hvorfor gir det dere rett til å rakke ned på oss? Nei, jeg er ikke syk. Nei, jeg ville ikke vært en forferdelig mor. Nei, genene mine er ikke dårlige. Og nei, jeg har ikke hatt en forferdelig oppvekst.

Det finnes sikker haugevis av andre som ikke liker gamle, eller menn, eller kvinner, eller ungdommer, eller foreldre eller noe helt annet. Folk er forskjellige, og folk har forskjellige preferanser.

Akkurat hva er det som plager dere med at jeg ikke liker barn? Jeg stiller dette spørsmålet hver gang, men ingen klarer svare på det. I stedet sier de bare at jeg er syk i hodet. For meg er det mye verre å direkte tiltale mennesker som syke i hodet, enn å ikke like barn. Det er jo ikke akkurat sånn at vi som ikke liker barn mobber dem/plager dem/gjør narr av dem.

For all del, jeg respekterer fullt ut at folk liker barn. Så hvorfor kan jeg ikke få den samme respekten tilbake?

Hvor, i denne tråden, er det eksempler på hva du sier? Jeg syns tvert imot at folk er aksepterende for at folk ikke liker unger, men har lite aksept for språkbruken. Som også denne tråden handler om SPRÅKBRUKEN.

Jeg begynner å lure om om en del i denne tråden føler seg skikkelig støtt og nå forsøker å ro se unna "men atte vi må få lov å ikke like unger assa".

[Green Lady]

Hvor, i denne tråden, er det eksempler på hva du sier? Jeg syns tvert imot at folk er aksepterende for at folk ikke liker unger, men har lite aksept for språkbruken. Som også denne tråden handler om SPRÅKBRUKEN.

Jeg begynner å lure om om en del i denne tråden føler seg skikkelig støtt og nå forsøker å ro se unna "men atte vi må få lov å ikke like unger assa".

Jeg har ikke nevnt denne tråden i det hele tatt, jeg pratet generelt om hvilke svar man vanligvis får, når man sier man ikke liker barn. Både på nett, og i real life.

Hvem er det du tror føler seg støtt? Jeg føler meg ikke støtt. Jeg liker ikke unger, og sånn er det med saken. Jeg reagerer bare på hvordan enkelte som liker unger, skal fortelle mennesker som ikke liker unger at de syke i hodet osv. Synes du den språkbruken er ok?

[AnonymBruker]

Hvor, i denne tråden, er det eksempler på hva du sier? Jeg syns tvert imot at folk er aksepterende for at folk ikke liker unger, men har lite aksept for språkbruken. Som også denne tråden handler om SPRÅKBRUKEN.

Jeg begynner å lure om om en del i denne tråden føler seg skikkelig støtt og nå forsøker å ro se unna "men atte vi må få lov å ikke like unger assa".

Nettopp. Ingen her har sagt at de ikke aksepterer at folk ikke liker barn. Herregud. Det er da ikke det som er poenget.

[Gjest Gjæst]

Jeg tror ikke nødvendigvis at så mange er barnehatere her inne. Det er bare sjelden noe poeng i å starte diskusjoner om hvor flinke og eksemplariske småbarnsforeldre og avkommet deres er. Som regel starter man tråder fordi det er noe man lurer på, eller syns noe er problematisk - og da blir det som regel fokusert på det som er uavklart/negativt.

Kan man ikke bare se på slike tråder som en påminnelse om hva som kan irritere/være til ulempe for andre når man er småbarnsforeldre? Det er ikke alt som er relevant for alle, og man trenger jo ikke ta ting så personlig? Dersom man selv ikke er en hensynsløs cafébleieskifter kan man jo la være å ta til seg det som først og fremst er ment for slike?

[AnonymBruker]

Det å ikke like barn og det å være frivillig barnløs er tabu og mistrodd ute i det virkelige liv. Da er det ikke så rart om man avreagerer litt på nettet.

[Tabris]

Jeg synes det blir altfor sterkt å si at man hater barn. Det gjør jeg virkelig ikke. Men jeg er ikke spesielt glad i barn, og har ingen interesse av dem. På det verste er de ufordragelige, snørrete og provoserende. På det beste er det uinteressante. Og det er ikke noe jeg har begynt å tenke de siste årene for å være hipp og kul - fra barneskolen av var det vanlig at jenter gikk tur med barnevogner etter skolen for å tjene noen slanter. Jeg gikk heller tur med hunder. Jeg prøvde å trille tur med barn (attpåtil en slektning, en liten gutt jeg kjente), men syntes det var ufattelig kjedelig.

Da jeg var enda yngre og vi trillet lekevogner med dukker, så trillet jeg med min yndlingsbamse oppi. Jeg lekte mye med bamser, aldri med dukker. Når jeg lekte med Barbie, så lekte jeg med hundene og hestene, med menneskedukkene som bipersoner i min lekehistorie.

Jeg har rett og slett aldri vært interessert i barn, jeg er heller såpass feilmontert at min morskjærlighet viser seg ovenfor dyr i stedet. Ser jeg en baby, så føler jeg ingenting. Ser jeg en kattunge, så blir jeg helt varm om hjertet. Hvis den i tillegg skulle finne på og mjaue, så står jeg på hodet for å trøste, hjelpe og ordne.

Så, ja, enkelte av oss har en annen holdning til barn, og jeg synes det må være greit å få lov til å dele det. Men er enig i at det unødvendig å spre om seg med edder og galle om "jævlungene" og lignende uttrykk.

[AnonymBruker]

Mange som må forklare og legitimere at de ikke liker barn her ... jeg driter vel i om noen ikke liker barn, det er jo bare bra at ikke alle absolutt skal ha mengder med barn. Nå synes jeg at de barna som faktisk er her i verden skal behandles med respekt, selv om foreldrene dere er idioter, og selv på et internett-forum. Det er mange unge jenter som leser på forumet, de blir jo påvirket av måten dere skriver på.

Det evige snakket om snørr er bare patetisk og barnslig.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke nødvendigvis at så mange er barnehatere her inne. Det er bare sjelden noe poeng i å starte diskusjoner om hvor flinke og eksemplariske småbarnsforeldre og avkommet deres er. Som regel starter man tråder fordi det er noe man lurer på, eller syns noe er problematisk - og da blir det som regel fokusert på det som er uavklart/negativt.

Kan man ikke bare se på slike tråder som en påminnelse om hva som kan irritere/være til ulempe for andre når man er småbarnsforeldre? Det er ikke alt som er relevant for alle, og man trenger jo ikke ta ting så personlig? Dersom man selv ikke er en hensynsløs cafébleieskifter kan man jo la være å ta til seg det som først og fremst er ment for slike?

Enig i dette! Det er bare så vanskelig å diskutere ordentlig i sånne tråder på grunn av den konstante og voldsomme pepringen fra alle som synes barn er avskyelige og småbarnsmødre ekle, alle utblåsningene om drittunger osv. Jeg diskuterer gjerne problemstillinger rundt barn i offentligheten, men blir litt sliten av alle som er så ekstreme i ytringene sine. Om de hater barn så veldig er det liksom ikke noe vi kan gjøre uansett, da, vi må bare holde barna inne. Og det er ikke noe alternativ.

[Cata]

Jeg sier meg i stor grad enig med Tabris her. Jeg hater ikke barn, jeg bare liker dem ikke og unngår dem så fremt jeg kan. Jeg likte dem ikke da jeg var 3. Jeg likte dem heller ikke da jeg var 10 eller 15 for den del. Jeg liker dem ikke nå som "over 40 åring" heller.

I blant MÅ jeg nødvendigvis omgås dem, siden de fleste av mine venner faktisk er blitt foreldre. Da utviser jeg normal folkeskikk og prøver å snakke med barnet hvis det snakker med meg først, men jeg tar aldri selv initiativ til kontakt og prøver i grunnen å fremstå som "så kjedelig voksen at jeg er totalt uinteressant". Dvs. jeg gjorde, for siden jeg er såpass gammel så begynner naturlig nok venners barn å bli store. Og gjett hva - en god del av dem synes faktisk jeg er sånn noenlunde OK voksen selv om jeg ventet til de hadde passert 7-8 år før jeg egentlig snakket med dem. (Så snart barna begynner å bli litt større så synes jeg nemlig det går greiere å prate med dem så da "løsner" det litt.)

Jeg er også så heldig at jeg stort sett har venner som skjønner at jeg ikke er skrudd sammen på samme måte som dem, så de har aldri hatt det store behovet for å droppe familiens håpefulle i fanget mitt for at jeg skulle dikke og dulle. (Jeg er dem evig takknemlig for det )

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg er heller ingen fan av barn og skal aldri ha unger, men har funnet ut at det letteste er å bare holde kjeft om det. Folk tar det personlig når jeg sier jeg ikke vil ha barn, og så blir de støtt og sure.

[Gjest gurimalla]

Jeg sier meg i stor grad enig med Tabris her. Jeg hater ikke barn, jeg bare liker dem ikke og unngår dem så fremt jeg kan. Jeg likte dem ikke da jeg var 3. Jeg likte dem heller ikke da jeg var 10 eller 15 for den del. Jeg liker dem ikke nå som "over 40 åring" heller.

I blant MÅ jeg nødvendigvis omgås dem, siden de fleste av mine venner faktisk er blitt foreldre. Da utviser jeg normal folkeskikk og prøver å snakke med barnet hvis det snakker med meg først, men jeg tar aldri selv initiativ til kontakt og prøver i grunnen å fremstå som "så kjedelig voksen at jeg er totalt uinteressant". Dvs. jeg gjorde, for siden jeg er såpass gammel så begynner naturlig nok venners barn å bli store. Og gjett hva - en god del av dem synes faktisk jeg er sånn noenlunde OK voksen selv om jeg ventet til de hadde passert 7-8 år før jeg egentlig snakket med dem. (Så snart barna begynner å bli litt større så synes jeg nemlig det går greiere å prate med dem så da "løsner" det litt.)

Jeg er også så heldig at jeg stort sett har venner som skjønner at jeg ikke er skrudd sammen på samme måte som dem, så de har aldri hatt det store behovet for å droppe familiens håpefulle i fanget mitt for at jeg skulle dikke og dulle. (Jeg er dem evig takknemlig for det )

Det er mange av oss som sier det er greit at folk ikke liker barn. Jeg forventer at voksne mennesker behandler barn med respekt når de møter barn i samfunnet. Ut fra det du skriver her har jeg ingen problem med dine holdninger.

Det jeg reagerer på er at mange her inne omtaler barn på en veldig negativ måte eks "forbannende drittunger" ol (om barn generelt). Jeg tror ikke det er bra for debattklima og omtale andre mennesker på den måten, det er respektløst og useriøst!

[AnonymBruker]

Hvor ekkelt det er med barn på kafé, hvor ekkelt det er med barn i butikken, at de skriker på fly, at bleia blir skiftet overalt, at amming er ekkelt, at småbarnsforeldre driter i alle andre og kjører på som de vil for "de bortskjemte drittungene" sine.

Synes ikke du disse tingene er ekle?

Jeg synes det er trist, og litt skremmende. Det er greit at man diskuterer ting man reagerer på, men man får jo inntrykk av at alle barn er ekle, uoppdragne og snørrete og at alle småbarnsforeldre er hensynsløse.

Slik er det i mine øyne.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for personangrep og krenkelser.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Man skulle jo tro annenhver tråd på KG handlet om fæle småbarn og de håpløse foreldrene deres slik som enkelte bærer seg her. Men det er jo ikke sånn da. Tvert imot ser jeg få sånne tråder.

Og husk nå at KG er åpent for alle, og uansett hva man diskuterer så kommer det enkelte som enten er veldig unge eller veldig dumme eller begge deler som slenger rundt seg med skjellsord og stygge karakteristikker. Det gjelder jo ikke bare barn, men også overvektige, undervektige, røykere, vegetarianere, religiøse, svigerforeldre, ekser, steforeldre, kollegaer, uføre, politikere osv. Det er alltid noen som føler behov for å slenge med leppa, uansett tema.

Det er nok ikke særlig mange barnehatere på KG i det hele tatt. Men noen som ikke er videre begeistret for barn finnes selvsagt, og det må jo være lov. Og så finnes det noen som liker å spy ut eder og galle bare for å være ekle.

Så slapp av, ingenting å ta på vei for.

[Gjest Gjest]

Mange som må forklare og legitimere at de ikke liker barn her ... jeg driter vel i om noen ikke liker barn, det er jo bare bra at ikke alle absolutt skal ha mengder med barn. Nå synes jeg at de barna som faktisk er her i verden skal behandles med respekt, selv om foreldrene dere er idioter, og selv på et internett-forum. Det er mange unge jenter som leser på forumet, de blir jo påvirket av måten dere skriver på.

Det evige snakket om snørr er bare patetisk og barnslig.

Helt enig!

[AnonymBruker]

Og jeg skjønner ikke hvorfor så mange vil ha.

Kanskje fordi de bare er barn i en kort periode?

De fleste vil jo ha barn for å få seg familie. De færreste ønsker jo seg barn for å ha en baby å dulle med..... (selvom det har sin sjarm det også for all del)

[AnonymBruker]

off liker IKKE barn! det er for mye fri oppdregelse.

men man skal ikke gre alle under samme barn, noen barn er bare helt herlige og har en kjempe god oppdragelse.

[Caramba]

Uansett bør man passe seg for hvordan man ordlegger seg, også på nett. Folk kan jo finne på å ta det som skrives seriøst. Jeg har sluttet å lese sånne tråder fordi jeg blir litt trist av hva enkelte lirer av seg, og jeg gidder ikke være mye her på forumet lenger på grunn av at debatter sporer helt av i tøys og ufine ytringer.

Endret 27. januar 2012 av Caramba