Barnehatere på KG

[Silfen]

Synes ikke du disse tingene er ekle?

Er det ekkelt at barn skriker på fly, altså?

Vel, takket være slike holdninger, for jeg er av den typen som ikke ønsker at ungene mine skal være til bry for andre, så opplevde jeg noen av de mest stressende timene i mitt liv. Greit nok, at jeg ble stresset må jeg jo ta på min egen kappe, men det var rett og slett fordi jeg vet hvor mye folk hater unger på fly. Årsaken til stresset var min dengang 5 mnd gamle baby som skrek konstant fra London, via Sola, til Bergen. Uansett hva jeg prøvde, så klarte jeg ikke roe henne. Hun hylte, virkelig hylte, og folk glodde på meg og ga meg blikk og businessmannen ved siden av meg viste tydelig at jeg var på feil plass. Da vi kom frem viste det seg at hun var full i feber og hadde dobbelsidig ørebetennelse.

Så det er altså ikke alle av oss som er onde og ekle og hensynsløse mennesker fordi vi innimellom ikke har noe valg annet enn å dessverre la omgivelsene våre plages. Jeg hadde ingen aning om at babyen var syk før vi gikk på flyet og etter vi var på, vel, vi hadde ikke så veldig mange muligheter da, eller hva.

Det er klart at det var en negativ opplevelse for alle ombord, men jeg tror at hadde jeg ikke vært så fra meg selv, på grunn av disse holdningene, så hadde jeg også hatt en bedre mulighet til å la min ro smitte over på et barn som var meget smertepåvirket. Igjen; ingens feil annet enn min at jeg lot meg stresse og jeg er langt mer erfaren som forelder i dag enn at jeg hadde latt meg påvirke på samme måten. For av og til så kan man rett og slett ikke hjelpes for og kanskje en del av dere der ute kan forsøke et overbærende smil fremfor blikk som har lyst til å drepe neste gang dere sitter ved siden av en i min situasjon. Det er nemlig ikke alle av oss som prøver å irritere dere med vilje.

[Gjest Regza]

Vi skjønner jo at foreldre ikke gjør det med vilje, men det er så forferdelig irriterende med barnegråt at man blir jo helt på tuppa selv.

Det er som å sitte ved siden av en med svetteproblemer på fly, ikke noe de kan gjøre noe med, de bare er sånn uansett hvor mye de vasker seg. Men det gjør det ikke noe mer koselig av den grunn. Uten at jeg klandrer personen, så vil jeg helst sitte langt nok unna til å ikke lukte det uansett.

[Silfen]

Vi skjønner jo at foreldre ikke gjør det med vilje, men det er så forferdelig irriterende med barnegråt at man blir jo helt på tuppa selv.

Det er som å sitte ved siden av en med svetteproblemer på fly, ikke noe de kan gjøre noe med, de bare er sånn uansett hvor mye de vasker seg. Men det gjør det ikke noe mer koselig av den grunn. Uten at jeg klandrer personen, så vil jeg helst sitte langt nok unna til å ikke lukte det uansett.

Det er vel forskjell på å ikke like noe og håpe i sitt stille sinn at det forsvinner og å tydelig gi uttrykk for at man er et grusomt menneske. Jeg en en flittig bruker av offentlig transport og det har hendt at jeg har vært nødt til å flytte meg på grunn av mennesker som lukter (spesielt røyk når jeg har vært gravid). Men jeg sier jo ingenting, jeg later jo som om det ikke er relatert til det mennesket. Og når man gjør det, så er det jo ikke noe problem. Jeg VET jo at baby som skriker er forferdelig irriterende, det er jo ingen som trenger å fortelle meg det. Det jeg snakker om er når mennesker øker presset på deg ved å blikke deg, sukke og stønne og mumle om forferdelige foreldre etc. Så selv om DU skjønner at folk ikke gjør det med vilje, så tror jeg faktisk, etter diverse opplevelser, at alle er kastet i samme haugen; man gir altså faen i om det er en årsak man ikke kan noe for, eller om man faktisk er en udugelig foreldre med fri barneoppdragelse.

Som et eksempel så bodde i i nærheten av noen PU-boliger. Jeg opplevde flere episoder med utagerende mennesker med Downs syndrom, blant annet en som hadde blitt stresset i rushet på bussen og når han skulle av så slengte han 3åringen min i bakken. Jeg kunne jo vært idiot og begynt å skjelle han ut, sagt til barna mine at folk med downs er farlige etc. Men det er jo ikke slik det er. Jeg forklarte ungene situasjonen og at man måtte ha forståelse for at det skjedde, selv om det var veldig dumt. Så akkurat som du ikke klandrer noen for å lukte svette så klandrer jeg ikke den personen for å være født med et syndrom, selvsagt. At jeg klandrer systemet som ikke bidrar til bedre oppfølgning er en annen ting.

Så det er altså hva man gjør ut av ting, som er poenget mitt. Jeg vet det finnes udugelige foreldre, men jeg må si at jeg misliker å bli satt i samme bås som dem, fordi tullinger ikke evner å ta hensyn. Jeg tar stadig vekk hensyn til at folk ikke liker unger, når jeg er i det offentlige rom. Til og med da vi tok toget og satt i BARNEkupéen måtte vi ta hensyn, fordi det var nesten bare sure voksne der. Og det gjorde vi, for å forsøke å få en best mulig tur for alle. At vi ble de som trakk det korteste strået fikk så være. Dog fikk NSB en klagemail.

Egentlig er vi nok enige, iallfall jeg med hva du skriver. Men det er altfor mange idioter der ute som fucker opp for alle som forsøker gjøre det beste for seg og omgivelsene, være det de med barn eller de uten. Jeg sier simpelthen at vi ikke kan la de være styrende for hvordan vi oppfatter ALLE.

[Skyld]

Jeg liker ikke barn som ikke er i familie med meg. Enkelt. Om det blir tolket som at jeg er en barnehatende megge, null problem.

Og jeg har ingen problem om å legge ut om mine erfaringer med udugelige foreldre og deres avkom. Eller om hvor lite jeg liker å plutselig måtte ta del i oppdragelsen til fremmede barn. Er flott å få luftet ut sine frustrasjoner med folk som skjønner hvordan en har det.

Syntes nesten det er litt gøy når det blir lagd slike tråder om "disse barnehaterne på kg", fordi det er en eller annen frivillig barnløs person som glemte å legge til det obligatoriske "skjønner at de fleste barna vet å oppføre seg, og at de fleste foreldre gjør en god jobb". Glemmer man det, tolkes det som at alle foreldre er udugelige.

[AnonymBruker]

Jeg hatet barn helt til jeg fikk barn selv (woops!).

I ettertid har jeg flere ganger undret meg over hvorfor jeg hatet dem så intenst, og hva som forandret seg. For det er ikke bare mine egne barn jeg er glad i, men stort sett alle (selvfølgelig ikke på samme måten, men yadayada.).

Kan det være et spørsmål om modning? Nå er det mennesker der ute som aldri blir modne, selv om de er aldri så voksne, så jeg mener ikke alder. Jeg var ung, korttenkt og ufattelig egoistisk.

Jeg bare spør.

[Gjest BettyBoop]

Jeg undrer meg mer og mer over hvor mange barnehatere det er her på KG. Det er en mengde tråder (og nye blir opprettet hele tiden) om hvor ekle barn er, hvor fæle småbarnsforeldre er, hvor enormt plaget/forstyrret man blir av barn. Hvor ekkelt det er med barn på kafé, hvor ekkelt det er med barn i butikken, at de skriker på fly, at bleia blir skiftet overalt, at amming er ekkelt, at småbarnsforeldre driter i alle andre og kjører på som de vil for "de bortskjemte drittungene" sine.

Jeg synes det er trist, og litt skremmende. Det er greit at man diskuterer ting man reagerer på, men man får jo inntrykk av at alle barn er ekle, uoppdragne og snørrete og at alle småbarnsforeldre er hensynsløse.

Barn er små mennesker som skal vokse opp i denne verden, de trenger å bli sett og korrigert og være en del av samfunnet. Ikke møtt med hat og avsky. Har dere null emapti? Det er da ikke så lenge siden dere var barn selv?

Nei er ikke bange barnehater tråder, men mange barneforeldrehatetråder.

[Bonito]

Jeg hatet barn helt til jeg fikk barn selv (woops!).

I ettertid har jeg flere ganger undret meg over hvorfor jeg hatet dem så intenst, og hva som forandret seg. For det er ikke bare mine egne barn jeg er glad i, men stort sett alle (selvfølgelig ikke på samme måten, men yadayada.).

Kan det være et spørsmål om modning? Nå er det mennesker der ute som aldri blir modne, selv om de er aldri så voksne, så jeg mener ikke alder. Jeg var ung, korttenkt og ufattelig egoistisk.

Jeg bare spør.

Slike utsagn provoserer meg må jeg innrømme. Og det er noe av kjernen i problemet for endel av oss som ikke liker barn. Hvorfor skal man bli sett på som lite moden, rar, unormal, egoistisk, korttenkt osv... bare fordi man foretrekker ett liv uten å måtte forholde seg til barn hele tiden? Jeg hater ikke barn, jeg er ikke slem mot barn og må jeg tilbringe tid med barn oppfører jeg meg da. Kan ikke det være nok? Jeg ER moden... jeg bare er ikke spesielt begeistret for barn og alt det som følger med. Så enkelt er det, og så usigelig vanskelig for enkelte å forstå.

Endret 27. januar 2012 av Bonito

[AnonymBruker]

For min del er det ikke barna, men foreldrene. Og grunnen er at barnefamilier forventer å bli tatt ektra henyn til hele tiden samtidig som de mener det er deres rett og plikt å ikke ta hensyn til andre, i det hele tatt..

Når jeg feks er ute med hunden min tror de det er helt greit å bare gi meg et stygt blikk og så skal jeg og bikja bare fordufte bort fra der det konglige lille barnet deres er.

[Silfen]

Når jeg feks er ute med hunden min tror de det er helt greit å bare gi meg et stygt blikk og så skal jeg og bikja bare fordufte bort fra der det konglige lille barnet deres er.

Tja, det kommer vel an på scenario der og. På samme måte som jeg ikke lar mine barn storme bort til hunder uten å spørre først, så forventer jeg at ingen hunder kommer bort til verken meg eller ungene uten at eier spør først.

Det hele bunner vel i at om man oppfører seg skikkelig så gir det heller ingen andre grunnlag til å tenke annerledes.

[AnonymBruker]

Tja, det kommer vel an på scenario der og. På samme måte som jeg ikke lar mine barn storme bort til hunder uten å spørre først, så forventer jeg at ingen hunder kommer bort til verken meg eller ungene uten at eier spør først.

Det hele bunner vel i at om man oppfører seg skikkelig så gir det heller ingen andre grunnlag til å tenke annerledes.

Jeg er utrolig opptatt av mitt eget ansvar som hundeeier, er nok veldig lite å utsette på meg der! Men jeg møter til stadig unger som kommer busende mot bikja da.. En gang ble jeg faktisk nødt til å kjefte på et foreldrepar som ikke passet på ungen sin. Ungen tar å "slår" ned på hunden (ikke for å slå, men ikke for å klappe heller, var bare sånn pang ned med hånda over ryggen hennes) i det de passerer, og bikja skvetter så fælt at hun hopper... Måtte fortelle de at den var på den måten barn blir angrepet av hunder på, og jeg var rasende..

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig opptatt av mitt eget ansvar som hundeeier, er nok veldig lite å utsette på meg der! Men jeg møter til stadig unger som kommer busende mot bikja da.. En gang ble jeg faktisk nødt til å kjefte på et foreldrepar som ikke passet på ungen sin. Ungen tar å "slår" ned på hunden (ikke for å slå, men ikke for å klappe heller, var bare sånn pang ned med hånda over ryggen hennes) i det de passerer, og bikja skvetter så fælt at hun hopper... Måtte fortelle de at den var på den måten barn blir angrepet av hunder på, og jeg var rasende..

..ble ikke helt ferdig. Jeg ble rasende fordi jeg ble redd, sånt kan være skummelt!

[Silfen]

Jeg er utrolig opptatt av mitt eget ansvar som hundeeier, er nok veldig lite å utsette på meg der! Men jeg møter til stadig unger som kommer busende mot bikja da.. En gang ble jeg faktisk nødt til å kjefte på et foreldrepar som ikke passet på ungen sin. Ungen tar å "slår" ned på hunden (ikke for å slå, men ikke for å klappe heller, var bare sånn pang ned med hånda over ryggen hennes) i det de passerer, og bikja skvetter så fælt at hun hopper... Måtte fortelle de at den var på den måten barn blir angrepet av hunder på, og jeg var rasende..

Og på samme måte er jeg opptatt av mitt ansvar som forelder. Sånt gjør man ikke med hunder. Eller andre dyr. Man skal utvise respekt for dyret, eieren og være klar over hva som kan skje. Siden vi ikke har dyr selv så er jeg avhengig av f.eks. hundeeieres velvillighet slik at jeg får spikret fast i kidsa hvordan de skal oppføre seg når de treffer hunder ute, tross alt er den beste læringen gjennom erfaring. Jeg syns de fleste hundeeiere er greie i så måte, vi spør, de svarer ja eller nei og begge deler er greit.

[AnonymBruker]

Og på samme måte er jeg opptatt av mitt ansvar som forelder. Sånt gjør man ikke med hunder. Eller andre dyr. Man skal utvise respekt for dyret, eieren og være klar over hva som kan skje. Siden vi ikke har dyr selv så er jeg avhengig av f.eks. hundeeieres velvillighet slik at jeg får spikret fast i kidsa hvordan de skal oppføre seg når de treffer hunder ute, tross alt er den beste læringen gjennom erfaring. Jeg syns de fleste hundeeiere er greie i så måte, vi spør, de svarer ja eller nei og begge deler er greit.

Er ingen vits i å diskutere med deg når vi er enige jeg hadde gledelig hjulpet dere om vi hadde møtt dere. Blir utrolig glad inni meg når jeg hører foreldre fortelle barna hvordan de må oppføre seg rundt dyr det er bare så synd at det skjer så sjeldent!

[Gjest uAnonymBruker]

jeg syns egentlig unger er veldig flinke når det kommer til behandling av dyr jeg. Min ble sparket i magen en gang så hun bristet et ribben, men det er eneste uheldige opplevelsen vi har hatt. Men ellers er de flinke til å spørre før de kommer bort og mange spør også hvor på hunden de kan klappe og sånne ting.

Så der får småbarnsforeldre applaus fra meg,det med viktigheten av å behandle dyr bra er fin kunnskap. Jeg sier alltid ja når foreldre kommer bort til meg og pelsen og spør om ungen kan få klappe henne, vi tar ingen skade av det og ungene får lært seg hvordan de skal behandle dyr. Det er vinn vinn.

[AnonymBruker]

For min del er det ikke barna, men foreldrene. Og grunnen er at barnefamilier forventer å bli tatt ektra henyn til hele tiden samtidig som de mener det er deres rett og plikt å ikke ta hensyn til andre, i det hele tatt..

Når jeg feks er ute med hunden min tror de det er helt greit å bare gi meg et stygt blikk og så skal jeg og bikja bare fordufte bort fra der det konglige lille barnet deres er.

Haha, ikke for å spore helt av, men dette minnet meg på at jeg virkelig HATER hunder!

Når man først er inne på det...

Ser jeg ei bikkje som er på vei mot meg (sammen med ungen min eller ei) går det kaldt nedover ryggen på meg. Hold den jævla dritten unna meg!

[Silfen]

Ser jeg ei bikkje som er på vei mot meg (sammen med ungen min eller ei) går det kaldt nedover ryggen på meg. Hold den jævla dritten unna meg!

Og dette er nett det samme som tas opp i HI. Hva er vitsen med å snakke så nedlatende om dyr fordi DU ikke liker dem? Jeg er heller ikke glad i hunder, men av en eller annen grunn skal de alltid kneke seg opp etter meg. De lukter sikkert at jeg ikke er fan. Men de er da ikke jævla dritter av den grunn, ærlig talt.

[AnonymBruker]

Haha, ikke for å spore helt av, men dette minnet meg på at jeg virkelig HATER hunder!

Når man først er inne på det...

Ser jeg ei bikkje som er på vei mot meg (sammen med ungen min eller ei) går det kaldt nedover ryggen på meg. Hold den jævla dritten unna meg!

Hehe, skulle du ta igjen på de som foretrekker dyr nå da? lyser ganske bra gjennom at du tar deg nær av at mange ikke liker barn. Jeg tenker nøyaktig det samme når jeg ser uoppdragne unger på vei mot hunden min egentlig.

Her om dagen hoppet det to unger foran hunden min og begynte å løpe mot han med karatespark, satt meg ned og ga dem godbiter så de kunne hilse på han med en ordentlig måte, men de kastet godbitene på han og fortsatte med voldelig oppførsel, tok da tak i armen på han største og sa at sånn oppfører man seg ikke mot dyr eller andre, blikket jeg fikk da tydet ganske godt på at han ikke var vant med å bli korrigert i det hele tatt!

Veldig mange barn som oppfører seg veldig greit, men etter at fri barneoppdragelse ble "in" så ser jeg mest av det motsatte, og det er ikke barnas feil, men foreldrenes...

[Dragonfly84]

Ser jeg ei bikkje som er på vei mot meg (sammen med ungen min eller ei) går det kaldt nedover ryggen på meg. Hold den jævla dritten unna meg!

Tenk hvis noen hadde sagt det om ungen din?

Jeg for min del er ingen barnehater, men jeg er ikke vant til barn og vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg rundt dem. Kanskje hvis jeg er litt mer rundt unger og du er litt mer rundt hunder så skjønner vi at de er ganske ålreite?

[Dragonfly84]

Her om dagen hoppet det to unger foran hunden min og begynte å løpe mot han med karatespark, satt meg ned og ga dem godbiter så de kunne hilse på han med en ordentlig måte, men de kastet godbitene på han og fortsatte med voldelig oppførsel, tok da tak i armen på han største og sa at sånn oppfører man seg ikke mot dyr eller andre, blikket jeg fikk da tydet ganske godt på at han ikke var vant med å bli korrigert i det hele tatt!

Oi! Da hadde jeg ikke klart å si noe fordi jeg hadde blitt så paff! Når jeg er ute med en hest jeg rir i blant så spør alltid alle ungene veldig pent om de kan få klappe. Men noen ganger går foreldrene bare rett bort og sier til barna at de kan klappe uten å spørre rytteren først...

[AnonymBruker]

Oi! Da hadde jeg ikke klart å si noe fordi jeg hadde blitt så paff! Når jeg er ute med en hest jeg rir i blant så spør alltid alle ungene veldig pent om de kan få klappe. Men noen ganger går foreldrene bare rett bort og sier til barna at de kan klappe uten å spørre rytteren først...

Da hadde jeg bare ridd videre...