Samlivsbrudd

[RoH]

Er det ikke helt på tryne og inngå et forhold med et kvinnemenneske som allerede er i et forhold. Gjør det deg ikke til en stor kødd?

[Kosemose]

Neida, innlegget ditt er helt relevant det.

Du peker på flere av de sakene som jeg også ser som de største problemene.

Nemlig når den andre parten ønsker å fortsette forholdet, og hensynet til felles mindreårige barn.

Det du derimot ikke har nevnt er behovet for et nytt sted å bo, og hva dette krever av økonomien etc.

Jeg kan godt forstå at folk gir opp når man ser på alle problemene et samlivsbrudd medfører. Jeg er egentlig mer overrasket over at det er så mange samlivsbrudd som det faktisk er.

Joda, jeg kunne godt nevnt økonomi, trangere bolig, tap av svigerfamilie (ikke alltid det føles som "tap" kanskje, men for noen er nok tap av svigerfamilie en veldig tung og sår ting), tap av felles venner, tap av et "a4-liv" der man hørte hjemme i en enhet der det var to ansvarlige, ensomhet, tap av et seksualliv (nå er det vel sjeldent at dette er supert hvis man er nær samlivsbrudd?) tap av "anseelse", følelser av skyld og skam - men det jeg nevnte i første innlegget mitt er nok de tingene som for meg er mest kritisk rundt samlivsbrudd. Tingene jeg nevner over her er mer sekundære for meg. Selv om de absolutt er tilstede, og det er tanker og bekymringer jeg har tenkt og følt på.

Og jeg må si, Steinar - jeg har også fundert på dette at så mange går fra hverandre, og jeg blir provosert når jeg hører folk si at "det er jo så lett å bare skille seg". De som sier sånt tror jeg aldri har prøvd å gå gjennom et samlivsbrudd med barn involvert. For det er en utrolig tøff påkjenning både praktisk og følelsesmessig. En av de største livskriser man kan gjennomgå faktisk. Og jeg er ganske overbevist om at det finnes mange som sitter i "døde" ekteskap rundt om som har gitt opp tanken om samlivsbrudd (eller som tenker at de skal gå fra ektefellen bare de finner det rette tidspunkt - som egentlig er "aldri"...)

Og jeg tror mange som har det "greit" i ekteskapet velger å bli selv om de har funnet sin store kjærlighet annet sted, fordi dette med forelskelse bare er en liten faktor i det store bildet. Det er ikke alle som klarer å sette "oppfylle eget ønske om å leve ut forelskelse" foran det å skulle svike den man har levd med i mange år og den man har barn sammen med, i tillegg til å svikte barna, samt alle andre ulemper, hvis forholdet ellers er "greit nok".

[Steinar40]

Ved et eventuelt samlivsbrudd, så skal jo alt de eier deles likt de i mellom.

Har de virkelig så stor gjeld at hun ikke kommer til å sitte igjen med noe?

Nå vet jeg ikke hvor langt nord hun bor, men er stort sett billigere med hus/leilighet der oppe, spesielt om man letter litt på kravene.

Så om hun har jobb, kan jeg ikke skjønne at hun skulle ha problemer med å klare seg.

Om hun ikke har jobb, kan hun søke sosialen om støtte til hun får seg jobb.

Det jeg lurer på, er jo om noen av dere er villige til å flytte?

Om ikke, er det vell meningsløst å tro at det noensinne vil ordne seg.

Lykke til uansett!

Boligprisene i dette landet er helt sinnssyke. Spesielt med tanke på utviklingen i verdensøkonomien.

Og hun er kravstor.

Som denne situasjonen er så er det ingen som kan tenke seg å flytte til den andre, nei.

Hadde jeg flyttet til henne som hun oppfører seg så måtte jeg ha vært sinnssyk. Noe jeg ikke er.

[Kosemose]

Steinar, jeg skjønner nå at denne tråden handler om din store kjærlighet som er i et forhold/ekteskap, bor veldig langt unna deg, og har barn med ektefellen sin.

Steinar, jeg kjenner deg ikke, men jeg opplever deg som en veldig frustrert og tenkende person her på KG, mye på grunn av denne forelskelsen. Jeg syns du skal gå på biblioteket og låne boka til Sissel Gran: Hekta på et håp om kjærlighet. Det er for det første en ganske god skjønnlitterær fortelling som du kanskje vil like å lese, siden du er interessert i mellommenneskelige forhold (jeg syns det var en lettlest, spennende men også litt frustrerende historie), også er det en mer fagdel som tar for seg mekanismene ved det at man blir så opphengt i et annet menneske, spesielt hvis dette andre mennesket er vinglete og holder oss på armlengdes avstand samtidig med at de signaliserer et "kanskje...." inni det hele.

Dette er en fin bok for alle som har vært (eller er) ulykkelig forelsket. Jeg anbefaler deg å lese den

Også vil jeg si deg det, Steinar: Uansett hvor godt denne damen liker deg, så har hun åpenbart store kvaler vedrørende det å forlate mann og hjemsted og kanskje også barn. Eller å rykke barnet opp med roten og flytte det til et annet sted i landet. Det er mulig at du er hennes store kjærlighet, akkurat som hun er din, men det er for mange andre variabler som spiller inn, hun klarer tydeligvis ikke å ta spranget, og hun vet kanskje innerst inne at det ikke er verdt all lidelsen og all forsakelsen hun selv og veldig mange andre må ta, bare for at hun og du skal leve ut en forelskelse.

Jeg håper for din del at du klarer å sette foten ned og si at dette kan du ikke være en del av, og prøve å se videre og se deg om etter andre muligheter. Du bør tenke på henne som tapt, for det er det hun i realiteten er. Og om det er en ørliten mikroskopisk sjangse for at hun vil ta spranget en vakker dag, så kan jeg love deg(!!) at det ikke er vissheten om at du sitter ventende med blødende hjerte og hendene i fanget og livet på hold, som vil være utslagsgivende. Hvis hun mot all formodning pluttselig vil finne ut at hun vil kjøre egoløp i fht alle rundt seg, og satse på deg, så gjør hun det uansett hvor du er i livet ditt.

Dette sier jeg fordi jeg vil ditt beste. Og jeg har fulgt debattene rundt deg og henne lenge, Steinar.

[Steinar40]

Og jeg må si, Steinar - jeg har også fundert på dette at så mange går fra hverandre, og jeg blir provosert når jeg hører folk si at "det er jo så lett å bare skille seg". De som sier sånt tror jeg aldri har prøvd å gå gjennom et samlivsbrudd med barn involvert. For det er en utrolig tøff påkjenning både praktisk og følelsesmessig. En av de største livskriser man kan gjennomgå faktisk. Og jeg er ganske overbevist om at det finnes mange som sitter i "døde" ekteskap rundt om som har gitt opp tanken om samlivsbrudd (eller som tenker at de skal gå fra ektefellen bare de finner det rette tidspunkt - som egentlig er "aldri"...)

Ja, gammel vane er vond og vende - som det sies. Men det er nok også mange som finner dette rette tidspunktet når barna er mer eller mindre klare til å forlate redet. Eller har forlatt redet.

Og som sagt; jeg kan godt forstå at mange venter til dette tidspunktet.

Og jeg tror mange som har det "greit" i ekteskapet velger å bli selv om de har funnet sin store kjærlighet annet sted, fordi dette med forelskelse bare er en liten faktor i det store bildet. Det er ikke alle som klarer å sette "oppfylle eget ønske om å leve ut forelskelse" foran det å skulle svike den man har levd med i mange år og den man har barn sammen med, i tillegg til å svikte barna, samt alle andre ulemper, hvis forholdet ellers er "greit nok".

Ja, det er mange hensyn å ta i et forhold. Ikke like lett å se det når man bare står utenfor og ser inn.

[Suzy]

Boligprisene i dette landet er helt sinnssyke. Spesielt med tanke på utviklingen i verdensøkonomien.

Og hun er kravstor.

Som denne situasjonen er så er det ingen som kan tenke seg å flytte til den andre, nei.

Hadde jeg flyttet til henne som hun oppfører seg så måtte jeg ha vært sinnssyk. Noe jeg ikke er.

Jeg nekter å tro at boligprisene i Finnmark er så sinnsyke at det ikke er mulig å skaffe seg en bolig etter at boet er delt... Har de ingen verdier i felles bo??

Også lurer jeg jo littebitt på hvorfor du som er så kritisk til kravstore damer på død og liv skal ha ei som tydeligvis er av de verste på feltet...

[Steinar40]

Steinar, jeg skjønner nå at denne tråden handler om din store kjærlighet som er i et forhold/ekteskap, bor veldig langt unna deg, og har barn med ektefellen sin.

Steinar, jeg kjenner deg ikke, men jeg opplever deg som en veldig frustrert og tenkende person her på KG, mye på grunn av denne forelskelsen. Jeg syns du skal gå på biblioteket og låne boka til Sissel Gran: Hekta på et håp om kjærlighet. Det er for det første en ganske god skjønnlitterær fortelling som du kanskje vil like å lese, siden du er interessert i mellommenneskelige forhold (jeg syns det var en lettlest, spennende men også litt frustrerende historie), også er det en mer fagdel som tar for seg mekanismene ved det at man blir så opphengt i et annet menneske, spesielt hvis dette andre mennesket er vinglete og holder oss på armlengdes avstand samtidig med at de signaliserer et "kanskje...." inni det hele.

Dette er en fin bok for alle som har vært (eller er) ulykkelig forelsket. Jeg anbefaler deg å lese den

Også vil jeg si deg det, Steinar: Uansett hvor godt denne damen liker deg, så har hun åpenbart store kvaler vedrørende det å forlate mann og hjemsted og kanskje også barn. Eller å rykke barnet opp med roten og flytte det til et annet sted i landet. Det er mulig at du er hennes store kjærlighet, akkurat som hun er din, men det er for mange andre variabler som spiller inn, hun klarer tydeligvis ikke å ta spranget, og hun vet kanskje innerst inne at det ikke er verdt all lidelsen og all forsakelsen hun selv og veldig mange andre må ta, bare for at hun og du skal leve ut en forelskelse.

Jeg håper for din del at du klarer å sette foten ned og si at dette kan du ikke være en del av, og prøve å se videre og se deg om etter andre muligheter. Du bør tenke på henne som tapt, for det er det hun i realiteten er. Og om det er en ørliten mikroskopisk sjangse for at hun vil ta spranget en vakker dag, så kan jeg love deg(!!) at det ikke er vissheten om at du sitter ventende med blødende hjerte og hendene i fanget og livet på hold, som vil være utslagsgivende. Hvis hun mot all formodning pluttselig vil finne ut at hun vil kjøre egoløp i fht alle rundt seg, og satse på deg, så gjør hun det uansett hvor du er i livet ditt.

Dette sier jeg fordi jeg vil ditt beste. Og jeg har fulgt debattene rundt deg og henne lenge, Steinar.

Ja, det er fortsatt, og har vært, en uendelighet av problemer og skjær i sjøen.

Derfor har det også tatt sinnssykt lang tid å komme frem til noen endelig konklusjon.

Men uansett så er det nå ihvertfall bare det som gjenstår; den endelige konklusjonen.

Og jeg er ikke mer hekta på henne enn at jeg ikke vil ha noen som ikke virkelig vil ha meg.

[Steinar40]

Jeg nekter å tro at boligprisene i Finnmark er så sinnsyke at det ikke er mulig å skaffe seg en bolig etter at boet er delt... Har de ingen verdier i felles bo??

Også lurer jeg jo littebitt på hvorfor du som er så kritisk til kravstore damer på død og liv skal ha ei som tydeligvis er av de verste på feltet...

Hun kommer ifra vestlandet. Og det er nøyaktig nok.

Og grunnen til at jeg er kritisk til kravstore damer er da altså at jeg har erfart hva det vil si for meg selv.

[Suzy]

Og grunnen til at jeg er kritisk til kravstore damer er da altså at jeg har erfart hva det vil si for meg selv.

Du er ikke forelsket - du elsker ikke (det virker i allefall ikke slik) - dere krangler, kommuniserer dårlig, hun er kravstor og lager all verdens problemer for deg og på toppen av det hele er hun løs på tråden.

Hvorfor vil du på død og liv ha henne?

[Suzy]

Og har de virkelig ikke noe felles bo med verdi?

[Steinar40]

Du er ikke forelsket - du elsker ikke (det virker i allefall ikke slik) - dere krangler, kommuniserer dårlig, hun er kravstor og lager all verdens problemer for deg og på toppen av det hele er hun løs på tråden.

Hvorfor vil du på død og liv ha henne?

Klart jeg bryr meg om henne. Hadde aldri latt det gå så langt ellers.

Dessuten har vi en naturlig personkjemi når vi først er i sammen. Noe jeg veldig sjelden opplever. Og hun har potensialet til å være den rette. Hvis hun bare vil og velger det selv.

Og har de virkelig ikke noe felles bo med verdi?

Jo. Men det betyr ikke at det er lett (eller fort gjort) å finne noe annet bosted som er bra nok (for henne).

[Suzy]

Klart jeg bryr meg om henne. Hadde aldri latt det gå så langt ellers.

Dessuten har vi en naturlig personkjemi når vi først er i sammen. Noe jeg veldig sjelden opplever. Og hun har potensialet til å være den rette. Hvis hun bare vil og velger det selv.

Du burde komme deg mer ut...

Det er vanskelig å rive seg løs, men hallo... om god personkjemi er det eneste dere har å gå på og det utover det er helt håpløst - ja da skjønner jeg enda ikke hvorfor.

Og tro meg - jeg har vært i personkjemisituasjonen sjøl og vet hvor langvarig og vanskelig det kan være.

[AnonymBruker]

Har lest bruddstykker av denne tråden, og andre om dama til Steinar.

Humrer litt for meg selv, er virkelig imponert over engasjementet dere legger ned i dette

Lurer litt på om hele historien til Steinar er en trollehistorie, som mange biter på. Det hadde vært i hans ånd, tenker jeg.

[Steinar40]

Du burde komme deg mer ut...

Det er vanskelig å rive seg løs, men hallo... om god personkjemi er det eneste dere har å gå på og det utover det er helt håpløst - ja da skjønner jeg enda ikke hvorfor.

Og tro meg - jeg har vært i personkjemisituasjonen sjøl og vet hvor langvarig og vanskelig det kan være.

Det er håpløst så lenge hun ikke bestemmer seg, gjennomfører valget, kjøper ny bolig og flytter ut.

[Steinar40]

Har lest bruddstykker av denne tråden, og andre om dama til Steinar.

Humrer litt for meg selv, er virkelig imponert over engasjementet dere legger ned i dette

Lurer litt på om hele historien til Steinar er en trollehistorie, som mange biter på. Det hadde vært i hans ånd, tenker jeg.

Hvorfor skulle jeg gidde å "trolle" om dette i flere år?

[Suzy]

Det er håpløst så lenge hun ikke bestemmer seg, gjennomfører valget, kjøper ny bolig og flytter ut.

Da er det kort oppsummert håpløst - for hun har jo bestemt seg og har gjennomført valget. Det har bare ført til det motsatte av det du håper på.

Så why hold on?

[Steinar40]

Da er det kort oppsummert håpløst - for hun har jo bestemt seg og har gjennomført valget. Det har bare ført til det motsatte av det du håper på.

Så why hold on?

Fordi hun har sagt at hun ser etter ny bolig. Jeg skal bare se om det blir noe av det eller ikke.

[Suzy]

Fordi hun har sagt at hun ser etter ny bolig. Jeg skal bare se om det blir noe av det eller ikke.

Hvor mange ganger har hun sagt det før? Hvor mange ganger har det skjedd noe...?

[Steinar40]

Hvor mange ganger har hun sagt det før? Hvor mange ganger har det skjedd noe...?

Hun har vel egentlig ikke sagt det før. Men det er ikke noe som tilsier at det kommer til å skje heller.

Egentlig vil jeg bare at hun skal gjøre det riktige valget. Hva det nå enn blir.

[Suzy]

Hun har vel egentlig ikke sagt det før. Men det er ikke noe som tilsier at det kommer til å skje heller.

Egentlig vil jeg bare at hun skal gjøre det riktige valget. Hva det nå enn blir.

Pfft - det vil du da ikke. Hun hr jo egentlig valgt alt - du bare overser det