Samlivsbrudd

[Gjest Eurodice]

Du må definere "en viss tid". Tre år eller noe i den retningen må vel sies å være en viss tid.

Det er vel derfor Steinar er så frustrert at han øser edder og galle utover oss kvinner og kaller oss alt stygt han kommer på, uten å kjenne noen av oss.

[Steinar40]

Du må definere "en viss tid". Tre år eller noe i den retningen må vel sies å være en viss tid.

En viss tid uten noen som helst kontakt. Og den visse tiden er ihvertfall en del lenger enn 14 dager.

[AnonymBruker]

Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid.

Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut?

Hva er de største bekymringene dine?

Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg?

Jeg valgte å bli hos han gjennom dette:

- Da han var arbeidsnarkoman. (Ble aldri ferie på oss i løped av alle de syv årene vi var sammen)

- Da han var voldelig.

- Da han var utrolig ufyselig og teit i fylla. Eide ikke selvkontroll og dummet seg ut hver gang han var ute. Bra gjort i en studentalder hvor alle andre kunne takle dette så mye bedre.

- Da kan trodde at han hadde en personlighetsforstyrrelse.

- Da han trodde at han var selvskader.

- Da han var usikker sosialt.

- Da han var lei seg for alt han har gjort mot meg.

- Da han tilsto at han prøvde å hindre meg i å komme noen vei, for hvis jeg kom meg noen vei og fikk det kjempefint så ville jeg innse at han ikke fortjente meg.

- Da han testet min kjærlighet gang på gang og ville vise meg at jeg både kunne miste han og i tillegg teste hva jeg kunne tåle å gjennomgå, med tanke på hvor sterk min kjærlighet var.

- Da han var utro. (Jeg flyttet ut ved denne hendelsen og lot hele forholdet være over. Men han kom med endeløse løfter i et halvt år, fikk meg Litt varm igjen og da skjedde dette:

- Da han var utro igjen! Denne gangen var det hevn fordi jeg hadde rotet med en rebound etter hans utroskap og mens det var slutt :o

- Nå er det rett og slett over og ut. Hvorfor?

Faktorer som hindret meg tidligere:

- Jeg elsket han. Big time. Jeg elsket den gode versjonen av han! Jeg elsket drømmene vi hadde sammen.

- Jeg trodde på han. Han var flink til å snakke for seg etter alle gangene han knuste tingene mine, var voldelig og aldri mer skulle være det. Kom fire timer senere enn han skulle fra jobben, men lovet at han skulle Jekke seg litt mer ned (vi var 22 og 23: Jeg ønsket rett og slett å se kjæresten min av og til!).

Blablabla. Alt var bare drama og kaos med han.

Jeg var en heks mot slutten: Men før det rakk jeg faktisk ikke å være noe som helst, for han Var ett eller annet konstant og det var Alltid "noe" med han....

[Steinar40]

[...]

Blablabla. Alt var bare drama og kaos med han.

Jeg var en heks mot slutten: Men før det rakk jeg faktisk ikke å være noe som helst, for han Var ett eller annet konstant og det var Alltid "noe" med han....

Det er ikke alle som passer til å leve i noe parforhold. Og han er åpenbart en av dem.

Problemet er bare at han ikke innser det selv. Og kommer derfor til å lure flere enn deg oppi samme suppa.

Det gjelder derfor å unngå å havne oppi slike supper selv.

Endret 7. februar 2012 av Steinar40

[Suzy]

En viss tid uten noen som helst kontakt. Og den visse tiden er ihvertfall en del lenger enn 14 dager.

Jammen da har du jo ordnet deg fint.

Du nekter å kutte henne ut før det ikke er kontakt. Dette gir du henne beskjed om ca hver fjortende dag, så du er sikker på at det er kontakt. Av og til lar du henne kontakte deg ved å være så vag at hun fortsatt tror det kan være penger å hente - slik opprettholder du kontinuerlig kontakt så du slipper å kutte.

Når hun bare fortsetter å tigge penger og ikke responderer på den måten du vil så sier du at hun må vise deg rett interesse. Så fort den blir "rett" så blir det dere (og til deg selv sier du at det kommer hun til å gjøre bare hun skjønner hvordan), også har du fortsatt en unnskyldning til å holde fast og drive på - og selvsagt dyrke din økende bitterhet og din kvinneforakt.

Det må være enormt tilfredsstillende å leve slik

[Steinar40]

Jammen da har du jo ordnet deg fint.

Du nekter å kutte henne ut før det ikke er kontakt. Dette gir du henne beskjed om ca hver fjortende dag, så du er sikker på at det er kontakt. Av og til lar du henne kontakte deg ved å være så vag at hun fortsatt tror det kan være penger å hente - slik opprettholder du kontinuerlig kontakt så du slipper å kutte.

Når hun bare fortsetter å tigge penger og ikke responderer på den måten du vil så sier du at hun må vise deg rett interesse. Så fort den blir "rett" så blir det dere (og til deg selv sier du at det kommer hun til å gjøre bare hun skjønner hvordan), også har du fortsatt en unnskyldning til å holde fast og drive på - og selvsagt dyrke din økende bitterhet og din kvinneforakt.

Det må være enormt tilfredsstillende å leve slik

Stort sett har det vært hun som har kontaktet meg først den senere tiden. Penger har hun ikke bedt om eller fått på mer enn 1 år.

Det siste er altså at hun ikke finner noe annet sted å bo. Og at hun ikke kan vise meg noen interesse.

Så noe særlig tilfredsstillende er det ikke, nei. På den annen side så har vi jo praktisk talt ingenting med hverandre å gjøre.

[AnonymBruker]

Stort sett har det vært hun som har kontaktet meg først den senere tiden. Penger har hun ikke bedt om eller fått på mer enn 1 år.

Det siste er altså at hun ikke finner noe annet sted å bo. Og at hun ikke kan vise meg noen interesse.

Så noe særlig tilfredsstillende er det ikke, nei. På den annen side så har vi jo praktisk talt ingenting med hverandre å gjøre.

Det at hun ikke viser noen interesse.. Kan det bety at hun ikke er interessert, tro?

[Gjest Eurodice]

Det at hun ikke viser noen interesse.. Kan det bety at hun ikke er interessert, tro?

Den tanken tror jeg ikke har slått Steinar, du

[Steinar40]

Det at hun ikke viser noen interesse.. Kan det bety at hun ikke er interessert, tro?

Ja, det er ihvertfall det inntrykket hun gir meg.

[LilleBille]

Ja, det er ihvertfall det inntrykket hun gir meg.

Så hvorfor ikke da legge det bak seg og gå videre?

[AnonymBruker]

Steinar40 - ingen vil ha en ekkel og bitter mann. Legg det bak deg og ta deg et kurs i "hvordan bli et bedre menneske" eller noe i den dure.

[Steinar40]

Så hvorfor ikke da legge det bak seg og gå videre?

Jeg holder på.

[Gjest KateW]

Jeg holder på.

Man bruker ikke fem år på å legge noe bak seg, dersom man VIL legge det bak seg.

[Suzy]

Man bruker ikke fem år på å legge noe bak seg, dersom man VIL legge det bak seg.

AMEN!

[Steinar40]

Man bruker ikke fem år på å legge noe bak seg, dersom man VIL legge det bak seg.

Hvem har sagt noe om at jeg vil legge det bak meg?

Jeg kommer derimot til å gjøre det som er nødvendig.

Velger hun å bare sitte fast der så kommer jeg selvfølgelig til å kutte henne ut for godt. Jeg vil ikke ha noen som ikke vil ha meg.

Hovedproblemet er imidlertid at hun er så usikker at hun ikke klarer å bestemme seg selv for noe som helst. Det vil da si at hun ikke klarer å ta et aktivt valg selv. For ikke å snakke om å gjennomføre det i praksis.

Dermed ender det opp på denne måten hvor hun foretar et passivt valg (som også er et valg selv om mange ikke innser det) og bare lar tiden gå. Veldig dårlig egenskap i mine øyne.

Jeg har imidlertid bestemt meg for at hun skal måtte velge selv. Om det da blir et aktivt eller et passivt valg, det får bli hennes problem.

Skal noen angre så skal det bli henne og ikke meg.

Hovedsaken for meg er altså at jeg ikke skal måtte tenke tilbake på hva som kunne ha vært.

Når hun har bestemt seg så er det ikke noe mer jeg kan gjøre med det. Da har hun selv valgt å ikke være den rette.

Endret 8. februar 2012 av Steinar40

[Gjest KateW]

Dette vil jeg påstå betyr at du sier at du vil legge det bak deg:

Spørsmål: Så hvorfor ikke da legge det bak seg og gå videre?

Svar: Jeg holder på.

[Gjest Eurodice]

Hvem har sagt noe om at jeg vil legge det bak meg?

Jeg kommer derimot til å gjøre det som er nødvendig.

Velger hun å bare sitte fast der så kommer jeg selvfølgelig til å kutte henne ut for godt. Jeg vil ikke ha noen som ikke vil ha meg.

Hovedproblemet er imidlertid at hun er så usikker at hun ikke klarer å bestemme seg selv for noe som helst. Det vil da si at hun ikke klarer å ta et aktivt valg selv. For ikke å snakke om å gjennomføre det i praksis.

Dermed ender det opp på denne måten hvor hun foretar et passivt valg (som også er et valg selv om mange ikke innser det) og bare lar tiden gå. Veldig dårlig egenskap i mine øyne.

Jeg har imidlertid bestemt meg for at hun skal måtte velge selv. Om det da blir et aktivt eller et passivt valg, det får bli hennes problem.

Skal noen angre så skal det bli henne og ikke meg.

Hovedsaken for meg er altså at jeg ikke skal måtte tenke tilbake på hva som kunne ha vært.

Når hun har bestemt seg så er det ikke noe mer jeg kan gjøre med det. Da har hun selv valgt å ikke være den rette.

Javel. Så i din frustrasjon over drømmekvinnen synes du det er passende å øse din bitterhet over oss kvinner på KG og tillegge oss alskens negative egenskaper, sjikanere oss, være vulgær og kalle oss nedverdigende, stygge ting?

[Steinar40]

Dette vil jeg påstå betyr at du sier at du vil legge det bak deg:

Spørsmål: Så hvorfor ikke da legge det bak seg og gå videre?

Svar: Jeg holder på.

Jeg gjør som sagt det som er nødvendig.

Når man ikke er alene om en sak, og kan bestemme alt selv, så spiller det liten rolle hva man selv vil eller ønsker hvis den andre ikke vil eller ønsker det samme.

Det er problemet med å ikke være alene - i et nøtteskall.

[Steinar40]

Javel. Så i din frustrasjon over drømmekvinnen synes du det er passende å øse din bitterhet over oss kvinner på KG og tillegge oss alskens negative egenskaper, sjikanere oss, være vulgær og kalle oss nedverdigende, stygge ting?

For det første finnes det ingen drømmekvinne.

For det andre så sjikanerer jeg ingen - samme hva du måtte innbille deg selv.

[Gjest Eurodice]

For det første finnes det ingen drømmekvinne.

For det andre så sjikanerer jeg ingen - samme hva du måtte innbille deg selv.

Jeg skal friske opp hukommelsen din. Du sjikanerer oss kvinner som gruppe og kaller oss felleshøl, oppsop, løse osv. Begynner det å demre?