Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Interessant. Men jeg lurer på en ting; hva mener du egentlig med et "dødt forhold"? Altså hva betyr det i praksis?

Dødt forhold for meg er når man ikke snakker sammen, ikke støtter hverandre, og ikke ønsker å glede hverandre. Når man først kommuniserer er det bare krangling og for å såre hverandre. Man kvier seg til å komme hjem etter jobb, så man jobber gjerne overtid. Man ønsker heller å være med venner mer enn partner. Det fysiske begrenser seg til et nyp i ny og ne når behovet melder seg.

Man deler hus, regninger og seng. That's it.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dødt forhold for meg er når man ikke snakker sammen, ikke støtter hverandre, og ikke ønsker å glede hverandre. Når man først kommuniserer er det bare krangling og for å såre hverandre. Man kvier seg til å komme hjem etter jobb, så man jobber gjerne overtid. Man ønsker heller å være med venner mer enn partner. Det fysiske begrenser seg til et nyp i ny og ne når behovet melder seg.

Man deler hus, regninger og seng. That's it.

Og hvis man snakker i sammen om dagligdagse ting og ikke krangler?

Skrevet

Uff. Steinar, jeg synes oppriktig synd på deg. Det er rimelig grusomt at hun holder deg på gress på denne måten.

Samtidig så er det skremmende bare å se på hvilke fem siste emner du opprettet. Det er så tydelig at du i alle situasjoner forsøker å finne en forklaring på hvorfor hun ikke går fra sin mann og blir sammen med deg. En rasjonalisering på hvorfor hun er som hun er.

Du kan ikke rasjonalisere følelser. Men du kan heller ikke fortsette å være så manisk. For jeg vil kalle det manisk når du etter 3-4år +++ tvinner tommeltotter og sitter på KG og lager tråder om hvordan kvinner skal være, hvordan du vil din kvinne skal være, hvorvidt du vil takle at kvinner har mannlige venner osv - når man skjønner at det du har problemer med er at kvinnen du liker/elsker/er interessert i/manisk opptatt av (velg den som passer) er i seng med en annen mann, bor med en annen mann, har valgt familielivet med en annen mann og HOLDER DEG PÅ GRESS.

Jeg fristes å tro at du er litt evneveik som ikke klarer å innse dette, men kanskje du er oppegående, smart og bare håpløst forelsket. Uansett vil jeg gjenta meg: Kjære kjære deg: Søk hjelp for å komme over dette mennesket, for hun vil være din undergang.

Men jeg tviler på det vil skje, så jeg kommer med bønn nr 2:

Opprett en dagbok her inne i stedet for å starte ukentlige tråder om ditt noe rufsete kvinnesyn som ender i flere sider der du ber om definisjon på ting som "dødt" og "latskap" fordi du sitter der og pirker og pirker og HÅPER noen skal poste noe som er likt din kvinnes situasjon. Slik at du kan analysere det, få svar av kvinnen i samme situasjon og kanskje forstå litt mer av din egen situasjon.

Opprett heller en dagbok og vær ærlig og still spørsmålene dine direkte - du vil få raskere svar, ærligere svar, kjappere svar... uten å fylle hele singelforumet med manien din.

Det er ikke min situasjon jeg vil forstå.

Det er hennes situasjon.

Gjest Eurodice
Skrevet

Det er ikke min situasjon jeg vil forstå.

Det er hennes situasjon.

Hun har valgt å flytte tilbake til mannen. Er ikke det klart nok at hun ikke er interessert i deg? Hva mer er det å forstå? Men bare kast bort livet ditt, du. Gjør oss alle den tjeneste å slutte å male opp igjen og opp igjen i tråd etter tråd om denne situasjonen!

  • Liker 1
Skrevet

Det er ikke min situasjon jeg vil forstå.

Det er hennes situasjon.

Hennes situasjon er som følger:

Hun har en mann (barn?) og et liv i nord. Hun har det fint. Hun har i tillegg kontakt med en mann hun holder på gress. Han heter Steinar40 på KG. Han gir/låner henne penger og oppmerksomhet når hun føler for det. Hun gir svevende løfter om en fremtid sammen hun alltid bryter. Hun har i pose og sekk og hun er litt av en bitch.

Han stakkaren som ikke engang får smuler fra matbordet men sitter igjen med regningen gang på gang håper at han skal få henne en dag. I mellomtiden sitter han og egler seg opp på en kvinneforum. Og diskuterer hvorvidt kvinner er svake, hvorfor de ikke går fra en mann i dødt forhold osv, fordi han vil rasjonalisere og forstå at hun blir hos sin mann fordi hun frykter det ukjente, at hun er svak og derfor ikke kan bestemme seg.

Men han nekter å innse at han er lurt. Svindlet. Noen har lekt med hjertet hans og holdt på med det i flere år. På et nivå skjønner han det, det er derfor han er så bitter mot alle kvinner. Men han klarer ikke slippe henne. Klarer ikke gå videre. Så hun får fortsette å ødelegge ham, fortsette å gi ham en strime håp hver gang han har tenkt å gi seg. Fortsette å gi henne gaver og penger når hun trenger det. For tenk, hun har ikke råd til å forlate mannen sin.

Også planlegger han. Når det endelig blir de to DA skal han respekteres. Og hun skal respektere ham. Hun skal ikke kle seg i for små bikinier og friste menn på strender. Hun skal kle seg dydig, ikke ha mannlige venner og for evig og alltid kun være hans egen trofaste 50-tallshusfru. Den han drømmer om nå. Den han forherliger nå, fordi den frie kvinnen anno 2012 har rævkjørt ham så grundig.

Hun holder deg lunken, Steinar. Ikke fordi hun vil noe mer, men fordi du lar henne. Fordi hun har noe å tjene på det. Er det ikke penger, så er det oppmerksomhet. Du er den lille boosten, et safety net i tilfelle hun mister den mannen hun har VALGT å bo sammen med.

Suzy kalte henne røya i nord. Hun har så rett.

DU FORTJENER BEDRE. Innse det, vær så snill. Det vil knuse deg, gi deg hjertesorg, move on. Og finn en kvinne som orker sloss med det grufulle kvinnesynet ditt.

  • Liker 13
Skrevet

Og hvis man snakker i sammen om dagligdagse ting og ikke krangler?

Jeg forstår ikke hva du mener?

Skrevet

Jeg forstår ikke hva du mener?

Et par som lever i sammen, prater om dagligdagse ting, krangler ikke, men har lite til felles ellers. Foruten barna.

Er det et dødt forhold?

Skrevet

Suzy kalte henne røya i nord. Hun har så rett.

DU FORTJENER BEDRE. Innse det, vær så snill. Det vil knuse deg, gi deg hjertesorg, move on. Og finn en kvinne som orker sloss med det grufulle kvinnesynet ditt.

Klart hun er egoistisk, ja.

Men hun har egentlig ingen fordeler av meg lenger. Dette er også poenget i denne fasen. Jeg skal nemlig se hvordan hun reagerer.

Altså om hun er den rette eller ikke.

Og jeg har forøvrig intet grufullt kvinnesyn.

Skrevet

Følte at jeg var samboer med en venn som jeg delte alt annet enn felles fremtidsutsikter med...

Godt jeg er kvitt han, for jeg begynner nå å se hva jeg faktisk ønsker å leve med..

Det er skummelt, et forhold blir fort en vane!

  • Liker 1
Gjest Eurodice
Skrevet

Klart hun er egoistisk, ja.

Men hun har egentlig ingen fordeler av meg lenger. Dette er også poenget i denne fasen. Jeg skal nemlig se hvordan hun reagerer.

Altså om hun er den rette eller ikke.

Og jeg har forøvrig intet grufullt kvinnesyn.

I dine øyne er du nok et prakteksemplar. Jeg tror jeg har samtlige kvinner på KG med meg når jeg sier at du synes det er greit å behandle "din" kvinne som et tyende. Du skal bestemme over henne på alle områder, hva slags klær hun skal bruke, hvor hun skal få lov til å gå, hvem hun skal få lov til å være sammen med osv. osv.

Når det gjelder ditt kvinnesyn forøvrig, er det forkastelig. Har du glemt at du har skrevet hva du kaller oss som har hatt flere enn 2-3 partnere? Jeg skal friske på hukommelsen din. Vi er løse, billige, felleshøl, oppsop. Slike betegnelser er et slag i ansiktet på oss som lever helt alminnelige liv med eller uten barn. En partner kan ha dødd, andre kan ha en skilsmisse bak seg. Skulle vi da leve i ensomhet resten av livet og ikke kunne få oppleve forhold med andre?

  • Liker 6
Skrevet

Et par som lever i sammen, prater om dagligdagse ting, krangler ikke, men har lite til felles ellers. Foruten barna.

Er det et dødt forhold?

Hvordan kan jeg vite det? Du må spørre den som er i et slikt forhold! Jeg svarte bare på spm. om hvilke erfaringer jeg har.

Skrevet

Hvordan kan jeg vite det? Du må spørre den som er i et slikt forhold! Jeg svarte bare på spm. om hvilke erfaringer jeg har.

Tja, selv om du personlig ikke har opplevd en slik situasjon, så kan du kanskje ha noen tanker om det allikevel?

Skrevet

Følte at jeg var samboer med en venn som jeg delte alt annet enn felles fremtidsutsikter med...

Godt jeg er kvitt han, for jeg begynner nå å se hva jeg faktisk ønsker å leve med..

Det er skummelt, et forhold blir fort en vane!

Interessant dette du sier om manglende felles fremtidsutsikter.

Jeg har hørt det før. Mye mulig at dette er en vanlig årsak til samlivsbrudd, tenker jeg.

Altså når en, eller begge, rett og slett ikke føler for å bli gamle i sammen.

Skrevet

Tja, selv om du personlig ikke har opplevd en slik situasjon, så kan du kanskje ha noen tanker om det allikevel?

Vel, mine tanker om det er at hvis samlivet er ok er det jo ingen skilsmissegrunn. Hvis begge synes det er greit å ha det sånn, ser de vel ikke noe problem med det. Noen er vel fornøyd så lenge det ikke er krangling og mistrivsel, og alt går sin vante gang og det skaper trygghet. Og så er man jo glad i ektefellen sin som man har levd med i mange år, selv om man ikke er stormende forelsket lenger. Man har kanskje konkludert med at gresset slett ikke er grønnere på andre siden, og har det bra nok som man har det og det er egentlig alt man trenger.

  • Liker 1
Skrevet

Mye

Et av de beste innleggene jeg har lest i denne saken!

Steinar tror at fordeler kun er fysiske, materielle ting - som penger. Og når han ikke pøser ut tusenlapper lengre, "har hun ingen fordeler". Tror Steinar.

Steinar undervurderer oppmerksomhet som en fordel. Det å vite at et annet menneske er interessert, som hun kan få nøyaktig når hun ønsker. En mann som er så interessert at han villig vekk venter i årevis på henne. Det er om ikke annet en selvtillitsboost for henne. En maktfølelse og situasjonen må oppfattes som smigrende for henne.

Det er også en fordel hun får, selv om den ikke kan måles i kroner og øre.

  • Liker 5
Skrevet

Vel, mine tanker om det er at hvis samlivet er ok er det jo ingen skilsmissegrunn. Hvis begge synes det er greit å ha det sånn, ser de vel ikke noe problem med det. Noen er vel fornøyd så lenge det ikke er krangling og mistrivsel, og alt går sin vante gang og det skaper trygghet. Og så er man jo glad i ektefellen sin som man har levd med i mange år, selv om man ikke er stormende forelsket lenger. Man har kanskje konkludert med at gresset slett ikke er grønnere på andre siden, og har det bra nok som man har det og det er egentlig alt man trenger.

Ja, du beskriver her en meget vanlig situasjon tenker jeg; spesielt når folk har fått noen år på baken - for å si det sånn.

Men en annen vanlig situasjon er at den ene parten er fornøyd (f.eks mannen) mens den andre parten (da kvinnen) ikke er like fornøyd med et slikt "dødt" parforhold.

Har hun (i dette eksemplet) da en "god" (rasjonell) grunn til å avslutte forholdet? Et forhold som inkluderer felles mindreårige barn.

Skrevet

Et av de beste innleggene jeg har lest i denne saken!

Steinar tror at fordeler kun er fysiske, materielle ting - som penger. Og når han ikke pøser ut tusenlapper lengre, "har hun ingen fordeler". Tror Steinar.

Steinar undervurderer oppmerksomhet som en fordel. Det å vite at et annet menneske er interessert, som hun kan få nøyaktig når hun ønsker. En mann som er så interessert at han villig vekk venter i årevis på henne. Det er om ikke annet en selvtillitsboost for henne. En maktfølelse og situasjonen må oppfattes som smigrende for henne.

Det er også en fordel hun får, selv om den ikke kan måles i kroner og øre.

Joda, hun tror sikkert at hun kan få meg akkurat når hun vil :kari:

Og det er jo dumt. Den siste kontakten vi hadde dreide seg om hun ikke kunne vise meg mer interesse. Men det kunne hun visstnok ikke nå. Og da opplyste jeg henne om at jeg ikke kommer til å velge henne hvis hun ikke viser meg noen virkelig interesse.

Men om hun forstår det; det er en annen sak. Ser dårlig ut. Ingenting som tyder på det ihvertfall. Hun trenger åpenbart et HARDT spark i ræva!

Imidlertid ser jeg nå hennes oppførsel som at hun holder på å sage over grenen hun sitter på.

Gjest Eurodice
Skrevet

Ja, du beskriver her en meget vanlig situasjon tenker jeg; spesielt når folk har fått noen år på baken - for å si det sånn.

Men en annen vanlig situasjon er at den ene parten er fornøyd (f.eks mannen) mens den andre parten (da kvinnen) ikke er like fornøyd med et slikt "dødt" parforhold.

Har hun (i dette eksemplet) da en "god" (rasjonell) grunn til å avslutte forholdet? Et forhold som inkluderer felles mindreårige barn.

Det er så gjennomsiktig alt du skriver, Steinar. I dette innlegget er det klart som dagen hvem du mener, nemlig damen i nord og hennes ektemann og barn. Den eldste er fylt 18 år, pr. definisjon myndig. Den yngste er ca. 12-13 år. Når hun/han fyller 18, har damen i hvert fall ikke det å skylde på at hun har mindreårige barn. Er det det du venter på?

  • Liker 2
Skrevet

Joda, hun tror sikkert at hun kan få meg akkurat når hun vil :kari:

Og det er jo dumt. Den siste kontakten vi hadde dreide seg om hun ikke kunne vise meg mer interesse. Men det kunne hun visstnok ikke nå. Og da opplyste jeg henne om at jeg ikke kommer til å velge henne hvis hun ikke viser meg noen virkelig interesse.

Men om hun forstår det; det er en annen sak. Ser dårlig ut. Ingenting som tyder på det ihvertfall. Hun trenger åpenbart et HARDT spark i ræva!

Imidlertid ser jeg nå hennes oppførsel som at hun holder på å sage over grenen hun sitter på.

Ser du hva du skriver selv? Og dette er hvor du står etter minst 3 år i samme suppa. Du har så tregt reaksjonsmønster at hun garantert regner med at hun kan ha det gående på dette viset i mange år til. Og hun har helt rett i det. For de aller fleste hadde arkivert dama for flere år siden. Hun har deg akkurat der hun vil ha deg, og kan løfte sin egen selvtillit ved å tenke på hvor lett hun kan få deg.

Det er din manglende evne til å sette deg inn i hvordan andre ser ting, som gjør at du ikke innser dette selv.

  • Liker 2
Skrevet

Det er så gjennomsiktig alt du skriver, Steinar. I dette innlegget er det klart som dagen hvem du mener, nemlig damen i nord og hennes ektemann og barn. Den eldste er fylt 18 år, pr. definisjon myndig. Den yngste er ca. 12-13 år. Når hun/han fyller 18, har damen i hvert fall ikke det å skylde på at hun har mindreårige barn. Er det det du venter på?

Jeg ønsker bare å få vite hva andre folk tenker om en slik situasjon. Hvis de var i den selv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...