Samlivsbrudd

[Gjest KateW]

Folkens; poenget for meg er ikke hva jeg mener med et dødt forhold!

Men hva andre folk legger i et dødt forhold - skjønner?

Du spør hva som skal til for at man bryter ut av et dødt forhold. Da vet vel du hva det betyr, selv. Tenker jeg.

Er forholdet helt dødt, så bryter man ut, dersom det er løsningen. Det er individuelt og kommer an på veldig mange faktorer som er forskjellig fra forhold til forhold.

[Humla]

Hva betyr da latskap i denne sammenhengen, lurer jeg på?

Vel, for meg betyr det at jeg ikke hadde det noe bra, at jeg innerst inne visste at jeg kunne få det bedre. Det tok meg alikevel 2-3 år før jeg kom meg opp av sofaen og gjorde noe med min situasjon. Jeg var ei lat jente som godtok et middelmådig liv i steden for å gjøre noe med det og konsekvensene av dette ble likegyldighet.

[AnonymBruker]

Dødt forhold: Man har sluttet å elske hverandre, sluttet å ha sex, sluttet å gjøre ting sammen annet enn det helt rutinepregede, ingen gnist, ingen interesse... Man er rett og slett bare venner, eller kanskje ikke engang det.

[makkapakka]

Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid.

Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut?

Måtte bare ha styrke til å komme meg ut og klare å begynne på nytt. Tok et halvt år å bygge opp den styrken. + fysisk angripelse av partneren fikk fart på sakene

Hva er de største bekymringene dine?

sønnen min, at han fikk det bra.

Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg?

kun at jeg var utslitt av spetakkel

Endret 25. januar 2012 av makkapakka

[Steinar40]

Hvis man har veldig lite felles i forholdet - altså at man ikke har noen felles interesser og gjør veldig lite i sammen, foruten det å bo og leve normalt i sammen i samme hus - er det egentlig noen god grunn til å gå ut av forholdet?

Hva syns folk om dette?

[Gjest Eurodice]

Hvorfor maser du om alt dette, Steinar? Har det aldri falt deg inn, etter å ha levd i ca. 50 år og høyst sannsynlig aldri hatt noe forhold (etter det man kan forstå av alle trådene dine), at det kanskje ikke er kvinnene det er noe i veien med?

Endret 25. januar 2012 av Belladonna

[Gjest KateW]

Hvis man har veldig lite felles i forholdet - altså at man ikke har noen felles interesser og gjør veldig lite i sammen, foruten det å bo og leve normalt i sammen i samme hus - er det egentlig noen god grunn til å gå ut av forholdet?

Hva syns folk om dette?

Jeg forstår ikke hvorfor man er i et forhold med en man ikke har noe til felles med i utgangspunktet. Om du forstår.... Så for meg blir ikke det en reell spørsmålsstilling.

Jeg syns heller ikke utroskap er grunn til å gå i seg selv, men grunnen til utroskapet, utroskap er som oftest bare et symptom. Vold derimot, da går man med en gang.

[Steinar40]

Jeg forstår ikke hvorfor man er i et forhold med en man ikke har noe til felles med i utgangspunktet. Om du forstår.... Så for meg blir ikke det en reell spørsmålsstilling.

Som regel er dette noe som skjer over tid i et parforhold.

Og jeg lurer da på om folk syns dette er greit?

Jeg syns heller ikke utroskap er grunn til å gå i seg selv, men grunnen til utroskapet, utroskap er som oftest bare et symptom. Vold derimot, da går man med en gang.

Ikke enig. Under normale omstendigheter er utroskap mer enn god nok grunn til samlivsbrudd.

Noe den som er utro må tenke på.

[AnonymBruker]

Hvis man har veldig lite felles i forholdet - altså at man ikke har noen felles interesser og gjør veldig lite i sammen, foruten det å bo og leve normalt i sammen i samme hus - er det egentlig noen god grunn til å gå ut av forholdet?

Hva syns folk om dette?

Strengt tatt trenger man vel ingen annen grunn enn at man har lyst til å gå?

[Steinar40]

Strengt tatt trenger man vel ingen annen grunn enn at man har lyst til å gå?

Det stemmer. Og slike ustabile folk ønsker man selvfølgelig å unngå for enhver pris.

[Suzy]

Det stemmer. Og slike ustabile folk ønsker man selvfølgelig å unngå for enhver pris.

Det å ha et ønske om å gå trenger ikke bety at man er ustabil. Det kan bety at man er veloverveid og moden - og det er på tide å gå.

[AnonymBruker]

Steinar, jeg skal fortelle deg det du ikke vil høre (men som ofte var sannheten):

Jeg våget å bryte ut når en annen mann viste interesse. Jeg torde ikke bryte ut tidligere i frykt for å være alene resten av livet, fordi jeg ikke så på meg selv som attraktiv.

Der. Ferdig. Du blir sikkert sint og har lyst til å slenge dritt nå, men sånn er det nå engang når vi kvinner ikke blir sett av mennene våre, så kna det hende vi går til noen andre som faktisk ser oss.

[Elizia]

Jeg var i et forhold der jeg etterhvert følte meg mindre og mindre verdt. Han hadde rett til å ligge på sofaen etter å ha spist maten jeg hadde handlet inn og lagd, mens jeg ryddet av bordet, tok meg av barna, la barna osv, mens han så på TV eller gikk på byen. Begge hadde en 8-4 jobb og vi hadde verken en hage som trengte stell, eller et hus som trengte å pusses opp. Etter å ha forsøkt i et par år å komme frem til en mer jevn fordeling og det ikke gikk, valgte jeg å gå. Og han var bare glad til. Dvs det var ikke lengre noe i forholdet vårt som var verdt å kjempe for for verken han eller meg. Og begge er mye lykkeligere i dag

[Steinar40]

Det å ha et ønske om å gå trenger ikke bety at man er ustabil. Det kan bety at man er veloverveid og moden - og det er på tide å gå.

Ja, men det forutsetter at man virkelig har vist sterk vilje til å løse problemene på en konstruktiv måte først.

Altså at man har forsøkt alt. Ikke minst gjennom kommunikasjon.

Feiler allikevel dette - DA - har man god grunn til å gå.

[Steinar40]

Steinar, jeg skal fortelle deg det du ikke vil høre (men som ofte var sannheten):

Jeg våget å bryte ut når en annen mann viste interesse. Jeg torde ikke bryte ut tidligere i frykt for å være alene resten av livet, fordi jeg ikke så på meg selv som attraktiv.

Der. Ferdig. Du blir sikkert sint og har lyst til å slenge dritt nå, men sånn er det nå engang når vi kvinner ikke blir sett av mennene våre, så kna det hende vi går til noen andre som faktisk ser oss.

Poenget her er ikke hva jeg vil eller ikke vil høre.

Og jeg kan godt forstå at det er lettere å gå når man har noen å gå til.

Føler heller ikke noe for å bli sint eller slenge dritt. Det er åpenbart at mange menn ikke fortjener det de har.

Imidlertid gjelder det også for en del kvinner i samme situasjon.

[AnonymBruker]

Steinar, jeg skal fortelle deg det du ikke vil høre (men som ofte var sannheten):

Jeg våget å bryte ut når en annen mann viste interesse. Jeg torde ikke bryte ut tidligere i frykt for å være alene resten av livet, fordi jeg ikke så på meg selv som attraktiv.

Der. Ferdig. Du blir sikkert sint og har lyst til å slenge dritt nå, men sånn er det nå engang når vi kvinner ikke blir sett av mennene våre, så kna det hende vi går til noen andre som faktisk ser oss.

Det kanskje akkurat det Steinar VIL høre? Har han ikke en dame på gress som bor med en annen mann og aldri bryter løs, og venter og venter på henne?

Jeg følte med deg første gang jeg leste om det, Steinar. Så jeg mener virkelig ikke å gjøre narr.

Men du oppretter en slik tråd i uka omtrent, og du er like forutsigbar i hver tråd. Du debatterer semantikken, du kverrulerer på definsjoner og skal så i dyben... heeeelt til du får det ene svaret du ventet på. Du trenger ikke hjelp av et forum til å bedra segselv. Du kan liksågjerne debattere dette med deg selv.

Jeg tror nesten du trenger hjelp til å komme over henne. Dette er ikke sunt.

[Steinar40]

Det kanskje akkurat det Steinar VIL høre? Har han ikke en dame på gress som bor med en annen mann og aldri bryter løs, og venter og venter på henne?

Jeg følte med deg første gang jeg leste om det, Steinar. Så jeg mener virkelig ikke å gjøre narr.

Men du oppretter en slik tråd i uka omtrent, og du er like forutsigbar i hver tråd. Du debatterer semantikken, du kverrulerer på definsjoner og skal så i dyben... heeeelt til du får det ene svaret du ventet på. Du trenger ikke hjelp av et forum til å bedra segselv. Du kan liksågjerne debattere dette med deg selv.

Jeg tror nesten du trenger hjelp til å komme over henne. Dette er ikke sunt.

Problemet er først og fremst at hun fortsatt sitter fast i sin livssituasjon.

Og da blir det opp til henne å ta et valg. Jeg kan ikke gjøre noe med det.

Mitt valg er å vente litt til for å se hva hun velger å gjøre.

[Gjest Eurodice]

Problemet er først og fremst at hun fortsatt sitter fast i sin livssituasjon.

Og da blir det opp til henne å ta et valg. Jeg kan ikke gjøre noe med det.

Mitt valg er å vente litt til for å se hva hun velger å gjøre.

Sannelig om jeg vet om du skal kalles tålmodig eller dum. Dette har pågått siden du ble medlem på KG i juli 2009. Hvor lenge før den tid du hadde en historie med denne damen, har du ikke sagt noe om. Enhver annen ville forstått forlengst at dette "forholdet" ikke er liv laga. Hvis man virkelig vil noe, så får man det til på en eller annen måte og lar det ikke gå både vinter og vår på det uvisse.

Endret 27. januar 2012 av Belladonna

[CeeCee]

Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid.

Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut?

Jeg er ikke interessert i å leve med en mann som ikke vil ha meg, så det hadde vært nok. Jeg skulle dog vært sikker på at jeg hadde iallefall gjort alt som sto i min makt for å forsøke å ordne det som var galt i forholdet før jeg brøt ut.

Hva er de største bekymringene dine?

Ingen bekymringer. Når jeg hadde tatt et valg, så var det veloverveid. Ikke noe jeg plutselig bestemte meg for.

Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg?

Ingenting. Som sagt så hadde det vært en lang prosess å komme til et endelig valg om å gå. Når jeg har bestemt meg for noe så gjennomfører jeg det. Man kan lett tilpasse seg et nytt liv og et nytt levesett, og da står det vel egentlig bare på viljen.

[AnonymBruker]

Uff. Steinar, jeg synes oppriktig synd på deg. Det er rimelig grusomt at hun holder deg på gress på denne måten.

Samtidig så er det skremmende bare å se på hvilke fem siste emner du opprettet. Det er så tydelig at du i alle situasjoner forsøker å finne en forklaring på hvorfor hun ikke går fra sin mann og blir sammen med deg. En rasjonalisering på hvorfor hun er som hun er.

Du kan ikke rasjonalisere følelser. Men du kan heller ikke fortsette å være så manisk. For jeg vil kalle det manisk når du etter 3-4år +++ tvinner tommeltotter og sitter på KG og lager tråder om hvordan kvinner skal være, hvordan du vil din kvinne skal være, hvorvidt du vil takle at kvinner har mannlige venner osv - når man skjønner at det du har problemer med er at kvinnen du liker/elsker/er interessert i/manisk opptatt av (velg den som passer) er i seng med en annen mann, bor med en annen mann, har valgt familielivet med en annen mann og HOLDER DEG PÅ GRESS.

Jeg fristes å tro at du er litt evneveik som ikke klarer å innse dette, men kanskje du er oppegående, smart og bare håpløst forelsket. Uansett vil jeg gjenta meg: Kjære kjære deg: Søk hjelp for å komme over dette mennesket, for hun vil være din undergang.

Men jeg tviler på det vil skje, så jeg kommer med bønn nr 2:

Opprett en dagbok her inne i stedet for å starte ukentlige tråder om ditt noe rufsete kvinnesyn som ender i flere sider der du ber om definisjon på ting som "dødt" og "latskap" fordi du sitter der og pirker og pirker og HÅPER noen skal poste noe som er likt din kvinnes situasjon. Slik at du kan analysere det, få svar av kvinnen i samme situasjon og kanskje forstå litt mer av din egen situasjon.

Opprett heller en dagbok og vær ærlig og still spørsmålene dine direkte - du vil få raskere svar, ærligere svar, kjappere svar... uten å fylle hele singelforumet med manien din.