Hva er et bra parforhold?

[Gjest Eurodice]

Jeg er "redd" for damer som er urimelige og kravstore, samt vanskelige å kommunisere og samarbeide med.

Sånt blir det ikke noe bra parforhold ut av.

Har du erfaring med flere enn "damen i nord"? Det kan vel ikke være så vanskelig å svare på. Men, intet svar er også et svar.

Jeg tror forøvrig du ikke trenger å bekymre deg. Damer med vett og forstand i behold kommer til å løpe så fort bena bærer dem, når de blir nærmere kjent med deg. Dessuten vil du jo ha "a 40 year old virgin", det skal du nok lete lenge etter.

Endret 21. januar 2012 av Belladonna

[Gjest Corto Maltese]

jeg har alltid synes at det forholdet som Morticia og Gomez Addams har i tv serien The Addams Family som gikk fra 1964 til 1966 ser ut til og være et bra parforhold

jeg vet det er tv og ikke ekte. Men det er utentvil et mye bedre forhold en de fleste forhold jeg kjenner til.

Endret 21. januar 2012 av Corto Maltese

[Steinar40]

Nei vi har jo alle ulike kjøpevaner, men har du tenkt over hva som får deg til å kjøpe det du faktisk kjøper når du gjør det (en gang i skuddåret)?

Jo markedsføring og påvirkning

Såmm er det med oss alle serru.

Poenget med markedsføring og reklame er å få folk til å kjøpe mest mulig av det man egentlig ikke trenger.

Og der er jeg faktisk helt immun

Men som fort blir et problem i et parforhold der man altså blir smittet av andres "virus" hehe

Endret 22. januar 2012 av Steinar40

[Steinar40]

jeg har alltid synes at det forholdet som Morticia og Gomez Addams har i tv serien The Addams Family som gikk fra 1964 til 1966 ser ut til og være et bra parforhold

jeg vet det er tv og ikke ekte. Men det er utentvil et mye bedre forhold en de fleste forhold jeg kjenner til.

Ja, du er visst litt av en type!

[Gjest KateW]

Jeg er "redd" for damer som er urimelige og kravstore, samt vanskelige å kommunisere og samarbeide med.

Sånt blir det ikke noe bra parforhold ut av.

Mener du da at det er å være urimelig og kravstor, ha kommunikasjonsproblemer og være vanskelig å samarbeide med, straks en kvinne uttrykker at hun syns det seksuelle er viktig i et forhold?

[Steinar40]

Mener du da at det er å være urimelig og kravstor, ha kommunikasjonsproblemer og være vanskelig å samarbeide med, straks en kvinne uttrykker at hun syns det seksuelle er viktig i et forhold?

Ikke i utgangspunktet, men når man får inntrykket av at det seksuelle er det eneste som betyr noe i et parforhold, så blir det altfor unyansert for meg.

[Suzy]

jeg har alltid synes at det forholdet som Morticia og Gomez Addams har i tv serien The Addams Family som gikk fra 1964 til 1966 ser ut til og være et bra parforhold

jeg vet det er tv og ikke ekte. Men det er utentvil et mye bedre forhold en de fleste forhold jeg kjenner til.

Det er jeg faktisk helt enig med deg i

[Suzy]

Poenget med markedsføring og reklame er å få folk til å kjøpe mest mulig av det man egentlig ikke trenger.

Og der er jeg faktisk helt immun

Men som fort blir et problem i et parforhold der man altså blir smittet av andres "virus" hehe

Poenget med markedsføring og reklame er å få forbrukeren til å velge ett bestemt produkt fremfor et annet, samt å skape etterspørsel etter akkurat det produktet som markedsføres.

Det betyr at når du kjøper Stabburets leverpostei, så gjør du det fordi du er påvirket av reklame til å kjøpe den - ikke fordi den er bedre enn First Price-varianten. See?

Du er selvsagt ikke upåvirket av reklame. Ingen er det. Det at du tror det er i tråd med din verdensoppfatning genrelt, så jeg er ikke overrasket

[Steinar40]

Det er jeg faktisk helt enig med deg i

Jeg er nok ikke helt med her

Hva var så bra med dette egentlig?

Selv om det bare var på TV

[Suzy]

Jeg er nok ikke helt med her

Hva var så bra med dette egentlig?

Selv om det bare var på TV

Ja bare på tv og tross alt tull, men det som var bra var at de to var oppriktig glade i hverandre, var opptatte av hverandres ve og vel hele tiden, viste hverandre positiv oppmerksomhet, snakket sammen, så hverandre, prioriterte hverandre og hadde helt tydelig fortsatt gnisten mellom seg (seksuelt).

[Gjest Corto Maltese]

Ja, du er visst litt av en type!

Og hva mener du med det?

[Steinar40]

Poenget med markedsføring og reklame er å få forbrukeren til å velge ett bestemt produkt fremfor et annet, samt å skape etterspørsel etter akkurat det produktet som markedsføres.

Det betyr at når du kjøper Stabburets leverpostei, så gjør du det fordi du er påvirket av reklame til å kjøpe den - ikke fordi den er bedre enn First Price-varianten. See?

Du er selvsagt ikke upåvirket av reklame. Ingen er det. Det at du tror det er i tråd med din verdensoppfatning genrelt, så jeg er ikke overrasket

Selvfølgelig vet jeg at jeg ikke er upåvirket av markedsføring og reklame.

Jeg følger også aktivt med selv slik at jeg kan kjøpe det beste for meg når jeg først bestemmer meg for å kjøpe noe jeg mener at jeg kan trenge eller trenger.

Det som altså skiller meg ifra de fleste andre er at jeg ikke kjøper noe bare basert på reklame. F.eks at noe er på salg, eller at noe er nytt. Dette motiverer meg nemlig ikke (veldig lite).

Men jeg observerer altså at mange andre blir veldig motiverte av dette. Sannsynligvis kommer det av de kjeder seg og at det å shoppe trigger noen "happy" følelser i folk flest.

Noe som altså ikke skjer med meg. Det å kjøpe noe gir meg nemlig ingen lykkefølelse i seg.

Ja, jeg vet at jeg er en særing hehe

[AnonymBruker]

Poenget med markedsføring og reklame er å få folk til å kjøpe mest mulig av det man egentlig ikke trenger.

Og der er jeg faktisk helt immun

Men som fort blir et problem i et parforhold der man altså blir smittet av andres "virus" hehe

Handler du hos Amish-folket?

[Suzy]

Selvfølgelig vet jeg at jeg ikke er upåvirket av markedsføring og reklame.

Jeg følger også aktivt med selv slik at jeg kan kjøpe det beste for meg når jeg først bestemmer meg for å kjøpe noe jeg mener at jeg kan trenge eller trenger.

Det som altså skiller meg ifra de fleste andre er at jeg ikke kjøper noe bare basert på reklame. F.eks at noe er på salg, eller at noe er nytt. Dette motiverer meg nemlig ikke (veldig lite).

Men jeg observerer altså at mange andre blir veldig motiverte av dette. Sannsynligvis kommer det av de kjeder seg og at det å shoppe trigger noen "happy" følelser i folk flest.

Noe som altså ikke skjer med meg. Det å kjøpe noe gir meg nemlig ingen lykkefølelse i seg.

Ja, jeg vet at jeg er en særing hehe

Øh nei... ? Du tror du er veldig spesiell har jeg skjønt, men de aller fleste har akkurat de tankene du har.

De følger med for å se hva som er best, finest osv. og de tror selv at de er temmelig upåvirket av reklame.

Mulig mine venner, min omgangskrets, kollegaer og famile er helt i særklasse, men de aller fleste av dem - inkludert meg selv - handler på salg når de skal ha noe likevel og denne tingen er billigere enn den vanligvis ville vært.

Si jeg har tenkt på å kjøpe ny tv lenge - så er den størrelsen og typen jeg vil ha plutselig på salg omtrent 2000 kroner billigere enn vanlig - da ville det jo være temmelig dumt av meg å ikke kjøpe, ikke sant?

Og selvsagt blir man glad av å gjøre et kupp og få noe til en billig penge.

Når det gjelder å bli glad av å shoppe, så tror jeg den lykekfølelsen du viser til er mest representativt for de som er shoppoholikere (altså avhengige) og det er vel slett ikke de fleste.

[Steinar40]

Og hva mener du med det?

hehe Har jo lest noen av dine kommentarer tidligere

Men basert på det du skrev her så ble nok min kommentar feil når jeg leser det Suzy skriver om TV-serien som jeg altså ikke har sett selv

[Steinar40]

Handler du hos Amish-folket?

Nei. Men jeg er nok mindre impulsiv og mer fornuftig sånn sett enn folk flest.

Kanskje tilogmed litt for fornuftig, og derfor har jeg skrevet at i mitt tilfelle vil ei dame som er noe mer impulsiv enn meg være en fordel.

[Gjest Eurodice]

Det som altså skiller meg ifra de fleste andre er at jeg ikke kjøper noe bare basert på reklame. F.eks at noe er på salg, eller at noe er nytt. Dette motiverer meg nemlig ikke (veldig lite).

Ja, jeg vet at jeg er en særing hehe

Selvherligelse de luxe.

[Gjest KateW]

Ikke i utgangspunktet, men når man får inntrykket av at det seksuelle er det eneste som betyr noe i et parforhold, så blir det altfor unyansert for meg.

Det er greit nok, men siden det er det eneste du har kranglet om i denne tråden, så blir det jo det som gjentas også. Uten kjærlighet uttrykt gjennom sex og er man kompiser. Man kan kommunisere bra med venner, man kan være glad i og elske venner, man kan bo med venner, man kan dele livet sitt med venner. Men man elsker ikke venner på samme måte som man elsker en partner, og denne kjærligheten uttrykker de fleste av oss, blant annet gjennom sex. Når sexen ikke fungere, føler man seg ofte ikke elsket. Dette gjelder både menn og kvinner, og forholdet går i stå. Det handler ikke om å være kravstor, men realistisk i forhold til hva som faktisk får et forhold til å fungere.

Endret 22. januar 2012 av KateW

[Steinar40]

Øh nei... ? Du tror du er veldig spesiell har jeg skjønt

Forsåvidt ikke. Jeg bare vet at jeg ikke er det man gjerne kaller for gjennomsnittlig, typisk eller "normalen".

, men de aller fleste har akkurat de tankene du har.

De følger med for å se hva som er best, finest osv. og de tror selv at de er temmelig upåvirket av reklame.

Det kan jeg være enig i. Folk flest har ikke spesielt god selvinnsikt

Mulig mine venner, min omgangskrets, kollegaer og famile er helt i særklasse, men de aller fleste av dem - inkludert meg selv - handler på salg når de skal ha noe likevel og denne tingen er billigere enn den vanligvis ville vært.

Dette er nok vanligere blant kvinner enn menn. Salg har større attraksjon på kvinner. Generelt sett.

Men jeg gjør forsåvidt det jeg også hvis jeg kan. Kjøper ikke fordi det er billig MEN fordi jeg trenger det. Og jeg vil selvfølgelig heller ha det billigere enn dyrere.

Si jeg har tenkt på å kjøpe ny tv lenge - så er den størrelsen og typen jeg vil ha plutselig på salg omtrent 2000 kroner billigere enn vanlig - da ville det jo være temmelig dumt av meg å ikke kjøpe, ikke sant?

Og selvsagt blir man glad av å gjøre et kupp og få noe til en billig penge.

For meg spiller dette altså en mindre rolle. Jeg kjøper stort sett når jeg MÅ hehe Og jeg får ingen "kick" av å ha kjøpt noe på salg. Eller ellers. Kjøpe noe gir meg ingen lykkefølelse - som sagt.

Jeg tenker først og fremst nytteverdi, og ikke mote eller hva alle andre gjør. Derfor venter jeg nå på at TV skal bli en moden teknologi og "bra nok" for meg. Så slipper jeg å kjøpe nytt på 20 år. Forhåpentligvis

Når det gjelder å bli glad av å shoppe, så tror jeg den lykekfølelsen du viser til er mest representativt for de som er shoppoholikere (altså avhengige) og det er vel slett ikke de fleste.

Dette er ikke mitt inntrykk. Dette er en helt vanlig følelse. Men den vil selvfølgelig variere i styrke hos ulike folk. Og da har jeg altså veldig lite av den.

Forøvrig er det ganske interessant at jeg har arvet akkurat dette etter min mor

Endret 22. januar 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vet jeg at jeg ikke er upåvirket av markedsføring og reklame.

Jeg følger også aktivt med selv slik at jeg kan kjøpe det beste for meg når jeg først bestemmer meg for å kjøpe noe jeg mener at jeg kan trenge eller trenger.

Det som altså skiller meg ifra de fleste andre er at jeg ikke kjøper noe bare basert på reklame. F.eks at noe er på salg, eller at noe er nytt. Dette motiverer meg nemlig ikke (veldig lite).

Men jeg observerer altså at mange andre blir veldig motiverte av dette. Sannsynligvis kommer det av de kjeder seg og at det å shoppe trigger noen "happy" følelser i folk flest.

Noe som altså ikke skjer med meg. Det å kjøpe noe gir meg nemlig ingen lykkefølelse i seg.

Ja, jeg vet at jeg er en særing hehe

Eh, nei? Sånn er det mangemange som tenker. Folk flest har ikke råd til å kjøpe nye ting bare fordi de evt. har lyst på noe nytt. Jeg, og mange andre er akkurat som deg på det området. Du er ikke noe særtilfelle når det kommer til innkjøp.