Hva er et bra parforhold?

[Suzy]

Du ville sannsynligvis blitt overrasket hehe

Det kan jeg aldri tenke meg.

Kvinner flest elsker salg. Er ikke det rimelig åpenbart? Og jeg tror det har med denne lykkefølelsen de får av det å gjøre.

Lykkerfølelse og eufori i forbindelse med kjøp er ikke normalt. Da er man avhengig (shopoholic) og det er noe annet.

Tilfredshet med et godt kjøp er helt normalt.

Glede over en nyanskaffelse er også helt vanlig - altså: Se så flott den nye tv'n virker. Jammen flaks jeg fikk den 2000 billigere enn den vanligvis er.

Jeg går ALDRI på salg. Jeg er mann

Jeg unngår faktisk alt som har med salg og køer å gjøre som pesten! hehe

Øh ok...?

Men for litt siden skrev du nå at du også ville ha ting billig om du likevel måtte kjøpe inn - og da er det salg som gjelder.

Men er det typisk mann å ødsle da?

Går det i stykker så "må" man kjøpe nytt innen rimelig tid. Ellers så fungerer det gamle. Og da venter jeg heller på moden teknologi til en bra pris

Men hvordan får du en god pris på denne modne teknpologien om du ikke venter på tilbud (og tilbud betyr salg)?

Og hvor får du greie på at det er tilbud om du unngår all reklame?

(Om du ikke leser tilbudsblader, ser tv-reklame eller boards?)

Og hvordan kan du kjøpe noe på tilbud om du sier du ikke lar deg påvirke av tilbud?

Og nei - ingen må ha tv. Det er luksus.

Kjøleskap og vaskemaskin må man kjøpe om det ryker. TV kan man klare seg seg fint uten.

[Gjest Vampen]

For meg handler et godt forhold om trygghet, frihet og god kommunikasjon.

Trygghet som gjør at man kan være seg selv, på godt og vondt, fordi man har en partner som kjenner svakhetene dine og liker deg allikevel. Trygghet i å vite at man har en i sitt hjørne når ting er tøft, og en som gleder seg med en når ting er bra.

Frihet til å være sammen, og alene. Et forhold hvor man ikke må gjøre alt sammen, eller være enig i alt. Uten at det skaper problemer eller behov for store forklaringer. Frihet til selv å skape regler og rammer, fremfor å styres av en ytre forventning av hvordan det skal være.

En kommunikasjon som er preget av at man kan snakke om alt, men at man ikke nødvendigvis må snakke om alt. Fordi begge er inneforstått med at det er greit å ha noe for seg selv. Grenser som ikke må krysses for enhver pris.

Et godt forhold handler også om balanse, og at man kan veksle på å være sterk og svak. At man pusher hverandre til å oppnå drømmer og behov, være det store eller små.

Kort sagt, om livet er en vandring ned en vei, så er det gode forholdet det som gir deg en turkamerat. En hvis selskap gjør veien morsommere, og som drar deg oppover de verste bakkene. En som synes det er greit at en har behov for å utforske en liten avstikker, for deretter å komme tilbake og fortsette på veien.

Me.so.freaking.deep.

[lillevill]

Joda, men det er ikke alltid det fungerer heller.

Uansett er det en interessant problemstilling om et parforhold er bra nok når det praktiske fungerer.

Og man ikke har så mye annet til felles. Med unntak for felles barn.

Hva mener du at å snakke ikke fungerer?

Om det ikke fungerer å prate sammen, og om man legger merke til at den ene parten er ulykkelig så er det ikke et bra forhold i mine øyne. Det er mitt svar og min mening her.

Et forhold hvor den ene er ulykkelig, men hvor man samtidig får det praktiske til å fungere, så er jo det også et forhold, men om det er et bra forhold det synes jeg er vanskelig å si noe om. Generelt sett vil jeg mene at det ikke er et fantastisk forhold.

Om den ene parten er misfornøyd eller ulykkelig så synes jeg at det er bra å prate om det og finne ut hvordan man kan rette ting ut. Man er jo tross alt veldig glad i hverandre, ihvertfall til en viss grad, og da er det nok trist å se at ens partner er ulykkelig. Kanskje man kan komme til en enighet ved å snakke om hva man trenger for å være lykkelig?

Om man har felles barn så synes jeg man skylder barna å ordne ting mellom seg, og kanskje tilogmed dra til ekteskaps-rådgiver og få snakke ut.

Endret 22. januar 2012 av lillevill

[Gjest KateW]

Praktiske aspekter.

Dette skrev jeg: Så det er ikke godt nok med kjærlighet, kommunikasjon, respekt, åpenhet, trofasthet og bekreftelse på dette gjennom at hun også elsker kroppen din, og ønsker å ha sex og nærhet med deg?

Videre har jeg to spørsmål:

1) Hvor står det at jeg mener manglende sex gjør at man stikker av?

2) Hva mener du med praktiske aspekter?

[lillevill]

Dette skrev jeg: Så det er ikke godt nok med kjærlighet, kommunikasjon, respekt, åpenhet, trofasthet og bekreftelse på dette gjennom at hun også elsker kroppen din, og ønsker å ha sex og nærhet med deg?

Videre har jeg to spørsmål:

1) Hvor står det at jeg mener manglende sex gjør at man stikker av?

2) Hva mener du med praktiske aspekter?

Kansje han mener det økonomiske? At det gagner begge å bo sammen økonomisk sett, da ene partneren tar vare på hjemmet, og den andre jobber eller noe... Gjetter bare Jeg er nyskjerrig selv.

[Gjest Vampen]

Ikke i utgangspunktet, men når man får inntrykket av at det seksuelle er det eneste som betyr noe i et parforhold, så blir det altfor unyansert for meg.

Hva er det man sier? Det seksuelle betyr lite, til det ikke fungerer. Da betyr det alt.

Endret 22. januar 2012 av Vampen

[Steinar40]

Lykkerfølelse og eufori i forbindelse med kjøp er ikke normalt. Da er man avhengig (shopoholic) og det er noe annet.

Tilfredshet med et godt kjøp er helt normalt.

Glede over en nyanskaffelse er også helt vanlig - altså: Se så flott den nye tv'n virker. Jammen flaks jeg fikk den 2000 billigere enn den vanligvis er.

Ja, men jeg føler det altså ikke sånn. Jeg har ingen interesse av å (måtte) handle.

Øh ok...?

Men for litt siden skrev du nå at du også ville ha ting billig om du likevel måtte kjøpe inn - og da er det salg som gjelder.

Men er det typisk mann å ødsle da?

Det er typisk mann å ødsle på hans interesser, ja. Og typisk kvinne å ødsle på hennes interesser.

Men hvordan får du en god pris på denne modne teknpologien om du ikke venter på tilbud (og tilbud betyr salg)?

Og hvor får du greie på at det er tilbud om du unngår all reklame?

(Om du ikke leser tilbudsblader, ser tv-reklame eller boards?)

Og hvordan kan du kjøpe noe på tilbud om du sier du ikke lar deg påvirke av tilbud?

Jeg bare venter ettersom ny teknologi blir billigere etter noen år uten å være på noe spesielt tilbud

Og nei - ingen må ha tv. Det er luksus.

Kjøleskap og vaskemaskin må man kjøpe om det ryker. TV kan man klare seg seg fint uten.

Så lenge man har råd og muligheten så må man kjøpe TV også.

[Steinar40]

Hva mener du at å snakke ikke fungerer?

Om det ikke fungerer å prate sammen, og om man legger merke til at den ene parten er ulykkelig så er det ikke et bra forhold i mine øyne. Det er mitt svar og min mening her.

Et forhold hvor den ene er ulykkelig, men hvor man samtidig får det praktiske til å fungere, så er jo det også et forhold, men om det er et bra forhold det synes jeg er vanskelig å si noe om. Generelt sett vil jeg mene at det ikke er et fantastisk forhold.

Om den ene parten er misfornøyd eller ulykkelig så synes jeg at det er bra å prate om det og finne ut hvordan man kan rette ting ut. Man er jo tross alt veldig glad i hverandre, ihvertfall til en viss grad, og da er det nok trist å se at ens partner er ulykkelig. Kanskje man kan komme til en enighet ved å snakke om hva man trenger for å være lykkelig?

Om man har felles barn så synes jeg man skylder barna å ordne ting mellom seg, og kanskje tilogmed dra til ekteskaps-rådgiver og få snakke ut.

Det er ikke alle som er så veldig flinke til å prate. For å si det pent.

Og alle er ikke villige til å oppsøke noen ekteskaps-rådgiver.

Jaja, det blir selvfølgelig helt opp til individet hva h*n vil gjøre i en slik situasjon. Og det avhenger av mange ulike saker og ting.

[lillevill]

Det er ikke alle som er så veldig flinke til å prate. For å si det pent.

Og alle er ikke villige til å oppsøke noen ekteskaps-rådgiver.

Jaja, det blir selvfølgelig helt opp til individet hva h*n vil gjøre i en slik situasjon. Og det avhenger av mange ulike saker og ting.

Ok.

Om den ene parten er ulykkelig og ikke ønsker å snakke, eller dra til ekteskaps-rådgiver så vil jeg tenke at man ikke har et bra forhold, spesielt om den andre partneren ikke ser noe vits i å gå med på det som den ulykkelige partneren trenger for å bli lykkelig. (Edit: men jeg vet jo ikke om det er saken her)

Jeg vil tenke at forholdet ikke er bra selv om det praktiske fungerer, da mennesker er viktigst.

Endret 22. januar 2012 av lillevill

[Steinar40]

Dette skrev jeg: Så det er ikke godt nok med kjærlighet, kommunikasjon, respekt, åpenhet, trofasthet og bekreftelse på dette gjennom at hun også elsker kroppen din, og ønsker å ha sex og nærhet med deg?

Videre har jeg to spørsmål:

1) Hvor står det at jeg mener manglende sex gjør at man stikker av?

2) Hva mener du med praktiske aspekter?

Praktiske aspekter vil selvfølgelig også være av økonomisk art.

Ingen parforhold fungerer uten at det praktiske samarbeidet fungerer.

Bolig, bil(er), faste utgifter, mat, husholdning, ferier etc.

[Steinar40]

Hva er det man sier? Det seksuelle betyr lite, til det ikke fungerer. Da betyr det alt.

Hvis du har den innstillingen så betyr det da "alt", ja.

Men egentlig har det altså bare å gjøre med din egen innstilling og hvilke forventninger/krav du har.

Endret 22. januar 2012 av Steinar40

[lillevill]

Praktiske aspekter vil selvfølgelig også være av økonomisk art.

Ingen parforhold fungerer uten at det praktiske samarbeidet fungerer.

Bolig, bil(er), faste utgifter, mat, husholdning, ferier etc.

Hmm jeg tror det er viktig å stadig finne på nye ting sammen. Ta en tur sammen til paris en helg, eller gjøre noe spontant bare du og fruen. Kansje det vil bli bedre.

[Gjest Vampen]

Hvis du har den innstillingen så betyr det da "alt", ja.

Men egentlig har det altså bare å gjøre med din egen innstilling og hvilke forventninger/krav du har.

Min innstilling er at så lenge resten fungerer, så overlever et forhold perioder med seksuell tørke. Men da er det f. eks en fordel at kommunikasjonen fungerer, og at man allerede har et godt fundament.

[Gjest Eurodice]

Praktiske aspekter vil selvfølgelig også være av økonomisk art.

Ingen parforhold fungerer uten at det praktiske samarbeidet fungerer.

Bolig, bil(er), faste utgifter, mat, husholdning, ferier etc.

Dette vet du selvfølgelig alt om, du med din brede samlivserfaring .

[Steinar40]

Ok.

Om den ene parten er ulykkelig og ikke ønsker å snakke, eller dra til ekteskaps-rådgiver så vil jeg tenke at man ikke har et bra forhold, spesielt om den andre partneren ikke ser noe vits i å gå med på det som den ulykkelige partneren trenger for å bli lykkelig. (Edit: men jeg vet jo ikke om det er saken her)

Jeg vil tenke at forholdet ikke er bra selv om det praktiske fungerer, da mennesker er viktigst.

Jeg vil tro at det vanligste nok er at den som er "fornøyd" ikke ønsker å prate eller dra til ekteskaps-rådgiver.

Hvorfor skulle h*n gidde det? H*n er jo fornøyd.

[lillevill]

Jeg vil tro at det vanligste nok er at den som er "fornøyd" ikke ønsker å prate eller dra til ekteskaps-rådgiver.

Hvorfor skulle h*n gidde det? H*n er jo fornøyd.

Fordi personen ser at partneren ikke har det bra, så klart.

Når man er glad i noen så er det vondt å se at de er lei seg.

Og om man har barn så er det veldig tungt for de om de ser at en av foreldrene er ulykkelige. Det er faktisk det minnet jeg har fra min barndom som er aller mest traumatisk, og det var når mamma hylgråt for "ingen grunn" og stengte pappa ute fra soverommet.

Edit: skriveleif

Endret 22. januar 2012 av lillevill

[Steinar40]

Fordi personen ser at partneren ikke har det bra, så klart.

Når man er glad i noen så er det vondt å se at de er lei seg.

Og om man har barn så er det veldig tungt for de om de ser at en av foreldrene er ulykkelige. Det er faktisk det minnet jeg har fra min barndom som er aller mest traumatisk, og det var når mamma hylgråt for "ingen grunn" og stengte pappa ute fra soverommet.

Edit: skriveleif

Joda, jeg kan godt være enig med deg i dette. Men det er utrolig hvordan problemer kan fortrenges.

Det er bare helt merkelig å se hvor utrolig vanskelig en del folk har for å prate i sammen om problemer. Selv i et parforhold. Jeg fatter det ikke.

[lillevill]

Joda, jeg kan godt være enig med deg i dette. Men det er utrolig hvordan problemer kan fortrenges.

Det er bare helt merkelig å se hvor utrolig vanskelig en del folk har for å prate i sammen om problemer. Selv i et parforhold. Jeg fatter det ikke.

Da vil det kanskje hjelpe å ta samtalen sammen med en som har peiling.

[Steinar40]

Da vil det kanskje hjelpe å ta samtalen sammen med en som har peiling.

Hvis begge parter er motivert for det, ja. Ellers ikke.

[lillevill]

Hvis begge parter er motivert for det, ja. Ellers ikke.

Man kan jo kansje jobbe litt med å gjøre seg selv motivert. Kansje vedkommede kan prøve å se for seg den andre parten lykkelig og glad. OG glade barn som ser at foreldrene er glade.

Kansje det vil motivere. Det er jo verdt å jobbe litt for lykken, og man lever bare en gang.