Hva er et bra parforhold?

[daemonia]

Når man har bygd opp et liv sammen, er det ikke bare-bare å bryte ut, unnskyldninger eller ikke. Det er så mange hensyn å ta, så mange ting å tenke på, at en bryter ikke ut i en håndvending. Og grunnene til at mange forblir i dårlige forhold handler ikke om unnskyldninger, men at man hele tiden ønsker å få ting til å fungere. Når man har hus, barn, familie, økonomi osv å tenke på, bryter man ikke ut på impuls.

Når man har lang felles historie, prøver man alt for å få ting på rett kjøl igjen, man vender alle steiner. Dessiten er det skummelt å skulle bryte for å begynne på nytt igjen. Man vet hva man har osv...Det må da være fullstendig logisk?

Det er nok en veldig stor del av årsaken ja. Men når det kommer til ting som at ingen vil flytte fra akkurat det stedet, og at ungene i det minste har det fint når de så tydeligvis ikke har det, da er det bare dumme unnskyldninger.

Men var det egentlig det denne tråden handlet om?

[Gjest Purple Haze]

Det er nok en veldig stor del av årsaken ja. Men når det kommer til ting som at ingen vil flytte fra akkurat det stedet, og at ungene i det minste har det fint når de så tydeligvis ikke har det, da er det bare dumme unnskyldninger.

Men var det egentlig det denne tråden handlet om?

Da handler det kanskje mer om bekvemmelighet, og at man frykter det ukjente.

Trådene Steinar starter, ender som regel alltid opp med å handle om noe helt annet enn det de i utgangspunktet startet med.

[daemonia]

Da handler det kanskje mer om bekvemmelighet, og at man frykter det ukjente.

Trådene Steinar starter, ender som regel alltid opp med å handle om noe helt annet enn det de i utgangspunktet startet med.

Ja det har jeg lagt merke til. Det er derfor jeg ikke begynner en direkte diskusjon med ham gjennom å kommentere noe han skriver først

[Steinar40]

Det er nok en veldig stor del av årsaken ja. Men når det kommer til ting som at ingen vil flytte fra akkurat det stedet, og at ungene i det minste har det fint når de så tydeligvis ikke har det, da er det bare dumme unnskyldninger.

Dette har jeg hørt før, ja. Dvs at den som vil avslutte vil at den andre skal flytte.

Og det er jo lettvint selvfølgelig. Hvis denne hadde villet flytte.

[Steinar40]

Ja det har jeg lagt merke til. Det er derfor jeg ikke begynner en direkte diskusjon med ham gjennom å kommentere noe han skriver først

Helt ufarlig å diskutere med meg

Selv om vi fort kommer helt ut på vidvanke

[Steinar40]

Når man har bygd opp et liv sammen, er det ikke bare-bare å bryte ut, unnskyldninger eller ikke. Det er så mange hensyn å ta, så mange ting å tenke på, at en bryter ikke ut i en håndvending. Og grunnene til at mange forblir i dårlige forhold handler ikke om unnskyldninger, men at man hele tiden ønsker å få ting til å fungere. Når man har hus, barn, familie, økonomi osv å tenke på, bryter man ikke ut på impuls.

Når man har lang felles historie, prøver man alt for å få ting på rett kjøl igjen, man vender alle steiner. Dessiten er det skummelt å skulle bryte for å begynne på nytt igjen. Man vet hva man har osv...Det må da være fullstendig logisk?

Joda, det er selvfølgelig logisk så langt noe sånt kan være logisk.

[Gjest Purple Haze]

Joda, det er selvfølgelig logisk så langt noe sånt kan være logisk.

Hva var ulogisk ved noe av det jeg skrev?

[daemonia]

Helt ufarlig å diskutere med meg

Selv om vi fort kommer helt ut på vidvanke

Hehe, avsporinger kan fort oppstå, men innimellom kan de være riktig så forvirrende :gjeiper:

Joda, det er selvfølgelig logisk så langt noe sånt kan være logisk.

Jeg tror jeg skjønte hva du mente med dette. At det ikke gir noen mening å bruke unnskyldninger uansett så sant en ikke har det bra, og at det faktisk ville vært bedre å bare få gjort noe med det?

I så fall er jeg helt enig med deg. Godt mulig at jeg er blitt kynisk og noe egoistisk ifht slikt med mine møter med drittsekker, men jeg ville ikke blitt en dag for lenge dersom mannen hadde slått, oppført seg som en generell drittsekk, eller hadde vært utro. Da hadde jeg faktisk gått på dagen. Nettop fordi det finnes ingen gode grunner eller bra nok unnskyldninger til å bli hos en slik person.

[AnonymBruker]

Men hvor er lidenskapen hen? For meg ser dette ut som et spesielt godt og varmt vennskap (bortsett fra det med sex), men lite annet.

Skjønner hva du mener og ser at det ikke kom noe særlig godt fram. Men lidenskapen og følelsene må jo ligge under det hele, uten det så gidder man ikke leve med hverandre i mange år selv om det praktiske og sexen er bra. I tillegg til at man er venner.

[AnonymBruker]

Når man har bygd opp et liv sammen, er det ikke bare-bare å bryte ut, unnskyldninger eller ikke. Det er så mange hensyn å ta, så mange ting å tenke på, at en bryter ikke ut i en håndvending. Og grunnene til at mange forblir i dårlige forhold handler ikke om unnskyldninger, men at man hele tiden ønsker å få ting til å fungere. Når man har hus, barn, familie, økonomi osv å tenke på, bryter man ikke ut på impuls.

Når man har lang felles historie, prøver man alt for å få ting på rett kjøl igjen, man vender alle steiner. Dessiten er det skummelt å skulle bryte for å begynne på nytt igjen. Man vet hva man har osv...Det må da være fullstendig logisk?

Og bryter man for kjapt så blir man kritisert for det også, selv om det kun er paret som vet hvor lang tid det egentlig har tatt.

[Gjest KateW]

Jeg hadde altså ikke inngått et parforhold med en som ikke var interessert i sex eller ikke hadde kontroll på økonomien.

Er jeg i et forhold, og det kommer problemer så løser man dem sammen. Man stikker ikke av.

Men man går ikke inn i et forhold hvor det er åpenbare problemer som gjør at forholdet ikke kommer til å fungere.

[Steinar40]

Hva var ulogisk ved noe av det jeg skrev?

Poenget mitt er bare det at lite er logisk når det gjelder samlivsbrudd og alle følelser etc. det innebærer.

[Steinar40]

Jeg tror jeg skjønte hva du mente med dette. At det ikke gir noen mening å bruke unnskyldninger uansett så sant en ikke har det bra, og at det faktisk ville vært bedre å bare få gjort noe med det?

I så fall er jeg helt enig med deg. Godt mulig at jeg er blitt kynisk og noe egoistisk ifht slikt med mine møter med drittsekker, men jeg ville ikke blitt en dag for lenge dersom mannen hadde slått, oppført seg som en generell drittsekk, eller hadde vært utro. Da hadde jeg faktisk gått på dagen. Nettop fordi det finnes ingen gode grunner eller bra nok unnskyldninger til å bli hos en slik person.

Ja, det beste vil være å klare å bestemme seg. For den riktige/beste løsningen. Og ikke minst gjennomføre den.

Og når det gjelder drittsekker så er det viktig å avsløre dem før det er for sent. Altså før noe parforhold.

[Steinar40]

Jeg hadde altså ikke inngått et parforhold med en som ikke var interessert i sex eller ikke hadde kontroll på økonomien.

Er jeg i et forhold, og det kommer problemer så løser man dem sammen. Man stikker ikke av.

Men man går ikke inn i et forhold hvor det er åpenbare problemer som gjør at forholdet ikke kommer til å fungere.

Ja, dette høres jo da riktig ut for deg.

Og jeg ville heller ikke gått inn i noe forhold der jeg ser åpenbare problemer som gjør at forholdet ikke kommer til å fungere.

Dette må man derfor avklare på forhånd. Og er ikke det mulig så er det en såkalt "show stopper" i mine øyne.

[Gjest KateW]

Da er vi jo forholdsvis enige da, er vi ikke? Men altså, man stikker ikke av ved første korsvei, er midt poeng. Og kanskje ditt og?

[daemonia]

Da er vi jo forholdsvis enige da, er vi ikke? Men altså, man stikker ikke av ved første korsvei, er midt poeng. Og kanskje ditt og?

For min del kommer det an på hva som er problemet. Om problemet er utroskap eller vold, så stikker jeg. Det finnes ikke noen sjanse nummer 2 etter det.

Men når det kommer til andre ting som faktisk er mulig å jobbe med, så sier det seg selv at en ikke skal kaste bort hele forholdet. Det finnes vel ingen som går inn i et forhold med den forventning at alt skal være en dans på roser konstant, men det finnes sikkert nok av de som tror at alt skal gå slik de selv vil og er villig til å bryte ut på grunn av at de ikke får "viljen" sin en gang. Det blir for dumt.

[Gjest KateW]

For min del kommer det an på hva som er problemet. Om problemet er utroskap eller vold, så stikker jeg. Det finnes ikke noen sjanse nummer 2 etter det.

Men når det kommer til andre ting som faktisk er mulig å jobbe med, så sier det seg selv at en ikke skal kaste bort hele forholdet. Det finnes vel ingen som går inn i et forhold med den forventning at alt skal være en dans på roser konstant, men det finnes sikkert nok av de som tror at alt skal gå slik de selv vil og er villig til å bryte ut på grunn av at de ikke får "viljen" sin en gang. Det blir for dumt.

Just det, Steinars eksempler handlet om å ikke betale regninger, eller manglende sexlyst i en periode. Dette er ikke grunner gode til å stikke, i mine øyne.

[Gjest Eurodice]

For min del kommer det an på hva som er problemet. Om problemet er utroskap eller vold, så stikker jeg. Det finnes ikke noen sjanse nummer 2 etter det.

Har du opplevd noe av dette ettersom du kan være så skråsikker?

[daemonia]

Har du opplevd noe av dette ettersom du kan være så skråsikker?

Jeg har opplevd utroskap ja, så det er jeg helt sikker på. Hvorfor skal jeg ofre meg for en som tydeligvis ikke bryr seg?

Og når det kommer til vold er faktisk ett slag i løpet av 10 år mer enn nok. Jeg har vokst opp med vold på nært hold, og derfor er jeg bombe sikker på at jeg aldri kommer til å finne meg i det heller.

[Steinar40]

Da er vi jo forholdsvis enige da, er vi ikke? Men altså, man stikker ikke av ved første korsvei, er midt poeng. Og kanskje ditt og?

Ja, selvfølgelig. Det er ikke noe bra parforhold når noen bare stikker av.