Eget bønnerom på skolen

[AnonymBruker]

vi har bønnerom på vgs og jeg er muslim selv men har aldri brukt det rommet, er ikke så veldig stolt av si det :gjeiper: men jeg ser at mange ikke muslimer bruker å gå der, og tar noen minutter, det er veldig rolig der nede. Det synes jeg er veldig positivt, og det er ingen som har reagert eller klagd på det i elevrådet heller.

Jeg kjønner ikke at du ser på dette som et problem, å ha en slik rom er bare positivt.

[Gjest Vampen]

Livssyn er slik jeg ser det hvert enkelt menneskes møte med de store spørsmål, dessverre har menneskers maktbehov kombinert med menneskets flokkdyrmentalitet bidratt til å pervertere våre livssyn slik at mange mister det individuelle alvor av syne, i stedet oppstår det store og små livssynsgrupper med en lære, et hierarki og ofte også en vilje til politisk og kulturell dominans, dette å påtvinge andre sine regler og forvente at andre "tar hensyn" og underkaster seg den religiøses krav og luner. Dette er ikke et ubetydelig eller oppkonstruert problem, det er faktisk slik våre største verdensreligioner har markert seg og ekspandert helt opp til i dag, og for de mest ekspansives del er dette ikke over, tvert imot, vi forventes å tilpasse oss denne imperialismen i toleransens og religionsfrihetens navn. Og det er dette jeg tar et oppgjør med. Virkelig livssynsfrihet innebærer ikke at de store skal dominere og få fortrinn på bekostning av de små, virkelig livssynsfrihet innebærer en stat som aktivt jobber for å motvirke de stores krav på dominans, en stat som bevisst velger å forholde seg til oss som enkeltemennesker i stedet for grupper når det gjelder rettigheter på livssynsområdet.

Selvsagt finnes det ulike livssynsbehov et større eller mindre segment av befolkningen kan dele, men så lenge slike behov ikke deles av alle blir det noe riv ruskende galt om det offentlige skal ta av fellesskapets ressurser og bruke lokaliteter i offentlige bygg for å sponse akkurat disse formene for livssynsutfoldelse. Som Cosette illustrerte finnes det i prinsippet en uendelighet av potensielle livssynsbaserte behov det ville vært bekvemt å overlate til det offentlige å finansiere, men det som gjør at bønnerom/stillerom har vunnet frem og blitt oppført på fellesskapets bekostning mens Cosettes badekar ikke er like utbredt er at antallet som krever bønnerom er langt større enn antall som deler Cosettes behov. I tillegg til at de er langt mer høyrøstede og vant til at deres religiøse behov skal ha forrang i samfunnet. Men dette blir et samfunn som står for det stikk motsatte av det jeg taler for: et ikke-diskriminerende samfunn der det offentlige bestreber seg på at alle livssyn skal stille likt. Det offentlige bør slik jeg ser det hverken skulle godkjenne livssyn, sponse spesielle sider ved menneskers livssynsutfoldelse eller på annen måte blande seg inn i innbyggernes livssyn. Så lenge denne livssynsutfoldelsen skjer innen rammen av det som er lovlig og man ikke krever friheter og særrettigheter som går utover den generelle frihet arbeidsgivere og andre bør være pålagt å gi de ansatte/medarbeiderne.

At jeg eller et annet av de mennesker som i dag ikke har behov for bønnerom kan komme til å komme i en situasjon der man kan ha glede av et bønnerom betyr jo absolutt ingenting i denne sammenheng, som jeg skrev hadde jeg vært like mye mot at bønnerom skal være noe det offentlige skal bekoste om jeg hadde hatt veldig nytte av det. Ja, det finnes jo mange andre tiltak (utover badekaret til Cosette) som jeg også kunne finne nytte og glede i, men som jeg av samme grunn vil være imot: Jeg ønsker at det offentlige skal ha en bevisst holdning til ikke å bruke fellesskapets ressurser på enkelte livssynsgruppers behov eller gi anerkjennelse til visse livsynsgruppers praksis ved å legge spesielt til rette for denne - på bekostning av andres. Derfor er jeg mot bønnerom i offentlige bygg. Jeg er derimot ikke mot bønnerom oppført på de troendes egen regning på privat grunn. Det jeg er imot er at det offentlige skal finansiere dette og gi visse typer livssynsutfoldelse en spesiell status ved å ta på seg å lage egne lokaler for bønn og tilsvarende livsynsutfoldelse.

Ja, jeg skjønner at dette dreier seg om prinsipper rundt religion for din del. Det er det jeg er uenig i. Jeg ser ingen problemer med å møte behovene til religiøse, om de ikke skaper problemer for andre. I dette tilfellet kan det til og med bli en ressurs for andre. FLOTT! Det som blir avgjørende her er nok først og fremst praktiske årsaker. Har skolen plass? Har de det? Vel, kjør på. Jeg syntes også sammenligningen med Cosettes badekar blir tynn. Som Mann42 helt korrekt har påpekt, som du blankt avfeide som irrelevant, så krever f.eks muslimer svært lite for å kunne be. Et badekar med sitronvann vil kreve ganske store ressurser, i tillegg til at det sansynligvis også vil gå utover andres muligheter for å bruke rommet. Et bønnerom/stillerom som det som beskrives her, vil eventuelt kreve langt færre ressurser, og fordi det er få krav til hvordan et slikt rom MÅ være, så er det også mer tilgjengelig for majoriteten av elevene, uavhengig av livssyn. Jeg tror de færreste offentlige bygg har plass, ressurser eller et ønske om å lage et eget rom til hver eneste kjente og ukjente livssyn i verden. Et hvor muslimer kan be, et hvor Sebastianen kan ligge naken og et hvor Cosette kan ha badekaret sitt. Det blir ikke gjenomførbart. Da må man tenke praktisk, og eventuelt lage et rom som er såpass nøytralt at det kan møte behovene til flest mulig. Religiøse og ikke-religiøse. Hadde dette vært snakk om å lage et eget rom, utelukkende for en religøs gruppe, stappet med religiøse symboler og artefakter, så skulle jeg ha vært enig med deg. Men så lenge det er snakk om et rom som er åpent for alle, så ser jeg ikke problemet. Eller urettferdigheten.

[Cuckold]

Vel, nå er det engang slik at et samfunn blir tilrettelagt for flertallet, både fordi vi er et demokrati der flertallet (i teorien iallefall) skal bestemme og fordi det som du sier er svært vanskelig å tilpasse seg alle enkeltmennesker. Om man mener at dette er feil, så må man gjerne gjøre det, men jeg er altså ikke enig.

Jeg mener at å tilpasse seg store grupper med praktise løsninger, så lenge det ikke går på bekostning av enkeltmennesker uten dette livssynet, ikke er et problem. Å sette av et rom som bønnerom går ikke på bekostning av andre, med mindre det er så stor plassmangel eller pengemangel at det går utover andre grupper.

Å ha andre alternativer enn svin i en kantine er heller ikke et problem for de som eventuelt bare måtte spise svin (nå har vel ikke de fleste kantiner bare svin hver dag heller, men ja som tenkt eksempel). Det å overhodet ikke skulle servere svin i en kantine der det er andre alternativer derimot, det går utover min valgfrihet.

Om du, f.eks. kan få gjennomslag for å sette inn badekar i garderoben på skolen for å utøve din religion (ja, jeg skjønte at det var et eksempel) så ser jeg heller ikke problemet med det. Da dette påvirker meg i særdeles liten grad. Det vil imidlertid være større sjans for å få gjennomslag hvis dere var en større gruppe, og det er sånn samfunnet fungerer.

Men som jeg sier, jeg har ikke noe problem med at andre er uenige med meg på dette området.

Edit: Må bare tillegge at jeg syntes Vampen sitt lange innlegg over her var veldig bra

Problemet med Cosettes badekar er jo at en annen kunne ønske/kreve noe helt annet, en tredje enda noe osv. Skal alle livssyn stille likt i det offentlige slik at vi ikke innfører flertallets tyranni må vi enten gi alle det de ønsker av spesielle tilpasninger på det offentliges bekostning - eller ingen. Noe av det mest negative med dagens verden er de religiøse gruppers dominans i samfunn rundt om på kloden, og bare det at de religiøse velger å uniformere seg og blir synlige i det offentlige rom bidrar til å gjøre hverdagen mindre trivelig for de andre - hvis gruppen som uniformerer seg er stor nok til å dominere. Dette er vi forhåpentligvis ikke uenige om. Men nettopp derfor bør ethvert liberalt samfunn være ekstra på vakt mot flertallets kulturelle og sosiale tyranni på livssynsområdet. Og da går vi i helt feil retning om det offentlige i stedet bruker fellesskapets ressurser på å styrke de grupper som har tradisjon for å dominere gjennom sin synlige livssynsutfoldelse.

Endret 23. november 2011 av Cuckold

[Gjest Vampen]

Er det da din mening at de eneste tiltakene samfunnet skal bekoste, er de som ALLE har behov for? Da blir det mye som må legges ned eller privatiseres, tror jeg, særlig om det er den enkeltes LIVSSYN som skal legges til grunn. Pasifistene har ikke behov for et forsvar, de psykisk friske trenger ingen psykiatri. De som enn så lenge har helsa, kan klare seg uten et offentlig helsevesen. De som ikke er interessesrt i å lese, trenger ikke bibiloteker. Etc, etc.

Det er dette jeg sliter litt med å få tak på også.

Det er veldig mye jeg ikke har behov for, eller et ønske om å ha. Om det skal være basisen for å bestemme hva som skal prioriteres eller få støtte, så tror jeg det blir et heller begrenset tilbud rundt om.

[Mann 42]

Goddagmannøkseskaft. Det du skriver her går ikke på mine innvendinger overhodet. Les hva jeg har skrevet og gjentatt gjennom hele tråden så skjønner du hvor lite relevant dette er.

Det jeg skrev, var høyst relevant i fht din påstand om at et evt bønnerom/stillerom favoriserer bestemte religioner eller livssyn. Det gjør det ikke, dersom det opprettes med en klar forutsetning om at det skal være tilgjengelig for alle, uansett religiøs tilknytning eller livssyn forøvrig. Å si at det er en favorisering fordi det finnes mennesker som ikke har behov for et sted hverken til bønn eller stille ettertanke, eller til meditasjon eller til kontemplasjon eller noen av de andre mer eller mindre spirituelle aktivitetene man trenger en rolig plass for å bedrive, er et tulleargument. Så lenge rommet er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke det, kan man ikke si at noen er favorisert, selv om det finnes folk som ikke har behov for det. Favorisering inntreffer når man forsøker å stenge noen ute.

Endret 23. november 2011 av Mann 42

[Cuckold]

Det er tydelig at jeg har problemer med å uttrykke meg forståelig, for det jeg har gjentatt i så å si hvert eneste innlegg i denne tråden er at dette innebærer en forskjellsbehandling mellom de som har livssyn der man føler man har nytte av et slikt rom og og de som ikke har et slikt livssyn. Hvert menneske har sitt livssyn, og det offentlige bør ikke tenke på livssyn som gruppetilhørighet men bestrebe seg på likebehandling på individnivå, se på oss som mennesker, ikke grupper. Og da hjelper det ikke meg om den store sekken ikke-religiøse også inneholder en del som kan ha nytte av et bønnerom, det er ikke skillet religiøs/ikke-religiøs jeg er opptatt av, det jeg er opptatt av er at det finnes utallige små personlig utviklede livssyn i verden, og det offenlige bør ikke forskjellsbehandle, derfor skal man ikke bruke fellesskapets ressurser på å sponse visse menneskers livssynsutfoldelse.

Å mene at alle tiltak det offentlige sponser må kunne brukes av alle er noe helt annet. For jeg er opptatt av at vi utvikler en ikke-diskriminerende stat i forhold til livssyn. Jeg er derfor mot at det offentlige skal sponse livssynsorganisasjoner, men det betyr ikke at jeg samtidig er mot at det offentlige skal støtte opp om kulturlivet, bygge opera og kulturhus, gi støtte til orkestere, teatere ol. Men skal vi få et samfunn der alle livssyn står på lik linje må det offentlige bestrebe seg på å overlate livssynsutfoldelsen til den enkelte. Det er noe riv ruskende galt i en stat som skal godkjenne livssyn og så sponse og legitimere disse med fellesskapets penger.

Er det da din mening at de eneste tiltakene samfunnet skal bekoste, er de som ALLE har behov for? Da blir det mye som må legges ned eller privatiseres, tror jeg, særlig om det er den enkeltes LIVSSYN som skal legges til grunn. Pasifistene har ikke behov for et forsvar, de psykisk friske trenger ingen psykiatri. De som enn så lenge har helsa, kan klare seg uten et offentlig helsevesen. De som ikke er interessesrt i å lese, trenger ikke bibiloteker. Etc, etc.

Svaret på spørsmålet ditt står klar og utvetydig i siste avsnitt i innlegget du svarer på. Det er kun på livssynsområdet jeg krever at staten holder seg unna sponsing og overlater dette til hver og en. På de fleste andre områder, jeg nevner flere eksepmpler fra kulturlivet, kan vi godt bruke penger på noe alle eller flertallet ikke vil bruke. Se også hva jeg skrev i siste innlegg, så ser du litt av bakgrunnen for at jeg mener vi bør behandle livssyn som en privatsak for å motarbeide de store livssyns tradisjonelle krav på dominans.

[Mann 42]

Svaret på spørsmålet ditt står klar og utvetydig i siste avsnitt i innlegget du svarer på. Det er kun på livssynsområdet jeg krever at staten holder seg unna sponsing og overlater dette til hver og en. På de fleste andre områder, jeg nevner flere eksepmpler fra kulturlivet, kan vi godt bruke penger på noe alle eller flertallet ikke vil bruke. Se også hva jeg skrev i siste innlegg, så ser du litt av bakgrunnen for at jeg mener vi bør behandle livssyn som en privatsak for å motarbeide de store livssyns tradisjonelle krav på dominans.

På hvilken måte mener du at livssyn skiller seg fra de andre områdene av livet hvor behovene er preget av personlige preferanser og bakgrunn?

på hvilken måte mener du at livssyn er vesensforskjellig fra kulturliv forøvrig? Hva er det som berettiger statlig sponsing av en opera, men ikke av et bønnerom?

Endret 23. november 2011 av Mann 42

[Gjest Wolfmoon]

Det du Cuckold kaller flertallstyranni pleier jeg å kalle demokrati. Det er faktisk slik i et demokrati at det flertallet i befolkningen ønsker, blir gjennomført. Den eneste begrensningen jeg ser som aktuell for dette er hvis en slik løsning direkte skader enkeltmennesker, noe jeg som sagt ikke ser at skjer hvis man har kapasitet til å opprette et slikt rom.

Så med mindre noe nytt blir tilført debatten nå, så trekker jeg meg tilbake, for jeg orker ikke å skrive og lese det samme igjen og igjen!

[Cuckold]

Det jeg skrev, var høyst relevant i fht din påstand om at et evt bønnerom/stillerom favoriserer bestemte religioner eller livssyn. Det gjør det ikke, dersom det opprettes med en klar forutsetning om at det skal være tilgjengelig for alle, uansett religiøs tilknytning eller livssyn forøvrig. Å si at det er en favorisering fordi det finnes mennesker som ikke har behov for et sted hverken til bønn eller stille ettertanke, eller til meditasjon eller til kontemplasjon eller noen av de andre mer eller mindre spirituelle aktivitetene man trenger en rolig plass for å bedrive, er et tulleargument. Så lenge rommet er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke det, kan man ikke si at noen er favorisert, selv om det finnes folk som ikke har behov for det. Favorisering inntreffer når man forsøker å stenge noen ute.

Nei, selv om du benekter at bønnerom favoriserer visse livssyn er det unektetlig slik. Det skyldes kanskje en grunnleggende uenighet om hva livssyn er, det er mulig du ikke som meg anser livssyn som hvert enkelt menneskes møte med de eksistensielle spørsmål, men tenker på livssyn som gruppetilhørighet, slik at du og jeg liksom skal ha samme livssyn i den grad vi f.eks er ikke-religiøse. Men det er nettopp denne tilnærmingen til begrepet livssyn jeg har argumentert mot, noe du ville visst hvis du hadde tatt deg tid til å lese hva jeg har skrevet så langt i tråden. Det er ingen tvil om at jeg og mange med meg har livssyn som ikke har noen som helst nytte av et bønnerom/stillerom. Selv om det også finnes mennesker med andre personlig utviklede ikke-religiøse livssyn som kan ha glede av slike rom.

Endret 23. november 2011 av Cuckold

[Cuckold]

Det du Cuckold kaller flertallstyranni pleier jeg å kalle demokrati. Det er faktisk slik i et demokrati at det flertallet i befolkningen ønsker, blir gjennomført. Den eneste begrensningen jeg ser som aktuell for dette er hvis en slik løsning direkte skader enkeltmennesker, noe jeg som sagt ikke ser at skjer hvis man har kapasitet til å opprette et slikt rom.

Så med mindre noe nytt blir tilført debatten nå, så trekker jeg meg tilbake, for jeg orker ikke å skrive og lese det samme igjen og igjen!

Jeg håper du skrev dette uten å tenke deg om, for det ville vært ille om du var så uvitende om demokratiets prinsipper at du ikke ser forskjellen på på den ene side det tyranni massene utsetter mindretallet for i kraft av religiøs og kulturell dominans i mange religiøst dominerte samfunn, og på den andre side et demokrati: et samfunn basert på lover der flertallet anerkjenner både enkeltemenneskets ukrenkelighet og mindretallets rett til å leve i frihet.

Endret 23. november 2011 av Cuckold

[Cuckold]

Det er dette jeg sliter litt med å få tak på også.

Det er veldig mye jeg ikke har behov for, eller et ønske om å ha. Om det skal være basisen for å bestemme hva som skal prioriteres eller få støtte, så tror jeg det blir et heller begrenset tilbud rundt om.

Hvis du har problemer med å skjønne dette må du ha hoppet over siste avsnitt i innlegget Mann42 siterer. Der påpeker jeg jo uttrykkelig at det bare er på livssynsområdet jeg ikke ønsker at det offentlige skal gå inn og godkjenne og sponse, jeg har ikke noe imot at det offentilge skal vurdere, og gi støtte til kulturtiltak, handikaptoalett osv. Hvis du ikke har fått med deg at jeg anser livssynsorådet som et spesielt område i denne sammenheng har du ikke forstått et ord av hva jeg sier.

Endret 23. november 2011 av Cuckold

[Mann 42]

Nei, selv om du benekter at bønnerom favoriserer visse livssyn er det unektetlig slik. Det skyldes kanskje en grunnleggende uenighet om hva livssyn er, det er mulig du ikke som meg anser livssyn som hvert enkelt menneskes møte med de eksistensielle spørsmål, men tenker på livssyn som gruppetilhørighet, slik at du og jeg liksom skal ha samme livssyn i den grad vi f.eks et ikke-religiøse. Men det er nettopp denne tilnærmingen til begrepet livssyn jeg har argumentert mot, noe du ville visst hvis du hadde tatt deg tid til å lese hva jeg har skrevet så langt i tråden. Det er ingen tvil om at jeg og mange med meg har livssyn som ikke har noen som helst nytte av et bønnerom/stillerom. Selv om det også finnes mennesker med andre personlig utviklede ikke-religiøse livssyn som kan ha glede av slike rom.

Jo, jeg syns at din definisjon av hva livssyn er og innebærer, er helt grei. Men jeg ser ikke riktig hvordan den naturlig leder til en konklusjon om at å opprette et rom for bønn, meditasjon eller stille ettertanke, skal favorisere noen. Jeg er selv ateist, men et stillerom er noe også jeg ville kunne benytte meg av, selv om det også ble brukt av religiøse til å dekke DERES spirituelle behov.

Og det at det finnes mennesker i denne verden som ikke har behov for et sted som dette, er ikke noe argument mot at det skal opprettes. Det sier seg nesten selv at for et hvert mennesklig behov så finnes det mennesker som IKKE har dette behovet på et eller annet tidspkt i sitt liv. Men det kan ikke være noen prinsipiell begrunnelse for at ikke dette behovet skulle kunne ivaretas for dem som har det.

Jeg mener at opprettelse av bønnerom knapt kan være en rpioritert oppgave i en situasjon der skolene forfaller og kommunene går på akkord med en rekke elementære krav til skolen. Men jeg kan ikke se noen prinsipielle grunner til å totalt avvise opprettelse av slike rom, så sant de er tilgjengelige for alle. Hvem vet, det kunne kanskje vise seg å være en helsefaktor for en del elever.

[Mann 42]

Jeg håper du skrev dette uten å tenke deg om, for det ville vært ille om du var så uvitende om demokratiets prinsipper at du ikke ser forskjellen på på den ene side det tyranni massene utsetter mindretallet for i kraft av religiøs og kulturell dominans i mange religiøst dominerte samfunn, og på den andre side et demokrati: et samfunn basert på lover der flertallet anerkjenner både enkeltemenneskets ukrenkelighet og mindretallets rett til å leve i frihet.

Du ER innforstått med at vi diskuterer opprettelsen av et rom for bønn og stille ettertanke? Knapt et område av livet der "tyranni" er et ord som kan komme til anvendelse.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg håper du skrev dette uten å tenke deg om, for det ville vært ille om du var så uvitende om demokratiets prinsipper at du ikke ser forskjellen på på den ene side det tyranni massene utsetter mindretallet for i kraft av religiøs og kulturell dominans i mange religiøst dominerte samfunn, og på den andre side et demokrati: et samfunn basert på lover der flertallet anerkjenner både enkeltemenneskets ukrenkelighet og mindretallets rett til å leve i frihet.

Du leste ikke spesifikasjonen min?

Så lenge det ikke går på bekostning av andre. At du mener at dette går på bekostning av andre, og jeg ikke gjør det blir et defineringsspørsmål der vi nok aldri blir enige!

Demokrati er basert på flertallsstyre. Enkeltindivider har rettigheter fordi flertallet gir dem det, men dette kan jo i grunn endres, selv om jeg selvfølgelig vil jobbe i mot en slik utvikling.

[Mann 42]

Hvis du har problemer med å skjønne dette må du ha hoppet over siste avsnitt i innlegget Mann42 siterer. Der påpeker jeg jo uttrykkelig at det bare er på livssynsområdet jeg ikke ønsker at det offentlige skal gå inn og godkjenne og sponse, jeg har ikke noe imot at det offentilge skal vurdere, og gi støtte til kulturtiltak, handikaptoalett osv. Hvis du ikke har fått med deg at jeg anser livssynsorådet som et spesielt område i denne sammenheng har du ikke forstått et ord av hva jeg sier.

Jeg syns ikke du argumenterer spesielt overbevisende for din mening om at livssyn skal stå i en slik særstilling. Dette er, og forblir, din mening og ikke noe annet. Så kanskje du skal komme med noe annet og bedre enn en gjentakelse av at du mener det?

Jeg tror nok at "apell til Cuckolds mening" er en minst like grov slutningsfeil som de mer kjente "apell til autoritet" og "apell til majoritet".

[Cuckold]

Nei, selv om du benekter at bønnerom favoriserer visse livssyn er det unektetlig slik. Det skyldes kanskje en grunnleggende uenighet om hva livssyn er, det er mulig du ikke som meg anser livssyn som hvert enkelt menneskes møte med de eksistensielle spørsmål, men tenker på livssyn som gruppetilhørighet, slik at du og jeg liksom skal ha samme livssyn i den grad vi f.eks er ikke-religiøse. Men det er nettopp denne tilnærmingen til begrepet livssyn jeg har argumentert mot, noe du ville visst hvis du hadde tatt deg tid til å lese hva jeg har skrevet så langt i tråden. Det er ingen tvil om at jeg og mange med meg har livssyn som ikke har noen som helst nytte av et bønnerom/stillerom. Selv om det også finnes mennesker med andre personlig utviklede ikke-religiøse livssyn som kan ha glede av slike rom.

Jo, jeg syns at din definisjon av hva livssyn er og innebærer, er helt grei. Men jeg ser ikke riktig hvordan den naturlig leder til en konklusjon om at å opprette et rom for bønn, meditasjon eller stille ettertanke, skal favorisere noen. Jeg er selv ateist, men et stillerom er noe også jeg ville kunne benytte meg av, selv om det også ble brukt av religiøse til å dekke DERES spirituelle behov.

Og det at det finnes mennesker i denne verden som ikke har behov for et sted som dette, er ikke noe argument mot at det skal opprettes. Det sier seg nesten selv at for et hvert mennesklig behov så finnes det mennesker som IKKE har dette behovet på et eller annet tidspkt i sitt liv. Men det kan ikke være noen prinsipiell begrunnelse for at ikke dette behovet skulle kunne ivaretas for dem som har det.

Jeg mener at opprettelse av bønnerom knapt kan være en rpioritert oppgave i en situasjon der skolene forfaller og kommunene går på akkord med en rekke elementære krav til skolen. Men jeg kan ikke se noen prinsipielle grunner til å totalt avvise opprettelse av slike rom, så sant de er tilgjengelige for alle. Hvem vet, det kunne kanskje vise seg å være en helsefaktor for en del elever.

Hei, det virker litt meningsløst at du skal fortsette å snakke som at jeg ikke skiller mellom offentlig sponsing av livssyn og fellesskapsanliggender som sponsing av vårt kulturliv ol. Det skyldes bare at du ikke har tatt deg tid til å lese hva jeg skriver.

Det virker heller ikke som du har fått med deg hva jeg faktisk sier når jeg sier at jeg oppfatter livssyn som hvert enkelt menneskes møte med de eksistensielle spørsmål. Jeg understreket jo nettopp at jeg derfor ikke oppfatter det som at du og jeg nødvendigvis har samme livssyn, selv om vi begge er ikke-religiøse. To ikke-religiøse mennesker kan ha svært ulike verdisett og svært ulik filosofisk tilnærming til de eksistensielle spørsmål. At du som ikke-religiøs kan ha glede av et slikt rom er derfor irrelevant. Les hva jeg har skrevet opptil flere ganger: Om jeg så selv hadde hatt nytte av et slikt rom ville jeg likevel vært imot at det offentlige skulle forskjellsbehandle livssyn på denne måten gjennom å bruke fellesskapets penger på bønnerom/stillerom, gi denne formen for livssynsutfoldelse en slags offentlig godkjentstempel og ekstra legitimitet gjennom å legge lokalitetene til et offentlig bygg.

Endret 23. november 2011 av Cuckold

[Gjest Vampen]

Hvis du har problemer med å skjønne dette må du ha hoppet over siste avsnitt i innlegget Mann42 siterer. Der påpeker jeg jo uttrykkelig at det bare er på livssynsområdet jeg ikke ønsker at det offentlige skal gå inn og godkjenne og sponse, jeg har ikke noe imot at det offentilge skal vurdere, og gi støtte til kulturtiltak, handikaptoalett osv. Hvis du ikke har fått med deg at jeg anser livssynsorådet som et spesielt område i denne sammenheng har du ikke forstått et ord av hva jeg sier.

Jeg leser hva du skriver, men jeg ser ikke logikken. Mye av argumentet ditt er bygget på at man ikke skal forskjellsbehandle, unngå urettferdighet og overse gruppetilhørighet. Det du skriver her, hvor man skal marginalisere ET område, og lage spesielle regler for akkurat livssyn, er jo, slik jeg ser det, forskjellsbehandling og urettferdighet!

Hvis noe av det viktigste for deg som individ er å dra i operaen, så skal det offentlige sponse og legge til rette for at du kan gjøre det. Men om noe av det viktigste for deg som individ er å ha et sted hvor du kan be på et sted du oppholder deg x antall timer om dagen, da skal du ikke ha rett på støtte fra staten fordi ditt behov er urettferdig mot andre? Jeg prøver Cuckold, men jeg ser ikke at dette henger på greip.

[Cuckold]

Jeg syns ikke du argumenterer spesielt overbevisende for din mening om at livssyn skal stå i en slik særstilling. Dette er, og forblir, din mening og ikke noe annet. Så kanskje du skal komme med noe annet og bedre enn en gjentakelse av at du mener det?

Jeg tror nok at "apell til Cuckolds mening" er en minst like grov slutningsfeil som de mer kjente "apell til autoritet" og "apell til majoritet".

Hvis du hadde hatt litt mer anstendighet som debattant slik at du hadde tatt deg bryet med å lese hva jeg faktisk skriver ville vi sluppet slike utslag av Mann42s klassiske personangrep. Heldigvis har du ikke de retoriske ferdigheter som skal til for å gjøre angrepene sviende. Jeg har brukt ganske mange ord på å beskrive nettopp den spesielle status de religiøse livssyn har som negativ kraft i de menneskelige samfunn, de store religionenes imperialistiske impuls, viljen til makt, gruppetankegangen, flokkmentaliteten, de store livsynsggruppers sosiale og kulturelle tyranni, det er svært gode grunner til å jobbe aktivt mot enhver forskjellsbehandling på livssynsområdet, for den religiøse forskjellsbehandling er et av vår verdens største problemer.

[AnonymBruker]

Jeg er elev på en stor videregående skole og fikk nå vite at et forslag om eget muslimsk bønnerom har kommet opp og blir i dette øyeblikket vurdert.

"Ved noen undervisningsinstitusjoner så som universiteter er bønnerom allerede på plass. Også ved større arbeidsplasser der det arbeider mange muslimer er bønnerom opprettet." Min lenke.

Så det finnes altså allerede i Norge. Skal det virkelig bli tilrettelagt for praktiserende muslimer i skoletiden? Skal det settes av egne rom til dette i religionsnøytrale offentlige institusjoner?

Skal svømmeundervisning også bli kjønnssegregert og skal vi kanskje fjerne svinekjøtt fra kantina? Hvor langt må vi strekke oss for å tilfredsstille en religiøs minoritet av den norske befolkning? Noen meninger?

Jeg er helt enig med deg. Dette er "snillisme" på sitt verste.

[Gjest Vampen]

Jeg er helt enig med deg. Dette er "snillisme" på sitt verste.

Hvis det er snillismen på sitt verste, så kan det ikke være så ille som noen skal ha det til.