Ditt verste jobbintervju

[Gjest ti10]

3 minutter siden, Overrasket skrev:

Et godt svar som hadde vært bedre om du hadde slengt med et lite smilefjes ... (På norsk benytter vi forresten mellomrom før ellipse ...). 

[AnonymBruker]

Var på 7eleven som 17 åring, han spurte om jeg hadde noen sykdommer og om jeg barn avhengig av noen medisiner.

Han skulle ringe meg opp igjen da jeg var fylt 18(forrige uke), jeg tok ikke den telefonen.

Anonymkode: 6b2da...5c4

[Gjest Sisti]

On 26.10.2017 at 2:45 AM, Alice123 said:

Jeg var på et kjempemerkelig intervju en gang! Jeg ble intervjuet av to personer, hvor den ene var veldig hyggelig og den andre veldig sur. Jeg vet ikke om det var noe bad cop/nice cop-strategi de kjørte, men det var skikkelig merkelig og gjorde intervjuet unødvendig ubehagelig. Jeg har vært på en del intervjuer opp gjennom og dette var bare rart.

Jeg hørte faktisk aldri fra det firmaet igjen, selv om jeg etter to uker sendte mail og spurte om hva som skjedde videre. Like etterpå fikk jeg tilbud om en bedre jobb gjennom bekjennskap så det var kanskje like greit.

Dette har jeg også opplevd. Utrolig kleint, og jeg ble ganske provosert etterhvert og slo meg egentlig nesten litt vrang. Angrer fortsatt på at da de ringte med avslaget noen dager etterpå så sa jeg bare takk for muligheten og blablabla, i stedetfor å si at jeg fikk et veldig dårlig inntrykk og aldri kunne tenkt meg å jobbe der noen sinne. Men, men, har i det minste hindret mange tidligere medstudenter fra å søke der.

On 26.10.2017 at 5:42 AM, AnonymBruker said:

Jeg er kvinne, var 29 år den gangen. Barnløs og evig singel

-Så hvor ser du deg selv om 5 år?
-Jeg håper jeg har kjøpt min egen leilighet og så...
-Hva med famile? Du vil vel ha egen familie?
-Eh nei, jeg vil gjerne ha en fast jobb og kunne eie mitt eget og----
-Barn, alle vil jo ha barn?
-Ehm, mine framtidsutsikter er å ha fast jobb, stabil inntekt og legge noe til side
-Hva med barn?

Og der takket jeg for meg.
Dette var 3 år siden, og jeg har ennå ikke fått avslag. Herregud for noen idioter

Anonymkode: 57734...2e8

Opplevd noe lignende, på intervjuet med den slemme og den snille som jeg nevnte over. De spurte først hvor jeg så meg selv om fem år. Jeg svarte, men det var visst feil. "jeg mener ikke sånn, men sånn på privaten, hvor er du om fem år?" Jeg sa at jeg (som da var forlovet) forhåpentligvis var gift og bosatt i byen jeg søkte jobb i. Hva faen skal man si?? "Nei men jeg mener ikke sånn! Men... Har du andre ambisjoner liksom? Vil du føre slektsnavnet videre?" på dette tidspunktet så jeg at han "snille" slet veldig, han syns dette var ubehagelige, mens jeg bare spilte dum, og sa at navn ikke er noe jeg er opptatt av. 

Det var jo sant da, sønnen min har ikke fått mitt etternavn. Men det var så tåpelig opplegg. Skal du først bryte loven og spørre om ting du ikke får lov til å spørre om, så gjør det skikkelig. Angrer på at jeg ikke sa det der og da, men det er lett å være etterpåklok. 

[AnonymBruker]

Jeg ble helt på gråten da de spurte meg hvorfor jeg ville slutte i min tidligere jobb. Det jeg hadde øvd meg på å si, var at jeg ønsket nye utfordringer, osv, altså standard svadasvar. Sannheten var at jeg ble mobbet på jobben, og hatet så intenst å være der at ord knapt dekket det. Så jeg satt og lirte av meg svadasvaret mens jeg ble helt skjelven og gråtkvalt i stemmen og fikk tårer i øynene og ikke klarte se noen i øynene. Tror de skjønte tegningen... Fikk ikke den jobben heller. 

Anonymkode: 8d0ba...dc3

[Alice123]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble helt på gråten da de spurte meg hvorfor jeg ville slutte i min tidligere jobb. Det jeg hadde øvd meg på å si, var at jeg ønsket nye utfordringer, osv, altså standard svadasvar. Sannheten var at jeg ble mobbet på jobben, og hatet så intenst å være der at ord knapt dekket det. Så jeg satt og lirte av meg svadasvaret mens jeg ble helt skjelven og gråtkvalt i stemmen og fikk tårer i øynene og ikke klarte se noen i øynene. Tror de skjønte tegningen... Fikk ikke den jobben heller. 

Anonymkode: 8d0ba...dc3

Jeg har også grått på intervju! Gikk gjennom verdens jævligste og helt ulovlige oppsigelsesprosess på min daværende jobb, hvor jeg ble truet til å "frivillig si opp" pga nedskjæringer. Hver dag i en uke hadde jeg sittet i lange møter med mørke menn i dress om dette. Jeg var ung og veldig alene og HELT utkjørt (det var en del tilleggsmomenter som gjorde at jeg opplevde situasjonen som ekstra tøff som jeg ikke skal gå inn på her). Hadde fått intervju et annet sted via en venninne, og da damen som intervjuet meg sa ett eller annet om at jeg "virket som en pliktoppfyllende ung kvinne" så bare brast det helt for meg og jeg klarte ikke slutte gråte. Hun visste heldigvis situasjonen min, men det var jo ubehagelig for alle parter. Fikk faktisk jobben (som var bedre enn den jeg mistet) og gjorde det veldig bra der.

(Bedriften som truet meg til å si opp er konkurs den dag i dag).

[Alvea]

En av mine første jobbintervjuer. Jeg kommer inn i resepsjonen, presenterer meg og blir bedd om å sette meg ned å vente. 

Så kommer han som skal intervjue meg. Han kommer mot meg med hånden, smilende og sier "Knut Martinsen". Jeg har reist meg opp tatt han i hånden og svarer "Knut Martinsen". Så blir det kjempestille. Og så sier jeg "eeeehh heheheheheh nei mitt navn er NNN NNN heheheh". *rødme rødme*. Akkurat dette ødela hele intervjuet. Var alt for nervøs under selve intervjuet også. Hørte ikke mer fra han for å si det slik. Hadde dette skjedd i dag hadde det ikke vært like ille, hadde lettere ledd det bort. 

 

 

Ett annet intervju jeg var på så var vi tre kandidater til slutt og jeg var den siste som skulle bli intervjuet. På vei til bussen etter intervjuet, ca 10 min etterpå ringer de og sier at jeg ikke ble valgt. Forferdelig kjedelig busstur hjemover, de kunne latt meg glede meg og ha litt forhåpninger til jeg var kommet hjem i alle fall da...

[Gjest making.a.mess]

Jeg føler skammen enda dette er mange år siden. Jeg var ung og kun vært i to intevjuer før som kun bestod i noen få praktiske spørsmål før jeg fikk jobben. Jeg trodde dette ville bli likedan så jeg var veldig glad og ivrig/opprømt og tok det omtrent for gitt at jobben var i boks. Jeg ble fullstendig tatt på sengen da de spurte masse spørsmål og ba meg fortelle om meg selv og om mine positive og negative egenskaper. Jeg sa jeg var pliktoppfyllende, punktlig og følte meg rusa på mitt eget humør.....

Det ble helt feil. Jeg mente å si at jeg var veldig glad og at jeg var ivrig etter å gå løs på arbeidsoppgavene. Jeg ville gi dem følelsen jeg hadde av å ville være en effektiv person som ivret etter å komme igang. 

Men sånn ble det ikke og det fikk jeg heller aldri uttrykt. Fyren spurte mange spørsmål rundt akkurat dette, og jeg skjønte jeg hadde tabbet meg skikkelig ut så det ble bare stamming og stotring. Han trodde sikkert jeg var sprø og det skjønner jeg godt...

[AnonymBruker]

Var en stilling ledig på xxx .Driver med mat/kiosksaLG. 

Hovedkontoret ligger i en stor by. Jeg hadde god erfaring fra matsalg. Var en person som var sjef for hver avd. Og det var skiftarbeid. I annonsen var det oppgitt tlfnr til hovedkontoret.vi snakket lenge,og sjefen var intr i at jeg søkte. Jeg var personen de trengte. Så sier han: kan du ikke ta deg en tur på xx se deg om,få mere opplysninger osv? Noe jeg sa ja til,og tok det som et tegn på at jobben kunne jeg få.

Jeg ringer vedkommende som er "sjef" på xx . Sier jeg har gjort avtale med hovedkontoret at......der bryter hun inn: det er jeg som er sjef! Det er her du skal søke jobb,alt skal gå via meg, for det er jeg som er sjef.Prøvde å si at jeg ringte tlf som er oppført i annonsen. ...Det er feil,det er jeg som er sjef her. Prøvde å roe ned,og sier at han ville at jeg tar en tur,se arbplassen og arbeidet osv. Du vet vel hva det går ut på,siden du søker? Jeg svarer ikke, men sier jeg kan stikke nedom i morgen.  Nei, da hadde hun fri så det gikk ikke. Det er da andre folk der?da kommer det igjen, det er jeg som er sjef. Jeg avbrøt samtalen, for sånne folk orker jeg ikke forholde meg til. Senere fikk jeg høre hun er veldig spesiell.  Besøkte stedet i en annen anledning. Ja,hun var tydelig sjef.  For en oppførsel

Anonymkode: 3d6f1...c0a

[AnonymBruker]

På 26.10.2017 den 5.42, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne, var 29 år den gangen. Barnløs og evig singel

-Så hvor ser du deg selv om 5 år?
-Jeg håper jeg har kjøpt min egen leilighet og så...
-Hva med famile? Du vil vel ha egen familie?
-Eh nei, jeg vil gjerne ha en fast jobb og kunne eie mitt eget og----
-Barn, alle vil jo ha barn?
-Ehm, mine framtidsutsikter er å ha fast jobb, stabil inntekt og legge noe til side
-Hva med barn?

Og der takket jeg for meg.
Dette var 3 år siden, og jeg har ennå ikke fått avslag. Herregud for noen idioter

Anonymkode: 57734...2e8

Dette burde du rapportert ...

Anonymkode: c0744...d14

[AnonymBruker]

Bump

Anonymkode: 57734...2e8

[Ewe]

Jeg søkte en jobb etter endt mastergrad, og det ringte en fyr som telefonintervjuet meg da stillingen var i en annen by. Han snakka til meg som om jeg var et barn gjennom hele samtalen. Jeg var fult klar over at stillingen jeg hadde søkt på var i Tromsø, selvom jeg bor i Oslo. «Du hører på stemmen min at jeg er fra Tromsø, og det kommer av at denne stillingen finner sted her». No shit. Så sa han alltid navnet mitt flere ganger i hver setning. «Eva, kan du ikke fortelle hva du gjør på fritiden, Eva?». Superirriterende. Etter intervjuet sa han «så må jeg tenke meg om ang. ansettelse av deg, Eva», og jeg svarte «jeg tror også jeg må tenke meg om to ganger før jeg eventuelt sier ja», og da virket han helt forfjamset. «Jammen, Eva. Ville du ikke ha jobb da, Eva??». Jeg var klar for å takke nei, men hørte heldigvis ikke fra han. 

[AnonymBruker]

Må være et jeg var på nylig. Liten bedrift.  Søknadsfristen var på en onsdag, de ringte 2 dager etter og siden jeg var på vei på vinterferie, ville de ha intervjuet neste dag som var en Lørdag kl 0900. Allerede da burde jeg egentlig ha skjønt at dette ikke var plassen jeg så etter når arbeidsgiver ikke lar deg være i fred på fritiden, selv før du har begynt der. Jeg takket imidlertid ja, fordi jeg ikke på dette tidspunktet hadde funnet ut hvor lite profesjonelt dette firmaet egentlig var. Dukket opp neste dag, og greide dødssynden når det gjelder intervjuer; kjørte meg vill og kom noen få minutter for sent. Fikk omvisning på steder, ble presentert for de som var der, og intervjuet startet. Gikk veldig greit den første timen, men de fisket hele tiden veldig etter barn, permisjoner og hvem som ville være hjemme med sykt barn etc. Etter den første timen begynte de å spørre om helt private ting, som hva faren min gjorde, hva jeg følte og mente om diverse som ikke har noenting med jobb å gjøre. Det virket også som at de ikke bare forventet en hel masse overtid, men at det også ble forventet at man brukte tid sammen i fritiden og de mente også at bedriften ble som familien etterhvert.

Kan huske jeg gikk derifra med inntrykket om at dette må ha vært det minst profesjonelle intervjuet jeg har vært på. 

Anonymkode: 3dbea...eac

[AnonymBruker]

Mere! 

Anonymkode: 5d03b...e73

[Nappetass1]

Husker ikke om jeg har svart tidligere, får isåfall gjenta meg selv;

Søkte for noen år tilbake på en stilling som var relevant for min utdanning. Første nappet etter en lang søknadsprosess med flere strøjobber i mellomtiden. Var superfornøyd da jeg ble kalt inn med beskjed om at de trodde jeg ville passe godt inn. 

Dagen kom, jeg hadde influensa og var hinsides dårlig. Veide for og i mot og endte opp med å stille, tenkte i et vilt øyeblikk at dette ville vise dedikasjon. Ga beskjed om at jeg ikke turte å håndhilse, hodet var helt bomull og jeg bare vaset, hostet, snørret og harket meg igjennom hele intervjuet. Aldri gått fra et intervju med dårligere følelse. 

To uker senere var kontrakt underskrevet! Merkelige greier.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Nappetass1 skrev:

Husker ikke om jeg har svart tidligere, får isåfall gjenta meg selv;

Søkte for noen år tilbake på en stilling som var relevant for min utdanning. Første nappet etter en lang søknadsprosess med flere strøjobber i mellomtiden. Var superfornøyd da jeg ble kalt inn med beskjed om at de trodde jeg ville passe godt inn. 

Dagen kom, jeg hadde influensa og var hinsides dårlig. Veide for og i mot og endte opp med å stille, tenkte i et vilt øyeblikk at dette ville vise dedikasjon. Ga beskjed om at jeg ikke turte å håndhilse, hodet var helt bomull og jeg bare vaset, hostet, snørret og harket meg igjennom hele intervjuet. Aldri gått fra et intervju med dårligere følelse. 

To uker senere var kontrakt underskrevet! Merkelige greier.

Da hjalp det vel å vise dedikasjon!

Jeg har også vært på intervju med feber og dundrende hodepine. Følte at det gikk skikkelig dårlig, men fikk jobben jeg også! 😃

Anonymkode: 495f7...2fc

[Neket]

De ville ha 110% engasjerte medarbeidere som BRANT for jobben. 

Jaha ja. 

Noen dager senere ringte de og ville gjerne ha meg, siden jeg hadde rette erfaringen. Jeg takket pent nei, sa jeg neppe var den de lette etter, da jeg var der for å tjene penger. 

Jobben var butikkmedarbeider på en Shell-stasjon....

[AnonymBruker]

Det er jo helt utrolig hva man finner seg i som ung, uvitende og på jakt etter penger (og jobb). 

Var 15 eller 16, (så er jo faktisk 15 år siden ) og ville gjerne ha min første skikkelige sommerjobb. Sendte stønad og ble innkalt til gruppeintervju. Masse samarbeidsoppgaver skulle løses og i tillegg skulle man opp foran resten og synge en valgfri sang eller mime fra et kort man trakk. De som kom "videre" ble sendt hjem og skulle komme tilbake på dybdeintervju senere. Dette var holdt av en leder som altså var ungdom på 18/19 år. Var en god del hallelujastemning rundt hele greia hvor de mest engasjerte, nøyaktige og pålitelige skulle plukkes ut. 

Jeg fikk jobb (sikkert fordi jeg valgte å synge fremfor å mine ), og tilbragte hele sommerferien til å bli sendt hjem fra jobb om det regnet, få karakterer satt av ledere på 18-19 år etter hvor god jeg var med skjønnhet, glede, sikkerhet og (husker ikke den siste...), ikke lov til å ha med penger på jobb, måtte handle i ansattkantine med egne poletter, samt trykke på en bryter hver gang jeg kom på jobb i tilfelle jeg ble plukket ut til en tilfeldig eller utilfeldig kroppsvisitering, og selvfølgelig: luselønn. Tror jeg hadde 55kr timen. 

 

Noen som kjenner igjen arbeidsplassen? Var mange ungdommer innom der hvert år. Tusenfryd . Hadde nok ikke funnet meg i å bli bosset rundt på samme måte i dag nei  

 

 

Anonymkode: 049a9...dc1

[Alice123]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo helt utrolig hva man finner seg i som ung, uvitende og på jakt etter penger (og jobb). 

Var 15 eller 16, (så er jo faktisk 15 år siden ) og ville gjerne ha min første skikkelige sommerjobb. Sendte stønad og ble innkalt til gruppeintervju. Masse samarbeidsoppgaver skulle løses og i tillegg skulle man opp foran resten og synge en valgfri sang eller mime fra et kort man trakk. De som kom "videre" ble sendt hjem og skulle komme tilbake på dybdeintervju senere. Dette var holdt av en leder som altså var ungdom på 18/19 år. Var en god del hallelujastemning rundt hele greia hvor de mest engasjerte, nøyaktige og pålitelige skulle plukkes ut. 

Jeg fikk jobb (sikkert fordi jeg valgte å synge fremfor å mine ), og tilbragte hele sommerferien til å bli sendt hjem fra jobb om det regnet, få karakterer satt av ledere på 18-19 år etter hvor god jeg var med skjønnhet, glede, sikkerhet og (husker ikke den siste...), ikke lov til å ha med penger på jobb, måtte handle i ansattkantine med egne poletter, samt trykke på en bryter hver gang jeg kom på jobb i tilfelle jeg ble plukket ut til en tilfeldig eller utilfeldig kroppsvisitering, og selvfølgelig: luselønn. Tror jeg hadde 55kr timen. 

 

Noen som kjenner igjen arbeidsplassen? Var mange ungdommer innom der hvert år. Tusenfryd . Hadde nok ikke funnet meg i å bli bosset rundt på samme måte i dag nei  

 

 

Anonymkode: 049a9...dc1

Jeg var på intervju hos Tusenfryd på omtrent samme tid og i samme alder. Det var første OG SISTE gruppeintervju jeg har vært på. Fikk så dårlig inntrykk av konseptet "gruppeintervju" at jeg faktisk har takket nei til samtlige gruppeintervjuer jeg har fått tilbud om siden.

(Var forøvrig ute av søknadsprosessen etter første runde, da det var dønn  åpenbart for både dem og meg at jeg "ikke passet")

[AnonymBruker]

Meg fra det uprofesjonelle intervjuet igjen. Jeg var også i dårlig form den dagen. Jeg hadde fått virus på balansenerven og var veldig svimmel og fikk på toppen av det hele føling (omtrent en time ut i intervjuet da jeg bare så at jeg totalt mistet all kontakt med dem), men jeg sa ingenting om det da jeg egentlig ble litt skremt av hvor lite skille de hadde mellom privatlivet og jobben på det stedet. Jeg ble i alle fall EKSTREMT motivert til å søke mer aktivt da jeg kom hjem fra intervjuet, og gikk rett hjem og leste gjennom absolutt alle annonsene jeg kunne finne. Har nå søkt på 1 jobb til og funnet 2 andre jeg kan søke på.

Anonymkode: 3dbea...eac

[Cavia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo helt utrolig hva man finner seg i som ung, uvitende og på jakt etter penger (og jobb). 

Var 15 eller 16, (så er jo faktisk 15 år siden ) og ville gjerne ha min første skikkelige sommerjobb. Sendte stønad og ble innkalt til gruppeintervju. Masse samarbeidsoppgaver skulle løses og i tillegg skulle man opp foran resten og synge en valgfri sang eller mime fra et kort man trakk. De som kom "videre" ble sendt hjem og skulle komme tilbake på dybdeintervju senere. Dette var holdt av en leder som altså var ungdom på 18/19 år. Var en god del hallelujastemning rundt hele greia hvor de mest engasjerte, nøyaktige og pålitelige skulle plukkes ut. 

Jeg fikk jobb (sikkert fordi jeg valgte å synge fremfor å mine ), og tilbragte hele sommerferien til å bli sendt hjem fra jobb om det regnet, få karakterer satt av ledere på 18-19 år etter hvor god jeg var med skjønnhet, glede, sikkerhet og (husker ikke den siste...), ikke lov til å ha med penger på jobb, måtte handle i ansattkantine med egne poletter, samt trykke på en bryter hver gang jeg kom på jobb i tilfelle jeg ble plukket ut til en tilfeldig eller utilfeldig kroppsvisitering, og selvfølgelig: luselønn. Tror jeg hadde 55kr timen. 

 

Noen som kjenner igjen arbeidsplassen? Var mange ungdommer innom der hvert år. Tusenfryd . Hadde nok ikke funnet meg i å bli bosset rundt på samme måte i dag nei  

 

 

Anonymkode: 049a9...dc1

Jeg var på intervju der og jeg var veldig ung, kanskje 15/16. Det var mitt første jobbintervju noensinne. Jeg tok det veldig personlig da jeg ikke fikk jobben, men det har vel noe med alderen å gjøre, og man skal jo lære seg å takle dette også. De sa grunnen til at jeg ikke fikk jobben var at jeg ikke var så veldig frampå. F.eks spretter ikke opp for å synge sang før alle andre. Jeg var jo litt sjenert på den tida, men tror de er ute etter veldig hyperutadvente folk.

Jeg husker vi hadde som oppgave å prøve å selge noe til noen, og man skulle bruke en av de andre i gruppa som man skulle selge til. Husker at hun jeg prøvde å "selge" til prøvde å sabotere meg skikkelig, og sa ting som "det trenger ikke jeg" eller "jeg har sånn allerede" og det var jo bare én ting(norsk flagg) jeg fikk for å prøve å selge så kunne jo ikke si så mye mer. Lurer på hvordan det gikk med henne. Ganske åpenlys sabotasje.