Ditt verste jobbintervju

[Maleficenta]

Det verste måtte vært en gang da hun som intervjuet meg brøt reglene så innmari med å faktisk spørre meg om jeg tenkte på å få barn en gang i nærmeste framtid, og begynte å legge ut om hvor problematisk det ble om en ansatt skulle bli sykemeldt pga graviditet og skulle ut i mammaperm. Jeg ble så paff at jeg ikke visste hva jeg skulle si. Fra hun sa det så tenkte jeg bare. Til helvete med dette intervjuet. Her gidder ikke jeg å jobbe uansett. Jeg skulle sagt noe til henne. Men jeg var alt for satt ut.

[Gjest Vena Cava]

Da jeg var skoleelev hadde jeg en sommer sommerjobb som vaskedame i bygget som LO holder til i.

Noen år etterpå (18-19 år) søkte jeg en deltidsstilling i kiosken "Lailas Burger, Tobakk & Tipping". Da hadde jeg ikke så mye arbeidserfaring og hadde da denne sommerjobben på CV'en, sammen med en butikkjobb jeg også hadde hatt .

Én av to intervjuere var 30 minutter til intervjuet.

De to som intervjuet meg var to typiske "røykekjerringer" som begge hadde jobbet i kiosken i rundt 20 år, hun ene av dem skulle nå ut i uføretrygd pga. svært diffuse plager og derfor var det en stilling ledig.

I alle fall, så hadde de hengt seg opp i at jeg noen sommeruker som 16 åring hadde skuret toaletter i bygget hvor LO holder til (i stedet for den relevante butikkjobben jeg hadde hatt en stund, som jeg nettopp hadde sluttet i).

De spurte og gravde om hvor jeg sto politisk, og om jeg var politisk engasjert.

Jeg snakket rundt hvor jeg sto politisk ("det var bare en vaskejobb, og sier ikke noe om hvor jeg står politisk"), og sa at jeg verken var medlem av noe politisk parti eller var politisk aktiv utover å stemme ved valg.

Det var ikke god nok for dem. De spurte og grov. Var jeg heeeeeeeeelt sikker på at jeg ikke deltok på politiske møter? Bare et BITTELITE politisk møte? Var jeg kanskje medlem av et politisk parti, men bare hadde glemt det?

Hele intervjuet besto av at forsøke å hale ut av meg mitt hemmelige, politiske dobbeltliv som jeg av ukjente grunner holdt hemmelig for dem. Det var 30-40 minutter med grilling.

Som et slags FBI-avhør, om agentene var rusa på Rød Prince, Se&Hør, uføretrygd og daytimeTV.

Hadde det vært i dag hadde jeg bare reist meg og gått. Jeg forsto med en gang at jeg ikke kom til å få jobben, og ikke ville jeg jobbe der heller. Ikke bare var det et bortkastet intervju, de var virkelig ubehagelige mot meg også.

Morsomt innlegg;)

Men hva er egentlig "røykekjerringer"?

[Maleficenta]

Morsomt innlegg;)

Men hva er egentlig "røykekjerringer"?

Ser de for meg. Det oser røyk av de. Har på grilldress og nikotingule fingre. Hoster og har hes røykestemme og ser slitne ut

[Mis(s)Understood]

Det må ha vært i år.

Spennende jobb. En jobb jeg har erfaring i, og som jeg gledet meg til intervjuet for.

Var noen minutter tidlig ute og gjorde damen i resepsjonen klar over at jeg visste akkurat det. Sa hun ikke skulle stresse med å ringe opp og gi beskjed før om 10 minutter (fordi det ville være en forstyrrelse).

Satte meg.... og det gikk ett lite minutt så hørte jeg hun ringte og meddelte at "Hu Mis(s)Understood har kommet. Hu sitter her og venter"

Så kommer det en dame. Presenterer seg og vi går opp.

Hun er ikke oppgitt kontaktperson.

Det viser seg at hun som har stillingen i sin stab ikke stod som kontaktperson. Der stod toppsjefen, og det var fordi det skulle være litt hemmelig.

Da jeg ikke fikk Mail adressen hun lovet meg så skjønte jeg at dette er ikke plassen jeg vil være, og de vil helt sikkert ikke ha meg heller.

[Alice123]

Morsomt innlegg;)

Men hva er egentlig "røykekjerringer"?

Røykekjerring er en sånn kjerring med nikotingule tenner og fingre som røyker minst 20 rødprince om dagen, er sykelig opptatt av naboene, hotel cæsar og andre såpeserier. De har hele garderoben fra Sparkjøp og litteraturen består av Se&Hør og andre kjendissladderblader. De drikker minst en TV-kanne kaffe hver dag, er sur på fastlegen som ikke forstår plagene deres og kommer med tåpelige alternativløsninger som "slutt å røyk" og "tren mer". De spiser bare potet-og-saus-mat og drikker mye pepsi max

[AnonymBruker]

Røykekjerring er en sånn kjerring med nikotingule tenner og fingre som røyker minst 20 rødprince om dagen, er sykelig opptatt av naboene, hotel cæsar og andre såpeserier. De har hele garderoben fra Sparkjøp og litteraturen består av Se&Hør og andre kjendissladderblader. De drikker minst en TV-kanne kaffe hver dag, er sur på fastlegen som ikke forstår plagene deres og kommer med tåpelige alternativløsninger som "slutt å røyk" og "tren mer". De spiser bare potet-og-saus-mat og drikker mye pepsi max

Du beskrev nettopp svigermoren min til punkt og prikke. 🙊 Jeg ante ikke at det var et fenomen... Ler ennå. 

Anonymkode: 24f50...ed9

[AnonymBruker]

*dytt*

Anonymkode: 76eba...7e9

[lillekattepus]

Det var i høst. Det første han spurte meg om var om jeg hadde bil. Jeg sa nei, og etter det virket han veldig negativ til alt. Han tok det opp nesten hele tiden, at jeg egentlig bør ha lappen og bil. Jeg sa at jeg tar buss og at det ikke har ført til noe problemer. Nope. Ikke bra nok.

 

Ble aldri oppkalt igjen. Men det er jeg glad for...

[AnonymBruker]

Bump, mere!

Anonymkode: 57734...2e8

[AnonymBruker]

Kom igjen da, dette er en morsom tråd!

Anonymkode: 57734...2e8

[AnonymBruker]

Var på intervju til drømmejobben i dag. Etter 1,5 time fortalte de meg at de hadde en søker med fortrinnsrett, og at de da ikke måtte ansette den best kvalifiserte. Hadde vært fint å få beskjed om det litt tidligere slik at jeg slapp å kaste bort en hel dag på reising + tapt arbeidsfortjeneste. 

Anonymkode: dcfca...edd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Var på intervju til drømmejobben i dag. Etter 1,5 time fortalte de meg at de hadde en søker med fortrinnsrett, og at de da ikke måtte ansette den best kvalifiserte. Hadde vært fint å få beskjed om det litt tidligere slik at jeg slapp å kaste bort en hel dag på reising + tapt arbeidsfortjeneste. 

Anonymkode: dcfca...edd

Utrolig tragisk at arbeidsgiverene må intervjue bare for å gjøre intervjuer av andre når de har bestemt på forhånd hvem de skal ansette.

Anonymkode: 4a167...e93

[JackIost]

Var en gang jeg underveis i intervjuet fant ut at dette nok ikke var en jobb jeg kunne tenke meg, noe som skinte ganske kraftig gjennom

[Pipaluk]

Jeg var på jobbintervju i en annen by. Jeg rotet med adressen, gikk meg langt bort. Ringte fyren på tråden og var veldig stresset. fant frem etter 45 minutter. var fortsatt stresset. Han forsto nok at jeg ikke var faglig kompetent til den jobben. På slutten av intervjuet klarer jeg å velte en kaffekopp over alle papirene  "flaut". Så det var _det_ intervjuet. ble aldri kontaktet igjen.

 

 

[AnonymBruker]

Skulle på intervju til en lærerjobb. Hadde fått info om den spesielle måten intervjuene var lagt opp på, men jeg trodde det skulle være mer organisert enn det var.

Jeg ble sendt til lærerværelset. Der var ca 5 andre lærere som skulle til intervju. Vi måtte presentere oss en og en med en liten "power point" hvor vi fortalte om oss selv. Jeg var nest sist. Nervene steg når disse andre, tydelig mer erfarne enn meg som bare hadde ett år på baken som lærer, presenterte seg. De la ut om fantastiske prosjekter de hadde hatt med elevene, de hadde kule presentasjoner, masse erfaring og utdanning. 

Så var det min tur, jeg fikk nervøst stotret frem hvem jeg var og hvor jeg var fra og sånn. Etterhvert gikk det bedre, og jeg skravlet løs om meg selv og jobben. Så reiser plutselig rektor seg og går. Han kom tilbake ikke lenge etterpå da. Tok en telefon eller noe. Da følte jeg at, han har allerede bestemt seg! Han har tydeligvis viktigere ting å gjøre enn å intervjue meg. Så jeg ble drittnervøs igjen.

Så skulle intervjuene begynne. De skulle vare en halvtime hver. Nr 1 dro på intervjuet sitt mens vi andre fikk en omvisning på skolen i mens. Den varte kanskje en halvtime. Så måtte vi bare vente til vi skulle inn på intervju. Dvs vente i noen TIMER!!! Han ene stakk til byen i mens, mens resten av oss satt på lærerværelset og venta. Hyggelige folk, men litt rar stemning. Vi var jo der for samme jobb. "Rivaler". Det hele ble litt kleint. Etterhvert som de andre gikk inn til sine intervjuer, ble jeg igjen der alene. Jeg var ikke kjent, hverken på skolen eller i byen, så jeg satt der alene da... i en time. Hadde heldigvis med meg iPaden, så jeg bare spilte spill resten av tida.

Imtervjuet starta ved at rektor spurte meg om jeg hadde noen spørsmål. Ikke forberedt på den starten... Jeg har liksom alltid pleid å stille spørsmål underveis. 

Jeg var pissnervøs og litt sur etter å ha venta i flere timer. Var sliten i hodet. Intervjuet gikk rævva, syns jeg. Fikk ikke den jobben.

Anonymkode: 7b08c...b01

[Alice123]

1 time siden, JackIost skrev:

Var en gang jeg underveis i intervjuet fant ut at dette nok ikke var en jobb jeg kunne tenke meg, noe som skinte ganske kraftig gjennom

Haha, det har jeg opplevd også. Var på intervju for en stilling som var ganske lik en tidligere jobb jeg har hatt (men i et annet firma).

Men når jeg er på selve intervjuet viser det seg at stillingsbeskrivelsen er noe ganske annet enn den som er annonsert på forhånd. Det er noen år siden så jeg husker ikke detaljene, men stillingen vsr lyst ut som "administrasjonsleder" (eller noe slikt) med tilhørende stillingsbeskrivelse, men viste seg å være en ren PA-jobb.

Av en eller annen grunn satt jeg gjennom hele intervjuet, men det hele var bare pinlig for begge parter, da det ble veldig tydelig at jeg ikke ønsket jobben i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Ikke selve jobbintervjuet men etterpå. Har to ganger vært til intervju (2 forskjellige steder) hvor de har ringt meg i laaang tid etterpå, 1-2 eller kanskje til og med 3 måneder etter intervjuet og sagt at de valgt meg, for å deretter bli VELDIG overasket over at jeg allerede funnet meg en annen jobb og dessuten har de som ringt, blitt nærmest fornærmet og sure av at jeg ikke ventet på svar fra de...Dette var altså snakk om ikke veldig kvalifiserte stillinger hvor det normalt sett ikke er såå lange ansettelseprosesser  

Anonymkode: ea927...b6f

[AnonymBruker]

Haha, kom på en til. En gang som jeg søkte jobb i matbutikk når jeg var 18-20 så kom jeg til intervjuet og møttes av en veeeldig sløv og uengasjert sjef som kun ga meg en kort omvisning i butikken og sen sa, uten å stille noen andre spørsmål, "ja du skal få jobben hvis du vil ha den fortsatt da". Jeg sa jeg skulle tenke på saken og så takket jeg nei  

Anonymkode: ea927...b6f

[smartbimbo]

Jeg husker han som vasket hendene rett etter at han hadde hilst på meg.. Før intervjuet skulle starte. Var i en dyr klesbutikk. 

[AnonymBruker]

På 6/19/2017 den 19.44, AnonymBruker skrev:

Utrolig tragisk at arbeidsgiverene må intervjue bare for å gjøre intervjuer av andre når de har bestemt på forhånd hvem de skal ansette.

Anonymkode: 4a167...e93

Ja, det er veldig respektløst. Kastet bort både min tid og ikke minst min arbeidsgivers tid. Stillingen skulle heller blitt lyst ut internt.  

Anonymkode: dcfca...edd