Ditt verste jobbintervju

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til tross for at jeg har passert 35 har jeg begrenset erfaring med jobbintervjuer. Jobben jeg har hatt de siste årene fikk jeg gjennom å bli anbefalt av en venn og var bare innom på en uformell samtale med sjefen før jobben ble min. Er over 10 år siden sist jeg var jo jobbintervju. Nå skal min nåværende arbeidsgiver legge ned og jeg må finne meg en ny jobb.

Jeg søkte en butikkjobb (har lang bakgrunn fra butikk/varehandel og salg), større kjede som trang folk i flere butikker, både faste stillinger og sommervikariater, deltidsstillinger og heltidsstillinger. Jeg ble kalt inn til intervju ganske raskt etter at jeg sendte søknaden. Det skulle være gruppeintervju. Jeg hadde null erfaring med gruppeintervju fra før og ante ikke hva det innebar, så var ganske nervøs da jeg kom til stedet der intervjuet skulle foregå.

Møtte opp 15-20 minutter før og det var et par andre der allerede. I løpet av de neste minuttene dukket flere andre opp og jeg innså raskt at jeg var den eldste der, med god margin. De fleste andre var tidlig i 20-årene. Det hjalp ikke akkurat på nervene, da jeg følte meg skikkelig utilpass.

HR ansvarlig, som skulle stå for intervjuet viste oss inn i et konferanserom og ba oss finne oss en plass. Det var to andre der, de var butikkledere og skulle observere oss var beskjeden. HR dama skal ha for at hun prøvde å få oss til å slappe av og å ufarliggjøre situasjonen. "Slapp av, dette er ikke skummelt."

Hun startet med å presentere seg selv og de andre to i rommet sa også kort litt om hvem de var og bakgrunnen sin. Så brukte hun en del tid på å presentere arbeidsgiveren og kom med en del selvskryt om at de er så inkluderende, har ansatte fra X antall land, fra 20 til nærmere 70 år gamle osv. Fortalte om spennende dager med høyt arbeidstempo og varierende arbeidsoppgaver.

Neste punkt på agendaen var at vi måtte presentere oss selv. Navn og alder. Bakgrunn innenfor salg og service. Hvorfor vi ønsket å jobbe der.

Så var det tid for å fylle ut et spørreskjema. Inkluderte noe "typiske" intervjuspørsmål som "Hvorfor skal vi velge deg?" samt en del praktiske ting, bl.a. ønsket stillingsprosent vi var ute etter og hvorvidt vi ønsket fast jobb eller sommerjobb, og hvilken periode de som ønsket sommerjobb ønsket å jobbe. Når det var fylt ut skulle vi levere det inn sammen med kopier av vitnemål og attester og en liste med referanser (disse tingene hadde vi fått beskjed om å ta med i innkallingen til intervjuet). 

Siste punkt på programmet var en gruppeoppgave. Vi skulle selge et produkt og det var opp til oss hvordan vi ønsket å gjøre det.  Jeg hater sånne oppgaver, er dårlig på å være impulsiv og "fryser" litt i sånne situasjoner. De jeg havnet på gruppe med var dermed superutadvendte og kom nok langt bedre ut av det enn meg.

Jeg fikk ikke jobben, de kontaktet ikke referansene mine en gang. Begrunnelsen var at jeg var for lite utadvendt og de hadde vanskelig for å se at jeg kom til å fylle slagsmålene deres.  Jeg er faktisk en god selger, men skuespiller er jeg ikke.

Anonymkode: 92199...010

Synes det hørtes ut som et helt okey og gjennomtenkt intervju jeg.

Anonymkode: 6d6f4...ab9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det hørtes ut som et helt okey og gjennomtenkt intervju jeg.

Anonymkode: 6d6f4...ab9

Jeg syntes det var greit nok, bortsett fra gruppeoppgaven på slutten. Å bli kastet inn i et samarbeid med to mennesker jeg aldri har møtt før med beskjed om "selg dette produktet" og null andre retningslinjer var en helt ny situasjon for meg. De to jeg var på gruppe med var tydeligvis vant til denne typen oppgaver og langt mer utadvendte og sprudlende enn meg. Jeg følte jeg dummet meg ut og var stiv og klønete, noe som tydeligvis var samme inntrykket HR ansvarlig og butikklederne som observerte satt igjen med også.

Som sagt er jeg faktisk en god selger, det har jeg fått tilbakemeldinger på hos tidligere arbeidsgivere. Om de hadde tatt seg bryet med å kontakte referansene mine ville de fått det bekreftet. Ikke alle er komfortable med å bli kastet inn i den slags ting, og det er faktisk ikke alle kunder som setter pris på superutadvendte, sprudlende og pågående selgere.

Jeg "treffer" nok mer blink hos de som setter pris på et faglig dyktig menneske som kjenner produktene og har gode, kunnskapsbaserte argumenter enn de som elsker "messeselgere" av typen "Og ikke nok med det frue! Om du kjøper dette fantastiske produktet i dag får du også med dette  (ubrukelige pælet som ikke er verdt en dritt) på kjøpet.""

Anonymkode: 92199...010

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det var greit nok, bortsett fra gruppeoppgaven på slutten. Å bli kastet inn i et samarbeid med to mennesker jeg aldri har møtt før med beskjed om "selg dette produktet" og null andre retningslinjer var en helt ny situasjon for meg. De to jeg var på gruppe med var tydeligvis vant til denne typen oppgaver og langt mer utadvendte og sprudlende enn meg. Jeg følte jeg dummet meg ut og var stiv og klønete, noe som tydeligvis var samme inntrykket HR ansvarlig og butikklederne som observerte satt igjen med også.

Som sagt er jeg faktisk en god selger, det har jeg fått tilbakemeldinger på hos tidligere arbeidsgivere. Om de hadde tatt seg bryet med å kontakte referansene mine ville de fått det bekreftet. Ikke alle er komfortable med å bli kastet inn i den slags ting, og det er faktisk ikke alle kunder som setter pris på superutadvendte, sprudlende og pågående selgere.

Jeg "treffer" nok mer blink hos de som setter pris på et faglig dyktig menneske som kjenner produktene og har gode, kunnskapsbaserte argumenter enn de som elsker "messeselgere" av typen "Og ikke nok med det frue! Om du kjøper dette fantastiske produktet i dag får du også med dette  (ubrukelige pælet som ikke er verdt en dritt) på kjøpet.""

Anonymkode: 92199...010

Problemet med referansesjekk er at dette er noe som er veldig tidkrevende, og samtidig gir begrenset med verdi (de aller fleste velger jo referanser man vet vil være positivt innstilt) - en referansesjekk brukes dermed som regel helt til sist i en prosess for å bekrefte eller avkrefte et inntrykk av en kandidat man i utgangspunktet ønsker å gå for. Å sjekke med referansene dine etter et gruppeintervju ville derfor vært en rar fremgangsmåte. Det er din jobb å klare å fremstille deg godt nok til at de faktisk er interessert i å få bekreftet inntrykket sitt hos en referanse - ikke at de burde snakke med referansene dine for at de skulle se hvordan du egentlig er. 

Anonymkode: 37b13...875

[Marimba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det var greit nok, bortsett fra gruppeoppgaven på slutten. Å bli kastet inn i et samarbeid med to mennesker jeg aldri har møtt før med beskjed om "selg dette produktet" og null andre retningslinjer var en helt ny situasjon for meg. De to jeg var på gruppe med var tydeligvis vant til denne typen oppgaver og langt mer utadvendte og sprudlende enn meg. Jeg følte jeg dummet meg ut og var stiv og klønete, noe som tydeligvis var samme inntrykket HR ansvarlig og butikklederne som observerte satt igjen med også.

Som sagt er jeg faktisk en god selger, det har jeg fått tilbakemeldinger på hos tidligere arbeidsgivere. Om de hadde tatt seg bryet med å kontakte referansene mine ville de fått det bekreftet. Ikke alle er komfortable med å bli kastet inn i den slags ting, og det er faktisk ikke alle kunder som setter pris på superutadvendte, sprudlende og pågående selgere.

Jeg "treffer" nok mer blink hos de som setter pris på et faglig dyktig menneske som kjenner produktene og har gode, kunnskapsbaserte argumenter enn de som elsker "messeselgere" av typen "Og ikke nok med det frue! Om du kjøper dette fantastiske produktet i dag får du også med dette  (ubrukelige pælet som ikke er verdt en dritt) på kjøpet.""

Anonymkode: 92199...010

Jeg kommer gjerne heller og handler hos deg enn hos en overivrig mersalgselger

 

Mitt verste jobbintervju må vel nesten være det eneste stedet jeg aldri hørte noe mer fra. Ville gjerne jobbe på platekompaniet ved siden av studiene. Sendte søknad og ble plukket ut til kunnskapstest. Skikkelig eksamensfølelse med et skikkelig prøvelokale på et hotell. Vil tro jeg klarte meg greit på musikk og film/seriespørsmålene, men jeg hadde jo ikke tenkt på at de også selger spill og konsoller. Er nok en grunn til at jeg aldri hørte noe mer . Glad det ikke var muntlig. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet med referansesjekk er at dette er noe som er veldig tidkrevende, og samtidig gir begrenset med verdi (de aller fleste velger jo referanser man vet vil være positivt innstilt) - en referansesjekk brukes dermed som regel helt til sist i en prosess for å bekrefte eller avkrefte et inntrykk av en kandidat man i utgangspunktet ønsker å gå for. Å sjekke med referansene dine etter et gruppeintervju ville derfor vært en rar fremgangsmåte. Det er din jobb å klare å fremstille deg godt nok til at de faktisk er interessert i å få bekreftet inntrykket sitt hos en referanse - ikke at de burde snakke med referansene dine for at de skulle se hvordan du egentlig er. 

Anonymkode: 37b13...875

Skjønner ikke helt hva du mener her. De ba oss jo om å levere liste med tre referanser på intervjuet, med navn, telefonnummer og hvilken relasjon vi hadde til dem. Om de ikke hadde tenkt å sjekke referanser i etterkant av gruppeintervjuet burde de jo bedt om å få dem på forhånd, så de kunne kontaktet dem i forkant...?

Jeg er klar over at det er min oppgave å gjøre et så godt intervju som mulig, poenget mitt er at denne typen intervjuer, med den typen oppgaver jeg opplevde, kan ødelegge enkeltes sjanse fordi det passer ikke til alle personligheter. Man må ikke være verdens mest utadvendte og selvsikre person for å være en god medarbeider/selger, men det er den typen mennesker som fikser sånne settinger best og dermed kommer best ut av det.

Om gruppeintervjuer med oppgaver av denne typen er "standard" i varehandelen og noe man må regne med i den bransjen kommer jeg nok til å slite veldig med å få meg jobb.

Anonymkode: 92199...010

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke helt hva du mener her. De ba oss jo om å levere liste med tre referanser på intervjuet, med navn, telefonnummer og hvilken relasjon vi hadde til dem. Om de ikke hadde tenkt å sjekke referanser i etterkant av gruppeintervjuet burde de jo bedt om å få dem på forhånd, så de kunne kontaktet dem i forkant...?

Jeg er klar over at det er min oppgave å gjøre et så godt intervju som mulig, poenget mitt er at denne typen intervjuer, med den typen oppgaver jeg opplevde, kan ødelegge enkeltes sjanse fordi det passer ikke til alle personligheter. Man må ikke være verdens mest utadvendte og selvsikre person for å være en god medarbeider/selger, men det er den typen mennesker som fikser sånne settinger best og dermed kommer best ut av det.

Om gruppeintervjuer med oppgaver av denne typen er "standard" i varehandelen og noe man må regne med i den bransjen kommer jeg nok til å slite veldig med å få meg jobb.

Anonymkode: 92199...010

Men de sjekket sikkert referansene til de som gjorde det bedre enn deg i gruppeintervjuet.

Jeg er også selger og har vært på x antall selgerkurs. Vet hvor pinlig slike «skuespillsituasjoner»  er. Men det er lærerikt og det er helt sikkert nyttig for de som ser på.

Anonymkode: 98dfe...cc1

[AnonymBruker]

On 14.5.2018 at 5:14 PM, AnonymBruker said:

Jeg syntes det var greit nok, bortsett fra gruppeoppgaven på slutten. Å bli kastet inn i et samarbeid med to mennesker jeg aldri har møtt før med beskjed om "selg dette produktet" og null andre retningslinjer var en helt ny situasjon for meg. De to jeg var på gruppe med var tydeligvis vant til denne typen oppgaver og langt mer utadvendte og sprudlende enn meg. Jeg følte jeg dummet meg ut og var stiv og klønete, noe som tydeligvis var samme inntrykket HR ansvarlig og butikklederne som observerte satt igjen med også.

Som sagt er jeg faktisk en god selger, det har jeg fått tilbakemeldinger på hos tidligere arbeidsgivere. Om de hadde tatt seg bryet med å kontakte referansene mine ville de fått det bekreftet. Ikke alle er komfortable med å bli kastet inn i den slags ting, og det er faktisk ikke alle kunder som setter pris på superutadvendte, sprudlende og pågående selgere.

Jeg "treffer" nok mer blink hos de som setter pris på et faglig dyktig menneske som kjenner produktene og har gode, kunnskapsbaserte argumenter enn de som elsker "messeselgere" av typen "Og ikke nok med det frue! Om du kjøper dette fantastiske produktet i dag får du også med dette  (ubrukelige pælet som ikke er verdt en dritt) på kjøpet.""

Anonymkode: 92199...010

Jeg har også vært på et slags gruppeintervju, og det var helt jævlig. Ikke likt som ditt da. Men det som ødela for meg mest var at jeg måtte møte «konkurrentene» mine. Vi måtte presentere oss for hverandre. Noen hadde ordnet i stand skikkelige presentasjoner med fancy powerpoint og greier. Ramset opp erfaring, utdanning, resultater osv osv. Jeg krympet bare mer i stolen min etter hvert som det nærmet seg min tur. Da det var min tur så syns jeg jo presentasjonen jeg hadde forberedt var kjedelig og tørr i forhold til de andres, så den litt kreative (syntes jeg da jeg forberedte meg) innledningen til min presentasjon ble bare noe flau mumling haha. Selvtilliten var på bånn.

Det var mer til intervjuet, men jeg gidder ikke skrive mer nå.

Jeg var ødelagt hele dagen, for jeg ble så nervøs! Er mer avslappet om jeg er på intervju alene. I mitt yrke må man være god på presentasjoner, men jeg klarer ikke å holde presentasjoner i situasjoner hvor man konkurrerer med andre på den måten. Jobben har ingenting med konkurranse å gjøre i det hele tatt. Jeg ville heller ha holdt en presentasjon for mennesker som faktisk var målgruppen.

Anonymkode: 7b08c...b01

[AnonymBruker]

Åååh 16 år gamle, frisinnede meg <3 Mitt første jobbintervju som ekstrahjelp på G-sport. Ble møtt av en kjempehyggelig mann, koselig intervju. Så spør han meg om mine negative sider, og jeg bare "VEEEL jeg forsover meg ofte til skolen, mister bussen i blant, så er jo redd jeg mister bussen til jobb og den tar jo en time så da vet jeg ikke hva jeg skulle gjort" haha... Han lo og jattet med. Fikk ikke jobben selvfølgelig.

18 år gamle meg på jobbintervju som kassemedarbeider på Meny: møter opp og det er flere folk der, viser seg at det var gruppeintervju! Dette hadde jeg aldri hørt om og ante ikke hva som var på ferde. (Gruppeintervjuer er det mest idiotiske påfunnet altså, jeg har også vært på et for Deli De Luca hvor jeg fikk jobben, de velger bare de peneste og mest velstelte folka i gruppen uansett). Uansett, 18 år gamle, uerfarne meg, får for meg at vi er i en slags konkurranse mot hverandre, jeg da, så setter jo vinnerhatten på. Vi ble delt i 3 grupper, og hver gruppe skulle legge et lite pusespill sammen. Viste seg at det var 2 forskjellige puslespill i hver bunke, og dette fant jeg ut ved å se på baksiden av brikkene. Når vi er ferdige så spør intervjuerene: hvordan kom dere fram til løsningen? Og jeg bare: DET VAR MEG!! JEG FANT DET UT. Skikkelig dominerende... Så skulle vi ha felles samtale der vi skulle snakke om vårt syn på Meny og utvalget deres, usj. Jeg rekker opp hånda først og sier: "De har iallfall kjempestort utvalg på rusbrus" (med glimt i øyet), for det var eneste grunn til at jeg noen gang var på dyre Meny på den tida. Skulle egentlig bare være morsom, men så stepper "NeseviseNora" inn og begynner å legge ut om at Meny har stort utvalg på ALLE slags varer blablabla. Fikk ikke jobben, var innom butikken noen mnd senere og der satt NeseviseNora i kassen og jobbet (og også den slappeste idioten jeg sett og hørt noengang som også var på intervjuet).

Ah og så må jeg jo nevne gruppeintervjuet med Deli De Luca igjen. De ansetter kun folk i slutten av tenårene og 20-årene, og er veldig stolte over hvor utslående statistikken deres er på utbyttinger. Folk jobber der bare i noen måneder eller få år før noen andre kommer inn. Har fremdeles mareritt om at jeg jobber der, men det er en helt annen historie. På gruppeintervjuet satt vi da, en gjeng unge folk, butikken var nyoppstartet så alle stillingene var ledige. De som har sett en stillingsannonse for denne bedriften er nok kjent med hvor mye bullshit de klarer å stappe inn i en utlysning. F.eks må du "tørre å rope", "være glad i mammaen din" og diverse annet for å være kvalifisert. Etter masse babling spurte intervjuene "når var sist du snakka med mammaen din"? Dette spørsmålet skulle gå på rundgang og alle måtte svare!!! Herregud så kleint. De ville jeg skulle begynne først, så jeg reiste meg og smilte så søtt og sa "Jeg snakka med mamma på telefonen i går, vi fortalte hverandre om dagen vår og så avslutta vi med å si vi var glad i hverandre", felles "aaaaw" går rundt i rommet. Men en etter en reiste folk seg, og ga de fæleste svar, alle var så ærlige... Den ene damen sa f-eks: "Jeg har ikke snakket med moren min på rundt 4 år, hun stakk av til USA med en mann jeg ikke kjenner, men vi hadde ikke et så godt forhold før det heller".... Denne damen ble ikke ansatt. Det ble derimot jeg og 3 andre sexbomber, vi som hadde flørta mest med rommet. Hun ene stjal fra kassen, jeg var vimsete, hun tredje møtte ofte ikke opp pga legeavtaler og skoleting uten å gi beskjed på forhånd og hun siste stakk etter 2 uker med dårlig stemning og slemme kommentarer. Hipp hurra for gruppeintervjuer.

Anonymkode: bed18...af3

[AnonymBruker]

Bodde i Sandvika og ble kalt inn på intervju hos Sector Alarm, som har kontorer mange steder, også i Sandvika. Det var ikke dit jeg skulle, men til Lilletrøm - sa de. Jeg hadde ingen befatning med den siden av Akershus, og har hele livet følt det som feil side av Oslo. Videre bæsjer jeg omtrent på meg av tanken på å reise til et ukjent sted alene (men intervjuer er null stress). Uansett, jeg trosser frykten, og evner å ta buss fra Sandvika til Oslo, fra Oslo og utover mot de fordømtes land. Det er forøvrig en særdeles dyr opplevelse for en ung voksen uten inntekt og som må kjøpe enkeltbillett. Vel ute i Akershus blir jeg oppringt av Sector Alarm. Intervjuet er ikke i Lilletrøm, men i Sandvika. Så jeg tar bussen hjem.

Møter opp på intervju - i tide! - etter å ha gått meg bort (mulig det ble avtalt til en annen dag) og det går... Tja, jeg vet ikke? De ringer dagen etter (det skal de ha!) og lurer på hvordan det gikk. "Nja, ikke så bra", svarer jeg. "Vil du ha jobben, da?" fortsetter de, og jeg svarer "Nei, takk".

"Utakknemlige dritt!", hører jeg du tenker. Men la meg forklare: ikke bare er jeg uten stedssans, men jeg er ubrukelig som selger. Jeg kunne kanskje klart å selge vann i Sahara. Kanskje.

Jeg hadde en annen situasjon nå nylig. Skulle på intervju gjennom bemanningsbyrå. Dette var ikke så langt unna der jeg bodde (hurra!), men så var det dette med stedssansen, så jeg kom 5 min for seint. Han var i godt humør, og det virket veldig koselig. Privat eid, og mye fokus på HMS osv. Men så kom problemet... Jeg trodde dette var for en lagerjobb med truckkjøring. Det var feil. Det var som produksjonsmedarbeider innen betong. Jeg er ikke sterk

Anonymkode: a211d...676

[altflyter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bodde i Sandvika og ble kalt inn på intervju hos Sector Alarm, som har kontorer mange steder, også i Sandvika. Det var ikke dit jeg skulle, men til Lilletrøm - sa de. Jeg hadde ingen befatning med den siden av Akershus, og har hele livet følt det som feil side av Oslo. Videre bæsjer jeg omtrent på meg av tanken på å reise til et ukjent sted alene (men intervjuer er null stress). Uansett, jeg trosser frykten, og evner å ta buss fra Sandvika til Oslo, fra Oslo og utover mot de fordømtes land. Det er forøvrig en særdeles dyr opplevelse for en ung voksen uten inntekt og som må kjøpe enkeltbillett. Vel ute i Akershus blir jeg oppringt av Sector Alarm. Intervjuet er ikke i Lilletrøm, men i Sandvika. Så jeg tar bussen hjem.

Møter opp på intervju - i tide! - etter å ha gått meg bort (mulig det ble avtalt til en annen dag) og det går... Tja, jeg vet ikke? De ringer dagen etter (det skal de ha!) og lurer på hvordan det gikk. "Nja, ikke så bra", svarer jeg. "Vil du ha jobben, da?" fortsetter de, og jeg svarer "Nei, takk".

"Utakknemlige dritt!", hører jeg du tenker. Men la meg forklare: ikke bare er jeg uten stedssans, men jeg er ubrukelig som selger. Jeg kunne kanskje klart å selge vann i Sahara. Kanskje.

Jeg hadde en annen situasjon nå nylig. Skulle på intervju gjennom bemanningsbyrå. Dette var ikke så langt unna der jeg bodde (hurra!), men så var det dette med stedssansen, så jeg kom 5 min for seint. Han var i godt humør, og det virket veldig koselig. Privat eid, og mye fokus på HMS osv. Men så kom problemet... Jeg trodde dette var for en lagerjobb med truckkjøring. Det var feil. Det var som produksjonsmedarbeider innen betong. Jeg er ikke sterk

Anonymkode: a211d...676

Enten så er stillingsannonsene du søker på veldig uklare, eller så tror jeg du søker på veldig feil jobber  

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Etter masse babling spurte intervjuene "når var sist du snakka med mammaen din"? 

Anonymkode: bed18...af3

"Mammaen min døde for 2 uker siden"

Ganske risikabelt spørsmål å stille en gjeng fremmende mennesker....

Anonymkode: fb246...a47

[AnonymBruker]

Jeg hadde tidenes dårligste intervju i fjor vår. Mot slutten av studiet mitt som lektor, og rektor fra skolen jeg jobbet på som vikar ringer meg for å fortelle at en stilling er ledig og hun ønsker at jeg søker på den. Jeg ville jo ha jobb der siden jeg allerede kjente alle og trivdes på skolen. 

Møter opp på intervju med rektor, avdelingsleder og tillitsvalgt. Avdelingsleder er også min referanse og vi har en hyggelig prat, mens rektor prøver alt hun kan for å sette meg i dårlig lys. Hun gjennomgår CVen min mens vi prater, rynker på nesen, og lurer på hvordan karakter jeg fikk på ppu delen av studiet. B, svarer jeg. Ååh, ja, var jo ikke toppkarakter, nei... klarer du å skape relasjon til elevene da? Før jeg rekker å svare, skyter avdelingsleder inn og sier at jeg har nådd best frem til en gruppe utfordrende elever ved skolen, så ingen tvil om mine evner der. Jeg utdyper videre på det og med andre eksempler fra langpraksis. 

Hun ringer meg dagen etter for å beklage, men fikk ikke jobben. Hun håpet jeg fortsatte som vikar da. Viste seg hun hadde valgt å gi jobben til en mann hun kjente privat, som ikke hadde ppu. Kollegaene klagde henne inn til kommunen anonymt for ppu veier tyngst. Hun ble, også av andre årsaker, sagt opp som rektor en måned senere. Jeg måtte på møte i kommunen og fortelle min opplevelse av hendelsen. Diskriminering  

Hvorfor i all verden ville hun ha meg på intervju?? Lurer fortsatt på det. Avdelingsleder ringte meg jo etter intervjuet og beklaget hennes oppførsel. Spesielt. 

Anonymkode: 0bdcd...578

[AnonymBruker]

Søkte jobb i en klesbutikk. De sendte meg en servicetest som jeg skulle ta, deretter ble jeg kalt inn til intervju. Da jeg kom dit åpnet den ene kvinnen med å si at jeg strøk på servicetesten, så de hadde ikke lov av kjeden til å ansette meg, men valgte å kalle meg inn til intervju likevel. To snerpete damer som jeg sverger ikke smilte en eneste gang. Fikk åpenbart ikke jobben. 

Anonymkode: bae34...1f8

[AnonymBruker]

Nå er det lenge siden jeg har søkt jobber selv,men har jobbet endel med ansettelser og jeg er så innmari lei av enkelte av de metodene bedriften bestemmer at vi skal benytte oss av.

Evnetester,personlighetstester,caser,stresstester og alt mulig annet...Noen få av disse tingene har noe for seg feks når det er dette med å få inn ansatte som kan tenke logisk og som gjør det bra på caser,men veldig mye annet kan lures lett..

"Fortell om en gang du løste et problem" "vil du si at du er en leder eller en følger" osv....

Det virker som om det er mange bedrifter som kaster penger ut av vinduet på dette. Jeg leser rapporter ofte og da er det mange bedrifter som har høy turnover,dårlig arbeidsmiljø,ledere som må gå etter kun 1 år (noen ganger tidligere)osv....

Jeg tror det vanskeligste er å ansette gode ledere. Ofte så er det de som virker som den beste typen de som egentlig er mer eller mindre ganske fæle mot personalet som øker sykefraværet og som ikke kan levere gode tall.

Anonymkode: ddf94...9a2

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Bodde i Sandvika og ble kalt inn på intervju hos Sector Alarm, som har kontorer mange steder, også i Sandvika. Det var ikke dit jeg skulle, men til Lilletrøm - sa de. Jeg hadde ingen befatning med den siden av Akershus, og har hele livet følt det som feil side av Oslo. Videre bæsjer jeg omtrent på meg av tanken på å reise til et ukjent sted alene (men intervjuer er null stress). Uansett, jeg trosser frykten, og evner å ta buss fra Sandvika til Oslo, fra Oslo og utover mot de fordømtes land. Det er forøvrig en særdeles dyr opplevelse for en ung voksen uten inntekt og som må kjøpe enkeltbillett. Vel ute i Akershus blir jeg oppringt av Sector Alarm. Intervjuet er ikke i Lilletrøm, men i Sandvika. Så jeg tar bussen hjem.

Møter opp på intervju - i tide! - etter å ha gått meg bort (mulig det ble avtalt til en annen dag) og det går... Tja, jeg vet ikke? De ringer dagen etter (det skal de ha!) og lurer på hvordan det gikk. "Nja, ikke så bra", svarer jeg. "Vil du ha jobben, da?" fortsetter de, og jeg svarer "Nei, takk".

"Utakknemlige dritt!", hører jeg du tenker. Men la meg forklare: ikke bare er jeg uten stedssans, men jeg er ubrukelig som selger. Jeg kunne kanskje klart å selge vann i Sahara. Kanskje.

Jeg hadde en annen situasjon nå nylig. Skulle på intervju gjennom bemanningsbyrå. Dette var ikke så langt unna der jeg bodde (hurra!), men så var det dette med stedssansen, så jeg kom 5 min for seint. Han var i godt humør, og det virket veldig koselig. Privat eid, og mye fokus på HMS osv. Men så kom problemet... Jeg trodde dette var for en lagerjobb med truckkjøring. Det var feil. Det var som produksjonsmedarbeider innen betong. Jeg er ikke sterk

Anonymkode: a211d...676

Hihihi. Sorry altså, men jeg må le litt  Jeg er litt sånn selv da. Jeg skulle på jobbintervju for sommerjobb på et hotell en gang. Det var Quality hotell. La oss si det heter Bakken Quality hotell. Tror du ikke jeg gikk inn på Toppen Quality hotell, til dama i resepsjonen og «ja hei, jeg skal på et jobbintervju her i dag». Vi fant jo sammen ut at dette var feil Quality hotell. Flau ringte jeg sjefen for Bakken Quality hotell og fortalte problemet. Jeg hadde tatt buss, så jeg kom meg jo ikke videre med en gang. Men sjefen hoppa i bilen, så hadde vi intervjuet på en benk utenfor feil hotell. Jeg fikk jobben da. 

Et annet intervju, så fikk jeg omvisning. Men da vi gikk forbi inngangsdøra sa jeg «ha det bra» og skulle til å dra, av en eller annen grunn. 😂 Hu som viste meg rundt tok tak i meg faktisk og «nei nei, vi er ikke ferdig med omvisningen enda!». Hahaha. Den jobben fikk jeg og da. 

Anonymkode: 7b08c...b01

[MalloryK]

Fra andre siden; https://old.reddit.com/r/AskReddit/comments/as14dg/interviewers_of_reddit_whats_the_worst_interview/

[Sliten&kjørt52]

Hadde forsåvi meg, -river opp ei dør, og får FYSISK Hake-slipp, av ei dame jeg glaner rett i øya...

Tar en good Stund, -før jeg registrerer att det er 17 andre i rommet, -hadde dundra rett inn i ett ¨morgen-møte¨ \ vaktskifte... -UHH, Feil rom...

Finner, og durer inn på rett kontor, 15 min. for sent... Håret til ¨alle kanter¨...

Tre damer sitter og prater... -Dem har ¨¨rynke i panna¨¨, hele gjengen...

Hadde søkt på ett Vikariat i ett ¨Pilot-prosjekt¨ -Ingen faste Stillinger...

Endte opp med å HØVLE Over Oslo Kommunes KLART Ulovlige bruk av vikariater,

-og etterlot Ingen tvil om hva jeg mente om arbeidsgivere som Oppererte Sånn... -Grrr.   ...

3 dager senere ringer telefonen hjemme, -Sjefen på bruket. Opplyser meg om att Hvis JEG Vil,

-kan jeg starte i fast stilling, om æi uke, -hun hadde prata med folk Høyere opp i systemet,

skaffa midler til en fast stilling, om jeg ville ha---   

a.

Endret 19. februar 2019 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

Husk, de har IKKE lov til å spørre om sivil status, barn, familie etc. Merker meg at de gjør det.

 

Anonymkode: 183ae...e49

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Sliten&kjørt51 skrev:

Hadde forsåvi meg, -river opp ei dør, og får FYSISK Hake-slipp, av ei dame jeg glaner rett i øya...

Tar en good Stund, -før jeg registrerer att det er 17 andre i rommet, -hadde dundra rett inn i ett ¨morgen-møte¨ \ vaktskifte... -UHH, Feil rom...

Finner, og durer inn på rett kontor, 15 min. for sent... Håret til ¨alle kanter¨...

Tre damer sitter og prater... -Dem har ¨¨rynke i panna¨¨, hele gjengen...

Hadde søkt på ett Vikariat i ett ¨Pilot-prosjekt¨ -Ingen faste Stillinger...

Endte opp med å HØVLE Over Oslo Kommunes KLART Ulovlige bruk av vikariater,

-og etterlot Ingen tvil om hva jeg mente om arbeidsgivere som Oppererte Sånn... -Grrr.   ...

3 dager senere ringer telefonen hjemme, -Sjefen på bruket. Opplyser meg om att Hvis JEG Vil,

-kan jeg starte i fast stilling, om æi uke, -hun hadde prata med folk Høyere opp i systemet,

skaffa midler til en fast stilling, om jeg ville ha---   

a.

Skjønner aldri noe av innleggene dine.

Anonymkode: 4a167...e93

[altflyter]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner aldri noe av innleggene dine.

Anonymkode: 4a167...e93

Tror det er hele poenget til vedkommende. Tror han ønsker å bli lagt merke til som ham ingen forstår.