Ditt verste jobbintervju

[AnonymBruker]

Har lest gjennom tråden, og jeg ler meg i hjel. Passa godt at jeg var på jobbintervju for første gang i dag, og jeg har heldigvis ikke vært i nærheten av noen av deres feller. 

For meg tok nervøsiteten litt overhånd. Intervjuet startet veldig greit, men så følte jeg at hvor dypere de gikk - ble jeg mer usikker og nervøs, og det ble de samme svarene elns. Alt gikk så fort. Plutselig var intervjuet ferdig. Vi får se hvordan det går😊

 

Anonymkode: 0eba0...fbb

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Alt gikk så fort. Plutselig var intervjuet ferdig. Vi får se hvordan det går😊

 

Anonymkode: 0eba0...fbb

Uff. Så trist. Føler med deg. Du falt i den ''de avslutter intervjuet for tidlig''-kategorien?

Anonymkode: 71f34...167

[AnonymBruker]

På 14.5.2018 den 17.14, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det var greit nok, bortsett fra gruppeoppgaven på slutten. Å bli kastet inn i et samarbeid med to mennesker jeg aldri har møtt før med beskjed om "selg dette produktet" og null andre retningslinjer var en helt ny situasjon for meg. De to jeg var på gruppe med var tydeligvis vant til denne typen oppgaver og langt mer utadvendte og sprudlende enn meg. Jeg følte jeg dummet meg ut og var stiv og klønete, noe som tydeligvis var samme inntrykket HR ansvarlig og butikklederne som observerte satt igjen med også.

Som sagt er jeg faktisk en god selger, det har jeg fått tilbakemeldinger på hos tidligere arbeidsgivere. Om de hadde tatt seg bryet med å kontakte referansene mine ville de fått det bekreftet. Ikke alle er komfortable med å bli kastet inn i den slags ting, og det er faktisk ikke alle kunder som setter pris på superutadvendte, sprudlende og pågående selgere.

Jeg "treffer" nok mer blink hos de som setter pris på et faglig dyktig menneske som kjenner produktene og har gode, kunnskapsbaserte argumenter enn de som elsker "messeselgere" av typen "Og ikke nok med det frue! Om du kjøper dette fantastiske produktet i dag får du også med dette  (ubrukelige pælet som ikke er verdt en dritt) på kjøpet.""

Anonymkode: 92199...010

Helt enig. dette nye med gruppeintervjuer er en ny greie som jeg mener er ganske feilslått. Grunnen- vi som er introverte og litt sjenerte kommer dårlig utav det. Tiltross for at vi er ressurser på jobb. Jeg hadde en kollega i en butikkjobb, hun var introvert til vanlig, men tvang seg til å være mer utadvendt i jobben. Jeg så raskt at hun var den som kundene fikk mest tillit til, antagelig fordi hun var genuin og vekket tillit. De som er ekstremt utadvendte er ikke automatisk selgere som vekker tillit, for meg er det faktisk totalt motsatt. Jeg føler meg pushet. 

Det virker som om flere bransjer prøver å bli mer amerikanisert. Det fungerer veldig dårlig i Norge! Har diskutert dette med venner, ingen av oss trives med pågående selgere. En venninne jobbet i en bedrift som gikk over til amerikanisert salg. De fikk opplæring i mersalg og hvordan de skulle være "på" i butkksalget. Venninnen min prøvde å advare mot at dette ble litt mye, og at denne tilnærmingen ikke fungerte på nordmenn. Og det gjorde det heller ikke, det floppet fullstendig. 

Anonymkode: b9d11...666

[pingeling]

Jeg har vært bort på en del rart igjennom årene.

På et intervju fikk jeg beskjed om at studiene mine i utlander var omtrent like mye verdt som et falsk diplom kjøpt på nett.  Rare var at de senere ønsket meg videre i prosessen, men jeg takket pent nei. 

Et annet intervju så prøvde personen som intervjuet meg og hele tiden overanalysere alt jeg sa.  Sånn som når hun spurte meg hva jeg hadde satt pris på ved tidligere sjefer, og jeg sa at jeg likte å få tilbakemeldinger.  Både positive og negative.  Da lurte hun på om jeg var usikkker, og manglet selvtillitt. 

I en annen jobb måtte jeg på jobbauditon en hel dag.  Hvor jeg blant annet måtte stille i et møte for et nytt prosjekt, og når alle andre hadde presentert seg med navn og tittel så måtte jeg si at jeg kanskje skulle begynne å jobbe med de. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde etter flere år i utlandet kommet hjem til Norge og begynte selvsagt å søke jobber umiddelbart. En av jobbene jeg ble innkalt til var til et finanshus, stillingsbeskrivelsen var litt potetaktig noe som passet meg bra da jeg hadde erfaring som PA for GM i et multinasjonalt selskap.

Jeg troppet opp og møter en gjeng med unge NHH og BI klyser, jeg var passert 30 og hadde 2 barn som var begynt på skole. Så sier den ene lille frøkenen som sikkert er 10 år yngre enn meg "Du er født i XX, jeg syntes du oppfører deg voksent  hva er grunnen til det?" Altså HÆÆ???!!!???  Så ble spørsmålene bare dummere og dummere, de hadde en liste de skulle igjennom, men det var ikke så fryktelig gjennomtenkt da de ikke klarte å tilpasse det til situasjonen. Da jeg gikk ut ga jeg beskjed om at jeg ikke var interessert.

Anonymkode: aae2c...399

[Sliten&kjørt52]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. dette nye med gruppeintervjuer er en ny greie som jeg mener er ganske feilslått. Grunnen- vi som er introverte og litt sjenerte kommer dårlig utav det.

OM ¨Introverte¨ ikke er på ønskelista dems, -Er det vel en perfekt Strategi  

a.

[AnonymBruker]

2 timer siden, pingeling skrev:

Jeg har vært bort på en del rart igjennom årene.

På et intervju fikk jeg beskjed om at studiene mine i utlander var omtrent like mye verdt som et falsk diplom kjøpt på nett.  Rare var at de senere ønsket meg videre i prosessen, men jeg takket pent nei. 

Et annet intervju så prøvde personen som intervjuet meg og hele tiden overanalysere alt jeg sa.  Sånn som når hun spurte meg hva jeg hadde satt pris på ved tidligere sjefer, og jeg sa at jeg likte å få tilbakemeldinger.  Både positive og negative.  Da lurte hun på om jeg var usikkker, og manglet selvtillitt. 

I en annen jobb måtte jeg på jobbauditon en hel dag.  Hvor jeg blant annet måtte stille i et møte for et nytt prosjekt, og når alle andre hadde presentert seg med navn og tittel så måtte jeg si at jeg kanskje skulle begynne å jobbe med de. 

herregud så frekt! bra du takket nei. Intervju nr 2 er typisk overanalyserende intervjuer, det er jo kjempepositivt at man setter pris på både positive og negative tilbakemeldinger, det siste betyr at man faktisk har selvtillit! å kunne ta til seg negative tilbakemeldinger og samtidig ha selvsinnsikt til å se at man har ting man bør jobbe med. og ros trenger alle! 

den siste skjønte jeg ikke. irriterende uansett med en hel dag på intervju. 

Anonymkode: b9d11...666

[AnonymBruker]

1 time siden, Sliten&kjørt51 skrev:

OM ¨Introverte¨ ikke er på ønskelista dems, -Er det vel en perfekt Strategi  

a.

?

Anonymkode: b9d11...666

[Nuttery]

Hadde jeg blitt innkalt på gruppeintervju igjen hadde jeg takket pent nei. For et opplegg.

[Sliten&kjørt52]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

?

Anonymkode: b9d11...666

Såra Sannheten ...

Anonym b9d11...666

a.

[AnonymBruker]

Mye morsomme historier! Dette var ikke et altfor ille jobbintervju men litt nervepirrende og ganske flaut. 

Jeg søkte jobb via nettet en gang. Bodde i en annen by, men skulle flytte til byen jobben lå i. Nettsiden var noe uoversiktlig, og denne etaten hadde flere forskjellige institusjoner innen psykiatri. Utlysningen var også ganske vag og jeg hadde samtidig dårlig tid mens jeg satt der.. Blir innkalt til intervju. Sjefen starter intervjuet med å spørre  "du som er så ung, hva fikk deg til å søke på denne stillingen her på xxx?" Jeg fikk hakeslepp. Jeg som hadde trodd jeg søkte på en helt vanlig jobb i psykiatrien hadde sendt inn søknad til forvaringsenheten!   For dere som ikke vet hva forvaring er, der sitter altså mennesker som er for syke til å sone i fengsel. Ofte med drapsdommer og generelt grove dommer. Han som sto for intervjuet så både oppriktig nysgjerrig og imponert ut! Han tenkte vel at her har vi en grepa dame som tør søke seg til denne jobben der 90% av de ansatte var store muskuløse mannfolk med lang erfaring. Jeg fikk dårlig samvittighet samtidig som jeg følte meg utrolig flau, følte jeg ikke kunne si det var en feiltagelse fra min side. Jeg hadde heldigvis arbeidserfaring innen psykiatri og greide å hente meg kjapt inn og holde pokerfjes. Jeg fikk, utrolig nok, jobben! Men ble der ikke lenge..

Anonymkode: b9d11...666

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sliten&kjørt51 skrev:

Såra Sannheten ...

Anonym b9d11...666

a.

du skriver i gåter. den såre sannheten mener du? i salgsjobber lønner deg seg å være utadvendt ja. Men gruppeintervjuer generelt er en utrolig dårlig måte å avdekke noens personlighet på, i tillegg til at det sier lite om hvordan en faktisk takler jobben. Eneste man kan avdekke ganske godt er vel evnen til samarbeid. De som er mest frempå på et jobbintervju trenger ikke være de som nødvendigvis er best i jobben. Jeg er veldig introvert og sjenert, likevel tar jeg ofte automatisk lederrollen i jobben min. 

Anonymkode: b9d11...666

[AnonymBruker]

På 28.9.2011 den 18.37, AnonymBruker skrev:

Hun skrev vel at hun hatet aktivt salg. Mange butikker opererer med ulike ordninger for å få til mersalg som de ansatte mer eller mindre må forholde seg til. Jeg har feks. jobbet i to ulike klesbutikker under samme kjede. Vi fikk feks. retningslinjer fra kjeden, om at denne måneden var det fokus på XXX, og at vi burde presentere det og det plagget for kunden i butikken så ofte vi kunne, eller at vi innenfor en viss periode skulle nevne for alle i det kunden kom til kassen at det var 2 for 1 på en pakke sokker o.l.

 

I den ene butikken jeg jobbet på hadde sjefen et avslappa forhold til det. Hun kunne si i fra og henge opp oppslag, men uten å direkte tvinge dette på oss. Kjeden utfører internkontroller (secret shopper), og ofte havnet vi dårlig ut på landsbasis, men uten at dette var noe det ble laget oppstyr av.

 

Da jeg flytta fikk jeg byttet meg over til en annen filial, og det var det en HELT annen holdning til dette. Sjefen stod omtrent og pustet oss i nakken, og jeg følte ofte press til å få til salg av ditten og datten. Det ble også logget hvor mye hver av oss klarte å selge, og havnet vi under en viss grense, så ble det tilsnakk.

 

Nå sporet jeg visst litt av her, men skjønner i alle fall godt hvorfor en vil styre unna butikker som er veldig opptatt av dette. Før jeg bestemte meg for å slutte, brukte jeg ofte kunder jeg betraktet som "svake" for å holde prosenten min oppe ved å prakke dem ned med alt mulig. Oh well.

 

Men elektronikkkjedene er vel de verste innenfor dette.

Enda mer avsporing her... har også jobbet i to ulike klesbutikker. Og i den ene sa sjefen at det var viktig å se an kunden. Ikke ta kontakt før det kunne se ut som at kunden trengte hjelp, så spørrende ut osv.. Og det var fantastisk! Og fungerte veldig bra syns jeg! Som regel, så skal ansatte ta kontakt med kunden uansett. Og fælt å si sikkert, men det irriterer meg noe voldsomt at hver gang jeg går inn i en butikk, så tar personalet kontakt med en gang. Du rekker nesten ikke komme inn i butikken engang, før de alle spør om det samme: "Kan jeg hjelpe deg med noe?" Jeg er av typen som liker å gå rundt og titte på egenhånd og spør hvis jeg lurer på noe. Av og til går jeg ut av butikken når jeg ser de er på vei mot meg for å spørre om det samme spørsmålet,  når jeg har svart på det x antall ganger allerede hvis jeg har vært rundt i ulike butikker. Tror ikke det fører noe godt med seg den "taktikken" der faktisk, uten at jeg sitter med en fasit.. Vet jo at det er jobben deres, men kunne ønske flere tenkte litt som hun sjefen jeg hadde den gangen. 

Anonymkode: 78297...e7c

[lehangolta]

Det var i tenårene, var vel mitt første jobbintervju til en kiwi butikk. Fikk spørsmålet «en positiv og en negativ egenskap ved deg selv.» Og på negativ satt jeg helt fast. Selv om jeg kunne sagt lat og utålmodig, så skjønte jo selv jeg at det passet ikke å si i et intervju. Så jeg sa jeg likte dyre biler. Dyre biler??! Hvor kom det fra liksom? Prøvde deretter å ro det inn med «jeg liker dyre biler. Det er negativt, for jeg har jo ikke råd til det.» 

Aldri vært så flau før da jeg gikk fra intervjuet. Utrolig nok ble jeg ringt og tilbudt jobb en uke senere, men takket nei. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, lehangolta skrev:

Det var i tenårene, var vel mitt første jobbintervju til en kiwi butikk. Fikk spørsmålet «en positiv og en negativ egenskap ved deg selv.» Og på negativ satt jeg helt fast. Selv om jeg kunne sagt lat og utålmodig, så skjønte jo selv jeg at det passet ikke å si i et intervju. Så jeg sa jeg likte dyre biler. Dyre biler??! Hvor kom det fra liksom? Prøvde deretter å ro det inn med «jeg liker dyre biler. Det er negativt, for jeg har jo ikke råd til det.» 

Aldri vært så flau før da jeg gikk fra intervjuet. Utrolig nok ble jeg ringt og tilbudt jobb en uke senere, men takket nei. 

😂 

Men du takket vel ikke nei pga dette? 

Anonymkode: 495f7...2fc

[lehangolta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

😂

Men du takket vel ikke nei pga dette? 

Anonymkode: 495f7...2fc

Nei, fikk tilbud om jobb på Statoil i forkant 

[Butternut]

Husker en episode for ca 10 år siden; jeg hadde søkt på en butikkjobb eller barnehagejobb eller et eller annet, de ringte meg og spurte om jeg kunne komme på intervju den og den datoen; såklart sa jeg og la på røret ganske fornøyd. 2 minutter senere ringte de igjen, og sa jeg ikke trengte å komme likevel. Altså...wtf?

På min forrige jobb (ja jeg fikk den) presterte intervjuer og si at firmaet ville helst ikke at jeg skulle få barn, og hun satt der kjempegravid selv. Jeg jobbet der i over 1 år, og har fått høre at hun som intervjuet meg fremdeles har permisjon og skal ha det helt til langt utpå høsten. Hvor lang tid har egentlig folk permisjon for tiden?

Et tredje, ganske flaut..for rundt 10 år siden ( ja jeg søkte på mange jobber da tydligvis, var ung og uerfaren) var jeg på intervju på en kafe tror jeg. Og de spurte om hva som kjennetegner en god leder. Dum som et brød, forklarte jeg med hendene at en sjef skal ikke være her oppe (hevet hånda) men her nede (senket hånda) Det hørtes mye bedre i hodet mitt,  men det kom bare ut helt feil. Fikk ikke jobben. 

Må bare legge til at årevis med rare intervju har faktisk gjort meg særdeles flink og har blitt veldig god til å snakke for meg - på intervju vel og merke. Naila så sykt mitt siste intervju og nå har jeg en meget bra betalt drømmejobb som jeg kan ha 20 år om jeg vil. Et godt triks er og møte opp og oppføre deg som du allerede har fått jobben. Works everytime!

 

 

[AnonymBruker]

En jeg kjenner påstod at når hun ankom den potensielle arbeidsplassen for jobb-intervji, aå gikk hun rett på stor glass-vegg. 

Hun la visst ikke merke til at det egentlig var glass mellom selve møterommet, og en korridor utenfor møterommet. Så hun gikk altså rett på selve glasset, i den tro at dette egentlig var en slags "åpning" inn til møterommet deres. De som satt der fikk seg en god latter, åpnet selve døren og sjekket om det gikk greit med henne. Så begynte de intervjuet som om ingenting hadde skjedd. 

Anonymkode: f6a6f...ed1

[AnonymBruker]

Naboen søkte jobb som leder hos Tine.

Plutselig ut av det blå ringte det en fra et firma som skulle stå for ansettelsen og skulle ha et revolverintervju med han. Det som var litt rart var at de ringte han i arbeidstiden på den jobben han hadde da. De burde ha gitt beskjed på forhånd og ringt på ettermiddagen.

Naboen fikk tre minutter på seg for å fortelle hvorfor akkurat han var en god kandidat, at han var på arbeid var helt underordnet. Han viste til høy effektivitet og god trivsel under hans ledelse, og at sykefraværet hadde sunket fra 10 til 2% på under et år. 

Intervjueren spurte hele tiden om han virkelig ville ha jobben, og om han virkelig var villig til å flytte for å få den. Pluss masse annet rart.

Naboen, som er en mann med høy arbeidsmoral og lang erfaring som leder ble lei av tullingen og spurte om han kunne få snakke med noen som jobber i Tine. Da fikk han beskjed om at alt skulle gå igjennom intervjueren og ingen skulle ringe direkte.

Da de skulle avslutte intervjuet sa naboen klart ifra at han ville ha jobben, men denne prosessen var helt på trynet og hadde dette skjedd på hans arbeidsplass ville intervjueren fått irettesettelse.

 

Heldigvis for de han er leder for nå fikk han ikke jobben😊😊

Anonymkode: 8ea59...7bc

[janeikanskje]

.

Endret 17. juni 2019 av janeikanskje