Gå til innhold

Mens man venter på et suss i furukrona...


Tornerosa

Anbefalte innlegg

Sterke vitnesbyrd fra unge ungdommer som har vært deltagere i et dataspill fra virkeligheten... :(

Gjerningsmannen i bilen der han forlater tinghuset, med et smil om leppene. Iført knallrød genser, han vil bli sett. Han har til og med planlagt det rettslige etterspillet. Måtte hans regi bli ettertrykkelig tilsidesatt, måtte han ikke få sin vilje i noe som helst. Måtte alt dette få et helt annet etterspill enn hva han i sitt syke hode har sett for seg, hvor denne "nødvendigheten" skulle bidra til å endre samfunnet.

Men når han en dag sitter der, og medieforbudet han er underlagt er opphevet, vil han se at hans grufulle handlinger ikke har hatt den virkningen han så for seg. Tvert imot, det vil ha virket stikk imot hans hensikt. Det er jeg helt sikker på.

Rørt over tilbudene om bistand fra andre land, som f.eks. fra Sveits og England.

Honnør til politikere fra alle partier for at de ikke slår mynt på denne tragedien, at de holder seg for gode til å trekke inn partipolitikk og hevde at noen er politisk skyldige.

På et senere tidspunkt vil det ikke være unaturlig å diskutere denne saken, det må vi når motivet var av politisk. Men ikke nå.

Og fakkel/rosetoget i Oslo lot seg ikke gjennomføre pga for stort oppmøte. Tog over hele landet, overalt synges Til Ungdommen. Stoltenberg, som gjør en fantastisk jobb.

Nesten så monsteret burde fått innsyn i alt dette.

Jeg lurer på hva eksen forteller barna. Jeg lurer på hva de har oppfattet, og hvordan. Vurderer å ringe dem i morgen, men samtidig må jeg vel bare stole på at han takler dette på en fornuftig måte. Jeg treffer dem jo selv på fredag. Kanskje går vi en runde i byen da, sannsynligvis vil det fortsatt være spor etter det som har skjedd. Blomster og ødelagte bygninger.

Våknet for en time siden, har slumret i hele ettermiddag og kveld. Hodepinen vil ikke gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er en polka dot!

She wore an Itsy Bitsy Teeny Weeny Yellow Polka Dot Bikini...

min polka dot assosiasjon. Leser meg opp, som du skjønner. Og så må du komme til Oslo på extended stay slik at kosemose og ellevill kan møte deg OG meg OG det sagnomsuste huset.

Fyll inn passende datoer:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

dobbeltprikk?

Det gjør jeg også. Det er en ikke så avsluttende handling som . men ikke like spenningsdrivende avslutning som ...

En slags jeg gidder ikke skrive mer, tenk dere resten selv. Ellers, skrivemåte er ikke noe man kan bestemme seg for å heve seg over. Ser man det skjærer det som sår på øyet. Fyren kan sikkert være fin og verdt å ikke avskrives, men men kan ikke gjøre seg selv blind frivillig likevel.

Han har forresten blitt 27, ser jeg. Og har seilbåt. Og er 1.92 høy. Jeg er ingen sucker for høye menn...

:ler: det er jeg. Dødssucker for høye menn! Finfint gjort av naturen som utstyrte meg med 162. Men jeg har kapret noen av de høyeste gjennom tidene likevel. Giftet meg med en av dem. En annen av dem døde i påsken. Han var ikke min, men likevel ufattelig å miste.

oi, slutt? trodde jeg hadde sitert flere innlegg, men det får vel gi seg her.

Note to self: lest ut Side 2

Endret av Klips
Lenke til kommentar
Del på andre sider

She wore an Itsy Bitsy Teeny Weeny Yellow Polka Dot Bikini...

min polka dot assosiasjon. Leser meg opp, som du skjønner. Og så må du komme til Oslo på extended stay slik at kosemose og ellevill kan møte deg OG meg OG det sagnomsuste huset.

Fyll inn passende datoer:

:hoppe:

Mind to self: vannfast mascara

:fnise:

Edit: mind to self?? det heter da note to self? :ler: tror jeg har hatt for lenge ferie, hjernen går i hvilemodus... :popcorn:

Endret av Kosemose
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Sov en med hull i veggen?

Forøvrig takk til den som nå har gitt meg en sang på hjernen :roll: Og da selvfølgelig denne kvalitetsversjonen... :dry:

:heks:

Ellers er Kosemose den nifseste moderatoren av de alle! :opplyser: Se på det bildet da :hakeslepp::grine:

:briller2:

Endret av MorAase
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire voksne og tre halvstore unger på sjuogtredve kvadrat. Nærstudier av ekteskapelige relasjoner, søskenkrangler, barneoppdragelse og svigermorproblematik. Har oppdaget nye og ikke nødvendigvis flatterende sider av folk jeg ellers er enormt glad i, og ikke mindre glad i nå. Men likevel, nærbilder er ikke alltid ubetinget vakre. I det minste kan de gi grobunn for egenutvikling hva angår barneoppdragelse og innstilling til singel- vs. parliv.

Det er en litt nyttig observasjon.

Dette er en av grunnen til at jeg ikke streber etter en ny mann. Kommer det en prins rekende på ei fjøl, skal jeg ta det i mot med åpne armer. Men å aktivt lete? Nope. Det er vanskelig nok å leve sammen som en "ekte" familie. Å sette sammen to familiedeler til en enhet, der begge parter har sine forventninger, vaner og verdier - og man kanskje i tillegg er rimelig skadeskutt - er risikosport. Intet mindre.

Barna mine synes det er helt greit om jeg får meg kjøreste. Men minsten har sagt fra veldig sørgmodig at han er redd jeg skal treffe noen med barn og at vi skal flytte sammen, slik at han blir "påtvunget" søsken. Og det skjønner jeg veldig godt. Og det er noe jeg virkelig håper å unngå - også for egen del. Barna mine er ute av redet/veldig store om 7 år. En får satse på alternative løsninger frem til da. Eller en samboer med store barn.

Min eks har fått seg ny kjæreste i år. Og her går det fort i svngene - nå er det samboerskap, nytt hus og hund som står på timeplanen. Dette synes ungene heldigvis er helt greit. Faktisk ganske koselig tror jeg, i alle fall minsten. Eldstemann gir vel egentlig bare blaffen.

Dødssucker for høye menn! Finfint gjort av naturen som utstyrte meg med 162.

Me too!

Men jeg er 12 cm høyere enn deg, så utvalget er ikke like stort. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og så må du komme til Oslo på extended stay slik at kosemose og ellevill kan møte deg OG meg OG det sagnomsuste huset.

Fyll inn passende datoer:

:danse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en litt nyttig observasjon.

Dette er en av grunnen til at jeg ikke streber etter en ny mann. Kommer det en prins rekende på ei fjøl, skal jeg ta det i mot med åpne armer. Men å aktivt lete? Nope. Det er vanskelig nok å leve sammen som en "ekte" familie. Å sette sammen to familiedeler til en enhet, der begge parter har sine forventninger, vaner og verdier - og man kanskje i tillegg er rimelig skadeskutt - er risikosport. Intet mindre.

Min eks har fått seg ny kjæreste i år. Og her går det fort i svngene - nå er det samboerskap, nytt hus og hund som står på timeplanen. Dette synes ungene heldigvis er helt greit. Faktisk ganske koselig tror jeg, i alle fall minsten. Eldstemann gir vel egentlig bare blaffen.

Åpne armer du liksom! Sist noen rekte i buskene sto du med armene i kors og papilotter i håret (og med litt ild ut av neseborene??) :fnise: Men, han var kanskje ingen prins, bare nok en frosk?

Eks flytte? Og hund?? Jeg er sinna på eksen din, og kjenner jeg ikke unner ham noe, og håper faktisk at hunden hans aldri lærer å bli stueren :tunge1: (Kosemose: akkurat så slem som hun ser ut som! :sjarmor: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpne armer du liksom! Sist noen rekte i buskene sto du med armene i kors og papilotter i håret (og med litt ild ut av neseborene??) :fnise:

Ja, ha ha ha - det er jo akkurat sånn det er!!! :ler:

Jeg ser det for meg - og ler høyt for meg selv her jeg sitter mutters putters alene.

^^Han gir seg ikke stakkars - skriver og skriver. Og vil sykle. :fnise:

Og jeg har akkurat chattet leeenge nå med en som jeg jobbet sammen med før og som har gjort kur til meg i mange år. Alle hans "Stikk bortom en dag" eller "Bli med på fest i helgen" tuller jeg bare vekk. Får dårlig samvittighet, for det blir jo et ganske tydelig mønster etterhvert. Han inviterer, jeg avslår. Og han er jo bare snill.

men jeg gidder ikke - gidder ikke - gidder ikke.

Endret av Ellevill
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh, er ikke veldig omsvermet, altså - men de som "reker rundt" er liksom ikke det rette. Ikke at jeg ikke liker dem, for det gjør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eks flytte? Og hund?? Jeg er sinna på eksen din, og kjenner jeg ikke unner ham noe, og håper faktisk at hunden hans aldri lærer å bli stueren :tunge1: (Kosemose: akkurat så slem som hun ser ut som! :sjarmor: )

Ha ha! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

She wore an Itsy Bitsy Teeny Weeny Yellow Polka Dot Bikini...

min polka dot assosiasjon. Leser meg opp, som du skjønner. Og så må du komme til Oslo på extended stay slik at kosemose og ellevill kan møte deg OG meg OG det sagnomsuste huset.

Fyll inn passende datoer:

Jeg har prikkete bikini! Men den er brun med hvite prikker, da. Og ikke så veldig Teeny Weeny, men fin nok. :)

Datoer, ja! Helt klart at det blir en utvidet Oslotur i løpet av tidlig høst. Første helg i september skal jeg nedover, men da er nok programmet fullt, jobb. Skal rope ut straks det utpeker seg en anledning! Det høres ut til å kunne bli en fabelaktig seanse!

Det gjør jeg også. Det er en ikke så avsluttende handling som . men ikke like spenningsdrivende avslutning som ...

En slags jeg gidder ikke skrive mer, tenk dere resten selv. Ellers, skrivemåte er ikke noe man kan bestemme seg for å heve seg over. Ser man det skjærer det som sår på øyet. Fyren kan sikkert være fin og verdt å ikke avskrives, men men kan ikke gjøre seg selv blind frivillig likevel.

Nettopp, det ante meg at det var noe sånt. Men det er jaggu noen som konsekvent BARE bruker dobbeltprikk. Jeg har en forkjærlighet for ... selv, men .. har jeg enda ikke begynt å bruke. Kanskje jeg bør. Men når det går inflasjon i det...

Nemlig, jeg har også en tendens til å bli halvblind av skrivefeil. Jeg har tenkt at dersom jeg skulle møte Noen, Noen som var fantastisk, og så etterpå oppdaget at vedkommende var skral i rettskriving, så kunne jeg muligens taklet det. Jo, tror det.

Sov en med hull i veggen?

Nei, det gjorde en ikke. Vinduet var midlertidig satt inn. Ble tatt ut igjen i dag, banking og saging og during, mens jeg sov. Og våknet og sovnet og våknet og sovnet. Etter å ha lukket ham inn klokka 8.30, den småkjekke snekkeren uten tenner. Og han er enda ikke ferdig, kommer tilbake igjen i morgen. Jeg trodde seansen skulle ta én dag, men neida, tre dager vil de bruke til sammen.

Det er en litt nyttig observasjon.

Dette er en av grunnen til at jeg ikke streber etter en ny mann. Kommer det en prins rekende på ei fjøl, skal jeg ta det i mot med åpne armer. Men å aktivt lete? Nope. Det er vanskelig nok å leve sammen som en "ekte" familie. Å sette sammen to familiedeler til en enhet, der begge parter har sine forventninger, vaner og verdier - og man kanskje i tillegg er rimelig skadeskutt - er risikosport. Intet mindre.

Ja, det realitetsorienterer, men samtidig trigger slikt ønsket mitt om en partner på en litt spesiell måte. Det skjerper radaren og legger lista enda høyere, det viser meg hva jeg ikke vil, det viser meg fallgruver, det viser meg utfordringer og gir meg tanker om hva man bør være obs på. Alt i alt er dette et par som aldri lar krangler og sure miner vare i mange minutter. De er utrolig ulike, men har funnet en god måte å samfungere på. Det er ting ved ham, ting han gjør og sier, som jeg aldri ville godtatt i mitt forhold. Men for dem funker det.

Barna mine synes det er helt greit om jeg får meg kjøreste. Men minsten har sagt fra veldig sørgmodig at han er redd jeg skal treffe noen med barn og at vi skal flytte sammen, slik at han blir "påtvunget" søsken. Og det skjønner jeg veldig godt. Og det er noe jeg virkelig håper å unngå - også for egen del. Barna mine er ute av redet/veldig store om 7 år. En får satse på alternative løsninger frem til da. Eller en samboer med store barn.

Barna mine etterspør stadig en kjæreste for meg. Og under Mmanne-perioden etterspurte de stadig barna hans, de ville at de skulle komme hit, ville leke med dem, være sammen med dem. Nå er mine litt yngre enn dine, de har kanskje ikke tenkt over konsekvensene for dem selv, dersom vi hadde flyttet sammen med en annen familie. De synes det er kjempestas med ungene til farens nye kone, de vil helst at de skal være der når de selv er der. Klart det ville blitt noe annet her hjemme. Men i utgangspunktet tror jeg at de hadde taklet det bra, dersom JEG hadde taklet det riktig. Og så ville det selvfølgelig kommet an på personlighet og kjemi barna mellom. For min egen del, så ønsker jeg heller ikke, i utgangspunktet, å bo sammen med en annens barn 100% av tiden. Jeg kunne nok synes det var greit med 50%. Det helt ideelle, om jeg skulle designet et opplegg, var en mann med to unger på alder med mine, med barnesamvær 40%, f.eks.

Men det blir bare antagelser, jeg har jo aldri prøvd. Og det blir jo bare teit å i det hele tatt tenke på et spesialsydd opplegg.

Men hva er det jeg skravler om... Jeg skal jo ikke. Jeg har sterkt skeptisk til arten, og tenker ikke å involvere meg med noen.

Min eks har fått seg ny kjæreste i år. Og her går det fort i svngene - nå er det samboerskap, nytt hus og hund som står på timeplanen. Dette synes ungene heldigvis er helt greit. Faktisk ganske koselig tror jeg, i alle fall minsten. Eldstemann gir vel egentlig bare blaffen.

Mine synes det er storslaget at faren har giftet seg, at de har fått en stemor, at de har fått to stesøstre. De har dessuten fått stesøskenbarn, stetanter og steonkler, og jaggu har de stebesteforeldre, også. Det er et kjempefokus på det, tydeligvis. Og nå er rommet deres komplett, visstnok. Mens de tidligere har vært på besøk hos faren, heter det nå at de bor der. De bor der også.

Me too!

Men jeg er 12 cm høyere enn deg, så utvalget er ikke like stort. ;)

Jeg er 1.66. Idealhøyden på Mann er mellom 1.75. og 1.82. Liker'em ikke for høye. :fnise: Ville bare følt meg komisk om jeg skulle henge i armen på en fyr på nærmere to meter. Som et barn, som en liten knert. Vet ikke hvorfor, aner ikke. Jeg tror nok ikke høyde skulle hindret en forelskelse, men hvis jeg først skal være overfladisk og si hva jeg foretrekker, uten at det er noen i kikkerten, så er femten centi høyere enn meg det perfekte. Da føler jeg meg... Jeg vet ikke. Likeverdig, på en måte.

Øh, er ikke veldig omsvermet, altså - men de som "reker rundt" er liksom ikke det rette. Ikke at jeg ikke liker dem, for det gjør jeg.

Tenk deg om man var omsvermet av fem stykk som man alle likte veldig, veldig... Som alle var aktuelle, som alle var emner. Og man kunne bare velge seg en, etter å ha testet dem én etter én.

Eller velge bort å velge, for den saks skyld.

Hadde vært noe, det.

Jaja. Nok om denslags.

Har vært en runde i byen. På café med venninne, deretter noe shopping. Håndklær, laken, skrivebordslampe, en mørkegrønn topp til meg selv.

Snart til samme venninne for et lite kveldsslaberas.

To døgn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Merkelig kropp, de siste dagene har det vært ubehagelig å ligge flatt. Når jeg ligger i senga med puta jeg bruker til vanlig, føles det som om hodet ligger mye lavere enn resten av kroppen. Det presser i hode og hals, føles som om alle innvollene "flyter" opp mot hodet. Kjenner tendensen hele tiden, også når jeg ikke ligger.

Jeg må begynne å trene. Kroppen er ikke hva den engang var. :sukk:

Eller kanskje det er psykisk.

En liten dose skravling gjorde seg. Vi skulle dratt et sted, husmorferie. Vi hadde utgjort et bra langhelgteam, tror jeg. Hvem vet, kanskje vi gjør det, i løpet av høsten. Må bare vinne i lotto først. Det kan bli en trang høst.

Nå har jeg også spyttet ut en drøy tusing på billetter til Tusenfryd, høyt i kurs hos ungene, de har snakket om det siden i fjor sommer.

Morgendagen, min siste dag uten barn på lenge, lenge. Sove, jobbe, rydde, klargjøre hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Fysisk og psykisk er nok svaret :) Det fine med det å gjøre noe med det fysiske er jo at det hjelper på det psykiske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysisk og psykisk er nok svaret :) Det fine med det å gjøre noe med det fysiske er jo at det hjelper på det psykiske :)

Joa. Jeg trente en god del det første året her. Ikke at det akkurat gjorde susen... Men man får ha trua.

Den nygifte bruden har fått nytt profilbilde på Facebook. Der smiler mine egne to iført kjoler jeg aldri før har sett, med krøller i håret som en annen har laget, som medlemmer i en familie jeg ikke vet noe om. Han jeg en gang giftet meg med står der i mørk dress og med lyseblått slips, bruden i lyseblå kjole. Fire jentunger i rosa og hvite kjoler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Skjønner at det må være litt spesielt... :(

Men krøller og kjoler - det er hos deg som er hjemme-hjemme for jentene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det må være litt spesielt... :(

Men krøller og kjoler - det er hos deg som er hjemme-hjemme for jentene!

Joda. Det er vel sånn. Men det føles helt absurd at de lever et liv på en annen kant av landet, et liv som jeg er 99% avskåret fra. Jeg ser bilder fra det på nettet, liksom. Jeg kjenner ikke engang dem som utgjør denne "familien" deres. Jeg greier ikke å stikke helt av fra meg selv og ubetinget si at "fint for dem". Eller jo, jeg greier å si det, men ettersom jeg nå engang er meg selv med alt det dét innebærer, så er det ikke ubetinget "fint for meg". Det er fint for meg at det er fint for dem. Men samtidig strider situasjonen mot min følelse av... Finner ikke ordet. Det er sårt og vondt, det er feil, "feil", det er irrasjonelt i forhold til min oversikt og kontroll over livet og hverdagen min, vår. Men tiden får gå, jeg venner meg vel til det. Kanskje.

Snekkeren kom ikke hit i dag, han var bare hos naboene. Det var ikke avtalen, avtalen var at han skulle gjøre seg ferdig hos meg først, iom at jeg reiser bort i morgen. Litt irriterende, nå får jeg ikke gjort ting helt klart til ungene kommer, de nye rommene deres. Men håper han rekker å få ting ferdig i morgen formiddag, jeg reiser ikke før et stykke utpå dagen.

Skal på kino i kveld, skal se Hjelp vi er i filmbransjen. Alene. Store forventninger til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Det er vel en av de filmene jeg dropper :gjeiper: Her i gården blir det Transformers 3...

Sånn ellers så ser jeg sårheten i ting slik de oppleves for deg. Det er vel nå du bør holde på tanken om at uansett hvordan du vender og vrir på det, så er det du som er deres mor. Og som er den som er der i alle fasetter av livet. Så lenge du da bare bryr deg om å være mor, og ellers lar det andre seile sin egen sjø (en merker at en ikke finner de helt riktige ordene), så er det mer enn godt nok. Det hjelper ikke å gruble over hvorfor ting ble som de ble. det hjelper kun å se fremover å skape seg en annen fremtid. Jeg tror at det er lettest ved å slippe tanken om kjernefamileien, og heller ha en tanke om dere tre. Så får alt annet være en bonus.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...