Gå til innhold

Mens man venter på et suss i furukrona...


Tornerosa

Anbefalte innlegg

Når du ska refinansiere og auke lånet kan det ikkje skade i alle fall å vise at du framleis er innanfor 60%, osv. Det kostar jo ingenting, så eg hadde no gjort det berre for å vere sikker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, jeg skal gjøre det. For jeg har veldig liten lyst til å begynne å kludre med NAV... Jeg ringte, og fikk beskjed om å bare møte opp med regningene og med kontoutskrifter for siste tre måneder. Jeg har ingenting å skjule hva angår forbruket mitt, men jeg føler likevel det er temmelig privat informasjon... Og det at jeg også bruker samme konto når det gjelder jobb (har et system hvor jeg til enhver tid har 10 000 stående på konto, og hvor jeg leverer kvitteringer og konterer med jevne mellomrom, for så å få fyllt opp til 10 000 igjen), man vil f.eks. se at jeg har bestilt tre flyreiser siste måned. Jaja, sånt kan vel forklares. Eller - dokumenteres. Ser for meg at dette kan bli en sabla jobb, og mest sannsynlig kommer det ingenting ut av det. :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NAV kan hjelpe meg med en gjeldsrådgiver. Har fått en liste med ti punkter, som viser hva jeg må ta med av dokumentasjon til timen. Som er om to uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Min erfaring er; minst mulig offentlig innblanding, mest mulig private ordninger du har styr på selv... Jeg heier på velferds-Norge, altså, og betaler gladelig skatten min, men staten har det med å snike seg inn overalt og legge en haug med klamme føringer, så om en har lyst til å beholde snev av selvstyre og slippe lua-i-hånda-følelsen er det lurt å ordne ting selv så langt en kan... Just sayin'.

Håper det ordner seg, either way :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min erfaring er; minst mulig offentlig innblanding, mest mulig private ordninger du har styr på selv... Jeg heier på velferds-Norge, altså, og betaler gladelig skatten min, men staten har det med å snike seg inn overalt og legge en haug med klamme føringer, så om en har lyst til å beholde snev av selvstyre og slippe lua-i-hånda-følelsen er det lurt å ordne ting selv så langt en kan... Just sayin'.

Håper det ordner seg, either way :klem:

Ja, jeg har i grunnen erfaring med at jo mer opplysninger man gir om seg selv til slike instanser, jo mer i klisteret sitter man... :roll:

Ønsket mitt var/er jo å komme best mulig ut av det økonomisk. Og dersom jeg kunne smette meg innunder én eller annen paragraf... Men virket ikke sånn. "Gjeldsrådgiver". Det er jo bare (bare?) snakk om to regninger. Jeg har jo ellers kontroll på ting. Disse to regningene kom brått på, selv om jeg forsåvidt har "skylden" selv, i begge to.

Usikker enda om jeg skal benytte den timen. Har fortsatt to uker å tenke på. Har i hvertfall skrevet brev både til strømmen og futen.

Dagens observasjon, Tornerosa tar kontroll på livet sitt :)

:sexy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ble det av banken her?

Jeg avventer banken litt. Tenkte å få sjekket ut det med boligverdig først. Bestikkmannen jobber innen finans. Han var den som samlet alle forsikringene mine for meg, og nå har han fattet interesse for "saken", skulle sjekke ett eller annet som jeg ikke helt skjønte hva var... :sjenert:

Men det føles litt som om jeg går for bankløsningen, tror jeg.

Litt gærn i magan. Det er visst vanlig, etter noen dager uten de vante karbohydratene. Og det uvante fettet. Men det skal visst gå over. Har akkurat fortært seks asparges surret i bacon, med salat, krydderurter og crème fraîce.

Og så er paps her, men akkurat nå hos søsteren sin. Han skal sette inn dør på soverommet mitt. Gleder meg til å få rommet malt og tapetsert, til å få opp gardiner og i det hele tatt. Foreløpig er det bare en bitteliten bunker med et vindu bak et tjukt ullteppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er paps her, men akkurat nå hos søsteren sin. Han skal sette inn dør på soverommet mitt. Gleder meg til å få rommet malt og tapetsert, til å få opp gardiner og i det hele tatt. Foreløpig er det bare en bitteliten bunker med et vindu bak et tjukt ullteppe.

Høres kjent ut! Jeg har et evigvarende problem med gardiner på soverommet, nå i sommer har jeg løst det med et lag malingsfilt som jeg festet med maskeringstape. Jammen bra jeg ikke er interiørblogger :sjenert: Nå er det heldigvis blitt så mørkt ute om kvelden at jeg dropper gardiner helt.

Ser ut som du er på vei til en god løsning ang kraftkrisen. Støtter forslaget om refinansiering, om bare for å vise overfor banken at du har gode marginer.

Snill pappa du har :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle droppet gardiner, hadde jeg hatt fullt innsyn fra veien og rett inn i senga! :ler: Så gardiner må jeg nok ha, ja. Skal ha både blendingsrullegardin og gardiner. Men først vil jeg fjerne tapet, sparkle murvegg, vurdere å tapetsere med malingstapet, male vegger, male tak, tapetsere vegg med fin tapet som jeg håper snart kommer i posten, få på lister rundt vindu, vurdere å male eller lakke vinduskarm, henge opp bildene og få ny lampe i taket. Så skal jeg se hvilke gardiner som passer. :)

Ah, salig. Først hos kiropraktor med teit skulder i fokus. Den lille forkalkningen jeg har hatt i noen år har begynt å bli plagsom, vært ille den siste uka. Så hos psykomotorikeren. Og hva skjer...

Verden er liten. Byen er liten.

Jeg har vært der minst tyve ganger. Så, idet jeg begynner på trappa, leser jeg for n'te gang på tavla over alle som jobber i bygningen, mye er helserelatert; psykologer, fysioterapeuter, psykomotoriker og noen hokuspokuskunstnere. Og så leser jeg det, navnet. Drømmedama til mmannen. Hun jobber der, nesten vegg i vegg med min psykomotoriker!! :hakeslepp: Med sånn hokuspokusjeggjørdegfriskopplegg. Nå sier jeg sikkert mer enn jeg burde. Men i hvertfall. Så sitter jeg på venterommet, og ut kommer storesøster til venninne. Søstrene som har en nær relasjon til mmannen. Klem og hei og hå, hun går til samme behandler som meg, det visste vi begge to. Og behandleren, også. Jeg drar henne bort bak den andre veggen, sier jeg skal vise henne noe. Navnet. Hun måper og flirer litt. Jøss. Så kommer jeg inn til behandleren, snart spør jeg, litt sånn henslengt; hva gjør egentlig en xxxxx? Jeg ser det jobber et par sånne her. Og hun sier det litt kort, virker ikke så overbevist om metoden selv, nevner det ene (det andre) navnet og sier at hun jobber en del med barn, blant annet. Og jeg spør, men det er to, er det ikke? Jo, den andre som heter Xxxxxx, jobber her også, men bare én dag i uka, hun er ellers av yrke xxxxx. Jaha. Bekreftelse, altså. Klart det er henne. Og så, etter ti små minutter, jeg ligger der på benken, sier hun: Du vet hvem som er den nye kjæresten til mmannen (brukte navnet hans), ikke sant? Eh...jo? Ettersom du spurte angående xxxxx. :) I alle dager... Hvordan visste hun det? Fordi dama hadde sagt det, sprudlet og vært sååå forelsket, de hadde hatt felles middag for alle som jobbet i huset. Og hun hadde skravla; den snilleste mannen hun noen gang hadde møtt! Og behandleren hadde lagt sammen to og to, hun hadde skjønt at det var snakk om samme mann, om ham som jeg hadde fortalt henne om så mange ganger. Hun hadde hatt lyst til å si at hun hadde hørt om ham før, men gjorde det ikke, av hensyn til at jeg er hennes pasient. Og det var jo greit, det er jo sånn det må være. Selv om jeg ikke hadde hatt noe imot det. Og bla og bla og bla, dama hadde i en bisetning sagt at "det hadde visst vært noe med en annen", men hun visste ikke stort om det. Han hadde ikke villet si så mye om den saken, visstnok. Og behandleren min, damen på godt over seksti, masse livserfaring (får man en følelse av), hun sa at drømmedama burde vel bli advart, egentlig... Hun sa faktisk at hun den gangen hadde kjent et behov for å nevne ett og annet for henne. Ikke i nærheten av å gjøre det, men hun har jo sett på nært hold hvordan han forholdt seg til meg. Og til seg selv. Dette kan han gjøre flere ganger, utvilsomt. Ikke fordi han er slem, men fordi han er en person som ikke helt har kontakt med seg selv og omgivelsene, virkeligheten. Og så nevnte jeg det at jeg er invitert i samme middag som henne i kveld. Og jeg følte at hun (behandleren) nærmest oppfordret meg til å fortelle henne. Det er jo en generasjon mellom dem og de kjenner ikke hverandre veldig godt, men de er jo kolleger, hun vil hennes beste.

Men jeg tviler sterkt på at jeg sier noe. Da må i såfall forholdene ligge veldig til rette for det. Og jeg tviler også på at hun skal dit, egentlig.

Avsnitt er teit.

Ellers... Sol og sommer og varmt ute. Men kaldt på morgenen, høstluft. Snille paps snekrer. Pus sover under sofaen. Minsta på SFO, eldste hos venninne. Jeg jobber. Og skriver.

Handle middag, lage middag til unger. Dusje, ut på middag sju.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra invitasjonstråden og svarene der, er det 50% sjanse for at hun er én av dem som kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Miss O'Hara

Jeg vet ikke hva jeg hadde trodd hvis en eksdame hadde advart meg om typen min.

Jeg har sett i praksis at en forelsket dame har blitt advart - og en forelsket dame har en tendens til å se alt i sitt eget lys akkurat som hun ønsker seg uansett.

Du ender antagelig ikke om med noen medalje, for å si det sånn. Dessuten kan det hende de er rett for hverandre. Dessuten kan det hende de IKKE er rett for hverandre, men da må hun finne det ut selv.

Venter i spenning på utfallet av kvelden okke som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

100% enig med Miss.

Og at han behandlet deg dårlig betyr vel ikke at han automatisk kommer til å behandle alle damer dårlig, og om han behandler hun nye dårlig, så er det vel tvilsomt om hun vil innse det før det er et faktum. (ja, nå repeterer jeg jo bare det Miss sier over her...)

Håper det blir en hyggelig middag, i allefall! Blir sikkert utrolig spennende å se denne dama...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vel. Velvel. Vi får se.

OM hun skulle være der, og OM jeg skulle si noe, vil det garantert ikke sette meg i dårlig lys. Jeg er relativt god på å veie mine ord, og si det som kan sies. Sjelden jeg plumper ut med noe og etterpå angrer.

Men ja, jeg skulle ønske at han visste at hun visste. Selv om hun ikke tror på det. Selv om han måtte ha titusen andre forklaringer. For min egen skyld skulle jeg ønske at hun visste, og at han visste at hun visste. Selv om hun ikke hadde trodd på meg, selv om hun mot formodning skulle sett meg som en dust, selv om han etterpå kom med uttalelser som "åja, hun der berta der, hun var jo helt desperat, forfulgte meg som en stalker, jeg ble kvitt henne omsider."

Og OM noen (hun, han) skulle uglese meg DERSOM jeg sa NOE, så kunne det faktisk ikke brydd meg mindre. Jeg ønsker ikke å ødelegge for noen. Jeg ser ikke hva ondt det kan gjøre henne (eller ham, forsåvidt) at jeg sa noe. Noe. Verken detaljer eller ladete ord, men noe.

Men mest sannsynlig kommer hun ikke, jeg føler det på meg.

Og mest sannsynlig, OM hun kommer, så sier jeg ingenting.

Vi får se. Jeg drar i hvertfall om tre kvarter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Ikke si en pøkk! Hvorfor? Fordi det er DU som sitter igjen med svarteper uansett hvordan dine ord veies eller sies.

Verden er såpass liten at denne historien med deg og FM kommer henne for en dag uansett, og da fra andre steder enn deg. Da står du frem som en vinner og han som en taper. Guds kvern maler langsomt men rettferdig. Det gjelder bare å ha tolmodighet nok.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var ikke der.

Det var veldig hyggelig, masse hyggelige folk. Og moroa skal gjentas, på forskjellige, alternative måter. I det hele tatt - alternativt var et stikkord for kvelden.

Hvorfor skulle jeg sittet igjen med svarteper? Det forstår jeg ikke. Ingen ville sittet igjen med svarteper - i "verste" fall han. Kan ikke se hvilken svart per jeg skulle sittet igjen med. Men forklar hva du mener.

Fantastisk kveld ute, nesten tjue grader pluss. Gikk hjem fra bussen og følte meg nesten lykkelig. Nesten. For all del. Og her møter jeg pappa og pus, begge i godt humør. Paps litt trøtt, pus leken.

Og i morgen er det fredag, og det skal fortsatt være indian summer. Jeg elsker indian summer, det beste jeg vet. Tjuefem grader pluss på lørdag! (Og fjorten og regn på søndag, men det snakker vi ikke om...)

Jeg har forresten åpnet ny dagbok, denne lar jeg dø etter hvert. Vil du være med, så heng på. (Putti Plutti Pott)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...