Mens man venter på et suss i furukrona...

[Gjest MorAase]

En får håpe humøret er på pluss-siden når mor drar med barn til retterstedet!

Er ikke vanskelig å veie og en har en vekt. En litenuke med veing så går alt på øyemål og erfaring. Mat er merkelig standardisert slik sett.

Vente på overhaling siden en nok har en skrivefeil ett sted. Det føles i alle fall som en har... :gjeiper:

Endret 15. august 2011 av MorAase

[Tornerosa]

Trønderenergi er jaggu artige folk. De har sendt meg en kvartalsregning på kr. 23 700. I vinter lå kvartalsregningene på rundt 6000. Særlig at jeg for mars, april og mai skal betale fire ganger mer. Haha, liksom. Enda en ting man må ordne opp i, fordi noen knøvler. Fader, altså. Så irriterende.

Det er ikke vanskelig å veie, men det tar tid. Det er kjedelig. Og dessuten, min digitale vekt har nettopp fått nytt batteri, men fungerer like fullt ikke.

Overhaling? Skal vi se...

veiing, ikke veing

et, ikke ett

Og så kunne vi jo pirket litt borti moderens kommabruk...

Endret 15. august 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Sitter her i sofaen med en knøttliten kattunge på fanget. Satt på en kafé nedi sentrum her, sammen med min partner for tirsdagsaktiviteten, når han plutselig ropte opp, han hadde sett en knøttliten kattunge som løp over veien og akkurat berget seg unna bilhjulene. Da vi gikk ti minutter senere, lå kattungen der, presset ned mot bakken inntil en bygning. Plukket dem med meg hjem, jeg. Til mams, som er vettskremt (kattefobi, hysterisk), til ungene, som ble henrykte og erklærte at det var den beste dagen i deres liv, til paps, som egentlig kunne tenkt seg katt. "Men da blir det katta eller meg", sier mams. Kjøpte masse kattemat, den spiste en del. Liten, bare noen uker gammel, tipper jeg. Men den halter, den knekker i bakparten på høyre fot. Har hengt opp lapper på begge dagligvarene i sentrum, men har mine tvil om eieren melder seg. Hvem greier å "miste" en så liten kattunge? En venninne av meg, nestennabo, kan være interessert i katta. Håper bare at det ikke er noe alvorlig med foten. Den er veldig slapp, ligger bare på fanget, halvsover. Men har i hvertfall sluttet å skjelve. Stakkar, den var sikkert ute i regnværet i natt. Regnværet med minst to store R'er, klokka halv to måtte jeg bytte seng, for det rant gjennom taket. I morges var senga jeg hadde ligget i klissvåt, det hadde ikke hjulpet stort med den bøtta jeg satte oppi.

Nuvel.

Hadde jeg ikke vært allergisk, skulle vi beholdt katta. Kjempesøt, lysegrå og langhåret.

Tirsdagsaktiviteten - ting løser seg. Jeg har folk på banen, herlig. Jeg slipper trøkket, jeg skal bare være sjef. Produsent. Og det løser seg med minst to av de tre andre satsningene, også. Herlig.

Og i morgen, kjøre hjem, uten barn. I morgen ettermiddag, fly til Bergen. Torsdag, jobb i Bergen. Kommer hjem til kvelds, da har mams og paps og ungene kommet. Og kattungen, Paps lover å ta ansvar for den. Nusse, i følge ungene. Vet ikke om det er hun- eller hankatt.

Dag to på lavkarbo: Skikkelig kvalm en periode i dag, men det gikk over. Spist litt for lite i dag, må bli noe mer mat før jeg legger meg. Det er faren ved det hele, at det blir for lite mat. Fordi det ikke er så enkelt å bare hive innpå noe kjapt. I hvertfall er jeg ikke der, jeg kan ikke greiene godt nok enda. Men jeg er optimist. Lurer bare på når det virkelige sukkersuget setter inn.

[Tornerosa]

Ikke optimist på vegne av kattungen. Den bare ligger i fanget mitt, slapp, sover og halvsover. Det er da ikke normalt at en kattunge bare ligger sånn. Den har ikke vist seg kvikk og nysgjerrig i det hele tatt, reiser seg ikke, bare ligger. Stakkar. Hvis det blir dyrlege, ungene blir med og den må avlives... De kommer til å være utrøstelige i evigheter. Riktig traumatisk for dem, kommer det til å bli. De var helt fortapte i dyret, fikk ikke sove i kveld. Men, men, livets gang og harde realiteter og sånn...

[Tornerosa]

Kattungen blir stadig kvikkere. Spiser, bæsjer, maler, går og leker. Den er ikke kvikk og masete og leken slik kattunger gjerne er, men sannsynligvis har den vært både utsultet og utmattet. Og den er jo liten, kanskje den liksom ikke helt har begynt å leke så mye enda. Men den er kosete og kjelen. Jeg tror det går bra med den. Og nå har vi den her hjemme. Fikk sms fra mamma tidligere i dag, da jeg stod på stand i Bergen: "På vei til Trondheim, to voksne, to barn, to kaniner og én katt". Stakkars mamma, hun er livredd katter. Gikk såvidt med denne, fordi den er så liten. Ikke bare redd, men virkelig redd. Ikke at hun tror den skal drepe henne, men hun får skikkelig anfall om en katt stryker seg rundt bena hennes. Ungene helt knust av tanken på at katten ikke skal bli her. Den hadde garantert blitt, hadde det ikke vært for den forbaska allergien. Kjenner ei som elsker katter, men er allergisk, hun bruker daglig allergimedisin for å tåle katten sin... Men ta medisiner for å kunne ha katt, når man egentlig er allergisk? Høres ikke helt greit ut. Men den forsvinner ikke ut av dette huset før jeg vet at den virkelig får et godt hjem. Noen dyrebeskyttelse, blir det ikke. En venninne er interessert, men er muligens også allergisk, hun skulle sjekke det ut. Så er Ingeniøren også interessert. Men han er mann. Og har to sønner, tre og ti år. Gutteramper som sikkert kommer til å dra dyret i halen og herse med henne. Ja, jeg tror det er en jente, men jeg baserer det kun på intuisjon.

Så typisk meg, finne et hjelpesløst dyr. Jeg gjør det stadig, i hvertfall før. I Mexico fant jeg hundehvalper og kattunger til stadighet. Og jeg greier jo ikke å la dem være igjen...

Bergen i 24 timer. Vakker by! Virkelig vakker. Fin sensommerstemning med italienske og spanske turister, det som ødela mye etterhvert, var alle studentene som skulle feire semesterstart. De var en sann plage, hylte og skrålte og skålte og var rett og slett veldig slitsomme. Skulle spise noe på et sted, men de hadde okkupert alt med sine grelle påkledninger og skrålende, hese stemmer. Usj.

Og så husket jeg en observasjon jeg har gjort før i Bergen: Påfallende mange røyker, på gaten. Og mannfolka bruker veldig mye parfyme/etterbarberingsvann! En eim etter dem på gata når de gikk forbi. Noen. Mange. Men vakker by, det skal den ha! Og bra kurs, og bra å møte folk. Motiverende, det skal ikke mye til...

Kjøpte meg dessuten vinterjakke, sandaler til kvart pris, mørkegrønn, tynn ulljakke med perleknapper, to bøker. For pengene som jeg strengt tatt burde gitt til futen. Enda ikke ringt, må gjøre det i morgen. Samt til strøm-haiene. To møter i morgen, samt telefonmøte. Unger på slep.

Lavkarbo. En utfordring når man ikke fikser maten selv! Å finne noe å spise på restaurant, var ikke barebare. Men så er jeg heller ikke så flink enda. Endte opp med baconsurret indrefilet med coleslaw, droppet potetene og gulrøttene og tømte i stedet fullstendig skålen med bernaise. Og lot være den grønne salaten, som smakte sukkervann. Og brødet.

Og frokosten i dag - rullet sammen ost og skinke og spiste med paprika og agurk. Og middagen - salatbar, skinke, diverse riktige grønnsaker, lit nøtter og fetaost med masse, masse olje. Sulten nå, må sjekke ståa. I morgen skal jeg bake lavkarbo-brød. Og i helga sette opp ukesmeny. Joda, jeg får det til. Trene styrke hjemme i morgen og lørdag, intervalltrening søndag. Optimist.

I kortsetningmodus i kveld!

[Gjest Miss O'Hara]

Har aldri skjønt hvorfor Bergen skal være en fin by... har vært der et par ganger og synes det er helt fælt. Kaotisk, tunneler, trafikkmaskiner, fullstendig uoversiktlig med bydeler og fjell og bare virrvarr. Skjønner ikke en dritt av hva folk synes er fint med Bergen... har den et bittelite bysentrum godt gjemt vekk et sted eller noe? Vi må ha vært på feil sted i Bergen, da, kanskje? Kjenner jo til Bryggen og alt det der, men...

Jeg tror ikke på noen dietter som har veldig mye nei-mat, jeg tror variasjon og sammensetning har alt å si uansett hvordan man spiser, men å følge et opplegg en stund kan være lurt fordi man så veldig godt merker forskjell på hvordan kroppen reagerer på ulike typer mat og matvaner. Lærerikt å prøve ulike ting og se hva som funker, og så plukke det som funker best

God helg!

[Gjest MorAase]

Bergen er en by med stolte tradisjoner, Fløyen, Nordnes, fjellene rundt byen, fisketorget, Beffen, 3-Kroneren og mye mye mer. I Bergen skal en parkere bilen og ta apostlenes hester fatt. Så skal en gå stille fra Lille-Lungegårdsvann, over Festplasen, forbi Den Blå Steinen, over hele Norgesplass. Deretter sviner en til venstre før en når vågen og går i noen timer mellom flott arkitektur i bratte gater med stadig flott utsikt å by på. En skal svinse innom forskjellige små kaffebarer, spisesteder og andre rare butikker i bortgjemte smau. I Bergens finnes det bergenserinner, som er det Bergenske svaret på kvinner. Bergen er, på tross av alle dens bergensere, en by med sjel, flotte bygg, flotte fjell og en stemning som er helt spesiell.

Les BT.no sine sider om Bergens Beste konkurransen og stikk innom hver eneste en av kandidatene og reis hjem mett på opplevelser og særegenheter. Husk å nyte synet av norges flotteste seilskute, Statsraad Lehmkuhl. Bergen er en by en aldri går tom for å si flotte ting om.

[Ellevill]

Nå fikk jeg lyst til å besøke Bergen!

[jolie]

Nå fikk jeg lyst til å besøke Bergen!

Jeg også!

Synes Bergen er en flott by. Ikke vært der så mye, men de besøkene jeg har hatt har virkelig vært flotte.

[Tornerosa]

Jeg synes Bergen er flott. Har også bodd der i... .. en del år. 2-3 i byen, 2-3 år et par mil utenfor, noe sånt. Bergen i regnvær er ikke noe særlig, dog... Men med det herlige været i går, fabelaktig.

Men i løpet av alle årene jeg bodde i Bergen, ble jeg ikke kjent med en eneste bergenser, bare innflyttere. Det er jo litt...spesielt.

Jeg leste akkurat denne, postet av venninnes legemann på FB: http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295541

Jeg tror på det, jeg kjenner at jeg gjør det. Nå har ikke jeg irritabel tarm, men har nå sett og hørt så mange eksempler på alt fra bedring av mage/tarm, diverse andre plager, vektnedgang, økt energi og bedre psykisk helse, at jeg kan ikke annet enn å ta det på alvor. Men duverden så vanskelig det er, når man ferdes ute. Som i dag, lunsjmøte, jeg prøvde å finne noe på menyen som ikke inneholdt for mye karbohydrater, men som heller ikke var fettfri salat. Endte opp med en burger med cheddar og aioli, men droppet det meste av brødet og potetene, spiste bare litt. Endte vel med å spise halve posjonen. Og når det er travelt, får jeg ikke i meg mat. Jeg mangler kunnskap om kjapp-mat, mat som overhodet ikke trenger lages. Når man skal begrense frukt, blir det vanskelig for meg med mellommåltider. Men jeg lærer stadig. Skulle bake brød i dag, men ikke sjanse, det har gått i ett hele dagen. Men i morgen. Eller kanskje knekkebrød, det er greit som mellommat. Knekkebrød med brie, knekkebrød med smør, knekkebrød med gulost. Spørs om jeg må ta meg et lite kurs hos venninne.

50 ord for god helse

Spis kjøtt, fisk, skalldyr, egg og grønnsaker som vokser over bakken. Spis litt bær, frø, nøtter og noen dager frukt. Spis når du er sulten og spis til du er mett. Drikk vann. Tren femten minutter funksjonelle bevegelser med høy intensitet noen ganger i uka. Sov åtte timer hver natt.

Pus begynner å bli stuevarm. Det blir ikke så greit å kvitte seg med henne. Eller ham. Ungene fortviler, og jeg skulle jammen beholdt den selv, også... Den tisset på golvet i sted. Og litt på teppet. Egentlig så har den virket stueren, for den går til kassen om den er på badet der den står. Men den sier altså ikke i fra, og den kommer seg ikke ned på badet for egen motor. Eller kanskje den gjør det. Den har i hvertfall ikke turt å teste trappa enda.

Men jeg nyser litt, klør litt i nesa. Heldigvis ingen reaksjon på øynene foreløpig, det kommer nok.

Ikke til å tro at dette er den samme katten som tirsdag kveld lå i fanget mitt og knapt greide å holde øynene oppe. Slikker seg og pusser seg, leker med garnnøster og andre leker som ungene har laget til den. Slikker meg på fingrene med tunge som sandpapir. Maler som om den hadde motor. Åh, den er så søøøøt!

Bommet på det ene møtet i dag, var overbevist om at det var i ettermiddag, men så er det visst på onsdag? Stemmer ikke med mine notater, men ser det stemmer i følge mail... Veldig rart. Nok et eksempel på at min stålkontroll på avtaler og planer brister av og til. Har vært sånn de siste månedene, jeg glemmer ting og surrer med tidspunkt og sånt.

Skolestart mandag. Helg først, ingen planer andre enn å

Jo, mange planer, faktisk. Men ingen spesielt spennende, bare hus-ting. Og ambisjoner om trening, om å lage ukesmeny. Ut og handle bokpapir og litt skolestæsj.

Ungene blir så fort store... Jeg funker ikke sånn at jeg tenker at det blir stadig enklere, at de greier seg mer selv og denslags. Jeg tenker at jeg beveger meg lenger og lenger vekk fra den drømmen jeg hadde men aldri fikk oppfylt, den drømmen jeg hadde et håp om å realisere bare på en litt annen måte. De vokser, de blir store, snart har jeg ikke småbarn lenger. Jeg føler meg snytt, det er så vanskelig å overse den følelsen.

[Gjest MorAase]

Jeg forstår virkelig det å føle seg snytt. Den følelsen har en vært nødt å bearbeide selv. Men det er bare en vei til målet. Nemlig å geleide ungene frem til selvstendige voksne individer. Det er også en av grunnene til at en må nyte det en har, og ikke fortvile over det en ikke har fått

Edit: Rettet opp i grove stave- og grammatikkfeil...

Endret 21. august 2011 av MorAase

[Klips]

Spis når du er sulten og spis til du er mett.

Denne tror jeg på

[Tornerosa]

Jeg forstår virkelig det å føle seg snytt. Den følelsen har en vært nødt å bearbeide selv. Men det er bare en vei til målet. Nemlig å geleide ungene frem til selvstendige voksne individer. Det er også en av grunnene til at en må nyte det en har, og ikke fortvile over det en ikke har fått

Edit: Rettet opp i grove stave- og grammatikkfeil...

Jada, klart, det er jo sånn det er. Man har jo ikke noe alternativ, å skru tiden tilbake har ihvertfall ikke jeg greid enda... Men det føles som om jeg har hoppet over et kapittel i livet mitt, og det var et kapittel jeg hadde sett veldig fram til, hadde store forventninger til, gledet meg til. Ikke fordi jeg nødvendigvis hadde oppleste og vedtatte meninger om hvordan det skulle bli, men jeg var sikker på at det skulle bli bra. Og det ble det egentlig ikke, fordi den andre voksne ikke fungerte som en voksen.

Og selv om jeg vet at dette må jeg bare hoppe over, se framover, så er det ikke til å unngå en viss vemodighet rundt det faktum at tiden går bare fortere og fortere, og at det kapittelet jeg aller mest gledet meg til, ble spolt over.

Denne tror jeg på

Ja. Fin, den. I tillegg så fungerer det bra med opplegget mitt, i dag har jeg spist tjukk omelett med egg, flølte, ost, bacon og tomat til frokost, og rester av samme sak til lunsj. Salmalaks med rød pesto, parmesan og salat av feta, avokado og tomat til middag. Og nå skal jeg ha en muffins laget av mandel-, linfrø- og solsikkemel, egg og revet ost. Med brie på. Glemte bakepulver da jeg bakte i går, så de ble rimelig flate og tunge, med gode lell.

Katta. Den er her fortsatt, og blir stadig mer som en normal kattunge. Tror haltingen blir bedre, men den er fortsatt ikke borte. Ganske så stueren, men tisset på golvet i går. Tar på meg skylden, for kassen stod på badet, og det var lenge siden jeg hadde tatt den med dit. Den har patter, så da må det vel være en jente. Går fortsatt bra mtp allergien, men klør bittelitt i øynene mot slutten av dagen. Skulle så gjerne beholdt den. Men jeg vet jo at jeg kommer til å reagere, og det er verre å kvitte seg med den om x måneder. Både for den og for oss.

Minsta hadde overnatting natt til lørdag, natt til i dag lå hun hos venninnen og kom ikke hjem før tre. Å ha bare én unge her har vært...fantastisk. Overhodet ikke krøll, bare greit hele tiden. I dag løp vi langs Ladestien. Dvs. hun orker bare å jogge 30-40 meter om gangen... Vi må repetere dette. Masse. Hun syntes forsåvidt det var greit, tror jeg. Selv om det ble litt "vondt i leggen", "svett på ryggen", "varm under øynene", "så tørst!"

Og så leggingen, hvert sitt rom. Jeg introduserer ulik leggetid, og minsta kollapser. Hun skal slokke lys 20.20, hvis hun vil lese må hun legge seg før, 10-åringen skal være i seng 20.20 og slokke lys 20.50. Det er utgangspunktet. Uuuuurettferdig! Og nå ville hun ikke ligge på eget rom, heller. Ingen å snakke med. Skummelt å ligge på eget rom, egentlig ville hun ikke ha det i det hele tatt. Jaja.

Og i morgen, skole. Første skoledag. Som 10-åringen fortsatt hevder at hun ikke skal møte opp på, i protest mot at hun må bytte gruppe.

Alt man skal slite med.

Jeg blir i hvertfall gjort Sukker-kur til. Av baker'n og av mmannens navnebror. Jepp. Men. Ikke akkurat på hogget, jeg.

[Gjest MorAase]

Jeg blir i hvertfall gjort Sukker-kur til. Av baker'n og av mmannens navnebror. Jepp. Men. Ikke akkurat på hogget, jeg.

Nei, men de er. Hva med å la seg bli hugget. Sånn for å kjenne at en lever i alle fall. En vet aldri når det dukker opp en skikkelig kompis i Sukkerland

[Tornerosa]

Nei, men de er. Hva med å la seg bli hugget. Sånn for å kjenne at en lever i alle fall. En vet aldri når det dukker opp en skikkelig kompis i Sukkerland

For all del. Har ikke noe imot det. Navnebroren jobber i legemiddelbransjen. Selvfølgelig.

Vi får se. Ender jo opp med en kaffe, det pleier å bli sånn. Ender opp med en kaffe, og ender med en kaffe.

Burde legge meg. Men har mandagsvegring de luxe.

[Kosemose]

Du, ang katten... Da jeg var liten hadde jeg verdens fineste, godeste hannkatt. Blir enda trist når jeg tenker på ham, men poenget mitt; en formiddag fulgte jeg etter ham for å se hva han drev med når han ikke var hjemme. Husker han gikk inn i skogen, og la seg ned også klappet jeg ham på magen og der var det... patter! Og jeg ble så glad, og løp hjem (sånt barndomsminne som har brent seg fast på detaljnivå ) husker mamma og pappa satt ved kjøkkenbordet og drakk kaffe og jeg ropte "Katten er jente, han er ikke gutt likevel, så nå kan han få kattunger!!" De spurte hvorfor jeg trodde det, og jeg forklarte at han hadde brystvorter, hvorpå pappa dro opp t-skjorta og sa "det har jeg og, men jeg er mann for det"... :slukøret mini-Kosemose: Så se heller mellom bena, var egentlig bare det som var poenget mitt

Og, heldig du som får løpe på Lade!

Kose deg med kaffe (men hvis du er 100% sikker på at disse karene ikke er for deg, hvorfor gidder du skrive eller treffe de? Det har jeg aldri skjønt, for må bli utrolig demotiverende med mange sånne "kaffer som ender med kaffe"-treff?

Uansett, ha en finfin dag!

[Tornerosa]

Du, ang katten... Da jeg var liten hadde jeg verdens fineste, godeste hannkatt. Blir enda trist når jeg tenker på ham, men poenget mitt; en formiddag fulgte jeg etter ham for å se hva han drev med når han ikke var hjemme. Husker han gikk inn i skogen, og la seg ned også klappet jeg ham på magen og der var det... patter! Og jeg ble så glad, og løp hjem (sånt barndomsminne som har brent seg fast på detaljnivå ) husker mamma og pappa satt ved kjøkkenbordet og drakk kaffe og jeg ropte "Katten er jente, han er ikke gutt likevel, så nå kan han få kattunger!!" De spurte hvorfor jeg trodde det, og jeg forklarte at han hadde brystvorter, hvorpå pappa dro opp t-skjorta og sa "det har jeg og, men jeg er mann for det"... :slukøret mini-Kosemose: Så se heller mellom bena, var egentlig bare det som var poenget mitt

Og, heldig du som får løpe på Lade!

Kose deg med kaffe (men hvis du er 100% sikker på at disse karene ikke er for deg, hvorfor gidder du skrive eller treffe de? Det har jeg aldri skjønt, for må bli utrolig demotiverende med mange sånne "kaffer som ender med kaffe"-treff?

Uansett, ha en finfin dag!

Finfin dag tilbake!

Jeg tenkte heller ikke automatisk at katten var jente da jeg fant pattene, men så spurte ungene i dyrebutikken - og dama sa at hvis den hadde patter, var det jentekatt! Da tenkte jeg at jaha, kanskje guttekattene har bare to patter, da, og ettersom denne hadde en lang rekke, så er det vel jente... Ikke vet jeg. Mellom bena handler det visst om avstand mellom åpninger, men hvordan i huleste vet jeg hva som er liten og hva som er stor avstand? Når jeg bare har én katt og ingen å sammeligne med?

Menmen, da er kjønnet fortsatt et mysterium, da!

I natt drømte jeg at katten forsvant ute. Det var fryktelig!

Fortsatt helt uavklart hva som skjer med den. Synes det er så koselig, skulle så gjerne beholdt den... Men jeg tror ikke jeg tør ta sjansen. Selv om jeg mailet en gammel venninne, kattegal og med katteallergi, hun har hatt katt i femten år nå, tok allergimedisin de første årene, men sluttet. Og opplevde at hun hadde "vennet seg til" egen katt, hun reagerte ikke lenger på den. Men reagerte fortsatt på andre katter. Hm.

100% sikker er man jo aldri. La meg si at jeg er 98% sikker, da. Det etterlater jo 2%... Og så handler det kanskje like mye om erfaring som at jeg ser og leser at de ikke er aktuelle. Og jeg har opplevd tidligere å ha veldig god skrivekjemi med noen, og det slår ofte til i virkeligheten, også. Kjemien er der, om enn ikke "partner-kjemien"... Men det at jeg ikke er spesielt ivrig på skrivingen, og kan la det gå en uke før jeg orker å sjekke om jeg har fått svar, eller før jeg svarer selv, det handler kanskje mer om min modus akkurat nå. Har kanskje vært i andre modus før. Så det er kanskje meg, ikke dem. Lar meg gjerne overraske. Jeg har jo denne innstillingen uansett, så jeg må bare la meg utsette for folk. Selv om jeg akkurat nå er veldig ambivalent, for pessimismen/erfaringene/skadene har fått meg til å bli ganske...tja. Nesten litt kynisk.

Mandag. Trøtt. Ungene kom seg greit avgårde. 10-åringen, som ikke skulle på skolen i dag, prøvde seg ikke med en eneste protest, utrolig nok. Og jeg har dusjet, skrevet jobbmail, rydda litt på kjøkkenet. Og nå skal jeg på kontoret, rett og slett. Full guff i ettermiddag, med både musikkskole og velkomst/utlevering av instrumenter i korpset. Er jeg fæl om jeg håper at hun er lei innen jul? Er så skeptisk til all kakebakingen, loddsalget og vaktordningene som følger med. Samt at det er veldig tidkrevende, med både opplæring og samspill etterhvert.

Vel, avgårde til det tomme kontoret, da. Sitter der mutters alene i x antall timer, uten å se et annet menneske.

Endret 22. august 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Huffameg.

Kemnerkontoret skal selvfølgelig ha utfylte skjema og bekreftelser på datt og ditt og datt, det er en kjempejobb. Og så står det, selvfølgelig, at kun i helt spesielle tilfeller kan de gå med på oppdeling av restskatt.

Så ringer jeg Kraftfolka, og det ender opp med at jeg, neket, ikke har lest av strøm siden jeg flyttet inn. Kan jeg ikke forstå, jeg mener da vitterligen at jeg har lest av strøm i hvertfall ved årsskiftet. Kanskje avglemt ett år siden jeg flyttet inn, men... Men neida, de har ikke mottatt noe. Først nå i sommer, i juli, leste jeg av og sendte inn. Og så viser det seg altså at estimatet fra nettleverandør har vært altfor lavt, så nå får jeg en avregning fra siste fire år. På nesten tjuefire tusen. Som jeg nå har vært så "heldig" å få oppdelt i tre doser over to måneder.

Jeg er ruinert. Som om jeg ikke var det fra før, med aap og greier.

De 1300 jeg har brukt til flybillett til Amsterdam.. Høh, monner jo ingenting.

Dusteklump i halsen, og så jeg som var så motivert i dag! Faktisk... Føler meg helt rasert nå.

[Ellevill]

Å kjære vene, jeg føler det helt inn i margen hvordan en slik uforutsett utgift ville påvirket meg. Stakkars deg!

[Gjest MorAase]

Det MÅ være mulig å få delt opp strømmen i alle fall 12 rater? I værste fall ta opp pengene i lån på hus...