Mens man venter på et suss i furukrona...

[Gjest MorAase]

Glemte det med overraskende.... Jo, fordi det i hans hodet har blitt kommunisert klart og tydelig hva han egentlig vil. Merk, i hans hodet. Samtidig er jeg sikker på at jeg skulle klart å avslørt alle som en. Det handler om Mars, Venus og planeter som ikke har oppdaget hverandre ennå. De har ikke latet som om de er venner, de har bare ikke kommunisert tydelig nok hva mer enn venner de gjerne vil. En ballansegang som er veldig vanskelig å få til da det er umulig å vite hva motparten tenker, vil og føler. Tankelesing er ennå en elendig vitenskap.

Har jeg dårlig samvittighet for å ha kapret dagboken? Ja

[Tornerosa]

Hei Tornerosa!

Jeg oppfattet forholdet som seriøst og kjenner meg således ikke igjen i din beskrivelse av at jeg brukte deg som tidsfordriv mm. Jeg var veldig glad i deg og brydde meg om deg.

Jeg trodde at du var rett fordi du var så mye bedre enn det jeg var vant til. Jeg trivdes godt i ditt selskap og synes vi hadde det fint. Jeg ville mye fordi jeg trodde på forholdet og kanskje gikk jeg for raskt fram og følte meg plutselig ikke klar for alt hva alt et slik forhold innebar. Og jeg trodde således du var rett kvinne til feil tid.

Jeg slettet deg fra facebook slik jeg ville gjort med enhver som karakteriserte meg slik du gjør. Jeg ønsket ikke å kommentere dine påstander om min person.

Xxxxxx

Endret 14. juli 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Jeg tror ikke på ham. Hvordan ble han da klar igjen, samtidig med at han dumpet meg? Lærte han ikke av forholdet med meg? Jeg tror han overlappet.

Hvordan skal jeg ellers kunne beskrive ham som person, om ikke ute av stand til a, b og c - som skrevet? Skjønner han virkelig ikke hvorfor jeg beskriver ham slik, hvorfor han framstår slik for meg?

[Tornerosa]

Og jeg er altså "enhver".

Ikke en person han lovet gull og grønne skoger, for så å dumpe fordi han ikke var "klar", for så å gå inn i et nytt forhold igjen. Han kan altså ikke forstå hvorfor jeg ser ham som en vinglete person, ute av stand til å vurdere verken seg selv og egne følelser, eller andre og deres følelser.

[Tornerosa]

Jeg trodde at du var rett fordi du var så mye bedre enn det jeg var vant ti

Jaha, så det var nok, altså. Være hyggelig mot ham og ikke grisebanke ham. Jeg var så mye bedre enn hun andre. Det skulle jaggu ikke noe til. Med andre ord ville 99% av damene han snublet over, være bra nok. Fint.

[Tornerosa]

Greit. Du greier altså fortsatt ikke være ærlig.

Du insisterer på at du var seriøs, men at du ikke greide å fortsette et seriøst forhold. Men så ble du altså klar for det likevel, omtrent samtidig med at du ringte meg for å dumpe meg?

At jeg ikke gikk løs på deg fysisk, var altså nok til at du trodde jeg var den rette?

Du sletter meg fra Facebook fordi du ikke liker min karakteristikk av deg - du synes altså den er fullstendig uten hold? Du dumper én fordi det blir for seriøst, og går løs på en ny - og er like seriøs? Synes du det er merkelig at jeg finner det ganske usympatisk og umodent?

Jævla idiot.

[Gjest Miss O'Hara]

Sendte du den?

Jeg trodde at du var rett fordi du var så mye bedre enn det jeg var vant til.

Denne er...

Blir nesten litt lattermild. Nesten.

"Du var bedre enn psychoeksen min, så det virket bra nok."

Det er...

Ikke så ofte jeg mangler ord.

Da ble du rebound-dama. Det var for tidlig.

Det i seg selv er en "vanlig" feil å gjøre.

Det som fortsatt står uten god forklaring er involvering av barn og andre nære personer.

Da ble du faktisk for forståelsesfull, da. Tok hensyn og flagget ikke egne behov, trådte forsiktig for å ikke belaste ham unødig. Virket sikkert som himmelen for ham.

Okei, du kom ut for en emosjonelt handikappet fyr. Neste gang velger du en som ikke har psykotisk bagasje, som ikke har ferske, åpne sår fra forrige kapittel i sitt liv Det er vel en grunn til at man sier det burde gå minst ett år fra et brudd til man i det hele tatt vurderer en ny person i livet sitt. Om man kan bære den andres bagasje så har personen kanskje ikke distanse nok til sin egen, uansett hva han tror selv.

Møkkamann. Man forventer vel egentlig større modenhet. I hvert fall ryddighet.

Han har trodd på det der og da, det tror jeg nok. Uansett har han handlet umodent og uredelig når lyset endelig gikk opp for ham. En egoistisk og lite ryddig måte å opptre på, overfor en person han må ha skjønt mente alvor.

[Kosemose]

Oi!

Du, var det ikke noe med at dere hadde avtale lørdag, også skulle han ut på byen fredag, og etter det falt alt i fisk? Han møtte sikkert henne fredag da, og kanskje gjorde ting han ikke skulle?

Uansett ok at han svarer deg og at han gjør et forsøk på å gi deg noen forklaringer, selv om de er tynne, dårlige og oser av dårlig samvittighet og forsøk på å renvaske seg. Litt sånn "du var så mye bedre enn det stakkars lille offeret meg var vant til, så det er jo ikke noe rart jeg gikk på limpinnen og lot meg forføre" Syns han går veldig langt i å frasi seg ansvar (i mitt hode er det lov å dumme seg ut, bare man tar ansvar for det etterpå og står i det med rak rygg. Å skylde på andre og å framstille seg selv som et offer som han gjør blir så utrolig patetisk.)

Men du, sendte du den siste mailen? Den med jævla idiot?

[Tornerosa]

Nei, ikke sendt... Men fryktelig, fryktelig lyst! Lyst til å fortelle ham at han uansett er avslørt, ikke trodd, at jeg uansett anser ham som en som... Ja. Alt det der.

Angående fredag og lørdagen og sånn... Den tanken har jeg tenkt tusen ganger. Forundrer meg ikke.

Jeg er en som sender. Men ikke nå. Hvem vet hva jeg gjør når jeg kommer tilbake.

Men må fly nå. Italia venter.

[Gjest MorAase]

Ikke send! Ikke send om det fryser i helvete, smeller høyt eller at dommedag blir avlyst for evig og alltid. Du har INGENTING å vinne på å sende mer. Du har nå fått to idiotsvar fra en som ikke er i nærheten av å stå med rak rygg når det blåser som verst. Med andre ord, du kan oppføre deg som den snilleste, eller villeste psykobærta i verden, han vil aldri stå for sine handlinger.

IKKE SEND FLERE BREV! Han driter i deg, driet i sin egen selvrespekt og er overhode ikke i kontakt med en emosjonell virkelighet. Det dummeste du kan gjøre nå er å forklare og forsvare hans oppførsel. Det finnees INGEN grunn til å forsvare og forklare noe som helst for menensker som ikke vil bli friske.

Som en overhørte for mange år siden. Hvor mange psykologer trengs det for å skifte en lyspære? Én, men lyspæren må ville det selv... Den lyspæren det er snakk om her vil ikke, og ei heller evner slik ting er nå. Gjør deg selv en tjeneste og aldri ofre vedkommende en tanke igjen noen sinne.

[Gjest MorAase]

Og for å nevne ting en har glemt i sin selvopptatthet. Rockheim ER kult! Ha en fin tur til mafialandet Spis is! En reiser ikke dit uten å spise MYE is!

[Gjest MorAase]

Ber om orsaking for alle skrivefeila.

[Kosemose]

Dum vivimus, vivamus

God tur!

[Fresi]

Ha en strålende fantastisk uke i Italia, Tornerosa! Vi kan diskutere sende/ikke sende nå du kommer hjem.

Men det svaret. Du var så riktig fordi du var bedre min min eks. Er det med overlegg, eller er han så tankeløs? Jeg blir jo helt stum. Og resten. Er han vrang med vilje, eller?

Jeg håper virkelig en eller annen ung adonis oppvarter deg kommende uke. Søte smil og heite blunk-blunk!

[Tornerosa]

Absurd, absurd, absurd. Oslo, selvfølgelig. Jeg satt alene i en bil, det øsregnet og jeg var på vei til utenfor allfarvei, slo på radioen og pang. Tre kvarter etter at det begynte. 15.20 satt jeg hos psykologen og snakket om helt andre, private jordskjelv i livet mitt.

Orker ikke fordype meg i det, vil ikke sette fokus, ikke nå. Men måtte det være en galning, måtte det ikke være politiske motiver bak. "Politiske". Måtte det være den navngitte, hvis Facebookside jeg sitter og ser på akkurat nå.

Absurd også at jeg ikke har sett mine to barn på tre uker.

Absurd at det øsregner ute, er elleve grader, og at man får en følelse av at det er midt i oktober.

Uten å sammenligne absurditetene...

[Gjest MorAase]

Endelig tilbake! I alle fall _noe_ bra på denne ellers tragiske dagen...

[Smurfa]

"snikleser står frem"

Enig med MorAase <3

Håper forøvrig du har hatt det fint!!

[Tornerosa]

Hei, snike-Smurf, hei Mor!

TV står på kontinuerlig, BBC. Ikke så mye nytt nå, mest omatt og omatt, tanker om hva-vil-dette-komme-til-å-bety, spede forsøk på å forstå, analysere. Slår av.

Vært såvidt i kontakt med faren til ungene, de har vært sammen med farmoren de siste par dagene, jeg stoler ikke på henne hva angår hvordan hun vil kunne legge fram ting for ungene, mistenker henne for å tro de er små voksne som har "krav" på å få vite sannheten, vite alt. Men de er hos ham igjen nå, han sier at han ikke skal la tv stå på som et uendelig skremsel pågående utover hele dagen, dagene.

***

Noen har tuklet med baderomsvekta mens jeg var borte, frekt.

Og ja, det ble masse is i Italia. Og pasta, og pizza.

Et par dager med regn, ellers sol og tredve pluss. Lettere fargelagt, fjeset fullt av fregner og pigmentflekker, lekker.

Fire voksne og tre halvstore unger på sjuogtredve kvadrat. Nærstudier av ekteskapelige relasjoner, søskenkrangler, barneoppdragelse og svigermorproblematik. Har oppdaget nye og ikke nødvendigvis flatterende sider av folk jeg ellers er enormt glad i, og ikke mindre glad i nå. Men likevel, nærbilder er ikke alltid ubetinget vakre. I det minste kan de gi grobunn for egenutvikling hva angår barneoppdragelse og innstilling til singel- vs. parliv. Og så har jeg erfart at alt går treeeegt når man skal vente til sju mennesker er klare. For strand, for mat, for tur, for hvasomhelst. Etterhvert mer klar for å følge min egen rytme, for ikke å bruke halve tiden til å vente på andre.

De to fuktige dagene ble brukt til shopping. Har kjøpt meg en knallrød linkjole, et grønt klokkeskjørt og fire tynne bomullsgensere. Ungene har også fått litt klær, særling minsta, dessuten treningsklær til begge. Sko til minsta. Skjærefjøl i oliventre, Bialetti-kanne til en pris som får den norske til å bli en frekkhet, ringer og armbånd, skjerf. Kaffe. Pasta.

En fin ferie, absolutt. Godt å være bare seg selv, være uten barn og ansvar. Men neste år...

Og min venninne visste, hadde visst i et par-tre uker. Men de gangene vi hadde møttes, hadde det vært med barn, anledningen for å fortelle meg bød seg ikke. Hun hadde tenkt å fortelle meg i Italia. Hun visste, fordi søsteren hennes hadde spurt mmannen om hennes samboer kunne overnatte hos ham ei helg, men så skulle han reise bort. Til Roma. Med "drømmedama". Som søsteren sarkastisk hadde bemerket til min venninne; "Det passet ikke, han reiser til Roma med drømmedama - Marte denne gang." Det er ingen tvil om hvor lojaliteten ligger. Han er uglesett nå, flere strever med å forholde seg til ham som om ingenting. Til og med hans tante, hun ser ham med andre øyne nå.

Min venninne m/ mann skal få lese korrespondansen vår. Jeg trenger mer fra dem, mer av deres kommentarer og meninger.

Og det må bare fryse i helvete, jeg skal uansett ikke dit, for hvis jeg skriver noe mer, er det ikke for å oppnå noe som helst fra ham. Det ville vært ene og alene for å tilfredsstille mitt eget behov for å si hva jeg mener. Jeg vil ikke vinne noe på å sende flere ord, jeg vil bare kjenne at jeg har sagt mitt. Og det er å vinne for meg, det er godt nok.

Uansett - jeg vet at han ikke er dum. Jeg vet at han skjønner utmerket godt hva jeg sier, og hvorfor jeg sier det. Selv om han later som noe annet. Det gjør han for å beskytte seg selv, for å opprettholdet sin egen forestilling av seg selv som en snill mann. Det er nemlig ryktet han har, at han er snill, nesten for snill.

[Tornerosa]

Kompis kom innom, kjørende fra Oslo. Hilste på guttungen hans som en kvinne lurte seg til en natt for fem år siden, deretter kjørte han ungen til avtalt sted og overlot ham til moren. Jeg prøvde å overtale kompis til å bli til i morgen, langt å kjøre tur/retur Oslo på én dag, men han ble bare i et par timer og kjørte.

Fem døgn igjen, fem døgn til jeg flyr avgårde for å gjenforenes med mine barn. Etter tjuesju døgn uten dem. Jeg vet ikke hva jeg skal si, tenke, mene eller føle om den saken. Verken om de tjuesju døgnene, eller om at de er over. Men det skal bli veldig bra å ha dem hos meg igjen. Sånn skal det være. Da er verden i vater.

Litt snodig opplevelse i går kveld, på det jobboppdraget. Først var jeg komplett usynlig, folk snakket knapt til meg. Man var akkurat ferdige med å spise da jeg kom, ikke noe spørsmål om jeg ville ha mat. Ikke noe spørsmål om jeg ville presentere meg, ingenting. Jeg følte meg rett og slett fullstendig malplassert, helt overflødig, ønsket meg langt vekk. Måtte forholde meg til masse interne greier, folk lo så de stod tvekroket, jeg følte meg bare pinlig berørt. Det hele ble så kleint noen ganger at jeg gikk på do og ble der, lenge. Men det ble litt greiere etterhvert. Og da jeg bestemte meg for å returnere samme kveld, i stedet for å overnatte, ble det enda greiere. Og helt mot slutten, da jeg egentlig var på vei hjem, kom jeg i prat med en fyr jeg såvidt hadde pratet med tidligere på kvelden, en fyr som viste seg å være veldig hyggelig og lett å prate med. God personkjemi, tror jeg.

Litt overraskende kom det sms i kveld, "håper turen i tåka gikk greit". Jeg svarte, og igjen kom en sms. Denne gang med planer videre for sommeren, som blant annet inkluderer tur til denne byen. Hm, jeg må ha gjort ett eller annet inntrykk... Googling måtte til. Ti år eldre enn meg, to voksne barn, blant annet en homse med hanekam. Nuvel. Punktum.

Aftenen er ung. Må en tur på butikken. Eller, må og må, jeg må vel ikke. Men ettersom jeg på mandag begynner et nytt og bedre liv (dvs. jeg begynner jakten på den som har tuklet med badersomsvekten min, den er justert for høyt, minst sju kilo), så kunne jeg tenkt meg et par utskeielser i kveld.

[attegløyma]

Ti år eldre enn meg, to voksne barn, blant annet en homse med hanekam. Nuvel. Punktum.

Kva meinar du med nuvel og punktum?