Lillefots hverdagsliv

[Neala]

Inne og oppdaterer meg litt!

Godt dere får god hjelp med kiropraktor! Skjønner godt at du får litt vondt i hjertet når hun blir knekt og hyler, det er nok bare sånn vi er konstruerte!

Du kan prøve å smøre deg med ibuxgelé på håndleddene hvis du tror det er betennelse. Det er helt greit, og du kan bruke opp til en 30 cm lang stripe hver dag, så du skal ikke være redd for å bruke for mye. Kjedelig hvis du skal ha vondt når du styrer med snuppa!

Håper øyebetennelsen går over fort

[~lillefot~]

Hvis du vil, kan du få låne sjalet mitt og prøve? Kan bare sende det til deg

Tusen takk, Jesse, det var snilt Men jeg er ganske sikker på at jeg skal kjøpe meg en Moby Wrap uansett, etter å ha sett videoer på YouTube. Så ikke så vanskelig ut å knyte. Men takk for tilbudet

Angående armene mine, så har jeg hatt "kronisk" senebetennelse i dem siden ungdomsskolen. Med det mener jeg at jeg har hatt senebetennelse ofte, i begge armene. Men dette er annerledes, jeg synes det er mye verre, og særlig siden det sitter i håndleddene også (vanligvis har jeg senebetennelse fra inni hendene og utover i underarmene). Men jeg skal på kontroll hos legen om ikke så lenge, så jeg skal ta det opp da.

[Jesse]

Nei, det er ikke vanskelig å knyte! Syns det var gull verdt med sjalet når J var så liten, så tror nok du kommer til å bli fornøyd!

Okey, jeg har også fått beskjed om at jeg har kronisk senebetennelse, men jeg mistenker nå at det er noe annet, for kjenner det mye mer i leddene enn i senene, samt at jeg har begynt å kjenne det i skuldrene også. Det er ihvertfall noe dritt å ha vondt i armene, man blir jo helt handicapet.. Tenkte å ta meg en tur til manuellterapeuten jeg går til med J, for er så lei av leger som bare skriver ut smertestillende og sier det er senebetennelse, uten å gidde å gjøre noen undersøkelser..Så blir nødt til å prøve noe annet..

Håper du blir bedre snart!

[Gjest ~Milla~]

Du har min dypeste medfølelse. Jeg ble hoven i håndleddene på slutten av svangerskapet, og trodde såklart at når hovenheten gikk ned skulle det bli bra. Men så feil kan man ta... det blir bare verre og verre

Jeg har så smerter i håndleddene og utover i tomlene, grusomt. Og det værste, det værste er at det er så vondt å løfte lille M. Særlig om natten, håndleddene er helt stive og vannvittig ømme.

Har vært til legen med det, men det er lite å gjøre med pga ammingen.....

Hvordan lever du med det?

[siebaeo]

Er det karpan tunnell syndrom dere snakker om..? Jeg hadde det i svangerskapet og holdt på å bli GAL. Det går an å operere vet jeg.. Da lager de litt mer plass til nervene som går inn til fingrene. Det er spesielt tommel, peke og langfinger som rammes. Husker det var skikkelig smertefullt til tider!

[~lillefot~]

God morgen!

Tror ikke det jeg har er så alvorlig som det dere nevner, Milla og Siebaeo. Hos meg er det ikke i fingrene i det hele tatt, men i håndleddene. Men det er mer enn vondt nok, og av og til klarer jeg så vidt å løfte snuppa.

--

I dag kommer mamma på besøk, og vi skal ta en bytur. Jeg må ordne noen bryllupspresanger, og tenkte å freshe meg opp litt (voksing av bryn - har ikke gjort det på år og dag). Imens skal mamma passe snuppa På onsdag skal jeg til frisøren, og da skal svigermor passe henne. Må dele litt på det

Ha en super dag alle sammen

[~lillefot~]

Min fødselshistorie

(Dette ble skrevet ned veldig fort, så det kan hende jeg ikke har fått med meg alt. Hele opplevelsen var veldig vanskelig for meg, og jeg klarer ikke å gjengi med ord hvor jævlig dette faktisk var. Jeg håper virkelig ingen kommer ut for den samme opplevelsen)

Begynte med rier ca kl. 20 på søndag 3.april. De kom og gikk ganske ofte i løpet av 2 timer, for så å dabbe av igjen. Disse var ikke vonde, men jeg stoppet på en måte opp allikevel. Da jeg la meg, kom de tilbake, vondere denne gangen. Jeg våknet for hver rie i løpet av den natten, så mye søvn ble det ikke. På mandagen varte riene i 1 min. med 10 min. mellomrom fra jeg stod opp og til klokken 19 på kvelden. Da ble det plutselig 5 minutter mellom dem, og jeg måtte virkelig puste meg gjennom dem.

Da klokken ble midnatt, natt til tirsdag, ringte jeg Føden, og lurte på veien videre. Fikk beskjed om å ta en varm dusj, og bruke varmeflaske. Jordmoren regnet med å se meg i løpet av natten. Jeg hadde ikke sjans i h*** til å sove den natten, og gikk i dusjen 3 ganger i løpet av natten. Satt på rieteller.no og logget riene - de kom tettere og tettere, og jeg måtte opp og stå for hver rie, og begynte virkelig å kjenne på hva rier var for noe: dette var jævlige greier. (Mannen lå forresten og sov).

Da klokken ble 8-9 på morgenen tirsdag, ringte jeg Føden igjen, og fikk beskjed om å komme opp (hadde egentlig time for igangsetting kl. 11.30). Klokken 9.30 ankommer vi Føden, jeg blir sjekket, og har skuffende 1 cm åpning. Får beskjed om at jeg skal til gynekolog for UL, men det er full rulle på sykehuset denne dagen, så vi blir ventende i flere timer.

Etter sjekk av gynekolog får jeg beskjed om 1-2 cm åpning, men fødselen er heldigvis i gang av seg selv (nå er klokka rundt 14.00). Får beskjed om å gå meg en times tur, for så å komme tilbake, så skal jeg få komme i badekar (får dog ikke lov å føde i badekar, siden jeg er på overtid). En' time går, vi kommer tilbake på Føden, og jeg blir sjekket igjen: ingenting skjedd. Får heller ikke badekar før kl 18.00 på kvelden, så her er det bare å ta imot riene når de kommer. Blir sjekket igjen kl 18: 3 cm åpning; her går det sakte i svingene...

Får endelig badekar kl 18, men må opp igjen kl 19, for ny sjekk. Blir lovet Fentanyl (har ikke fått noe smertelindring til nå, riene kommer ofte, og varer i halvannet minutt). Ingen forandring: 3 cm åpning. Jeg får tilbud om lystgass, prøver denne, og kaster den fra meg (var som å puste i ei badstue).

Klokken 22 tirsdag kveld, er jeg totalt utslitt, og jordmor anbefaler at vi stopper riene med morfin og en pillecocktail, slik at jeg får slappet av og kanskje sovet litt - alternativet er å fortsette som før. Alternativet går ikke, for jeg er så sliten at jeg skjelver ukontrollert, og griner ut av en annen verden. Jeg vil ikke ha morfin (tenker på babyen i magen), men går til slutt med på det. (Her spør jeg gråtkvalt jordmor om hva terskelen for keisersnitt er, da de ser at ting ikke går fremover - jeg vil ha keisersnitt, ber på mine knær, men får det ikke). Klokken er nå ca 23, og jeg får sove frem til kl 2.30 (våkner hver gang jeg har de verste riene, og skriker/puster meg mer eller mindre gjennom dem).

Klokken 2.30 natt til onsdag ringer jeg på jordmor, og ber om å få Fentanyl. Jeg blir sjekket: 4 cm åpning. Yes, tenker jeg: fremgang! Fentanylen hjelper meg masse, og jeg får slappet mer av.

Rundt kl. 8 hjelper ikke Fentanylen lengre; jeg har rier i 1.5-2 minutter, med 1.5-2 minutters mellomrom! Jeg må ha epidural. Jeg får dette, og det hjelper masse! Jeg blir også sjekket igjen: 5 cm åpning.

I tiden frem til ca. klokken 12.30 kommer en gynekolog inn og sjekker meg tre ganger. Første gang sier hun 4-5 cm åpning, andre gang bestiller hun blodprøvetaking av meg - i tilfellet keisersnitt (fremdeles 4-5 cm åpning), og siste gang bestemmer hun at her blir det keisersnitt (fremdeles 4-5 cm åpning). Gynekologen er forresten også kirurg, og er den som skal gjennomføre keisersnittet.

Jeg har nå holdt på med rier fra h*** siden mandag kveld, og er glad avgjørelsen endelig blir tatt.

Klokken 13.16 er snuppa endelig ute

--

Jeg har ikke tall på hvor mange forskjellige jordmødre jeg har måtte forholde meg til siden jeg kom inn på sykehuset tirsdag morgen, men tror ikke jeg lyver hvis jeg sier over 10 stk. Flere av dem presenterte seg ikke; ei snakket til meg som om jeg skulle vært et lite barn, og ei visste ikke engang hvor i forløpet jeg var (trodde jeg skulle bli igangsatt dagen etter).

I tillegg reagerte jeg enten på epiduralen eller spinalbedøvelsen; jeg var så hoven i hele ansiktet, hendene og føttene i en' hel uke etterpå. Det hvite i øynene begynte også å "brette seg" inn over fargen på øynene. Jeg har også slitt enormt med ryggen helt siden keisersnittet, og har såvidt klart å løfte snuppa.

Første natten på sykehuset var jeg helt alene, mannen måtte dra hjem, og snuppa kastet opp fostervann hele natten (jeg klarte ikke å løfte henne så hun fikk det ordentlig opp).

Hele opplevelsen var helt forferdelig, rett og slett, og jeg klarer ikke å gjenfortelle med ord hvor jævlig jeg faktisk hadde det.

Kunne fortalt mye mer, men dette ble så langt, at jeg stopper her

[Jesse]

Huff...Jeg vil bare gi deg en veldig god , for jeg skjønner at du har hatt det fryktelig tøft, og at ingen ord kan beskrive hvordan du hadde det når det stod på! Det var enda godt at avgjørelsen om keisersnitt ble tatt til slutt!

Håper du har fått/får hjelp til å bearbeide dette i ettertid, hvis du føler du trenger det!

En ting jeg reagerer på, som flere jeg kjenner som har født ved det sykehuset også har fortalt om, er at man får gå oppi badekaret så tidlig..På ABC hvor jeg fødte, hvor de jo er eksperter på vannfødsler, får man ikke lov til å gå oppi før ihvertfall 6 cm, fordi riene kan stoppe opp av alt det varme vannet.. Jeg måtte selv opp av vannet flere ganger fordi riene dabbet av..

Og alle jeg kjenner som har gått opp i badekaret så tidlig, har hatt problemer med at riene har stoppet opp og resten av fødselen har gått utrolig treigt..

Nå gikk det jo ganske sakte for deg i utgangspunktet, men allikevel.. Men det er jo ikke noe å spekulere over nå i ettertid..

[Spatula]

Gratulerer med dagen!

[~lillefot~]

Gratulerer med dagen alle sammen!

Her er snuppa ferdig badet, og har fått på seg lille kjole kjempesøt

[Spatula]

Jeg får vondt inni meg når jeg leser det du har opplevd

[~lillefot~]

I dag har jeg vært på 6 ukers-kontroll med snuppa

Hun er akkurat 6 uker i dag, og veier 4900 gram, er 56 cm lang og 38,5 cm rundt hodet

Legen sa at snuppa virket mye eldre enn sine 6 uker. Hun var så våken, smilte og "pratet" med legen, det var så gøy å se på

Etterpå var jeg til frisøren og klippet meg, og hos hudpleier å vokset brynene - herlig å føle seg litt fresh igjen Etter det, var svigermor og jeg på cafe' og spiste, og atter etter det igjen shoppet vi litt. Fikk ei kul bukse, en dongerikjole, en bodt, en siklesmekke og en strikket jakke av henne

[MonThe]

Åh, det hørtes deeeilig ut med en skikkelige velvære/shoppingdag! Så koselig at du kan gjøre slike ting med din svigermor

Og så gøy at snuppa vokser som hun skal. Kan tenke meg det var en stolt mamma på kontroll

Sterkt å lese fødselshistorien din. Håper jeg har en annen annen opplevelse enn deg, det høres forferdelig ut å sitte igjen med slike følelser i etterkant. Har dere fått pratet om det i ettertid med JM?

Ønsker dere en finfin fredag, og god helg

[~lillefot~]

God kveld alle sammen, og takk for gode klemmer

I dag har Tusle og jeg vært på tur igjen - koselig å ha en turkamerat Tror vi gikk tur i nærmere to timer. Snuppene sov så fint, og mi våknet akkurat i det vi kom tilbake, og ville selvfølgelig ha mat med en' gang...! Hehe, måtte slenge fram puppen med en' gang vi kom inn døra. Etterpå badet vi leeenge, og snuppa smilte og koset seg. Vi har fått så mye klær til henne, så for å få brukt alt, måtte jeg nesten pynte henne litt: hun fikk på seg en rød og hvit rutete bukse, og en fin hvit strikkajakke. Herlig ble hun

Da mannen kom hjem, spurte han om jeg kunne dra på butikken mens han hadde snuppa, og da jeg kom hjem, hadde hun hylskreket i nærmere en halv time - med tårer og det hele. Ingen av oss skjønner hvorfor, hun burde ikke ha vært særlig sulten heller. Mannen hadde gjort henne klar i pysjen, så jeg tok henne med meg på rommet, og ammet henne liggende i sengen vår. Da roet hun seg med en' gang. Hun har våknet to ganger etterpå, og vært ganske lei seg, men sovnet relativt fort igjen. Jeg lurer på om grunnen til at hun gråt sånn når jeg var på butikken er fordi hun er vant til at jeg gjør henne klar for kvelden (selvfølgelig gjør mannen det av og til også), for så å bli ammet av meg med en' gang etterpå - at hun på en måte skjønte at jeg ikke var hjemme...? Enten det, eller så har hun fått litt utslett i går og i dag, så kanskje det klør, at det er derfor hun gråt slik? (svigermor sa at det var veldig vanlig hos babyer, og at det kaltes "hormonutslett"). Huff, det er ikke så lett bestandig, å vite hvorfor disse små er så lei seg - får helt vondt i mammahjertet mitt, jeg

Til tirsdag skal jeg på 6 ukers-kontroll hos min nye lege - hva foregår der egentlig?

*klem til alle KG-jentene mine*

ps:

MonThe: før man drar hjem fra sykehuset, skal man ha fødselssamtale med en jordmor, der man går gjennom sin egen fødsel, og tanker man har rundt dette. Dette hadde jeg, både med en jordmor, men også kjapt med kirurgen som fåretok keisersnittet. Jeg fikk sagt hva jeg mente om hele forløpet, samt enkelte av de ansatte der, men det er litt vanskelig når man har hatt med så mange å gjøre, og ikke engang vet hva de heter. Men hun sa at hvis det viser seg at bekkenet mitt er stort nok til å kunne føde, rådet hun med til å ha en samtale med en jordmor på sykehuset der vi avtalte at hvis jeg skal føde normalt neste gang, så får jeg legge opp mitt eget løp, og bestemme mye mer selv, kanskje til og med om jeg vil ha keisersnitt.

[Jesse]

Hørtes koselig ut med lang trilletur

Her var det også mye av det at snuppa slo seg helt vrang og bare hylte med en gang mannen var helt alene med henne rundt den alderen. Jeg tror kanskje det kan være noe med at på den tiden er mamma den eneste personen de kjenner ordentlig,og de har akkurat lært seg å kjenne oss veldig godt, og selv om også pappa er der mye kan han virke ukjent for de. Merker på snuppa at det er først nå hun er helt ordentlig trygg på pappan sin, enda han har vært en god del alene med henne fra første stund. Nå koser hun seg like mye hos han som hos meg (bortsett fra hvis alt er galt og puppen er det eneste som funker da )

På 6-ukerskontrollen min snakket vi om fødselen og tok opp ting jeg lurte på, snakket om prevensjon, og hadde GU (tok celleprøve samtidig)

Men jeg var hos jordmor så jeg vet ikke helt om det er samme opplegget hos lege. Og i og med at du hadde keisersnitt foretar de vel ikke GU

Ha en fin helg lillefot

Endret 20. mai 2011 av Jesse

[Gjest Iril]

Det er helt normalt at ingen andre enn mamma er god nok for babyer i den alderen der. Jeg husker hvor vondt det var for både mannen og meg da Murmel hyyyyylte hver gang han var hos pappaen sin og jeg var utenfor synsfeltet hans.

Trøsten er at det går over!

[~lillefot~]

God morgen, jenter

Snart skal mannen, snuppa og jeg til fysioterapeuten på Helsestasjonen, før vi jentene kjører pappaen på jobb. I ettermiddag får jeg besøk av ei venninne, og bortsett fra det, må jeg rydde og vaske her i dag.

I morgen skal vi til kiropraktoren igjen for en liten sjekk, bare for å se at alt er bra med snuppa. Så skal jeg treffe tante-ungen min for første gang, han blir 2 uker i morgen Etter det skal hu mor på 6 ukers-kontroll hos sin nye fastlege *spent*

På onsdag skal Tusle-mor og jeg til ei dame her i byen som lar oss se på og prøve forskjellige bæreseler. Det gleder jeg meg til

På torsdag drar vi avgårde til mannens familie for å feire 80 års-dag Vi skal ta fly med snuppa for første gang, og blir borte til mandag. Gleder meg:)

Ha en fin-fin mandag, alle sammen

[hegejenta30]

Jeg var ute å shoppet bæresele på lørdagen jeg. Kjøpte en Manduca. Tror det blir veldig bra! Den passet iallfall bra til både meg og E.

Lykke til på 6-ukers kontrollen. Rapporter gjerne hva som skjer der - skal nemlig på det selv denne uka og lurer veldig på hva som skjer der når jeg har tatt KS (som deg).

Håper du får en fin uke!

[Trekkoppfuglen]

Min fødselshistorie

(Dette ble skrevet ned veldig fort, så det kan hende jeg ikke har fått med meg alt. Hele opplevelsen var veldig vanskelig for meg, og jeg klarer ikke å gjengi med ord hvor jævlig dette faktisk var. Jeg håper virkelig ingen kommer ut for den samme opplevelsen)

Begynte med rier ca kl. 20 på søndag 3.april. De kom og gikk ganske ofte i løpet av 2 timer, for så å dabbe av igjen. Disse var ikke vonde, men jeg stoppet på en måte opp allikevel. Da jeg la meg, kom de tilbake, vondere denne gangen. Jeg våknet for hver rie i løpet av den natten, så mye søvn ble det ikke. På mandagen varte riene i 1 min. med 10 min. mellomrom fra jeg stod opp og til klokken 19 på kvelden. Da ble det plutselig 5 minutter mellom dem, og jeg måtte virkelig puste meg gjennom dem.

Da klokken ble midnatt, natt til tirsdag, ringte jeg Føden, og lurte på veien videre. Fikk beskjed om å ta en varm dusj, og bruke varmeflaske. Jordmoren regnet med å se meg i løpet av natten. Jeg hadde ikke sjans i h*** til å sove den natten, og gikk i dusjen 3 ganger i løpet av natten. Satt på rieteller.no og logget riene - de kom tettere og tettere, og jeg måtte opp og stå for hver rie, og begynte virkelig å kjenne på hva rier var for noe: dette var jævlige greier. (Mannen lå forresten og sov).

Da klokken ble 8-9 på morgenen tirsdag, ringte jeg Føden igjen, og fikk beskjed om å komme opp (hadde egentlig time for igangsetting kl. 11.30). Klokken 9.30 ankommer vi Føden, jeg blir sjekket, og har skuffende 1 cm åpning. Får beskjed om at jeg skal til gynekolog for UL, men det er full rulle på sykehuset denne dagen, så vi blir ventende i flere timer.

Etter sjekk av gynekolog får jeg beskjed om 1-2 cm åpning, men fødselen er heldigvis i gang av seg selv (nå er klokka rundt 14.00). Får beskjed om å gå meg en times tur, for så å komme tilbake, så skal jeg få komme i badekar (får dog ikke lov å føde i badekar, siden jeg er på overtid). En' time går, vi kommer tilbake på Føden, og jeg blir sjekket igjen: ingenting skjedd. Får heller ikke badekar før kl 18.00 på kvelden, så her er det bare å ta imot riene når de kommer. Blir sjekket igjen kl 18: 3 cm åpning; her går det sakte i svingene...

Får endelig badekar kl 18, men må opp igjen kl 19, for ny sjekk. Blir lovet Fentanyl (har ikke fått noe smertelindring til nå, riene kommer ofte, og varer i halvannet minutt). Ingen forandring: 3 cm åpning. Jeg får tilbud om lystgass, prøver denne, og kaster den fra meg (var som å puste i ei badstue).

Klokken 22 tirsdag kveld, er jeg totalt utslitt, og jordmor anbefaler at vi stopper riene med morfin og en pillecocktail, slik at jeg får slappet av og kanskje sovet litt - alternativet er å fortsette som før. Alternativet går ikke, for jeg er så sliten at jeg skjelver ukontrollert, og griner ut av en annen verden. Jeg vil ikke ha morfin (tenker på babyen i magen), men går til slutt med på det. (Her spør jeg gråtkvalt jordmor om hva terskelen for keisersnitt er, da de ser at ting ikke går fremover - jeg vil ha keisersnitt, ber på mine knær, men får det ikke). Klokken er nå ca 23, og jeg får sove frem til kl 2.30 (våkner hver gang jeg har de verste riene, og skriker/puster meg mer eller mindre gjennom dem).

Klokken 2.30 natt til onsdag ringer jeg på jordmor, og ber om å få Fentanyl. Jeg blir sjekket: 4 cm åpning. Yes, tenker jeg: fremgang! Fentanylen hjelper meg masse, og jeg får slappet mer av.

Rundt kl. 8 hjelper ikke Fentanylen lengre; jeg har rier i 1.5-2 minutter, med 1.5-2 minutters mellomrom! Jeg må ha epidural. Jeg får dette, og det hjelper masse! Jeg blir også sjekket igjen: 5 cm åpning.

I tiden frem til ca. klokken 12.30 kommer en gynekolog inn og sjekker meg tre ganger. Første gang sier hun 4-5 cm åpning, andre gang bestiller hun blodprøvetaking av meg - i tilfellet keisersnitt (fremdeles 4-5 cm åpning), og siste gang bestemmer hun at her blir det keisersnitt (fremdeles 4-5 cm åpning). Gynekologen er forresten også kirurg, og er den som skal gjennomføre keisersnittet.

Jeg har nå holdt på med rier fra h*** siden mandag kveld, og er glad avgjørelsen endelig blir tatt.

Klokken 13.16 er snuppa endelig ute

--

Jeg har ikke tall på hvor mange forskjellige jordmødre jeg har måtte forholde meg til siden jeg kom inn på sykehuset tirsdag morgen, men tror ikke jeg lyver hvis jeg sier over 10 stk. Flere av dem presenterte seg ikke; ei snakket til meg som om jeg skulle vært et lite barn, og ei visste ikke engang hvor i forløpet jeg var (trodde jeg skulle bli igangsatt dagen etter).

I tillegg reagerte jeg enten på epiduralen eller spinalbedøvelsen; jeg var så hoven i hele ansiktet, hendene og føttene i en' hel uke etterpå. Det hvite i øynene begynte også å "brette seg" inn over fargen på øynene. Jeg har også slitt enormt med ryggen helt siden keisersnittet, og har såvidt klart å løfte snuppa.

Første natten på sykehuset var jeg helt alene, mannen måtte dra hjem, og snuppa kastet opp fostervann hele natten (jeg klarte ikke å løfte henne så hun fikk det ordentlig opp).

Hele opplevelsen var helt forferdelig, rett og slett, og jeg klarer ikke å gjenfortelle med ord hvor jævlig jeg faktisk hadde det.

Kunne fortalt mye mer, men dette ble så langt, at jeg stopper her

Jeg kjenner jeg får vondt inni meg når jeg leser hvordan du opplevde fødselen din og tiden på barsel. Skulle ønske jeg kunne sagt at dette er første gang jeg hører noe slikt, med det er det dessverre ikke. Jeg lurer innimellom på hvilke mennesker det er som er jordmødre i dette landet. Har selv opplevd omtrent akkurat det samme som du, og ikke bare en gang.

Vil bare si at du er knall tøff! Snakk om fødselen og tiden etterpå hvis du har behov for det. For meg kom behovet for fullt da jeg ble gravid på nytt.

Gode klemmer til deg!

[~lillefot~]

Da har jeg vært på 6 ukers-kontroll.

Det skjedde i grunnen ikke så mye - legen spurte hvordan svangerskapet, fødselen og tiden etterpå har vært, samt at det ble et lite stikk i fingeren for å sjekke at blodprosenten var som den skulle, og det var den Jeg fikk også resept på P-piller: Cerazette (aner ikke hvordan det skrives, gidder ikke å gå og sjekke pakningen :gjeiper:). Jeg har aldri prøvd dem før, så håper de funker for meg. Jeg spurte legen om hvordan det blir når vi vil ha nr. 2, om vi må planlegge lenge i forveien (mtp disse P-pillenes virkning). Da svarte han: Da slutter du når dere er klare, åsså skjer det når det skjer. Jahaja... :gjeiper:

Jeg nevnte også ryggplagene mine for legen, men han mente dette var noe mange plagdes med etter fødsel, og at han ville se det an før han gjorde noe med det, fordi det ofte gikk gradvis over av seg selv (i løpet av noen måneder). Det kommer ikke jeg til å klare, så jeg hadde på forhånd snakket med kiropraktoren som har behandlet snuppa, og han skal ta en titt på meg til tirsdag

Apropos: vet at en fysioterapeut her i byen har gratis behandling hvis det viser seg at det er bekkenet som er problemet (etter en graviditet) - gjelder dette alle typer behandlingssteder (altså hos kiropraktor også), eller bare hos enkelte...? Noen som vet?

Snuppa ble forresten friskmeldt av kiropraktoren i dag, hun smilte til og med mens han behandlet henne

Jeg har også truffet min svigerinne og min nevø (for første gang) i dag - og jammen var han ikke liten...! Han er ca 3300 gram nå, og jeg kan ikke fatte at snuppa var nesten like liten da hun ble født. Snuppa så svær ut i forhold til fetteren sin. Han sover nesten hele tiden han, da, så jeg skjønner godt at min svigerinne kan dra på bytur og farte litt rundt når hun har en så rolig baby. Jeg kunne ikke det i begynnelsen, for snuppa ville ikke sove pga ryggen/nakken. Er så glad for at det er i orden nå: har fått en helt ny baby, som sover som hun skal.

Mamma er kjempestolt av lille snuppa si